Hvordan (ikke) argumentere for liberalisme

A man convinced against his will
Is of the same opinion still. (Ordtak)

Hvis det er anspent stemning i en diskusjon, hver part står hardt på sitt og kanskje hinter om at motparten er mindre intelligent, da er det lite sannsynlig at noen av partene vil endre mening. Selv gode beviser kan da virke mot sin hensikt og føre til at motparten blir enda sikrere på at det er han som har rett. (En grunn til det er ifølge Brendan Nyhan at folk er veldig flinke til å tenke seg til mulige korreksjoner til bevisene.)

At man skal prøve å være hyggelig når man diskuterer gjelder selvfølgelig uansett hva man argumenterer for, men jeg vil nesten argumentere for at det er spesielt viktig når man argumenterer for liberalisme siden liberalisme tydeligvis kan virke kaldt og kynisk på overflaten. Hvis folk tenker at liberalister er kalde og kyniske, og de diskuterer med en liberalist som diskuterer på en arrogant måte, vil det forsterke inntrykket de sitter med om at liberalister er kalde og kyniske, og at liberalisme derfor må være feil.

Det kommer naturlig for meg å prøve å være hyggelig når jeg diskuterer med andre mennesker. Det er godt innebygd i personligheten min at jeg ikke er så "frempå". Jeg har også antatt at dette er positivt for meg i diskusjoner, noe jeg fikk bekreftet da jeg leste How to Win Friends and Influence People av Dale Carnegie. Boka ble første gang utgitt i 1936, og er en av de første best-selgende bøkene om selvhjelp. Boka har blant annet et kapittel om hvordan man kan vinne folk over til ens egen måte å tenke på (How to Win People to Your Way of Thinking).

Noe som går som en rød tråd gjennom boka er forfatterens råd om å se ting fra den man kommuniserer med sitt ståsted.

If, as a result of reading this book, you get only one thing - an increased tendency to think always in terms of the other person's point of view, and see things from that person's angle as well as your own - if you get only that one thing from this book, it may easily prove to be one of the stepping-stones of your career.

Her følger noen av de mest relevante rådene fra boka med noen utfyllende sitater:

Show respect for the other person's opinions. Never say "You're Wrong"

[I]f you tell them they are wrong, do you make them want to agree with you? Never! For you have struck a direct blow at their intelligence, judgement, pride and self-respect. That will want to make them strike back. But it will never want to make them change their minds. You may then hurl at them all the logic of a Plato or an Immanuel Kant, but you will not alter their opinions, for you have hurt their feelings.

Når man diskuterer politikk, må man kunne gjøre den andre oppmerksom på feil i argumentasjonen, men man kan prøve å gjøre det på en måte som ikke provoserer den andre. Det kan forsåvidt også hende at det er den andre personen som har rett, og at det du er sikker på at stemmer ikke stemmer likevel.

You will never get into trouble by admitting that you may be wrong. That will stop all argument and inspire your opponent to be just as fair and open and broad-minded as you are. It will make him want to admit that he, too, may be wrong.

If you're wrong, admit it quickly and emphatically

When we are right, let's try to win people gently and tactfully to our way of thinking, and when we are wrong - and that will be surprisingly often, if we are honest with ourselves - let's admit our mistakes quickly and with enthusiasm. Not only will that technique produce astonishing results; but, believe it or not, it is a lot more fun, under the circumstances, than trying to defend oneself. Remember the old proverb: "By fighting you never get enough, but by yielding you get more than you expected."

Begin in a friendly way

If your temper is aroused and you tell'em a thing or two, you will have a fine time unloading your feelings. But what about the other person? Will he share your pleasure? Will your belligerent tones, your hostile attitude, make it easy for him to agree with you?

Absolutt ikke.

Let the other person feel the idea is his or hers

Don't you have much more faith in ideas that you discover for yourself than in ideas that are handed to you on a silver platter? If so, isn't it bad judgement to try to ram your opinions down the throats of other people? Isn't it wiser to make suggestions - and let the other person think out the conclusion?

Try honestly to see things from the other person's point of view

Remember that other people may be totally wrong. But they don't think so. Don't condemn them. Any fool can do that.
There is a reason why the other man thinks and acts as he does. Ferret out that reason - and you have the key to his actions, perhaps to his personality.
Try honestly to put yourself in his place.

Man bør alltid ha i bakhodet at den man diskuterer med sannsynligvis ikke er dum, han har bare annen kunnskap enn det du har. Kanskje klarer han ikke se ting fra ditt perspektiv, men klarer du å se ting fra hans perspektiv? Det er stor sannsynlighet for at både du og han ønsker en bedre verden for flest mulig mennesker, men dere har bare forskjellige teorier om hva hva som må gjøres for å oppnå det.

Mange liberalister er flinke til å argumentere, men noen ganger kan man bli provosert, og da er det lett å bli frekk tilbake. Jeg skjønner det godt, men hvis man vil overbevise flest mulig mennesker, er det lurt å ikke la seg friste. Motparten vil ihvertfall ikke bli overbevist av frekke kommentarer, og sannsynligvis vil andre som leser eller hører diskusjonen lettere la seg overbevise hvis man holder seg saklig.

Man skulle kanskje ønske at mennesker lot seg overbevise av logiske argumenter alene, men dessverre er det ikke alltid sånn det fungerer. Skal vi overbevise flest mulig mennesker, må vi forholde oss til virkeligheten og faktisk ta hensyn til andre menneskers følelser også.

Trenger vi statlige reguleringer?

Som liberalist er jeg tilhenger av en fri økonomi, det vil si at staten ikke bør ha eierandeler i firmaer, ikke bør subsidiere firmaer eller redde dem fra konkurs, blant annet. Staten bør heller ikke lage reguleringer. Det ideelle ville med andre ord være om ingen firmaer fikk kunstige fordeler fremfor andre firmaer. Det bør være opp til forbrukernes prioriteringer og valg å bestemme hvilke firmaer som lykkes, ikke opp til en liten gruppe politikere og byråkrater.

At det ikke skal være politiske reguleringer kan høres skummelt ut for mange. Betyr ikke det at alle kan gjøre nøyaktig som de vil uten konsekvenser, og vil det ikke da bli fullstendig kaos? Nei, for reguleringer er ikke det samme som lover. Det kan og bør (på en eller annen måte) fortsatt være lover selv om man ikke har sentrale reguleringer. Spørsmålet er dessuten ikke om det skal reguleres eller ikke, men om hvem som skal regulere. Er det statlige byråkrater, eller skal reguleringen skje desentralisert av enkeltpersoner og firmaer i det frie markedet?

Faktisk er det ikke mulig å ha en uregulert økonomi, skriver Sheldon Richman i artikkelen The Free Market Doesn't Need Government Regulation:

"[U]nregulated economy," like square circle, is a contradiction in terms. If it's truly unregulated it's not an economy, and if it's an economy, it's not unregulated.

I det samfunnet liberalister advokerer for vil initiering av vold og tvang være ulovlig, ellers vil det aller meste være tillatt - juridisk sett. Man kan likevel bruke ikke-voldelige virkemidler for å prøve å forbedre oppførsel som riktignok er lovlig, men som man personlig ser på som umoralsk. Boikott eller oppfordring til boikott er eksempler på dette. Bare noe så enkelt som det å velge én leverandør fremfor en annen er med på å regulere økonomien.

Private firmaer kan ikke tvinge noen til å kjøpe noe fra dem uten at det får juridiske konsekvenser. Og holder de seg innenfor loven, men oppfører seg på en måte som mange mener er ufin, vil de miste kunder. De kan heller ikke sette prisen uforholdsmessig høyt uten å miste kunder, som da heller vil kjøpe det samme produktet hos en konkurrent, eller eventuelt kjøpe et annet, lignende produkt istedenfor.

Just because the government doesn't stop a seller from charging $100 for an apple doesn't mean he or she can get that amount. Market forces regulate the seller as strictly as any bureaucrat could - even more so, because a bureaucrat can be bribed. Whom would you have to bribe to win an exemption from the law of supply and demand?
- Sheldon Richman (The Free Market Doesn't Need Government Regulation)

Å ha et godt rykte er viktig for private firmaer. Med et dårlig rykte vil mange potensielle kunder velge andre leverandører. De aller fleste firmaer gjør derfor sitt ytterste for å bli likt, og blir det kjent at de har drevet med svindel eller lignende, kan det gå lang tid før de klarer å bygge opp omdømmet sitt igjen - hvis de da ikke går konkurs i mellomtiden.

En annen type regulering man har i et fritt marked er forbrukertester, slik som TV2 hjelper deg. Mange aviser lager også lignende forbrukertester.

På nettsider hvor man legger til rette for at brukerne kan selge og kjøpe ting av hverandre er det vanlig å la folk gi en stemme til motparten for å si hvor fornøyd man var med handelen. Dette er enda en form for ikke-statlig regulering.

Det er altså mange måter regulering foregår på i det frie markedet, og det bør nå være klart at markedsaktørene ikke kan gjøre nøyaktig som de vil selv om det ikke finnes sentrale reguleringer. Den automatiske reguleringen (selv-reguleringen) i det frie markedet kan være sterk, og det den fører til, spesielt der hvor konkurransen er stor, er lavere priser og høyere kvalitet. Det skyldes at forbrukerne i gjennomsnitt velger gode produkter og tjenester fremfor dårligere. Når tilbyderne ønsker å tiltrekke seg flere kunder, "tvinges" de dermed til å forbedre seg.

Men har det egentlig noe å si hvordan økonomien reguleres? Kan vi ikke bare beholde dagens system istedenfor å desentralisere reguleringen?

Det er en rekke ulemper med dagens system. For det første er statlig regulering ekstremt dyrt. For det andre blir statlige reguleringer sjelden fjernet når de blir unødvendige eller utdaterte, de er altså veldig lite fleksible og følger ikke samfunnsutviklingen eller den teknologiske utviklingen. For det tredje, når det er satt et minstekrav i form av en regulering, tenker folk at så lenge minstekravet oppnås, så er det greit - man risikerer at svært få gjør mer enn reguleringen krever. For det fjerde ser man ofte at store firmaer, gjennom lobbyisme, kjøper seg reguleringer som skader konkurrentene mer enn dem selv.

Så økonomien bør definitivt ikke reguleres sentralt av staten.

I artikkelen Free Markets Are Regulated, argumenterer Steven Horwitz dessuten for at markedsreguleringen er lettere for firmaer å forholde seg til enn statlig regulering fordi den er mer forutsigbar eller regelmessig (regular):

Is behavior more "regular" when firms are genuinely profit-seeking or when they attempt to manipulate the "regulators" through rent-seeking? [...] [G]overnment intervention makes markets less regulated by undermining rules that generate predictability for participants.

Med så mange negative konsekvenser av statlig regulering, i tillegg til alle ressursene som brukes for å prøve å regulere økonomien, er ihvertfall ikke jeg i tvil om at det hadde vært bedre om politikerne sluttet å blande seg inn i økonomien og dermed ga makten tilbake til forbrukerne.

Google investerer i antialdringsforskning

18. september annonserte Google at de vil investere i Calico, et oppstartsfirma som blant annet skal fokusere på health and well-being, in particular the challenge of aging and associated diseases.

Illness and aging affect all our families. With some longer term, moonshot thinking around healthcare and biotechnology, I believe we can improve millions of lives.
-Larry Page, Google CEO

Dette er rett og slett veldig, veldig gode nyheter!

Etter min mening brukes det altfor lite penger på å bekjempe aldring. At selveste Google nå har gått ut og sagt at de vil bidra på dette området er selvfølgelig veldig positivt i seg selv, men det er også god reklame for "saken" og et tegn på at aldringsbekjempelse ikke lenger er tabu.

Detaljene om det nye firmaet er foreløpig ukjente, så hva slags innfalsvinkel Calico vil ta i kampen mot aldring er fortsatt uvisst. Det som blir spennende er om de for eksempel vil 1) prøve å bremse aldringsprosessen eller 2) prøve å reversere effektene av den (det vil si reparere feilene som skjer i kroppen som følge av aldringsprosessen). Jeg tror alternativ 2 vil være mest effektivt og håper de går for det. Men det blir idag brukt mye mer penger på å prøve å bremse aldringsprosessen, så det blir spennende å se hva de velger.

En organisasjon som jobber for å reversere effektene av aldringsprosessen er SENS Research Foundation, hvor Aubrey de Grey jobber som Chief Science Officer. Noe som gjør meg ekstra optimistisk med tanke på at Calico skal velge "riktig" innfallsvinkel er at Time magazine publiserte (også 18. september) en artikkel skrevet av nettopp Aubrey de Grey, med tittelen Google's Calico: the War on Aging Has Truly Begun, hvor han uttrykker optimisme med tanke på fremtiden:

I won't go so far as to say that my crusading job is done, but for sure it just got a whole lot easier.

Reason, som skriver på fightaging.org, er riktignok ikke like optimistisk, men han tror Google i det minste vil begynne å finansiere SENS (eller lignende forskning) innen 2018.

Det er forresten også interessant at Ray Kurzweil ble ansatt som Director of Engineering i Google for bare ca 10 måneder siden. Kurzweil ble ansatt i Google med mål om å få maskiner til å tenke mer som mennesker. Men Kurzweil er også kjent som en som ønsker å leve virkelig lenge. Han har blant annet skrevet boken Fantastic Voyage: Live Long Enough to Live Forever, og han tar 150 piller hver dag, nettopp for å gi seg selv en best mulig sjanse til å unngå døden.

Kanskje har Ray Kurzweil påvirket Larry Page og Google til å investere i antialdringsforskningen. Positivt er det isåfall da at Kurzweil kjenner godt til både SENS Research Foundation og Aubrey de Grey - han holdt blant annet et foredrag på SENS 3-konferansen i 2007.

Konkurranseutsett staten

Det politiske systemet i vestlige sosialdemokratier har etter min mening flere negative effekter enn positive. Så trenger vi egentlig politikere? Alle oppgavene staten og politikerne har påtatt seg kunne antageligvis vært gjort bedre og billigere helt uten staten. Kanskje hadde færre mennesker da falt utenfor? Det tror jeg.

Jeg mener altså at et helt fritt samfunn hadde vært å foretrekke, et samfunn hvor det er forbrukerne som kontinuerlig regulerer markedsaktørene heller enn at en sentral stat prøver - påvirket av sterke interesseorganisasjoner - å finne gode reguleringer.

Godt over 90% av nordmenn er nok tilhengere av sosialdemokratiet, så å kreve at alle disse må leve i et fritt samfunn mot sin vilje blir feil. "Alle skal med," sier Arbeiderpartiet. Jeg mener dette er høyst umoralsk. De som vil være med skal få lov å være med, de som ikke vil være med, skal få slippe - det er slik det bør være i et sivilisert land.

Å ikke være med betyr å melde seg ut av velferdsstaten, og ved å tillate dette oppnår man både at de som ønsker seg et sosialdemokrati får være en del av det norske sosialdemokratiet, samtidig som de som ikke vil det, slipper. Friborgerforbundet jobber for å tillate utmeldelse fra velferdsstaten. Friborgere skal slippe å betale inntekts- og formueskatt mot at de må betale direkte for de fleste offentlige tjenester de benytter seg av.

Hadde det ikke vært sunt å gi staten litt konkurranse? Friborgerskap gjør nettopp det og gir dermed staten et ekstra incentiv til å gjøre sine oppgaver på en god måte. Det kan umulig være negativt...

#friborgerskap #velferdsstaten

"Hva hvis"-spørsmål om sosialdemokratiet

Når liberalister beskriver et fritt samfunn, kommer det fort mange "hva hvis"-spørsmål fra sosialdemokrater. Hva hvis det ikke blir bygd veier? Hva hvis ingen tar vare på de fattige? Man kan også stille en del "hva hvis"-spørsmål om en sosialdemokratisk stat.

  • Hva hvis staten overvåker alle sine innbyggere og prøver å holde det hemmelig?
  • Hva hvis staten lager et lovverk som er så komplisert at man må ha jus-utdannelse for å vite hva som er tillatt og ikke?
  • Hva hvis staten lager nye lover med tilbakevirkende kraft?
  • Hva hvis Grunnloven ikke blir fulgt?
  • Hva hvis staten forbyr visse typer frivillige handlinger mellom voksne mennesker?
  • Hva hvis staten tar opp mot 80% av inntekten til vanlige mennesker i skatter/avgifter?
  • Hva hvis staten har lov til å ta eiendommen din og selv velge hvor mye den vil gi deg i erstatning?
  • Hva hvis man ikke kan bygge hva man vil på sin egen eiendom uten først å ha fått godkjennelse fra staten?
  • Hva hvis man ikke har lov til å gjøre hva man vil med sin egen kropp i sitt eget hjem?
  • Hva hvis man ikke har lov til å kjøre taxi uten godkjennelse fra staten?
  • Hva hvis store firmaer bestikker politikerne til å lage lover som gjør det vanskeligere for konkurrentene?
  • Hva hvis politikerne gir privilegier til sine venner?
  • Hva hvis medisiner må godkjennes av staten, og staten ikke tillater dødssyke mennesker å prøve eksperimentelle medisiner?
  • Hva hvis det blir lange køer i det offentlige helsevesenet, og mange dør mens de venter på hjelp?
  • Hva hvis staten plutselig bestemmer seg for å konfiskere alt gull i landet?
  • Hva hvis staten nærmest har monopol på skole, og verken de flinkeste eller de svakeste får det tilbudet de burde ha?
  • Hva hvis staten fører angrepskriger i fremmede land?
  • What if the government conscripts you to fight in an unjust war, and you die a horrible death?
  • Hva hvis staten kan drepe deg med fjernstyrte droner hvis faren din er terrorist?
  • Hva hvis staten fører en proteksjonistisk politikk som hindrer fattige mennesker i andre land å jobbe seg ut av fattigdom?
  • Hva hvis staten bestemmer seg for å skattelegge utnyttelse av sollys?

I motsetning til "hva hvis"-spørsmålene om liberalisme er ikke "hva hvis"-spørsmålene over om den sosialdemokratiske staten hypotetiske... Riktignok har ikke den norske staten gjort seg skyldig i absolutt alle disse tingene (men de fleste).

  • Hva hvis velferdsstaten bidrar til at det blir større forskjeller mellom fattige og rike?
  • Hva hvis staten hindrer fattige mennesker å komme ut av fattigdom?
  • Hva hvis statlige reguleringer gir flere arbeidsledige, ikke færre?
  • Hva hvis statlige reguleringer bremser teknologisk utvikling?
  • Hva hvis politikerne tenker mer på å bli (gjen)valgt enn på hva som er best for innbyggerne på lang sikt?
  • Hva hvis velferdsstaten ikke er bærekraftig?
  • Hva hvis frivillige løsninger faktisk fungerer bedre enn løsninger som er basert på tvang?

#sosialdemokrati #velferdsstaten #hvahvis #liberalisme

Anarki eller minarki, hva er best?

Liberalister er enige om det aller meste når det gjelder politikk, men diskusjonene liberalister imellom hadde blitt kjedelige om vi ikke var uenige om noe som helst. Én av tingene vi kan få ganske engasjerte diskusjoner om er spørsmålet om hvorvidt vi kan fjerne staten helt eller om vi er nødt til å ha en liten stat for å beskytte individets rettigheter. Dette kan virke som en diskusjon om små detaljer for en vanlig norsk sosialdemokrat. Og ja, det er jo egentlig det. Dagens samfunn er utrolig langt fra liberalistenes ideal uansett om idealet er ingen stat (anarki/anarkokapitalisme) eller en minimal stat (minarki).

Jeg tenker som så at hvis vi skulle få en liberalistisk verden, så bør liberalister være fornøyd uavhengig av om den er basert på anarki eller minarki. Om vi noen gang skulle få en liberalistisk verden, er det min antagelse at anarki vs minarki-spørsmålet avgjøres av hvilket av de to alternativene som fungerer best i praksis. Noen geografiske områder vil ekperimentere med en stat som bare skal beskytte individets rettigheter, mens andre områder vil prøve seg helt uten noen stat, det vil si at politi- og rettstjenester tilbys av private firmaer. Hvis det ene alternativet fungerer mye bedre enn det andre, vil det beste alternativet kanskje utkonkurrerre det mindre gode.

Jeg har falt ned på anarki-siden i dette spørsmålet, og det skyldes altså til en viss grad en spådom fra min side om at anarki vil fungerer bedre enn minarki i et moderne samfunn.

Grunnen til at jeg tror det er i hovedsak fordi jeg kan se for meg at et anarki, der private tilbydere av politi- og rettstjenester konkurrerer med hverandre og holder hverandre i sjakk, vil være et stabilt samfunnssystem. Onar Åm har sagt det godt:

[L]iberalismen anser konkurranse som markedets maktfordelingsprinsipp. Konkurranse er garantisten for at aktører i markedet ikke misbruker sin posisjon.

Dette er riktignok tatt ut av kontekst, for Onar Åm snakket ikke om politi- eller rettstjenester og ville heller ikke vært enig i at sitatet kunne brukes i den sammenhengen. Men min intuisjon sier meg at konkurransen mellom tilbyderne av disse politi- og rettstjenestene faktisk kan forhindre dannelsen av en stat. Mange minarkister, Onar Åm inkludert, mener at disse tilbyderne heller vil slå seg sammen og utnytte sin maktposisjon til å danne en stat. En eller annen gang får vi forhåpentligvis svar på hvem som har rett.

Jeg har vanskelig for å se at noe annet samfunnssystem enn anarki kan være stabilt i lengden. Det er bare i et anarki at ingen legitimt kan bruke voldsmakt mot fredelige mennesker. I mer autoritære samfunnssystemer (det vil si alle andre) vil det alltid være noen som føler seg undertrykt. Selv i et minarki kan staten bruke voldsmakt for å opprettholde sitt politi- og rettsvesensmonopol. Men det er ikke bare derfor minarkier og velferdsstater ikke er stabile. Både USA og Norge begynte som meget liberalistiske land i henholdsvis 1776 og 1814, men etterhvert som tiden har gått, har begge landenes stater vokst til å bli gigantiske "velferdsstater" hvor statens budsjett nå er på opp mot 50% av BNP. Grunnloven var ment å begrense statens makt, noe som tydeligvis ikke fungerte så bra. Minarkister idag mener riktignok at en bedre formulert grunnlov vil kunne holde statens makt i sjakk. Jeg må innrømme at jeg er skeptisk. 1) Så snart folk slutter å bry seg om Grunnloven, vil ikke da staten sakte men sikkert vokse seg større, samtidig som staten bryr seg stadig mindre om rettighetene den var ment å beskytte?

Stein Hansen, som jeg har diskutert anarki og minarki en del med, påpekte at man trenger en opplyst befolkning for at en liten eller fraværende stat ikke skal begynne å vokse. Jeg tror han har rett i at en opplyst befolkning vil kunne gjøre et minarki mer stabilt. Og forholdene ligger på noen måter godt til rette for at mennesker skal bli mer kunnskapsrike. Vi har så å si all verdens informasjon lett tilgjengelig via Internett, og den teknologiske utviklingen går stadig fortere fremover, så hvem vet hvilke nye teknologier som blir utviklet i fremtiden for at vi skal kunne tilegne oss kunnskap mer effektivt?

Når det gjelder anarki, lurer jeg på om en opplyst befolkning kanskje ikke er like viktig som i et minarki. Som nevnt ser jeg for meg at konkurransen om å tilby de beste tjenestene innen sikkerhet, konfliktløsning og alt mulig annet vil holde samfunnet stabilt. Forbrukernes automatiske regulering i et fritt marked kan være sterk. Det som er viktig for at man skal ha et stabilt samfunn er uansett at de tingene man gjør i egeninteresse i størst mulig grad også er positive for samfunnet, og jeg tror incentivene ligger bedre til rette for dette i et anarki enn i alle andre samfunnssystemer, inkludert minarki.

Minarkister sier at ved å ha en minimal stat kan vi garantere at alle individers rettigheter blir beskyttet. Tanken er at staten ikke vil gjøre forskjell på fattige og rike - du er ikke nødt til å være kunde hos et privat politifirma for at du skal få hjelp. En innvending jeg har her er at når noen har monopol på en tjeneste, mister de incentiver for å gjøre en god jobb. Profittmotivet i et fritt marked er det som garanterer at bedriftene prøver å yte god service til kundene sine. Mange av de som velger å bli politi er riktignok motivert til å gjøre en god jobb, men vil det være nok til at de også gir god service til mennesker de ikke har noe særlig til overs for? Vil de klare å si nei til å ta imot bestikkelser når "kundene" ikke kan velge en annen leverandør av polititjenester om det er korrupsjon? Det er kanskje lett å stille "hva hvis?"-spørsmål om hvordan politi og domstoler vil fungere i et anarkokapitalistisk samfunn, men det går absolutt an å stille samme type spørsmål om politi og rettsvesen i et minarki også.

I et minarki hvor staten er liberalistisk vet vi at vi får liberalistiske lover, noe jeg som liberalist åpenbart mener er positivt. Men selv om liberalister er enige om det meste, er det enkelte ting vi er uenige om, eksempelvis abort, vold mot dyr og intellektuell eiendom. Det kan være vanskeligere å lage et godt lovverk enn det mange minarkister nok ser for seg. I foredraget Anarchy and Efficient Law 2) sier David Friedman:

[A]s those who have actually studied law realize, law is not a simple problem. [...] [W]ith the best will in the world, there are a great many very complicated issues in figuring out what the law ought to be. I think constructing a legal system is probably even harder than designing an automobile, and if the government cannot design automobiles, why do you think it can design a decent legal system?

David Friedman er anarkokapitalist, og ikke overraskende konkluderer han dermed med at et fritt marked kan produsere bedre lover enn det en stat vil klare. Men det er ikke garantert at man får 100% liberalistiske lover i et anarki (i motsetning til i et minarki hvor man per definisjon har liberalistiske lover). David Friedman har sagt det på følgende måte:

[A]narcho-capitalism is not by definition libertarian - that anarcho-capitalism is libertarian is a prediction, not a definition.

Det er riktignok sannsynlig at lovene vil bli liberalistiske siden domstolenes oppgave er å avgjøre hvilken av to parter som har rett og hvilken som har krenket den andre. Det vil ikke være sånn at en tredjepart (staten) kan finne på arbitrære lover og så straffe folk som bryter disse. Dermed vil i hovedsak offerløse "forbrytelser" ikke bli straffet i et anarkokapitalistisk samfunn, som er nettopp det liberalister ønsker.

Selv om man hadde visst nøyaktig hva som skulle være ulovlig, gjenstår fortsatt straffeutmålingen. Det er viktig at de som har gjort noe galt får riktig straff. Ikke for streng, ikke for mild, og kanskje burde ikke fengsel brukes så mye? For å ta et konkret eksempel er jeg redd eventuell straff for brudd på opphavsrett kan bli for streng i et minarki. Mange minarkister er nemlig tilhengere av intellektuell eiendomsrett og generelt strenge straffer. I USA risikerte data-geniet Aaron Swartz blant annet 35 års fengsel for ulovlig nedlasting av filer. Han begikk selvmord før det ble dom i saken.

Premisset om at man i et anarkokapitalistisk samfunn er nødt til å være kunde hos et sikkerhetsselskap for å få hjelp mot andre menneskers overgrep er ikke nødvendigvis sant, heller. Det som er så bra med et fritt marked, hvor mennesker altså handler/samarbeider med hverandre uten tvang, er at man gjennom en slags evolusjonsprosess ender opp med gode løsninger. Det er umulig å vite på forhånd nøyaktig hva slags løsninger det frie markedet vil produsere, men man kan anta at de er gode (ihvertfall bedre enn statlige løsninger). Jeg mener derfor det er sannsynlig at de aller fleste mennesker ville fått hjelp hvis det ble begått overgrep mot dem i et anarki. Det er selvfølgelig veldig beleilig for meg å bare kunne si at ting vil løse seg i et fritt marked, og jeg kan heller ikke bevise at jeg har rett, men tanken med dette innlegget er egentlig bare å videreformidle i grove trekk hvordan jeg tenker, det er ikke ment å bevise ting.

La meg likevel prøve å beskrive noen måter et fritt marked kan tenkes å hjelpe fattige mennesker som ikke er kunder av et politifirma. En mulighet er da at de fattige ikke trenger å betale for polititjenester direkte. For eksempel kanskje det blir vanlig at det er de som eier eiendom som betaler for polititjenester på sin eiendom, enten gjennom et abonnement eller at de som ikke ønsker abonnement betaler for hjelp når det trengs. For utleie av bolig, vil polititjenester da antageligvis være innbakt i utleieprisen. Hvis det er områder som ikke er eid av noen, kanskje politifirmaene deler disse områdene mellom seg.

Dersom det derimot er vanlig at hver og én er kunde hos et politifirma, hva skjer da med de som ikke er det, og som ikke har råd til å betale når de trenger hjelp, for eksempel når noen har stjålet noe fra dem? Jeg har vanskelig for å se at folk vil mene det er greit at det blir stjålet fra fattige mennesker som ikke har råd til å betale for politi. Politifirmaer som hjelper disse menneskene gratis kan få god PR, slik at de får flere kunder. Kanskje må de andre politifirmaene da følge etter og gjøre det samme?

Kanskje er det en del mennesker som vil føle det så ubehagelig at fattige ikke får den hjelpen de burde fått, at de går sammen og danner sitt eget politifirma som bare hjelper de som ikke har råd til å betale. De kan for eksempel tjene penger gjennom frivillige donasjoner.

Eller kanskje hadde utfordringen blitt løst på en helt annen måte som jeg aldri kunne klart å gjette på.

Jeg skrev tidligere i innlegget at jeg var skeptisk til om minarki kan være en stabil styreform over tid. Men det er ett scenario jeg tror minarki kanskje kan fungere godt i, og det er hvis statene er veldig små, hvis for eksempel verden er inndelt i 10 000 land eller mer. Da vil konkurransen om ikke å miste innbyggere kanskje være stor nok til at statens makt forblir begrenset, samtidig som statene kan lære mye av hverandre når det gjelder hva slags lover som er gode og dårlige. Men alt i alt har jeg mer tro på anarki.

Jeg kan selvfølgelig ta feil, men det er ihvertfall sånn jeg tenker.


1) På den annen side er jeg glad for at noen jobber med å sette fokus på Grunnloven og prøver å gjøre den bedre.

 2) Et nyere foredrag med David Friedman: Law Without the State

#anarki #minarki #liberalisme #anarkokapitalisme

Klarer staten å utjevne forskjeller mellom fattige og rike?

En del av de som stemmer på (de sosialdemokratiske) partiene på Stortinget gjør det blant annet fordi de mener det er rettferdig hvis alle får like muligheter til å gjøre det bra i livet. En velferdsstat som overfører penger fra rike til fattige og hvor rike og fattige går på samme skole skal bidra til å gi alle mennesker omtrent samme muligheter til å lykkes. Jeg skjønner godt at mange tenker sånn.

Riktignok er det de færreste velgere som har satt seg noe særlig inn i politikk utover hva de leser og hører i mainstream media. Og det er heller ikke å forvente at spesielt mange gjør det siden sannsynligheten for at akkurat din eller min stemme skal avgjøre valgresultatet nasjonalt er tilnærmet lik null.

Politikere har brukt store deler av livet sitt på å lære seg hva de skal si for at så mange som mulig skal stemme på dem. Mange topp-politikere har til og med PR-rådgivere som hjelper dem med å si de riktige tingene i media. Det er altså ikke rart at mange blir overbevist om at politikernes argumenter er gode, men er de egentlig det?

Først vil jeg si at jeg ikke mener mennesker er onde selv om de er veldig uenige med meg når det gjelder politikk. Det er svært få som ønsker seg et dårlig samfunn. Det er nok snarere tvert imot, at nesten alle ønsker seg et velfungerende og harmonisk samfunn. Sånn sett kan man si at de aller fleste mennesker er en slags utilitarister. Vi ønsker oss det samfunnssystemet som gir et best mulig samfunn. De fleste nordmenn mener tydeligvis en sosialdemokratisk politikk gir det beste resultatet. Vi liberalister tror ikke de har rett i det.

Det kan forsåvidt også nevnes at ikke alle har det samme synet på hva som er et godt samfunn selv om de fleste nok vil si seg enig i at et fredelig samfunn er positivt. Noen ønsker kanskje at samfunnet skal bli mer primitivt med mindre teknologi og ikke så mange "unaturlige" ting. Andre mener kanskje at vi har kommet akkurat passe langt teknologimessig. Personlig ønsker jeg at teknologiutviklingen skal gå fort fremover. Hvis vi skal ha noen som helst forhåpninger om å utrydde sykdommer, ufrivillig død og kanskje til og med all lidelse i verden, er det selvfølgelig helt nødvendig at teknologiutviklingen går fremover, og desto raskere den er, desto bedre.

Veldig ofte klarer ikke staten å oppnå målene som settes. Mange valgløfter blir brutt og ofte blir faktisk resultatet av en politikk det motsatte av hva som var (den uttalte) intensjonen. Så da kan man spørre seg om staten faktisk klarer å utjevne forskjeller i samfunnet, noe mange tror at den gjør. Enhetsskolen ser ihvertfall ikke ut til å ha ønsket effekt. Norsk Lektorlag skriver:

Mye tyder på at enhetsskolen forsterker de ulikhetene vi ønsker at den skulle utjevne. Svært mange av de reformer vi har hatt i norsk skole de siste 20 årene, har vært begrunnet ut fra at det skulle bli mindre forskjeller på elevene. Mye av dette kan ha hatt motsatt effekt, på tross av gode intensjoner, sier leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen.

Forskjellene mellom rik og fattig øker i Norge og de fleste andre OECD-land, ifølge en rapport fra nettopp OECD. Ville forskjellene økt hvis staten ikke ga privilegier til interesseorganisjasjoner og store firmaer som er flinke til å drive lobbyisme? Kanskje, men jeg kommer til å gi argumenter som tyder på at forskjellene ville blitt mindre i et liberalistisk samfunn. Uansett, uten statlige privilegier hadde ihvertfall en eventuell økning i forskjeller skjedd på en rettferdig måte, det vil si at de som ble rike faktisk fortjente det. Uten statlige privilegier må man nemlig, for å bli rik, tilby tjenester eller produkter som folk verdsetter. Jo mer bra man gjør for andre mennesker, jo rikere vil man bli. Altså; jo mer penger man har tjent, jo mer positivt har man gjort for andre mennesker. Det ville naturligvis ikke vært en nøyaktig 1-til-1-korrelasjon, men det ville vært en god sammenheng.

I vår store velferdsstat fører lobbyisme til at staten tillater noen rike mennesker å tjene mer enn de egentlig har fortjent. Samtidig fratar staten mange fattige mennesker incentivene til å jobbe mer og dermed komme ut av fattigdom. Det er satt grenser for hvor mye man kan tjene for å kunne motta visse velferdsgoder, så hvis man vil fortsette å motta velferdsgodene, må man passe på at man ikke tjener for mye. Når man på den måten er nødt til å få en ganske betydelig lønnsøkning før det lønner seg å takke ja til mer lønn, er det naturlig at mange velger fortsatt lav lønn fremfor en moderat lønnsøkning.

I teorien kunne staten gitt støtte til de som tjener minst uten at det går veldig mye utover deres incentiver til å jobbe mer. Milton Friedman advokerte i sin tid for "Negative Income Tax" som kunne ta over for alle andre ytelser det offentlige gir. Negative Income Tax går enkelt forklart ut på at de som ikke tjener noe får en viss sum fra staten, de som tjener mer enn for eksempel det dobbelte av denne summen betaler normal skatt (kanskje en flat skatt på under 10%?), mens de som tjener noe, men mindre enn den høyeste summen, får mer fra staten jo mindre de tjener. Det er alltid slik at summen av det man tjener og det man får fra staten øker jo mer man får i lønn. Dermed ødelegges altså ikke incentivene for å jobbe mer helt, og det blir lettere for de fattigste å jobbe seg oppover hvis de skulle ønske det.

Personlig mener jeg det beste hadde vært om staten ikke prøvde å omfordele penger fra rike til fattige i det hele tatt. Staten må nødvendigvis bruke tvang for å inndrive skatt fra de som ellers ikke ville betalt for en ordning de ikke har blitt med på frivillig. Ingen organsisasjon burde, etter min mening, ha rett til å tjene penger ved hjelp av tvang. Jeg tror det er mulig å finne frivillige (ikke-statlige) ordninger som hjelper de fleste av dem som ellers ville falt utenfor (sikkert ikke alle, men det er definitivt noen som faller utenfor idag også, selv om vi har en såkalt velferdsstat). Hvis staten først skal omfordele penger, er Negative Income Tax en mye bedre måte å hjelpe de som tjener lite på enn det kompliserte systemet vi har idag, men jeg tror nok ikke det er mulig å få gjennomslag for noe sånt i vårt lobbyisme-infiserte politiske system. Dermed kan man sette spørsmålstegn ved om systemet er spesielt bra.

Velferdsstaten er en relativt ny konstruksjon. David Friedman skriver at i velferdsstatens begynnelse ser folk på hjelp fra staten som noe negativt som de helst vil unngå. Det er viktig å klare seg selv. Men etter hvert endres folks holdning, og man blir ikke sett ned på i like stor grad selv om man ikke har en jobb. Dermed vil flere mennesker velge å gå arbeidsledige selv om de kunne fått seg en jobb hvis de virkelig ville. Fritid har stor verdi for mange. Konklusjonen er at velferdsstaten fungerer dårligere etter en stund siden det blir færre mennesker til å betale for flere arbeidsledige. Dette er ikke den eneste forklaringen på hvorfor mange velferdsstater idag har store økonomiske problemer, men det er helt sikkert en faktor.

Jeg har stor forståelse for at mange nordmenn er tilhengere av velferdsstaten, de fleste av oss er tross alt oppvokst med den, og mange nordmenn lever gode liv. Men hvis vi ser på hva som er i ferd med å skje i mange andre velferdsstater, er det ingen selvfølge at de gode tidene vil fortsette på ubestemt tid i Norge. Andre grunner til at de fleste nordmenn er tilhengere av velferdsstaten er at vi sjelden blir presentert for argumenter for at andre ting kan fungere bedre, og når det gjelder argumenter for liberalisme, er de ofte mer avanserte enn politikernes argumenter. Alt i alt kreves det mye for å bli overbevist om at et liberalistisk samfunn kan fungere bedre enn en velferdsstat. For meg tok det kanskje omtrent et år fra jeg begynte å bli interessert i liberalisme til jeg var overbevist om at liberalisme er bedre enn dagens system. I den perioden så jeg mange videoer om liberalisme og leste også en del om det.

Et eksempel på et liberalistisk standpunkt er motstand mot minstelønn, det vil si at liberalister mener det bør være opp til arbeidstager og arbeidsgiver å finne en lønn begge parter kan godta. "Alle skal tjene mer enn 100 kroner i timen" høres jo fint ut. Hvem i all verden kan være imot det - utenom kyniske arbeidsgivere, da? Men hvis vi ser på hva effekten av det faktisk blir, skjønner vi at en minstelønn kanskje ikke er så bra likevel. Vi har forsåvidt ikke noen lovfestet minstelønn i Norge så vidt jeg vet, men jeg bruker likevel minstelønn som et eksempel fordi det er så lett å forklare hvorfor det ikke er bra: Hvis for eksempel en arbeider er produktiv nok til å forsvare 50 kroner i timelønn, taper bedriften penger på å ansette han hvis minstelønnen er høyere enn 50 kroner. Som Milton Friedman har sagt ville det derfor vært veldedighet å ansette personen. Ikke noe galt med det selvfølgelig, men de færreste bedrifter har råd til å drive med veldedighet. Resultatet blir at de som er verdt mindre for bedriften enn minstelønnen ikke blir ansatt. En minstelønn bidrar dermed til økt arbeidsledighet. Uten minstelønn ville flere fått sjansen til å prøve seg i arbeidslivet, og erfaringen det gir dem, gjør dem mer og mer verdifulle for bedriften, slik at arbeideren vil kunne få en bedre lønn i fremtiden.

Eksempelet med minstelønn er ganske typisk for sosialistiske versus liberalistiske argumenter på den måten at den sosialistiske politikken har et mål som "alle" mener er godt, men hvis vi ser på hva effekten blir, skjønner vi at den foreslåtte politikken ikke er så bra likevel. Andre eksempler som viser det samme er blant annet argumentene for/mot sosial dumping og sweatshops:

Sosial dumping høres unektelig ut som en negativ ting, og siden enkelte grupper mennesker er sterke motstandere av det, er det riktig at ikke alle tjener på det, men mens politikerne og fagforeningene påstår at det er de fattige utlendingene som taper på det, er realiteten en annen. Når fattige utlendinger frivillig kommer til Norge og jobber for noe vi nordmenn anser som dårlig betaling, betyr det at å jobbe for "lav" lønn i Norge var det beste alternativet de mente de hadde, ellers ville de jo valgt en annen jobb. Billigere arbeidskraft innebærer også at arbeidsgiveren kan tilby lavere priser til forbrukerne. De eneste som taper er nordmenn som ellers kunne fått jobben istedenfor utlendingene, og det er også grunnen til at fagbevegelsen ikke liker sosial dumping. Det har ingenting med solidaritet overfor de fattige utlendingene å gjøre. Det er en ærlig sak å ønske at nordmenn skal ha det bedre enn utlendinger, men sosialister som virkelig ønsker å være solidariske med fattige arbeidere burde ønske sosial dumping velkommen. (Og kanskje begynne å kalle det for "sosial klatring" eller noe sånt istedenfor "sosial dumping".)

Store internasjonale firmaer som starter opp fabrikker i fattige land, hvor de betaler arbeiderne dårlig, blir sett ned på av mange. Til tross for dårlige betingelser sett med norske øyne, står folk ofte i kø for å søke om jobb i fabrikkene. For disse menneskene er altså en jobb i fabrikken det beste alternativet for å tjene til livets opphold. Fjerner man fabrikkene, må de ta til takke med noe som etter deres mening er et mindre attraktivt alternativ. Man kan argumentere for at firmaet burde betalt høyere lønn, men om lønnen blir høy i forhold til gjennomsnittet i landet, får de fattige konkurranse fra middelklassen om jobbene på fabrikken. Selv om det da vil bli flere ledige jobber, er det ikke sikkert de fattige har god nok kompetanse til å fylle dem.

I alle disse tre eksemplene (og jeg kunne nevnt flere) virker liberalistisk politikk (fri-markeds-kapitalisme) sosialt utjevnende, så det er god grunn til å tro at forskjellene mellom rik og fattig ville blitt mindre - ikke større - i en liberalistisk verden. Hvis du virkelig ønsker mindre forskjeller på rik og fattig, foreslår jeg at du blir liberalist. ;) Jeg håper i det minste du har lyst til å lære litt mer om liberalisme.


Oppdatering, 8/5-2013:
Statistikk bekrefter at det er mindre forskjeller mellom fattig og rik i land med relativt fri økonomi sammenlignet med land hvor økonomien er mindre fri:


Oppdatering, 11/5-2013:
National Center for Policy Analysis har gitt ut en rapport med tittelen Economic Freedom and the Trade-off between Inequality and Growth hvor de blant annet konkluderte med at

  • Freer economies are more equal economies; economic freedom reduces inequality by increasing the share of market income going to the poor and lowering the share going to the rich.
  • Economic growth increases income inequality, but the effect is small.
  • Overall, the increase in inequality from economic growth is outweighed by the reduction in inequality caused by greater economic freedom - creating a net benefit to lower income groups.

#staten #fattige #liberalisme #minstelønn #sosialdumping #sweatshops #skatt #velferdsstaten #politikk

Kan det finnes en gud, teoretisk sett?

Jeg er ateist og tror altså ikke på Gud, men er det likevel teoretisk sett mulig at det kan finnes en gud?

Jeg definerer Gud til å være den eller de som har skapt vårt univers eller eventuelt har skapt vår art (menneskene). Jeg forutsetter at Gud ikke har eksistert før det eksisterte annen materie. Videre forutsetter jeg at det første intelligente livet ble til gjennom evolusjon, det vil si at Gud enten ble til som følge av evolusjon eller ble skapt av noe som ble til gjennom evolusjon. Noe annet virker helt umulig.

Nå er det mye som tyder på at vi mennesker har blitt til som følge av evolusjon her på jorda. Men i teorien kunne det vært en utenomjordisk sivilisasjon, skapt av evolusjon, som plasserte de første menneskene på jorda. Denne sivilisasjonen ville da, etter min definisjon på Gud, være Gud.

Kanskje befinner vi oss i en gigantisk simulering ala The Matrix, det vil si at vi lever i en virtuell verden. Det universet vi tror vi lever i finnes ikke fysisk, det er bare bits and bytes (eller lignende) i en datamaskin (eller lignende) i det som er den virkelige/fysiske verden. Gud er da den eller de som startet simuleringen. Alt som skjer i simuleringen vil i teorien kunne lagres, slik at "Gud" kan vite alt det gode og onde hver og én av oss har gjort... Det er faktisk forskere som jobber seriøst med å prøve å finne ut om vi lever i en simulering eller ikke.

En tredje mulighet er at hele universet vårt har blitt skapt av en avansert siviliasjon som holder til i et annet univers.

Den siste muligheten jeg ser stemmer egentlig ikke helt med hvordan jeg definerte Gud, men går på at menneskeheten kommer til å skape Gud:

Ray Kurzweil har plottet milepæler i livets utvikling mot høyere intelligens versus tiden det tar før man på det tidspunktet kunne forvente neste milepæl. Plottet viser at jo nærmere nåtiden man kommer, jo tettere kommer milepælene.

Begge figurene over viser det samme, forskjellen er at på grafen til høyre er begge akser lineære, mens begge aksene er logaritmiske på den til venstre. Når jeg ser hvor jevnt det logaritmiske plottet er, får det meg til å tenke at det er sannsynlig at alle planeter hvor forutsetningene for liv er til stede vil følge en tilsvarende kurve. Selv om tilfeldigheter er viktige i evolusjonen, virker det ut fra grafen uungåelig at intelligent liv vil oppstå. Det vi også ser er at jo mer intelligent liv som finnes, jo fortere går utviklingen mot enda høyere intelligens. Og jeg ser ingen grunn til å tro at den utviklingen skal stoppe. Det er riktignok ikke naturlig evolusjon som driver utviklingen mot høyere intelligens nå lenger, det er det menneskelig intelligens, hjulpet av maskinintelligens, som gjør. Kurzweil mener at om bare noen tiår vil maskinintelligens på alle måter være smartere enn biologisk intelligens. Tidspunkt det eventuelt skjer på kalles for den teknologiske singulariteten.

Idag øker vi verdens totale regnekraft (i datamaskiner) ved å forminske delene datamaskiner består av, samtidig som vi lager flere datamaskiner. På et eller annet tidspunkt vil det ikke lenger være mulig å forminske mer, og da er eneste muligheten for å øke regnekraften at vi lager flere og eventuelt større "datamaskiner" - eller, sagt på en annen måte, gir intelligens til mer og mer død materie. Og Kurzweil mener det alltid vil være behov for mer regnekraft. Vi vil derfor gjøre om store deler av jorda til en slags datamaskin før vi gjør det samme med andre himmellegemer i vårt solsystem, vår galakse og til slutt hele universet.

Hvis vi får datamaskiner på størrelse med jorda, noe Kurzweil spår kan skje rundt slutten av dette århundret, sier det seg selv at intelligens og teknologiske evner vil være ekstreme i forhold til hva vi er vant med idag. Det betyr blant annet at dersom det er mulig å omgå universets innebygde fartsgrense, altså lysets hastighet, er det stor sannsynlighet for at dette også vil bli teknisk mulig. Isåfall kan intelligensen fra jorda spre seg utover i universet med ekstreme hastigheter, og godt før slutten av neste århundre kan vi ha nådd ut til hele universet!

Jeg skjønner at dette kan høres sykt ut, og en forutsetning for at det kan skje så fort er som sagt at det er teoretisk mulig på en eller annen måte å bevege seg fortere enn lyset. Det fortutsetter også at vi klarer å utvikle maskinintelligens som er smartere enn vår biologiske intelligens, men det har jeg god tro på at vil skje.

Når store deler av universet blir gitt intelligens, sier Kurzweil at universet "våkner opp" og blir bevisst. Hvert enkelt menneske er jo også på en måte en del av universet som har "våknet opp", men når det skjer med hele universet, kan det være snakk om at hele universet kanskje er bundet sammen i én bevissthet (bestående av mange mindre bevisstheter). Universet vil da være superintelligent og ha gudelignende evner. Fra boka The Singularity Is Near og en tenkt samtale mellom Bill Gates og Ray Kurzweil:

Bill: [...] So is there a God in this religion [singularitarianism]?
Ray: Not yet, but there will be. Once we saturate the matter and energy in the universe with intelligence, it will "wake up," be concious, and sublimely intelligent. That's about as close to God as I can imagine.

Et superintelligent univers kan - forutsatt at det i teorien er mulig - være istand til å skape nye universer, så da jeg skrev at en avansert sivilisasjon kan ha skapt vårt univers, så kan den sivilisasjonen altså være et bevisst univers. Teoretisk sett.

#gud #religion #singulariteten

Dyrs rettigheter, liberalisme og teknologi (og muligheten for å utrydde all lidelse)

Rettigheter

Ifølge mange liberalister har mennesker visse "naturgitte" rettigheter. Dyr, derimot, har ikke rettigheter. Grunnen til dette skillet er ifølge liberalismen.no at mennesker kan bruke fornuft og ikke bare lever etter instinkter. Personlig er jeg ikke veldig glad i å prøve å utlede logisk hva slags rettigheter mennesker og andre dyr har ut fra deres biologi. For det første er jeg skeptisk til om man faktisk kan gjøre det, og for det andre tror jeg ikke det går an å overbevise mange ikke-liberalister om at utledningen er gyldig. Jeg mener dessuten det blir for enkelt å si at mennesker lever etter fornuft og alle andre dyr bare lever etter instinkter. (Man kan til og med stille spørsmål ved om mennesker har fri vilje, avhengig av hvordan man definerer fri vilje.)

Liberalister er stort sett enige om hvilke rettigheter mennesker bør ha, men vi kan ha forskjellige begrunnelser for hvorfor mennesker bør ha disse rettighetene. Rettighetene vi har ifølge liberalismen er retten til å eie sin egen kropp og eiendom, som vil si at vi har rett til å ikke bli utsatt for vold og tvang (selvforsvar er OK). Dette er såkalte negative rettigheter, noe som betyr at rettighetene ikke krever at andre trenger å bruke sin tid på å oppfylle dem for deg, i motsetning til for positive rettigheter. En positiv rettighet kan for eksempel være retten til gratis barnehage-plass, hvilket krever at man tar tid og/eller penger fra noen mennesker (for eksempel i form av skatt) for å sikre at rettigheten oppfylles. Gir man mennesker positive rettigheter, går det på bekostning av andre menneskers rett til å bestemme over eget liv og eiendom. Man kan ikke både fullt og helt ha liberalistenes negative rettigheter samtidig som man har positive rettigheter - man må velge.

Min begrunnelse for hvorfor man bør ha liberalistiske rettigheter er todelt. Den ene grunnen er at jeg rett og slett mener det er galt å initiere vold og tvang mot andre mennesker. Dette mener nok de fleste mennesker. Den største forskjellen på meg og de fleste mennesker her er at jeg mener prinsippet bør gjelde universelt og ikke bare i de mest åpenbare situasjonene. Privatpersoner og private firmaer tillates for eksempel ikke å true til seg penger, så da mener jeg staten heller ikke burde fått lov til det.

Den andre begrunnelsen jeg har for hvorfor mennesker bør ha rett til fravær fra all vold og tvang (også statlig) er at hvis denne rettigheten håndheves, vil det gi et godt samfunn, sannsynligvis det mest harmoniske og fremgangsrike samfunnet som er mulig. Siden jeg er det som på engelsk kalles en voluntaryist, mener jeg riktignok at folk må kunne organisere seg i organisasjoner hvor retten til fravær fra vold og tvang kan brytes (som i dagens velferdsstater), men bare for dem som frivillig er medlem i organisasjonen, selvfølgelig.

Bør vold mot dyr straffes?

Klassisk liberalisme gir ikke dyr rettigheter. Og siden (den liberalistiske) staten i klassisk liberalisme bestemmer lovene, vil ikke vold mot dyr straffes av rettsvesenet. Liberalister mener, og det er jeg stort sett enig i, at "forbrytelser" uten et offer ikke bør straffes. Men når det gjelder vold mot dyr, har man faktisk et offer selv om det ikke er et menneske, så dette er et mer komplisert spørsmål enn (andre) offerløse forbrytelser. I mitt idealsamfunn, hvor vi ikke har en stat, vil det være opp til et fri marked-rettsvesen å bestemme hva slags type vold mot dyr som eventuelt skal straffes og hva slags straff som eventuelt er riktig. Kanskje vil de verste tilfellene av dyremishandling straffes omtrent slik som idag? Men kanskje er ikke fengsel riktig type straff?

Riktignok dreper dyr hverandre brutalt i naturen hele tiden, og vi kan jo ikke straffe dyr som dreper og torturerer andre dyr. Er det da riktig å straffe mennesker som dreper og torturerer dyr? Det å skade dyr som tilhører andre mennesker må naturligvis være ulovlig, det som er mer interessant å diskutere er vold mot egne dyr eller mot dyr som ingen eier.

Jeg vil tro at unge gutter er overrepresentert blant dem som torturerer dyr. Er det riktig at rettsvesenet skal straffe dem for det? De aller fleste mennesker mener det er galt å torturere dyr og å drepe dem unødvendig. De som utfører slike handlinger vil dermed i de fleste tilfeller bli møtt med negative reaksjoner fra familie og venner eller andre som ser hva som skjer. Innen de er voksne har de fleste lært at det er galt å leke med dyrs liv.

Det er også forskjell på dyr. Jo større grad av bevissthet et dyr har, jo mer umoralsk vil det etter min mening være å mishandle dyret. Små dyr, inkludert mange typer insekter, har kanskje ikke noen bevissthet i det hele tatt. Å drepe dyr som ikke er bevisste er omtrent like umoralsk som å slå av en PC, altså ikke umoralsk i det hele tatt. 1). Problemet er bare at vi ikke vet hvor grensen går mellom hvilke dyr som har bevissthet og hvilke som ikke har det. At noe er bevisst er nemlig ikke noe man kan bevise på en enkel måte siden bevissthet er en subjektiv opplevelse. Man kan ikke engang bevise at et bestemt menneske er bevisst eller ikke, men siden jeg selv føler at jeg er bevisst, er det naturlig for meg å anta at andre mennesker også er det.

Det er altså ikke veldig lett å svare på hva slags type vold mot dyr som eventuelt bør straffes, og derfor bør det være opp til de som er mest kompetente til å svare på sånne spørsmål å finne ut hva svaret bør være. Den stemmeberettigede nordmann har sikkert sterke meninger om mange temaer, men hvor kvalifiserte disse meningene er, er en annen sak. Et rettsvesen som hører argumenter for og mot og ser hva som skjer med de som blir dømt og ikke dømt har mye bedre forutsetninger for å svare på hvordan vold mot dyr eventuelt bør straffes enn det den jevne velger eller politiker har. Derfor tenker jeg at ikke politikere, men rettsvesenet selv, i et fritt marked, bør finne de riktige lovene for dyremishandling (og alt mulig annet).

Nødvendig utnyttelse av dyr

Mennesker bruker dyr til mat, utvikling av medisiner, testing av kosmetikk og mye mer. Noen ting kan sies å være nødvendige, andre ikke. De nødvendige tingene (mat, medisiner) vi bruker dyr til ses på som mindre umoralske enn de mer unødvendige (kosmetikk). Siden de fleste dyrearter tenker på sin egen art først, må det også være greit at vi mennesker gjør det. Bruk av dyr innen matproduksjon og medisin er nødvendig for menneskers overlevelse og er derfor legitimt etter min mening. Dyrene som brukes til dette bør likevel behandles så humant som mulig ut fra et moralsk perspektiv, men dersom det ikke er straffbart å mishandle dyr, er det opp til forbrukerne å velge andre produsenter når det blir kjent at enkelte produsenter behandler dyrene dårlig (boikott er en grei måte å straffe på utenom rettsvesenet).

Bruk av dyr til mat vil riktignok ikke alltid være nødvendig. Nå kunne sikkert alle mennesker fint overlevd på en vegetarisk diett, og det ville vært mange fordeler med det, men vi har nok blitt så glade i og "avhengige" av å spise kjøtt at ikke mange kommer til å bli vegetarianere. Det som da er veldig bra er at noen har begynt å forske på å lage kunstig/syntetisk kjøtt fremstilt fra stam-celler i laboratorium:

Etter hvert som kunstig kjøtt blir omtrent like godt som kjøtt fra dyr, og prisene faller til et akseptabelt nivå, vil flere og flere velge syntetisk kjøtt, helt til nesten ingen spiser kjøtt fra dyr lenger. På det tidspunktet vil trolig de fleste mennesker mene at det er umoralsk å spise "ekte" kjøtt.

Også innen medisinsk forskning vil behovet for å bruke dyr bli mindre med tiden. Dyreforsøk er dyrt, og forskere bruker det bare når de ikke har andre alternativer. Dessverre (?) krever FDA, den statlige organisasjonen som godkjenner medisiner i USA, at mange typer medisiner må være testet på dyr. Dette vil nok riktignok endre seg når flere gode alternativer til dyreforsøk blir utviklet. I videoen under får vi en introduksjon til én teknologi, Organ-on-a-Chip, som kan bidra til å gjøre dyreforsøk overflødige, og ved å bruke celler fra pasienten selv, kan teknologien potensielt brukes til å teste hvilken effekt forskjellige medisiner vil ha på akkurat denne pasienten.

Hele diskusjonen om dyrs rettigheter blir nesten irrelevant nå, for det er altså teknologisk utvikling og ikke lovpålegg (eller vegetarianere) som først og fremst kommer til å føre til at mennesker (mis)bruker dyr i mindre grad. Dette betyr at det å donere penger til forskning på kunstig kjøtt, Organ-on-a-Chip eller lignende teknologier kan være en av effektiv måte å begrense menneskepåført lidelse hos dyr på.

Utrydde all lidelse

Mindre menneskepåført lidelse hos dyr er selvfølgelig positivt, men dyr dreper fortsatt andre dyr i naturen i stor skala. Er det også mulig å bli kvitt denne typen lidelse? Filosofen David Pearce mener faktisk både at det er mulig og at vi er moralsk forpliktet til å forsøke å gjøre det. I The Hedonistic Imperative, skrevet i 1995 og The Abolitionist Project fra 2007 (som også er tilgjengelig på youtube), forklarer han hvorfor det vil bli teknisk mulig å utrydde fysisk og psykisk lidelse hos mennesker og alle andre levende vesener, og hvorfor dette bør gjøres. Teknologiene han tenker seg brukt er genteknologi og nanoteknologi.

Fysisk og psykisk smerte har vært viktige signaler for evolusjonen, men Pearce mener at det å fjerne smerte-delen av skalaen fra fryktelig smerte til fantastisk nytelse ikke nødvendigvis vil ødelegge incentivene våre til å stadig forbedre oss eller unngå situasjoner som kan skade oss. Ved å justere den menneskelige biologien kan vi være svært lykkelige nesten hele tiden, samtidig som vi vil kunne oppleve et stort spekter av forskjellige lykkefølelser, inkludert nytelse på et nivå det er vanskelig å forestille seg idag.

Menneskeheten vil etterhvert kunne kontrollere materie og energi i så stor grad at de dyrene som finnes på jorda er her fordi vi lar dem være her, skriver Pearce. Disse dyrene vil være modifisert genetisk slik at de er lykkelige og ikke kan lide. Dyrearter som dreper andre dyr vil enten være utryddet eller modifisert slik at de ikke dreper dyr lenger.

Det er kanskje ikke mange tiår til vi har utviklet teknologien til å fjerne lidelse hos mennesker. Men å gjøre det samme for alle dyrearter, samt å gi alle dyr den nødvendige behandlingen er et gigantisk prosjekt som krever mer avansert teknologi. Ifølge Pearce kan det gå mellom 1000 og 2000 år før all smerte og lidelse på jorda vil være helt utryddet.

Så fort som den teknologiske utviklingen går, er det vanskelig å si hvordan verden vil være bare 50 år frem i tid, så spådommer om hva som vil skje om over 1000 år er naturligvis ekstremt usikre. Kommer vi for eksempel til å få en teknologisk singularitet? Det vil si, kommer maskinintelligens noen gang til å bli smartere enn biologisk intelligens? Ray Kurzweil mener dette vil skje rundt år 2045, mens Pearce er skeptisk til om det noen gang kommer til å skje. Jeg tror nok Kurzweil er nærmest å ha rett, og isåfall vil ting kunne gå vesentlig fortere enn Pearce tenker seg, og 1000-2000 år kan være et altfor høyt estimat - forutsatt at prosjektet i det hele tatt blir påbegynt, selvfølgelig.

Hvis vi får en teknologisk singularitet, er det også sannsynlig at vi på et eller annet tidspunkt vil kunne overføre eller kopiere informasjonsinnholdet i hjernen (det vil si personlighet og minner) til et ikke-biologisk lagringsmedium. Dette kalles mind uploading. På den måten kan det bli mulig å ta backup av hjernen eller overføre oss selv til en virtuell verden. Og det å overføre seg til en virtuell verden, kan faktisk være en annen måte å unngå lidelse på. Den virtuelle verdenen kan føles like virkelig som den ekte verdenen, men den kan være programmert på en måte som gjør at man alltid er lykkelig og ikke kan lide. Pearce har riktignok liten tro på at dette noen gang vil bli en realitet:

Some transhumanists believe we could one day all be scanned, digitized and uploaded into inorganic computers and reprogrammed. Well, perhaps, I'm sceptical; but in any case, this proposal doesn't solve the suffering of existing organic life unless we embrace so-called destructive uploading - a Holocaust option I'm not even going to consider here.

Destructive uploading betyr at man ødelegger hjernen i scanne-prosessen. I teorien vil man i fremtiden kunne bruke nano-roboter til å scanne hjernen uten å ødelegge den, så jeg skjønner ikke helt hvorfor Pearce mener destructive uploading er nødvendig. På den annen side har jeg selv en innvending mot å overføre min egen personlighet til en virtuell verden. Innvendingen går på at jeg er bekymret for at den digitale versjonen av meg ikke skal være "meg", men en kopi. Det er den samme reservasjonen jeg har i forhold til teleportasjon, der kroppen blir disintegrert ett sted og bygget opp igjen et annet. Tenk deg at istedenfor at kroppen disintegreres, at den heller bare kopieres, og en ny, identisk kropp opprettes rett ved siden av den originale. Vi har da to separate personligheter, selv om de i utgangspunktet er helt like. Begge vil tro de er den originale personen, og ingen av dem vil godta å bli drept bare fordi det finnes en annen person med samme personlighet og minner. Et tilsvarende argument kan altså brukes når det gjelder å overføre seg selv til en virtuell verden.

Bloggeren Þormóðr er ikke bekymret for denne kopi-problemstillingen og er tilhenger av mind uploading og at vi flytter inn i en virtuell verden.


1) I fremtiden vil det sannsynligvis bli laget roboter som ligner mye på mennesker, også i måten å tenke på. Da er det ikke usannsynlig at mange mennesker vil mene at roboter har en bevissthet og at det er umoralsk å slå dem av.

#rettigheter #dyrsrettigheter #singulariteten #lidelse #minduploading #vegatarianisme #dyreforsøk #liberalisme #kunstigkjøtt

Bør staten finansiere vitenskap?

Jeg er veldig positiv til vitenskap og teknologisk utvikling samtidig som jeg er skeptisk til staten. Man skulle da kanskje tro at spørsmålet om hvorvidt staten bør finansiere vitenskap eller ikke ville skape et dilemma for meg. Det gjør det ikke.

Selv om mer statlig støtte til forskning og vitenskap skulle vise seg å være positivt, kunne jeg ikke vært tilhenger av statlig finansiert vitenskap fordi jeg prinsipielt er motstander av å skaffe seg penger ved hjelp av tvang. (Selv om noen sier de betaler skatten sin med glede, er ikke skatt frivillig.)

For det andre fungerer fri marked-løsninger nesten alltid bedre enn statlige, og det gjelder også i dette tilfellet. Terence Kealey har skrevet boken Sex, Science & Profits, hvor han forklarer hvorfor staten ikke trenger å finansiere vitenskap. Det mest overbevisende argumentet, etter min mening, har han hentet fra boken The Sources of Economic Growth in OECD Countries (side 84-85), utgitt i 2003 av nettopp OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling). I OECDs bok står det at det er en sammenheng mellom penger brukt på forskning og utvikling på den ene siden og økonomisk vekst på den andre. Men, påpekes det, sammenhengen ser utelukkende ut til å skyldes forskning og utvikling som er privat finansiert. Og ifølge Kealey bruker privat sektor $1,25 mindre på forskning og utvikling for hver dollar som brukes offentlig. Ifølge OECDs data, som Kealey refererer til, ble det altså brukt mindre penger på forskning, totalt sett, jo mer penger det offentlige brukte på forskning!

Om du ikke er interessert i å lese en hel bok (Sex, Science & Profits) om hvordan vitenskap bør finansieres, kan jeg anbefale å se videoen under, som er et foredrag Kealey holdt i forbindelse med lanseringen av boken. Selv om videoen varer i over en og en halv time, er selve foredraget på under 24 minutter og veldig interessant. I resten av videoen svarer han på spørsmål. Det kan dessuten være interessant å lese artikkelen Separating science and state av Timothy Sandefur.

Det er også andre problemer med statlig subsidiert forskning i tillegg til at det medfører at mindre penger blir brukt på forskning totalt. Hvis staten subsidierer en stor del av forskningen på et bestemt felt, betyr det at staten har stor makt til å påvirke hvilke forskningsprosjekter som blir gjennomført. Det kanskje verste eksempelet på dette er innen klima-forskningen. Jeg har ikke funnet tall på hvor stor andel av forskningen som er statlig finansiert, men ut fra en rapport skrevet av The Science and Public Policy Institute ser det ihvertfall ut til å være godt over 90%, kanskje over 99%. I rapporten står det blant annet at:

Thousands of scientists have been funded to find a connection between human carbon emissions and the climate. Hardly any have been funded to find the opposite.

Hoved-fokuset i rapporten er å få frem hvor ensidig klimadebatten er. Nesten alle pengene går til å prøve å bevise at klimaendringene er menneskeskapt. Forskere som stiller kritiske spørsmål blir uthengt i svertekampanjer. Når et forskningsområde er så ensidig, blir det umulig å stole på en eventuell konsensus. [Oppdatering: Det er kanskje ikke konsensus likevel] Det kan godt hende at menneskelig aktivitet påvirker klimaet i stor grad, men til tross for at de fleste klimaforskere mener dette, kan man ikke vite om det stemmer når det nesten bare gis penger til den ene siden i spørsmålet.

Selv om jeg ikke er veldig overbevist om at menneskene påvirker klimaet i stor grad, ønsker også jeg at renere energikilder skal ta over for fossilt brensel. Og på grunn av et veddemål med en kamerat har jeg til og med økonomiske incentiver for å håpe på ren energi (solenergi). Men det er ikke nødvendig at staten skal prøve å styre utviklingen mot ren energi. Firmaer som har forhåpninger om å gjøre det bra på lang sikt, er nødt til å satse på innovasjon og nyskapning for ikke å bli forbigått av sine konkurrenter. I kombinasjon med at veldig mange mennesker er opptatt av miljøet og ren energi, vil dette føre til at det etter hvert utvikles gode og konkurransedyktige alternative energikilder på det frie markedet

Teoretisk sett er det mulig at staten kan finansiere forskning på en effektiv måte, men i praksis ser det altså ikke ut til å skje. Kanskje den mest effektive måten å finansiere forskning på er gjennom såkalte incentiv-priser som for eksempel Ansari X PRIZE (for Suborbital Spaceflight), som var den første incentiv-prisen som X PRIZE Foundation arrangerte. Slike incentiv-priser går ut på at man definerer en konkurranse hvor vinneren får en relativt stor sum penger, for eksempel 10 millioner dollar. Har man laget en god konkurranse, vil forskningen som gjøres av alle deltagerne i konkurransen være verdt mange ganger så mye som premiepotten, og prisen kan være med på å starte en helt ny industri. Så lenge ingen klarer kravene som er satt for å vinne konkurransen, utbetales ingen penger.

Staten kunne sikkert også klart å stimulere til forskning gjennom slike incentiv-konkurranser, men så vidt jeg vet er det ingen stater som har gjort dette. Men selv om det hadde fungert bra, kan man spørre seg om det er riktig at staten skal bestemme hvilke vitenskapelige og teknologiske mål det skal jobbes mot. Ville det for eksempel være greit om de som mener mennesker lever lenge nok som det er skulle vært med å finansiere (gjennom skatter) forskning som har som mål å forlenge menneskets levealder betraktelig? (Du kan donere her, forresten)

Patenter og first-mover advantage

I videoen jeg embed'et tidligere i innlegget snakker Terence Kealey også litt om patenter i forbindelse med teknologi. Helt på slutten av foredraget sier han omtrent dette:

[Because you have] first-mover advantage, the person who makes a discovery first has a monopoly on that discovery until finally the competitors get there. [This] shows that in fact the innovator has enough time to exploit his or her discovery before the competition gets there. But when the competition does get there - and does copy - which they do eventually, it's a jolly good thing. The last thing you want is a series of monopolists. Science is almost perfect in the way it works; the inventor has a monopoly, this monopoly encourages him or her to exploit the discovery profitably, but with time the monopoly is lost because [...] eventually the competitors catch up although it costs them a lot of money to get there, and when they do catch up, you're no longer in a monopoly, and the society therefore benefits from the non-monopolistic nature of the science. And the time-scales seem to work almost perfectly. If you really wanted proof of the existence of God, it's the perfect nature by which knowledge is distributed in a free market, because only God could have got it just so perfectly right.

Teknologi-patenter er altså unødvendig ifølge Kealey!

Og dette skyldes altså såkalt first-mover advantage; de som utvikler noe nytt har et naturlig monopol i en periode, og tiden det tar for konkurrenter å kopiere nyvinningen er lang nok til at nyutvikling lønner seg og kort nok til at man ikke får langvarige monopoler som hindrer konkurranse.

Kealey skriver riktignok i Sex, Science & Profits at patenter innen legemiddelindustrien kan ha noe for seg fordi det på akkurat det området er så mye lettere å kopiere enn å utvikle medisinen selv. Det kan hende han har rett i det, men jeg stoler ikke på at stater vil lage gode patentregler, så det burde fortsatt være opp til det frie markedet å finne løsninger på eventuelle utfordringer for legemiddelindustrien. (Det er også flere problemer med statlig regulering av medisin, og noen av dem har jeg skrevet om i et tidligere innlegg.)

#staten #vitenskap #patenter #forskning #liberalisme #klimadebatten #incentivpriser

Et radikalt alternativ til velferdsstaten

[ Dette var mitt bidrag til Minervas essaykonkurranse om velferdsstaten. Jeg vant ikke. Det gjorde derimot dette innlegget, som jeg også anbefaler å lese. ]

Måten vi har organisert samfunnet vårt på er, enkelt sagt, at vi velger noen som skal bestemme hvilke lover som skal gjelde og hvem vi skal ta penger fra og gi til. De fleste nordmenn mener nok dette er et godt system fordi det er ment å ta vare på dem som ellers ville falt utenfor. Det de er uenige om er bare hvem som skal bestemme - om det er Høyre/FrP eller Ap/SV, for eksempel. Jeg er anarkist og mener ingen av dem burde bestemme. Det høres sikkert ekstremt ut, og det hadde jeg selv også ment for bare noen få år siden. Den gangen var jeg forsåvidt ikke spesielt interessert i politikk, men det endret seg etter at jeg ble introdusert for liberalisme. Jeg liker vitenskap og realfag og er glad i ting som er logiske, og plutselig ble også politikk logisk (og dermed interessant), og jeg begynte å lese bøker og se videoer om liberalisme. Etter hvert har jeg kommet frem til at den samfunnsorganiseringen som vil gi det mest harmoniske og effektive samfunnet er anarki/anarko-kapitalisme (som er en form for liberalisme). Samtidig er anarki etter min mening den mest moralske måten å "organisere" samfunnet på.

De fleste som hører ordet anarki forbinder det med kaos. Men anarki i denne sammenhengen betyr bare fravær av herskere. Man trenger noen som opprettholder lov og orden, men ikke nødvendigvis et statlig monopol.

Vi mennesker er egoistiske, det vil si vi handler som regel i samsvar med vår egeninteresse; men det er ikke nødvendigvis negativt. Som Adam Smith skrev:

By pursuing his own interest he frequently promotes that of the society more effectually than when he really intends to promote it.

Det er som om vi blir ledet av en usynlig hånd til å gjøre det som er best for samfunnet. Et system der folk får lov til å handle i sin egeninteresse er derfor, hvis vi skal tro Adam Smith, et system som gir et godt samfunn.

Ren kapitalisme, laissez-faire kapitalisme, er det økonomiske systemet liberalister er tilhengere av og som passer best i forhold til Adam Smiths usynlige hånd. Kapitalisme går ut på at vi har privat eiendomsrett og at alle handler er frivillige. Både selger og kjøper (eller arbeidsgiver og arbeidstaker ved inngåelse av arbeidskontrakt) må være enige før en handel kan finne sted - begge har rett til å si nei. Frivillige handler er noe begge parter tjener på, og på den måten fører kapitalismen til at den generelle levestandarden øker. Idag har vi ikke ren kapitalisme noen steder, og velferdsstaten er inkompatibel med ren kapitalisme siden skattebetaleren ikke har anledning til å si nei til å betale skatt. I dagens politiske system skjer det dessuten ofte at store firmaer kjøper seg innflytelse hos politikerne, og politikerne gjengjelder ved å favorisere disse firmaene. Dette systemet er korporativisme, også kalt cronyism eller crony capitalism på engelsk.

Laissez-faire kapitalisme kan sies å være det mest forbrukervennlige økonomiske systemet, da det tilrettelegger for lavere priser og stadig bedre varer og tjenester. Det betyr også at det er det systemet som er mest effektivt når det gjelder å gi økt levestandard. Vi er vant til at prisene generelt går oppover, samtidig som prisene på visse typer varer og tjenester går ned. Det er først og fremst innen informasjonsteknologier (PCer, mobiltelefoner, TVer) at prisene går ned. Det skyldes at så snart noe blir en informasjonsteknologi, følger utviklingen Moores lov, som gir en dobling av ytelse med få års mellomrom. Men i et fritt marked er det naturlig at det meste ville blitt billigere til tross for at alle firmaer er "grådige" og ønsker å tjene så mye som mulig. Bedre teknologi gjør det nemlig mulig å tilby en lavere pris - samtidig fører fri konkurranse til at ingen kan sette prisen uforholdsmessig høyt, ihvertfall ikke over en lang periode. Høyere priser fører nemlig til at det blir mer attraktivt for nye firmaer å prøve å konkurrere med de etablerte firmaene. Det gjør det også mer attraktivt for et av de etablerte firmaene å senke prisen litt for å få en høyere markedsandel. Vi skjønner derfor at det er unødvendig med statlige lover og reguleringer for å hindre monopoler og karteller. Markedet vil regulere seg selv. Og som Milton Friedman påpekte virker mange statlige reguleringer mot sin hensikt.

Det frie markedet er likevel ikke perfekt. Markedssvikt (market failure), der markedskreftene ikke gir den best mulige bruken av ressurser i et marked, finnes selvfølgelig. Tilhengere av staten argumenterer ofte for at vi derfor må ha en stat som kan rette opp i markedssvikten, men det er bare et godt argument hvis politikerne faktisk klarer å forbedre situasjonen. Ifølge public choice theory er frie markeder, til tross for at de ikke er perfekte, som regel bedre enn om staten prøver å blande seg inn. En annen ting public choice theory har lært oss er at politikerne ofte påvirkes av lobbyister og sterke pressgrupper, slik at de ikke alltid handler til beste for folket, men heller for å blidgjøre lobbyistene og pressgruppene.

Når prisene på mange produkter og tjenester likevel går oppover i dagens samfunn, skyldes det to ting; en økning i pengemengden (inflasjon, som skyldes statens pengepolitikk), og at de største firmaene bruker det politiske systemet til å holde konkurrenter ute med kostbare reguleringer som de store firmaene har råd til å betale for, men som blir et uoverkommelig hinder for de mindre firmaene. Dermed blir konkurransen mindre, samtidig som reguleringene i seg selv setter en grense for hvor langt ned prisene kan komme.

I en fri laissez-faire-verden ville prisene gått nedover og levestandarden dermed ha økt jevnt og trutt, men vi har ikke en fri verden. Vi har et politisk system og en velferdsstat, der velferdsstaten er en naturlig konsekvens av det politiske systemet. Grunnen til det er at for å bli valgt må politikerne love flere og flere goder til innbyggerne. Velferdsstaten har dermed en naturlig tendens til å vokse. Siden sentralstyring ikke fungerer, vil det på et eller annet tidspunkt bli klart at ting har begynt å gå dårlig, og politikerne vil skylde på de grådige kapitalistene og innføre enda flere lover og reguleringer. Vi ser hva som skjer i Sør-Europa, og det er nok bare et tidsspørsmål før det samme skjer i Norge.

Som nordmenn er vi oppvokst med velferdsstaten, og vi blir egentlig ikke introdusert for argumentene mot den i særlig grad hvis vi ikke selv aktivt oppsøker den type informasjon. Det er derfor forståelig at folk i utgangspunktet er skeptiske til liberalisme, og spesielt anarkisme. Argumentene for det, hvorav jeg nå bare så vidt har kommet inn på noen få, er gode, men det krever en del innsats å sette seg inn i og forstå dem. Men det er et annet argument for anarki også, et moralsk argument.

Anarko-kapitalisme bygger på ikke-aggresjons-prinsippet, at det ikke er legitimt å initiere tvang eller vold mot andre. Dette er et prinsipp det virker som de aller aller fleste mennesker lever etter i det daglige. Vi tillater verken at privat-personer eller firmaer stjeler, dreper eller tar noen som slaver. Men det er én organisasjon som får lov til å initiere tvang og vold mot fredelige mennesker, og det er staten.

Grunnlaget for statens makt er skatt. Hadde det vært noen andre enn staten som krevde inn skatt, hadde vi kalt skatteinnkrevingen tyveri. Den norske stat og mange andre stater kriger i fremmede land. Hadde det ikke vært en stat som sto bak krigføringen, kunne krigføringen fort ha blitt kalt massemord. Nå, derimot, "må man regne med noen sivile tap".

Når man har forstått ikke-aggresjons-prinsippet og mener det er et godt prinsipp, er det egentlig ikke nødvendig å skjønne argumentene som går på effektivitet og konsekvenser for å være anarkist (selv om det er en fordel). Hvis man mener det er galt at staten bryter ikke-aggresjons-prinsippet, kan man sammenligne staten med slaveriet, noe blant andre Stefan Molyneux gjør i en del av sine videoer på Youtube. Før slaveriet ble avskaffet var det mange som argumenterte med at man ville få en mindre effektiv økonomi uten slaver, og "hvem skal plukke bomull hvis vi ikke har slaver?". Idag er de aller fleste enige om at slaveri er umoralsk, og det er vel nærmest ingen som mener det hadde vært feil å avskaffe slaveriet selv om det hadde hatt uheldige effekter på økonomien? Likevel krever de fleste utfyllende svar på hvordan vi i en fri verden skal klare å tilby de samme tjenestene som staten tilbyr idag. "Hvem skal bygge veiene?", for eksempel, og "Hvem skal ta vare på de fattige?". Det er helt forståelig å stille disse spørsmålene, men hvis man er enig i slave-analogien, er det ikke nødvendig å kreve svar på dem. På den annen side kan liberalister gi gode svar for dem som er interessert. Det er riktignok vanskelig å vite nøyaktig hva som vil skje i fremtiden. En grunntanke i liberalismen er at konkurransen i det frie markedet fører til at mange forskjellige idéer blir prøvd ut, hvorav de beste overlever - en slags evolusjon altså. Derfor vil nok mange av løsningene liberalister skisserer bli utkonkurrert av bedre løsninger.

Noen spør om vi liberalister skal tvinge sosialistene til å leve under et liberalistisk styresett. Det er et relevant spørsmål å stille, og svaret er at det skal vi ikke. En gruppe mennesker kan frivillig gå sammen og ha sitt eget styresett, det jeg mener blir feil er å tvinge andre mennesker til å måtte være med i et bestemt styresett. Hvis noen ønsker å leve som frie mennesker uavhengig av en regulerende stat, mener jeg de må få lov til det.

Dersom staten bare hadde tillatt folk å melde seg ut, mener jeg faktisk vi hadde hatt anarki/anarko-kapitalisme. Grunnen til det er at anarki som sagt betyr fravær av herskere, og dersom man er medlem av en stat når man har muligheten til å melde seg ut, kan man etter min mening ikke si at man har herskere. Det er derfor veldig lite som skal til for å få anarki, ihvertfall i teorien. Fordelen med å innføre anarki på denne måten er at det blir en veldig myk overgang. Friborgerforbundet jobber for å tillate folk å melde seg ut av velferdsstaten, det vil si at friborgerne skal slippe å betale inntekts- og formueskatt mot at de betaler full pris for eventuelle offentlige tjenester. En friborger, slik friborgerforbundet definerer det, er riktignok ikke fullstendig løsrevet fra statens makt, noe som ville vært nødvendig for å kalle samfunnssystemet anarki.

Det er kanskje noen som tenker at anarki høres bra ut i teorien, men at det aldri vil fungere i praksis. Science fiction-forfatteren Vernor Vinge, som blant annet har skrevet The Ungoverned, en novelle om et anarkistisk samfunn som blir angrepet av en tilgrensende stat, mener menneskeheten ennå ikke er fredelig nok til at anarko-kapitalisme vil fungere, men han mener anarko-kapitalisme er en god ting og tror at vi på et eller annet tidspunkt vil få en anarko-kapitalistisk verden. Mye tyder nemlig på at verden blir mer og mer fredelig. Jeg tror Norge og mange andre land er fredelige nok, men det at nesten ingen tror anarki kan fungere kan muligens være en slags selvoppfyllende profeti, som gjør at det ikke vil fungere. Hvis staten kollapser og folk fortsatt tror vi må ha en stat, vil de sikkert støtte ulike grupperingers forsøk på å tilkjempe seg makten i landet.

Det kan altså bli vanskelig å få anarki så lenge det ikke er oppslutning om det i befolkningen, og en forutsetning for høy oppslutning er at så mange som mulig får høre argumentene for det. Personlig har jeg blitt utrolig imponert over hvor gode argumentene er, og jeg synes derfor det er synd ikke flere har hørt dem. Anarko-kapitalisme handler jo om frivillighet, og hadde det ikke vært bedre om alle de positive tingene staten gjør idag kunne vært gjort frivillig istedenfor med tvang? Mulig det foreløpig høres vanskelig ut å få til, men det er en fin målsetning?

#anarki #anarkokapitalisme #staten #kapitalisme #laissezfaire #korporativisme #lobbyisme #inflasjon #deflasjon #ikkeaggresjonsprinsippet #liberalisme #friborgerskap #velferdsstaten #frivillighet #skatt #moral

Noen bokanbefalinger

Her følger en liste over noen av bøkene jeg har lest, og som har påvirket mine meninger og denne bloggen. Leser du bøkene og er enig i mesteparten, har vi nok et ganske likt syn på verden. :)

The Singularity Is Near - When Humans Transcend Biology (Ray Kurzweil)

Den teknologiske utviklingen går stadig fortere, og før eller senere vil antageligvis roboter (kunstig intelligens) bli smartere enn biologisk (menneskelig) intelligens. Ray Kurzweil mener det vil skje rundt år 2045, og tidspunktet da dette eventuelt skjer kalles for den teknologiske singulariteten, eller The Singularity. I The Singularity Is Near, som ble utgitt i 2005, forteller Kurzweil om mye av den mest interessante forskningen som hadde blitt gjort på det tidspunktet, og han beskriver hva han mener vil være mulig å få til på forskjellige tidspunkter i fremtiden. The Singularity Is Near er den foreløpig siste boka hvor Ray Kurzweil prøver å spå om fremtiden. Han har truffet bra tidligere, og hvis han fortsetter med det, er det bare å begynne å glede seg til de neste tiårene. Jeg skrev selv et innlegg om singulariteten etter å ha lest The Singularity Is Near.

100 Plus: How The Coming Age Of Longevity Will Change Everything, From Careers And Relationships To Family And Faith (Sonia Arrison)

I fremtiden kommer vi til å leve lenger enn vi gjør idag. Sonia Arrison har tatt utgangspunkt i at vi snart vil klare å doble gjennomsnittlig levealder til ca 150 år (et konservativt estimat etter min mening), det vil si at mennesker som er unge idag vil kunne leve til de er 150 år (eller lenger). I denne boka diskuterer hun mulighetene for hvordan et slikt samfunn vil kunne være. Boka kommer inn på temaer som hvorfor det er sannsynlig at gjennomsnittlig levealder vil øke mye i fremtiden, hvorfor dette er en god ting, og hvordan økonomi, familieliv og religion kan komme til å endre seg. Boka går derimot ikke inn på tekniske detaljer for hvordan man kan bremse eller reversere aldring. Det kan kanskje innvendes mot boka at det ikke tas nok hensyn til annen teknologisk utvikling. Det er tross alt ganske lenge til dagens unge mennesker blir 150 år, og kanskje får vi en teknologisk singularitet allerede i 2045... Uansett, en interessant bok som tilbakeviser mange/de fleste argumentene for ikke å prøve å bekjempe aldring.

Ending Aging: The Rejuvenation Breakthroughs That Could Reverse Human Aging in Our Lifetime (Aubrey de Grey og Michael Rae)

En litt mer teknisk bok om hvordan man kan bekjempe aldring. Boka er skrevet med tanke på at både biologer og oss andre skal få utbytte av å lese den. Aubrey de Grey mener den beste måten å bekjempe aldring på er å reversere effektene av aldringsprosessen. Aldringsprosessen går dermed sin gang, men man kan ta behandlinger med noen års mellomrom, som fjerner skadene som har oppstått i mellomtiden, slik at kroppen blir "yngre" igjen. Å prøve å stoppe aldringsprosessen, derimot, vil være altfor komplisert på kort sikt. Aubrey de Greys forslag til måte å bekjempe aldring på har han kalt SENS (Strategies for Engineered Negligible Senescence), noe jeg har skrevet veldig forenklet om i innlegget 7 typer aldringsskader.

Abundance - The Future Is Better Than You Think (Peter Diamandis og Steven Kotler)

Én gang var aluminium verdens dyreste metall. Problemet var ikke at det var lite aluminium på jorda, problemet var at det var bundet til andre atomer. Men så fant man effektive måter å utvinne rent aluminium fra aluminiumsforbindelsene, og prisen falt. Tilsvarende er det mer enn nok vann på jorda, og det er 5.000 ganger mer energi i sollyset som treffer jorda enn den energien hele verden til enhver tid forbruker. Vi har ikke for lite vann eller energi. Vi klarer bare ikke å utnytte det godt nok, men det vil ny teknologi endre på. Vann, energi og kommunikasjonsteknologi m.m. vil bli veldig billig, noe ikke minst verdens fattige vil nyte godt av, og da vil de kunne bidra mye mer i den teknologiske utviklingen. Her er en TED-video der Peter Diamandis snakker litt om dette. Peter Diamandis har forresten, sammen med Ray Kurzweil, vært med på å stifte Singularity University, der målet for studentene er å påvirke livene til 1 milliard mennesker positivt i løpet av 10 år.

Capitalism And Freedom (Milton Friedman)

Måten jeg ble introdusert for liberalisme tror jeg var ved å lese Onar Åms blogg. Jeg syntes det han skrev var interessant og at han stort sett argumenterte godt. Men det var så annerledes enn det jeg hadde hørt om politikk hele livet, så jeg følte meg ikke helt sikker på at argumentene kunne stemme selv om de var logiske. Capitalism And Freedom er skrevet av Milton Friedman, som er nobelprisvinner i økonomi (1976), så å se at en nobelprisvinner argumenterer for liberalisme, ga på en måte argumentene mer tyngde. Milton Friedman var ikke like liberalistisk som jeg etter hvert har blitt. Han mente, som han også skriver i Capitalism And Freedom, at staten har visse legitime oppgaver, som å beskytte individers rettigheter, kontrollere visse monopoler, hindre uheldige "neighborhood effects" og ha kontroll på pengene i samfunnet. Til sammenligning mener klassiske liberalister, som Onar Åm, at statens eneste legitime oppgave er å beskytte individers rettigheter (ved hjelp av politi, domstoler og militæret), mens anarko-kapitalister (som jeg er) mener vi ikke burde ha noen stat i det hele tatt (eller i det minste burde de som ikke vil være med i staten få lov å melde seg ut). En annen ting Capitalism And Freedom fikk frem var at det meste av det staten gjør har uforutsette, negative konsekvenser.

Det er mange bra videoer med Milton Friedman på youtube, blant annet den TV-sendte serien Free To Choose.

The Machinery Of Freedom - Guide to a Radical Capitalism (David Friedman) PDF

David Friedman er Miltons sønn. De to argumenterer stort sett på samme måte, men mens Milton prøvde å svare på spørsmålet om hvordan man kunne gjøre staten mer effektiv og bedre, prøvde David å finne et best mulig system, mer eller mindre uavhengig av hva som var dagens system. Han var, som Milton, tilhenger av det frie markedet, og var interessert i å finne ut om det frie markedet, altså frivillig samhandling mellom mennesker, kunne tilby alt som staten idag tilbyr, men altså uten statens uunngåelige element av tvang. Han kom frem til at svaret på det er ja, kanskje med unntak av et militært forsvar av landet, som han er litt usikker på. David Friedmans argumenter for anarko-kapitalisme er konsekvensialistiske, det vil si at han prøver å sannsynliggjøre at et anarko-kapitalistisk samfunn vil være bedre enn det vi har idag. For ikke lenge siden kom det ut et par videoer der David Friedman selv snakker om litt av innholdet i boka: Exploring Liberty: The Machinery Of Freedom og The Machinery Of Freedom: Illustrated Summary. Jeg har også skrevet et innlegg som var inspirert av The Machinery Of Freedom: Trenger vi en stat?

For A New Liberty: The Libertarian Manifesto (Murray Rothbard) PDF

Murray Rothbard har blitt kalt Mr. Libertarian, så jeg burde sikkert ha lest noe av han mye før jeg gjorde. Det er nemlig ikke så lenge siden jeg leste For A New Liberty, men bedre sent enn aldri. Den var rett og slett helt utrolig bra, og jeg tror jeg må lese den boka en gang til snart! Han argumenterer for anarko-kapitalisme ut fra konsekvenser (som David Friedman), men også ut fra moral. Og for Rothbard er kanskje det moralske argumentet viktigere enn de konsekvensialistiske. Det moralske argumentet går på at ting som tyveri, drap og slaveri (initiering av tvang/vold mot andre) er galt, noe de aller fleste er enige om, så hvorfor skal staten få lov til å gjøre de tingene når det er så åpenbart at det er galt i alle andre sammenhenger? Hadde ikke staten gjort noen av de tingene hadde den ikke vært en stat. Derfor er det umoralsk å ha en stat. Innlegget mitt Liberalisme og moral er delvis inspirert av denne boka.

Economics In One Lesson: The shortest and Surest Way to Understand Basic Economics (Henry Hazlitt) PDF

Economics In One Lesson tar for seg statens økonomi, og først og fremst feilslutninger (fallacies) om denne. Boka ble publisert i 1946 (utgaven jeg leste er fra 1978), så ikke alle feilslutningene er utbredt idag, men mange av dem er det faktisk fortsatt. Det er to hovedpoenger i boka. Det ene er at man ikke bare må se på de direkte konsekvensene av en bestemt politikk, men også de indirekte konsekvensene, som er mindre åpenbare, og man skal ikke bare se på konsekvensene for én enkelt gruppe, men for alle grupper - og ikke bare på kort sikt, men også på lang sikt. Det andre poenget er at det som er sant for enkeltpersoner også er sant for stater. Hvis for eksempel enkeltpersoner ikke burde ta opp mer gjeld for å betjene gjelden sin, burde heller ikke stater gjøre det. En av feilslutningene i boka er The Broken Window Fallacy, som sier at det er bra at noen knuser et vindu, for da blir det jobb til de som lager og selger vinduer. Vel, det er som sagt en feilslutning at det er positivt å ødelegge et vindu, og her er en video som forklarer hvorfor. Når noen sier at jordskjelv eller krig kan være positivt for økonomien, er det en variant av The Broken Window Fallacy.

#bokanbefalinger #liberalisme #teknologi #økonomi #anarki #anarkokapitalisme #aldringsbekjempelse #singulariteten

Liberalisme og moral

Det er galt å stjele, ikke sant? Nesten alle er enige om det. Det er galt å drepe? De fleste er enige i det også. Og slaveri er heller ikke særlig bra. Men det er én organisasjon som får lov til å både stjele, drepe og ta folk som slaver, og det til og med uten at folk flest reagerer. Den organisasjonen er staten.

Men når staten stjeler, kalles det ikke tyveri, det kalles skatt eller ekspropriasjon. Når staten tar folk som slaver, heter det ikke slaveri, men militærtjeneste eller jurytjeneste. Når staten dreper, kalles det ikke drap, det kalles krig, og "man må regne med noen sivile tap".

Skatt er grunnlaget for statens makt, men noen synes kanskje det virker rart å kalle skatt for tyveri. Kanskje de selv betaler skatten sin "med glede". Dessuten er det jo ingen som kommer hjem til deg og truer deg med balltre eller pistol. Men tenk da på hva som skjer hvis du ikke betaler skatten din. I begynnelsen får du bare krav om å betale skatten pluss en tilleggsavgift, men hvis du fortsatt ikke betaler, vil du til slutt bli sendt i fengsel. Den eneste grunnen til at ikke folk flest ser på dette som tyveri, er at det er staten som gjør det, og det staten gjør anses generelt å være legitimt - nesten uansett hvor umoralsk det egentlig er. Det er kanskje mange som tenker at det er greit å ta fra de rike hvis et flertall er for at vi skal gjøre det, men det at et flertall mener det er greit å krenke andres rettigheter gjør det ikke greit av den grunn. Det er visse ting et flertall ikke bør ha muligheten til å bestemme.

Apropos rettigheter... I liberalismen har man rett til sitt eget liv og eiendom, retten til å ikke bli utsatt for vold og trusler om vold. Dette er en rettighet som gjelder til alle tider, uansett hvor avansert samfunnet og teknologien er. Mange mener at man for eksempel skal ha rett til gratis eldreomsorg, men det er en rettighet som bare kan oppfylles ved å bruke tvang overfor andre mennesker, for eksempel i form av skatt.

Jeg antar at de fleste ser (ihvertfall etter at det har blitt påpekt) at staten bryter en del regler som det er åpenbart at gjelder for alle andre. Likevel er de aller fleste enige om at vi må ha en stat. To av grunnene til det tror jeg er at (1) vi er så vant til å ha en stat at det er vanskelig å forestille seg et samfunn uten staten, og (2) at mange ikke har tenkt over at staten er så umoralsk. Hvis dette andre punktet er tilfelle for deg, vil jeg anbefale at du setter deg mer inn i hva liberalisme (og anarko-kapitalisme) er.

De som har sett at staten er umoralsk, men som fortsatt forsvarer den, må nødvendigvis mene at målet helliger middelet. Og målet er antageligvis et bedre samfunn. Men da jeg ble overbevist om at liberalisme var en god ting, var det ikke på grunn av det moralske argumentet, men på grunn av konsekvensialistiske argumenter, at frivillig samhandling mellom frie mennesker kan tilby alt som staten idag tilbyr og på en bedre måte. Det er altså gode argumenter for at et liberalistisk samfunn vil være et bedre samfunn enn det vi lever i idag. Og i tillegg er det mer moralsk. For en del liberalister er til og med det moralske argumentet viktigere enn det konsekvensialistiske. Murray Rothbard har i boka For a New Liberty: The Libertarian Manifesto, skrevet:

Even if a society of despotism and systematic invasion of rights could be shown to be more productive than what Adam Smith called "the system of natural liberty", the libertarian would support [libertarianism]. Fortunately, as in so many areas, the utilitarian and the moral, natural rights and general prosperity, go hand in hand.

Det moralske argumentet er nok lettere å forstå enn det som går på konsekvenser. For å forstå at et liberalistisk samfunn etter all sannsynlighet vil være bedre enn det vi har idag, er det nok nødvendig å lese minst én bok om liberalisme. Jeg tror Murray Rothbards For a New Liberty: The Libertarian Manifesto og David Friedmans The Machinery of Freedom er gode bøker i så måte (begge er forresten om anarko-kapitalisme).

Nå virker jeg kanskje veldig negativ til staten, og det er forsåvidt helt riktig. Men det er mulig, på en i teorien enkel måte, å få en stat som er mer moralsk enn dagens. Staten må bare tillate folk å melde seg ut. Det vil si at de som melder seg ut ikke betaler inntekts- og formueskatt, mot at de må betale direkte for eventuelle offentlige tjenester de benytter seg av. De som ikke melder seg ut har dermed implisitt godtatt at staten kan bryte deres rettigheter, og siden de har valgt det selv, er det ikke tvang, og dermed i overensstemmelse med liberalismen. Friborgerforbundet jobber for å innføre denne ordningen.

Det er en "fare" for at hvis man kan melde seg ut av statsvelferden, så vil flere og flere skjønne at vi ikke trenger staten og dermed også melde seg ut. De som har makt er nok lite interessert i å gi fra seg makten, staten vil altså prøve å opprettholde sin eksistens. Jeg tror derfor det blir vanskelig å få innført en slik utmeldingsordning, dessverre, ihvertfall på kort sikt.

Videoen under er ganske interessant. :)

#liberalisme #ikkeaggresjonsprinsippet #moral #staten #anarki #anarkokapitalisme #skatt #friborgerskap

USA kan få en liberalistisk president

...og han heter isåfall mest sannsynlig Ron Paul.

Ron Paul er noe vi kan kalle grunnlovsliberalist. Han har fått tilnavnet "Dr. No" fordi han er lege og fordi han i Kongressen aldri stemmer for lovgivning som ikke er eksplisitt tillatt av Grunnloven. Han har ofte vært den eneste som har stemt imot et lovforslag. Hovedtrekkene i politikken hans er at statens makt og størrelse skal begrenses. Staten skal først og fremst beskytte individets rettigheter, ikke være en "velferdsstat" eller "verdenspoliti".

Ron Paul kjemper for tiden om å bli republikanernes presidentkandidat. Han var presidentkandidat for det liberalistiske partiet (Libertarian Party) i 1988 hvor han fikk 0,5% av stemmene - som er ganske greit til å være det liberalistiske partiet. For 4 år siden prøvde han, som i år, å bli presidentkandidat for det republikanske partiet. Han fikk da rundt 5% av stemmene. Denne gangen har han typisk fått ca 20% av stemmene i de forskjellige delstatene (selv om han ikke har fått så mye mer enn 11% av stemmene totalt fordi kampanjen hans ikke alltid satser på de folkerike delstatene). Han har ikke vunnet noen delstater ennå, men var ikke langt unna i Iowa, og i Maine er han veldig nærme når noen få stemmer gjenstår i opptellingen.

Siden jeg har like'et Facebook-gruppen Nordmenn for Ron Paul, har jeg fått med meg at det har skjedd mye rart i forbindelse med valgene, og det er spekulasjoner om valgfusk og manipuleringer av resultatene. Disse manipuleringene ser ut til å gå i favør av Mitt Romney, som leder i kampen om å bli republikanernes presidentkandidat, og muligens er det Ron Paul det går mest ut over.

Mainstream media i USA er heller ikke spesielt glade i Ron Paul. Nå høres jeg kanskje ut som en dårlig taper, men jeg har følelsen av at dette er noe "alle" vet og ingen egentlig legger skjul på. Jon Stewert hadde et morsomt innslag om medias ignorering av Ron Paul på The Daily Show. Her er et annet eksempel på ignoreringen.

Men Ron Paul er veldig populær i store deler av befolkningen. Blant tilhengerne hans er det et utrolig engasjement. Og til tross for at han er 76 år gammel, er det blant de unge han er mest populær. Han er noe så sjeldent som en konsekvent politiker som ikke lar seg påvirke av lobbyister og interesse-organisasjoner. Han er den eneste kandidaten som står for reell endring, og det er kanskje derfor det kan se ut som han motarbeides av media og den etablerte makteliten?

Ron Paul er langt fra favoritt til å bli republikanernes president-kandidat, men Paul-kampanjen jobber godt for å hente stemmer der det lønner seg mest. Valg-systemet republikanerne bruker er nemlig ganske merkelig. Jeg har ikke helt oversikt selv, men ut fra fordelingen av stemmer i en delstat får kandidatene et visst antall delegater. I noen stater, som Florida, får vinneren alle delegatene. Siden Ron Paul ikke regnet med å kunne vinne i Florida, brukte kampanjen hans heller ingen ressurser på Florida, og han endte opp med bare 7% av stemmene der. I andre delstater fordeles delegatene proporsjonalt etter fordelingen av stemmer i valget. Når delegatene møtes for endelig å stemme frem republikanernes presidentkandidat, kan delegatene enten være bundet til å stemme på den kandidaten de fikk tildelt, eller de kan stå fritt til å velge selv. Her jobber Paul-kampanjen aktivt for å få flest mulig av de frie delegatene til å stemme på han, en strategi Obama visstnok også benyttet seg av for 4 år siden.

Ron Pauls politikk

Jeg skal ikke gå inn på alle områder av Ron Pauls politikk, men vil først og fremst sammenligne med punktene jeg skrev om i innlegget Hva mener liberalister? Deretter skal jeg si litt om de et par andre viktige saker i politikken hans.

Neutral check.svgJeg skrev at lover skal være til for å beskytte folks rett til liv og eiendom, ikke for å regulere folks privatliv eller forby fredelige aktiviteter. Ron Paul argumenterer for det samme, men siden Grunnloven åpner for det, vil han tillate delstatene å lage en del egne lover som potensielt kan innskrenke folks frihet.

Good check.svgHan er imot verneplikten, veldig bra. I USA har de forresten ikke verneplikt.

Neutral check.svgJeg skrev at all betaling til staten (skatt) bør være frivillig. Ron Paul går ikke fullt så langt, men han vil fjerne inntektsskatten, som han har sagt er den mest krenkende og totalitære av alle typer skatt. Inntektskatten ble innført i USA i 1913. Han vil likevel la det være opp til de forskjellige delstatene om de vil ta inntektsskatt fra sine innbyggere. Siden skatt per definisjon ikke er frivillig, mener jeg det hadde vært bedre om delstatene ikke hadde hatt denne muligheten. Dessuten burde han hatt som langsiktig mål å fjerne alle skatter.

Good check.svgJeg hadde separate avsnitt om arbeid, om privatisering og om fri økonomi i mitt innlegg. Både det jeg skrev om arbeid og det jeg skrev om privatisering kan vi si går inn under fri økonomi-punktet. Ron Paul vil, som meg og andre liberalister, ha en økonomi som ikke påvirkes av politikere og staten. Det vil blant annet si at staten ikke skal ha eierandeler i private selskaper, og staten skal ikke gi privilegier til visse selskaper på bekostning av andre. Staten bør dermed ikke redde selskaper fra konkurs. Det at den amerikanske staten har reddet mange banker fra konkurs mener Paul har ført til en overføring av penger fra de fattige og middelklassen til de rike. Occupy Wall Street-bevegelsen har derfor et poeng når de demonstrerer mot de store bankene, men mange av demonstrantene mener flere reguleringer er løsningen, mens den liberalistiske løsningen er å kutte båndene mellom banker (eller næringslivet generelt) og staten.

Bad check.svgRon Paul er dessverre ikke for fri innvandring. Man kan ikke ha fri innvandring til en velferdsstat hvis innvandrerne automatisk får de samme velferdsgodene som de som bor i landet fra før av. Men hvis de ikke automatisk får disse velferdsgodene, burde ikke fri innvandring være noe problem. Ron Paul kjenner til problemet med velferdsstat vs fri innvandring, og han sier at ulovlige innvandrere ikke skal få de samme velferdsgodene fra staten som amerikanske statsborgere - og det mener jeg er riktig, men han fortsetter å operere med uttrykket ulovlig innvandring, og det tolker jeg som at han vil stenge grensene for en del fredelige mennesker. USA burde tillate alle å komme av de som vil til USA for å jobbe - ihvertfall så lenge det ikke er grunn til å tro at de er kriminelle.

Good check.svgPaul er tilhenger av fri handel med utlandet. Han er riktignok imot såkalte frihandels-avtaler, som han mener ikke har med frihandel å gjøre, men kan bedre beskrives som styrt handel (managed trade), hvilket interesse-organisasjoner og store firmaer tjener mer på enn folk flest.

Good check.svgRon Paul er imot den amerikanske statens "war on drugs", han er altså for en legalisering av narkotika, som også er i henhold til liberalister flests meninger. Selv om narkotika kan være svært skadelige for de som velger å bruke det, gjør ikke et forbud mot narkotika saken bedre, snarere tvert imot. Et forbud fører til mer reell kriminalitet og til at ellers fredelige mennesker blir sett på som kriminelle og dermed kan få større problemer enn nødvendig i arbeidsmarkedet, for eksempel. Jeg anbefaler å se Milton Friedman argumentere mot narkotika-forbudet, en video jeg også inkluderte i innlegget der jeg skrev om hva liberalister mener. I videoen sier Milton Friedman blant annet at han har estimert at forbudet mot narkotika fører til i gjennomsnitt ca 10 000 flere drap per år i USA sammenlignet med om det ikke hadde vært et forbud.

Dette var punktene jeg skrev om i mitt tidligere innlegg. Det er altså mye bra i Ron Pauls politikk sett fra et liberalistisk ståsted, men litt forbedringspotensiale er det.

Good check.svgUtenrikspolitikk

Utenrikspolitikken er en veldig viktig del av Ron Pauls politikk. Som den eneste republikanske presidentkandidaten, og også i motsetning til Obama (selv om han sa noe annet før han ble president), vil Ron Paul trekke amerikanske styrker ut av krigene USA deltar i. Han vil også hente hjem soldater fra USAs militærbaser rundt om i hele verden. Tanken hans er at det å bombe sivile i fjerne land fører til mer terrorisme i USA, og jeg tror han har helt rett.

Men akkurat når det gjelder utenrikspolitikken er det mye uenighet blant liberalister. Blant klassiske liberalister (som mener vi må ha en stat som skal bestå av rettsvesen, politi og militæret) virker det som det er mange som mener det er riktig å krige for å avsette brutale styresett i fremmede land. Anarko-kapitalister, derimot (som mener vi kanskje kan klare oss helt uten staten), mener at ikke-innblanding (non-intervension) er det beste. Det fins gode argumenter for begge sider, men i praksis er det sjelden man går til krig bare for å frigjøre en ufri befolkning, som regel har de som kriger for å avsette et brutalt regime andre motiver som de ikke snakker så høyt om. I tillegg har kriger en tendens til å ha uforutsette negative konsekvenser og mange døde sivile. Blant annet derfor mener jeg Ron Pauls standpunkt er det beste. Og jeg tror en av de beste måtene å hindre krig med andre land på er å tillate handel med dem. Et næringsliv som er avhengig av handel med et annet land vil antageligvis utøve et sterkt press på regjeringen i landet for å få til en fredelig løsning på eventuelle konflikter.

Kriger kan også være preventive, for å forhindre et annet land i å angripe først. Jeg er skeptisk til at noen land vil angripe USA, som har verdens største militære styrker. Dessuten kan man risikere at "bevisene" for at andre land er i ferd med å angripe har blitt manipulert, som vi så for Iraks tilfelle.

Når Ron Paul er så lite glad i krig som han er, skulle man kanskje tro at amerikanske soldater ikke ville ha han som president, men det er nettopp det de vil. Tjenestegjørende amerikanske soldater donerer faktisk mer til Ron Paul enn de donerer til alle de andre republikanske presidentkandidatene til sammen, og også mer enn til Obama!

Det norske liberalistiske partiet, Det Liberale Folkepartiet (DLF), er klassiske liberalister og deler altså ikke Ron Pauls utenrikspolitikk. Selv om de er mer enig med Ron Paul enn med de aller fleste andre politikere, velger de å fokusere på ulikhetene, og de ser ikke på Ron Paul som noen god kandidat. Jeg synes det er rart og ikke særlig smart, men de står ihvertfall på prinsippene sine og kan ikke akkurat beskyldes for å være populistiske - det skal de ha for! Men jeg mener det er liten tvil om at hvis Ron Paul ble president i USA, ville det vært et skritt i riktig retning, og jeg synes som sagt det er litt rart at DLF ikke ser ut til å dele det synet.

Good check.svgEnd the Fed

En annen viktig del av Ron Pauls politikk som bør nevnes er at han vil legge ned den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve System (The Fed). Ron Paul har skrevet en bok som heter End the Fed, og End the Fed er også et populært slagord blant Pauls tilhengere. Den amerikanske sentralbanken er en blanding av statlig og privat og har tillatelse til å trykke opp penger, altså lage nye penger ut av ingenting. Når dette skjer i stor skala, og det gjør det nå, får man inflasjon, det vil si at prisene stiger/pengene blir mindre verdt. Inflasjon kan sies å være en slags skjult skatt.

Penger er et vanskelig tema, og jeg har absolutt ikke full oversikt. Som liberalist trenger man forsåvidt ikke å ha full oversikt over alt, heller. Et viktig premiss i liberalismen er at sentralstyring ikke fungerer, mens mennesker som samarbeider på en siviliserte måte uten tvang etter hvert finner gode løsninger på de aller fleste problemer. Som liberalist kan jeg derfor argumentere for privatisering av penger; la ulike betalingsmidler konkurrere med hverandre, så vil de beste alternativene stå igjen til slutt, og hvis nødvendig utvikle seg videre med samfunnet og teknologien. Jeg er enig med Paul i at sentralbanken bør legges ned.

Ron Paul har mye kunnskap om pengesystemer og har en sterk formening om hvilket pengesystem som er det beste, og han har også skrevet en bok som heter The Case for Gold. Det er helt greit at han argumenterer for dette systemet (en gullstandard) så lenge han også tillater konkurrerende systemer i et fritt marked. Kanskje har han også rett i at et pengesystem basert på gullstandarden er det beste, men det kan man ikke vite med 100% sikkerhet før man har prøvd forskjellige systemer i praksis.

Jeg er litt usikker på om Ron Paul vil tillate konkurrerende pengesystemer. Han har sagt at

only gold and silver should be legal tender

Dette står også i Grunnloven, som jo er Ron Pauls rettesnor. En av betydningene av legal tender er tvungent betalingsmiddel. I teorien har man kjøpt en vare som er til salgs idet man tilbyr seg å betale for varen med noe som er legal tender - selv om selger ønsker seg en annen form for betaling. At man i det hele tatt har et betalingsmiddel som er definert til å være legal tender bryter dermed med liberalistiske prinsipper. Selger bør kunne ha mulighet til å si nei til et kjøp hvis kjøper ikke vil betale med noe selger er villig til å ta imot. Selv om Ron Paul har sagt at gull og sølv skal være legal tender, har han også argumentert for å tillate konkurrerende private pengesystemer, så jeg skal la tvilen komme han til gode på dette punktet. :)

Kan han bli valgt?

Det kan se vanskelig ut for Ron Paul å vinne republikanernes nominasjonsprosess, men Ron Pauls oppslutning øker jevnt og trutt, og Paul-kampanjen har en strategi som kan fungere hvis ikke én av de andre kandidatene skiller seg ut tidlig som en klar vinner.

Blir han først republikanernes president-kandidat, ser det lysere ut. På spørsmål om hvem av Obama og Ron Paul de amerikanske velgerne vil stemme på, får de to omtrent samme oppslutning. Av de andre republikanske kandidatene er det bare Mitt Romney som gjør det like bra mot Obama.

Hvis folk ser lyst på økonomien i USA når valget nærmer seg, favoriserer det Obama, for da vil nok han få mye av æren for fremgangen, uavhengig av om det er fortjent eller ikke.

Vil Ron Paul få gjennomført noe av politikken sin?

Den liberalistiske økonomen Bryan Caplan har skrevet litt om hva Ron Paul faktisk kan få til som president. Presidenten har vetorett overfor nye lover, men kan ikke fjerne allerede innførte lover alene. Siden Ron Paul er den mest liberalistiske politikeren i kongressen, kan det bety at det ikke blir store endringer når det gjelder lover. Men presidenten har myndighet til å beordre amerikanske soldater hjem. Han kunne også stoppet straffeforfølgelse av de som har solgt marihuana til medisinsk bruk. Konklusjonen i Caplans innlegg var at Ron Paul som president ikke ville medført de helt store endringene, men de endringene han faktisk fikk gjennom ville være positive.

Gary Johnson

Jeg vil også nevne at det allerede er en liberalistisk presidentkandidat i USA, og han heter Gary Johnson og stiller for det liberalistiske partiet. Gary Johnson prøvde seg først som presidentkandidat for republikanerne i konkurranse med blant andre Ron Paul, men han slet med å komme med i de TV-sendte debattene til tross for minst like god oppslutning som et par av de andre kandidatene som fikk være med.

Gary Johnson var guvernør i New Mexico i åtte år, fra 1994 til 2002. Han var da medlem av det republikanske partiet, og til tross for at New Mexico tradisjonelt har stemt demokratisk, vant han valgene (1994 og 1998) med god margin (10 prosent-poeng) begge gangene. Han la ned veto mot 750 lovforslag, mer enn alle de andre guvernørene til sammen i perioden.

For de som vil følge med på hvordan det går med Ron Paul i valgkampen, er Facebook-gruppen Nordmenn for Ron Paul en veldig god kilde til informasjon.

Til slutt, her er et par filmer om Ron Paul:

#liberalisme #ronpaul #usa

7 milliarder mennesker - jo flere, jo bedre!

During the last two centuries, both population and prosperity exploded. Maybe the world just enjoyed incredibly good luck, but it makes you wonder: Could rising population be a cause of rising prosperity?

Vi fikk for ikke lenge siden høre at jordens befolkning har passert 7 milliarder mennesker. Blant annet skrev Dagbladet en sak om dette, og som vanlig når det er snakk om antall mennesker på jorda, var de fleste kommentarene under artikkelen negative. Blir vi flere nå, går verden under, eller Vi er allerede for mange, virker det som det er veldig mange som tenker. Jeg skjønner det er lett å tenke på overbefolkning når verdens befolkning har økt så mye og fort som den har gjort, men jeg mener det ikke er noen grunn til bekymring, verken når det gjelder forurensning, ressursbruk eller matproduksjon, og det har jeg skrevet litt om før (og før).

Jeg har tidligere fokusert mest på at befolkningen ikke vil øke så mye som mange frykter, og at vi på grunn av teknologisk fremgang vil klare å utnytte ressursene bedre, slik at vi tåler å være flere mennesker. Det jeg ikke har fokusert særlig mye på, og som jeg ikke har vært så klar over selv som jeg kanskje burde være, er at det er en god ting at vi er mange mennesker, noe Bryan Caplan forklarer godt i artikkelen Population, Fertility, and Liberty. Han skriver blant annet:

Suppose an idea is worth $1 per person, but takes a decade to develop. On an island with a hundred inhabitants, the idea would remain undiscovered; inventors are better off picking coconuts. But in a world with seven billion customers, inventors scramble to bring the new idea to market. [...] Small, isolated populations in places like Tasmania stagnate or regress. Large, connected populations in places like Eurasia progress - and the pace of progress quickens as their populations multiply.

Et annet poeng han har er at nye idéer er veldig viktige, og jo flere vi er, jo flere nye idéer er det også:

Economists' central discovery about economic growth is that new ideas are more important than labor or capital. The main reason we're richer than we used to be is that we know more than we used to know. We know how one man can grow food for hundreds. We know how to build flying machines. We know how to build iPhones. Best of all: Once one person discovers a new idea, billions can cheaply adopt it.

Og så er det et siste poeng jeg vil trekke frem fra Caplans artikkel:

The most neglected benefit of population growth, though, is that more people get to exist. Almost everyone is glad to be alive. Thanks to the magic of hedonic adaptation, most people around the world consider themselves happy - even when severely handicapped or mired in Third World poverty.

Dette argumentet har faktisk også Tor Økland Barstad brukt i sitt nokså lange innlegg, Hvorfor jeg gleder meg til fremtiden, som jeg har linket til et par ganger før. Søk deg ned til "Det viktigste poenget kommer nå", der argumenterer han for at siden folk er glad for å være i live, bør vi prøve å bli så mange som mulig ved å utvikle teknologi som gjør det mulig å bosette seg på andre planeter, rundt andre stjerner og til og med i andre galakser, slik at så mange mennesker som mulig kan få muligheten til å leve gode liv! Dette høres kanskje rart ut for mange første gang de leser det, og det gjorde det også for meg da jeg leste artikkelen til Tor Barstad, men nå synes jeg det er et veldig godt poeng.

Betyr så dette at vi skal prøve å få så mange barn som mulig? Nja... Det bør vi la være opp til hvert enkelt par (eller enkeltperson eller lignende). Hvor mange barn man vil prøve å få er et personlig valg (selv om resultatet av det valget naturlig nok vil avhenge litt av hvilke økonomiske incentiver staten gir).

Det jeg håper på er i første rekke at vi kan utvikle teknologi som kan reversere effektene av aldringsprosessen, slik at vi kan ha en frisk og velfungerende kropp uavhengig av hvor lenge vi har levd. Det er ikke bare viktig at flere mennesker fødes, det er også viktig at færre mennesker dør. Vi som har levd en stund vet jo, i motsetning til dem som ikke har blitt født ennå, hva vi går glipp av ved å ikke leve. Dermed mener nok jeg at et levende menneske er mer "verdt" enn et liv som ikke er skapt ennå.

For at vi skal kunne bli virkelig mange mennesker, er det viktig at vi utvikler teknologi som gjør oss istand til å bosette oss utenfor jorden. Ikke bare gjør det at vi kan bli veldig mange, det gjør også menneskeheten mindre utsatt for å bli utryddet på grunn av voldsomme hendelser i universet - som hvis jorden skulle kollidere med andre himmellegemer.

Så, donér gjerne penger til aldringsbekjempelse eller annen forskning, for eksempel til SENS Foundation eller The X PRIZE Foundation. :)

(Det er ganske lenge til vi kan begynne å bosette oss i andre galakser. Så når man snakker om "mennesker" så langt frem i tid, er ikke det nødvendigvis nøyaktig det samme som dagens biologiske mennesker. Det kan være mennesker med forbedrede sanser og forbedret intelligens, eller menneskelig intelligens som er overført til maskinvare og lever i en virtuell verden, for eksempel. Uansett gjelder argumentet om at flere bevisstheter er bedre enn færre bevisstheter, og det er ikke plass til uendelig mange bevisstheter på jorda.)

#overbefolkning #befolkningsvekst #fremtidsoptimisme

Invisibility Cloak May Soon Be Reality

De fleste kjenner sikkert til usynlighetsteknologi fra Star Trek eller andre science fiction-serier. Noen romskip har i Star Trek muligheten til å bli fullstendig usynlige. Invisibility Cloak er det vanlig å kalle denne teknologien på engelsk. Jeg er usikker på hva som er det beste norske ordet for dette, men jeg kommer ihvertfall til å kalle det usynlighetsmaskering i resten av innlegget. Google Translate foreslår usynlighetskappe, men jeg synes ikke det er helt dekkende.

Jeg husker at da jeg var mindre, tenkte jeg at vi aldri kom til å klare å implementere god usynlighetsmaskering. Det kan virke som jeg tok feil - i 2006 klarte nemlig forskere å lage en gjenstand som var usynlig for radiobølger i to dimensjoner, et bevis på at usynlighet i prinsippet er mulig. Radiobølger er jo, som synlig lys, en del av det elektromagnetiske spekteret. Senere har man klart å utvide til 3 dimensjoner, og til og med synlig lys, men ikke alt synlig lys samtidig. For eksempel kan noe være usynlig for rødt lys, men ikke grønt, og da er det jo strengt tatt ikke helt usynlig...

For synlig lys har man heller ikke klart å gjøre spesielt store objekter usynlige, tror grensen foreløpig går i underkant av 1 millimeter "store" gjenstander. Så det som gjenstår er altså å få usynlighet til å fungere for alt synlig lys samtidig (og kanskje andre deler av det elektromagnetiske spekteret også), og i tillegg få det til å fungere på større objekter.

I videoen over fikk vi høre at usynlighetsmaskering i 3 dimensjoner ikke hadde blitt utviklet for synlig lys ennå, men det er fordi videoen er fra mars ifjor. Ganske gammel, altså...

Måten man får ting til å bli usynlige på er ved å få lyset til å bevege seg rundt tingen og fortsette videre på andre siden som om det ikke var noen hindring der. For å få til det bruker forskerne såkalte meta-materialer med negativ brytningsindeks (refraction index). Disse bøyer lyset på en spesiell måte som ikke forekommer naturlig. Generelt er meta-materialer materialer som er designet til å ha en bestemt struktur når man ser på dem på nært hold. Strukturen kan gjenta seg gjennom hele materialet, som på bildet til høyre under. Ulike strukturer kan gi materialene ulike egenskaper.

Usynlighetsteknologi har faktisk andre bruksområder enn bare det åpenbare, for eksempel vil teknologien kunne brukes til å lage bedre solceller, ifølge KurzweilAI.net.

Relatert:

#usynlighet #metamaterialer #teknologi

100 Plus: How the Coming Age of Longevity Will Change Everything, From Careers and Relationships to Family and Faith

I fremtiden kommer vi til å leve lenger enn vi gjør idag. Sonia Arrison har tatt utgangspunkt i at vi snart vil klare å doble gjennomsnittlig levealder til ca 150 år, det vil si at mennesker som er unge idag vil kunne leve til de er 150 år (eller lenger). Og hun har skrevet en bok der hun diskuterer mulighetene for hvordan et slikt samfunn vil være. Jeg har nettopp lest 100 Plus, og den er veldig bra, faktisk så bra at alle de 19 som foreløpig har anmeldt boka på Amazon.com har gitt den 5 stjerner av 5 mulige.

Boka kommer inn på temaer som hvorfor det er sannsynlig at gjennomsnittlig levealder vil øke mye i fremtiden, hvorfor dette er en god ting, og hvordan økonomi, familieliv og religion kan komme til å endre seg. Boka går derimot ikke inn på tekniske detaljer for hvordan man kan bremse eller reversere aldring. Det er en lettlest bok som er skrevet for "folk flest". Den er relativt kort, tror jeg brukte ca 10 timer på å lese den, og jeg leser ikke spesielt fort (snakke-tempo). De som har fulgt med litt på bloggen min, vil naturlig nok kjenne igjen en del temaer herfra.

Håper du tar deg råd og tid til å lese boka! Den koster ca $15 (pluss eventuelt frakt) på Amazon. Hvis du syns det blir litt mye å lese en hel bok, så har Sonia Arrison skrevet noen blogg-innlegg med innhold fra boka.

Innholdsfortegnelse: (Ekspander underkapitler)

  1. Humankind's Eternal Quest for the Fountain of Youth
    • It's Our Fault
    • Overcoming Death, Imagining Tragic Results
    • Fighting Death
  2. How Science and Technology Will Increase Life Span
    • Redefining Old Age
    • Science Fiction Becoming Reality
    • Learning from Salamanders
    • Manipulating Cells
    • Manipulating Genes
    • The Plasticity of Aging
    • The Search for an Antiaging Pill
    • Greatest Engineering Project of All Time
  3. Mother Nature and the Longevity Revolution
    • The Earth's Ability to Handle Longer-Lived Humans
    • Modeling Populations with Longer Lives
    • Why Thomas Malthus was Wrong
    • Older, Richer and Cleaner
    • Next Steps
    • Precautionary Principle Versus Innovation
  4. The Longevity Divide
    • Nature and Humanity
    • The Prudence of Augementing Nature
    • Threat of Eugenics?
    • Resource Use and Social Justice
    • Human Rights, Genetic Warfare, and Economic Divides
    • Innovation, Exponential Growth, and Distribution of Technology
    • Would Our Ancestors have Wanted to Live Longer?
  5. The Changing Face of Family
    • Fertility Technology Today and Beyond
    • Getting around to "I Do"
    • More Time on the Road to Adulthood
    • The Evolution of Family: Couple Relationships and Children
    • Family Culture and Shared Memories
    • Family Size and Structure
    • A Return to Extended and Mixed Families
  6. The Financial Implications of Longevity
    • The Value of Time
    • The Relationship between Health and Wealth
    • The Role of Education
    • Extreme Experience
    • Going Long on Ambition
    • The Persistence of Work and a Redefinition of Retirement
    • Savings and Investment
    • More or less Harried?
  7. The Afterlife Versus a Longer Life
    • A Glimpse of Immortality
    • Losing Our Religion - Reexamined
    • Education and Religious Expreience
    • The Appeal of Religion
    • The Changing Religious Landscape
    • Staying Relevant
    • Broadening Religion in a Longer-Lived World
  8. Leadership for a Longer-Lived World
    • Salespeople: Spreading the Meme
    • Mavens: Data Collectors Fueling the Longevity Meme
    • Connect Me
    • Is It Real, and Are the Cool Kids Doing It?
    • Tech Titans Taking on Biology
    • Necessity as Context
    • A Change in Policy
    • Fighting for Life and Changing the World

#aldringsbekjempelse #bokanbefaling

Hva mener liberalister?

Mange mennesker er ikke liberalister. Faktisk så kan det virke som om 99,92% av de som stemte i Oslo ikke er liberalister. Det Liberale Folkepartiet (DLF), Norges eneste ordentlig liberalistiske parti, fikk altså bare 0,08% av stemmene (247 stemmer) i Oslo, det eneste fylket hvor de stilte liste. Men det positive, sett fra mitt ståsted, er at dét nesten er en dobling i forhold til 2007. (DLFs prinsipp-program)

Det er ca 2 år siden jeg begynte å interessere meg for liberalisme. Før det visste jeg lite om det, og jeg vil tro det er ganske vanlig å ikke vite så mye om det. Media er veldig lite glade i å skrive om liberalisme, noe som illustreres godt av Aftenposten, som ba ungdomspartiene om å skrive litt om sitt partis politikk. DLFs ungdomsorganisasjon, Liberalistisk Ungdom, sendte da inn et innlegg, men Aftenposten refuserte det. (Jeg er usikker på om de refuserte innlegg fra andre små partier.) I USA prøver visstnok media å ignorere Ron Paul, noe Jon Stewert snakket om i en episode av The Daily Show, mens den andre liberalistiske president-kandidaten i det Republikanske Partiet, Gary Johnson, sliter med å komme med i republikanernes TV-sendte presidentkandidat-debatter.

Siden media skriver så lite om liberalisme tror jeg det er mange misforståelser om det. Jeg skal derfor prøve å si litt om hva liberalister mener og også litt om hvorfor de mener det. Jeg skal her holde meg til hva såkalte klassiske liberalister mener. Klassiske liberalister vil at staten skal bestå utelukkende av politi, rettsvesen og forsvar/militæret. Anarko-kapitalister mener vi ikke bør ha en stat i det hele tatt (se innlegget Trenger vi en stat? for mer om det).

Man kan si at liberalismen bygger på Kardemommeloven:

Man skal ikke plage andre.
Man skal være grei og snill.
Og for øvrig kan man gjøre hva man vil.

Litt mer presist har, ifølge liberalismen, alle rett til sitt eget liv og eiendom (og fruktene av sitt arbeid). Å krenke noen av disse rettighetene, å initiere tvang mot andre mennesker, er da umoralsk. La oss se på hva det betyr i praksis.

Lover
Staten skal lage lover, og lovene er til for å beskytte folks rett til liv og eiendom. Lovene skal ikke brukes til å forby noe som styresmaktene tilfeldigvis misliker så lenge det ikke skader en tredjepart. Derfor er det ikke tillatt å forby narkotikabruk, prostitusjon og pengespill, for eksempel.

Ingen verneplikt
Siden tvang er ulovlig i liberalismen, kan ikke staten tvinge folk til å ta en jobb de ikke vil ha. Man kan altså ikke ha verneplikt.

Skatt
All skatt skal være frivillig. Du betaler bare penger til staten hvis du vil, altså mest sannsynlig hvis du mener staten gjør en god jobb. Du skal ikke risikere å bli kastet i fengsel hvis du ikke betaler skatt. Det at man har en produktiv jobb som man tjener penger på er i seg selv positivt for samfunnet.

Når staten ikke kan kreve inn så mye penger den vil, betyr det at staten må gjøre en god jobb for å få inntekter, men siden staten bare skal bestå av politi, rettsvesen og forsvar, trenger ikke staten store inntekter. Rundt 5% av BNP er et anslag jeg har hørt, altså ca en tidel av dagens nivå. Når folk får beholde pengene sine selv, vil de generelt bruke dem på en mye bedre måte enn staten ville gjort. Man er mest nøye med hva man bruker penger på når man bruker sine egne penger, og man bryr seg minst når man bruker andres penger, noe politikerne og byråkratene i staten gjør idag. Penger vil derfor bli brukt bedre (eller mer effektivt) når folk får beholde pengene de tjener selv.

Arbeid
En arbeidsgiver og en arbeidstaker inngår en frivillig kontrakt med hverandre. Staten bør ikke bestemme hva som skal stå i den kontrakten. Hvis arbeideren synes det er greit å jobbe 14 timer i døgnet for lav betaling, skal ikke staten nekte han det. Hvis det er det han velger, er antageligvis de andre alternativene hans enda dårligere, det vil si at staten ved å nekte han å inngå denne kontrakten tar fra ham hans beste alternativ. Man kan argumentere for at det ville vært bedre om han hadde fått trygd fra staten, men det vil jeg si er en kortsiktig løsning. Hvis han istedenfor å motta trygd kan komme seg inn i arbeidslivet, får han muligheten til å øke sin kompetanse, slik at han etter hvert vil tjene bedre og ikke trenge å jobbe like lange dager.

Det bør ikke være statlige regler for hva som skal til for å gi noen sparken. Hvis det skal være restriksjoner, skal de være bestemt av arbeidskontrakten. Hvis det er vanskelig for en arbeidsgiver å sparke noen han ikke vil ha i bedriften, blir det også en mye større terskel for arbeidsgiveren å ansette en ny person. Han må være helt overbevist om at han ansetter en dyktig person, for ingen arbeidsgivere ønsker å ansette en person som de vil - men ikke klarer - å gi sparken. Strenge regler for hvem som kan sparkes går altså mest ut over dem med lavest kompetanse fordi arbeidsgiverne kvier seg for å ansette dem.

Et sterkt oppsigelsesvern og en høy minstelønn er god politikk hvis man ikke ønsker at mennesker med lav kompetanse skal få prøve seg i arbeidslivet.

Privatisering
De borgerlige partiene i norsk politikk vil at staten skal kjøpe tjenester av private aktører (sette tjenestene ut på anbud), men dette er ikke det samme som privatisering. Privatisering er når forbrukerne kjøper tjenester direkte fra private firmaer, uten innblanding fra staten. Siden klassiske liberalister vil at staten bare skal bestå av politi, rettsvesen og forsvar, betyr det at eldreomsorg, skole, helse og andre ting vi (tilfeldigvis?) ikke er fornøyd med må privatiseres. Men det er ikke dermed sagt at man må betale hele utgiften selv. Store helse-utgifter og arbeidsuførhet kan man forsikre seg mot (helse er dessuten mye dyrere enn det kunne vært på grunn av strenge statlige reguleringer). Man kan inngå private pensjonsspare-avtaler, og det er mulig å tilby svært billig skole. Flere forelesninger legges ut på nettet for gratis nedlasting. Stanford University tilbyr til og med gratis online kurs i kunstig intelligens med innleveringer og (automatisk) tilbakemelding. Jeg vil tro slike ting blir mer vanlig i fremtiden.

Argumentene for at full privatisering fungerer bedre enn alternativene har å gjøre med fastsettelse av riktig pris og effektiv allokering av ressurser. Staten vil ikke kunne klare å allokere ressurser like effektivt og godt som et fritt marked, noe som vil føre til at det produseres for mye av noen ting og for lite av andre. I artikkelen Økonomisk teori og høyrepolitisk praksis har lederen i DLF, Vegard Martinsen, forklart dette meget godt.

Fri økonomi
Staten bør ikke blande seg inn i økonomien og prøve å regulere næringslivet. Ved å gi støtte til noen bedrifter og stille urimelige krav til andre, kan staten gjøre det lettere for noen bedrifter og vanskeligere for andre. Uten statlig innblanding har alle like muligheter til å gjøre det bra. Det er spesielt store firmaer som tjener på det når staten kommer med nye strenge reguleringer. Store firmaer har råd til å betale den ekstra kostnaden, for små firmaer er det som regel verre. Dermed får de store firmaene mindre konkurranse og kan ta en høyere pris for det de selger. Det sies ofte at de aller største bedriftene er "too big to fail". Hvis de største bedriftene kan regne med at staten redder dem hvis det går dårlig, tar de sjanser de ellers ikke burde eller ville tatt. Kapitalismen fungerer best når man belønnes for gode valg og straffes for dårlige, derfor er det uheldig hvis staten fjerner straffen når det gjøres dårlige valg.

Fri innvandring
Hvis de som kommer til Norge automatisk blir med i velferdsstaten, kan vi ikke ha fri innvandring. Det ville betydd at mange mennesker med lav kompetanse hadde flyttet hit og mottatt mer i ytelser fra staten enn de bidro med til samfunnet i form av arbeid. Hvis dette hadde gjeldt forholdsvis få mennesker, ville det ikke vært noe stort problem, men med fri innvandring, er det sannsynlig at det ville gjeldt veldig mange mennesker. Velferdsstaten og fri innvandring er altså ikke kompatible med hverandre.

Fri innvandring (uten velferdsstat) er positivt både for dem som velger å flytte til et nytt land (ellers hadde de ikke gått til det drastiske steget det er å flytte til et annet land). Og så lenge de får seg jobb og klarer seg selv, er det positivt for landet de flytter til, siden det er produktive jobber som fører til økt velstand. USA hadde relativt fri innvandring frem til 1914, en periode med sterk vekst i den amerikanske økonomien.

Fri innvandring til Norge kan riktignok være negativt for noen nordmenn på kort sikt, siden det blir mer konkurranse om jobbene. Men den konkurransen kan samtidig være med på å presse prisene ned, noe vi alle tjener på som forbrukere.

Åpne grenser
Mitt inntrykk er at det er enighet blant økonomer om at toll og avgifter på varer som krysser landegrenser totalt sett skader økonomien. Grunnen til at vi likevel har disse avgiftene er at det ikke lønner seg for politikerne å fjerne dem. Det finnes sterke interesse-organisasjoner som ønsker å begrense konkurransen fra utlandet, slik at de kan selge sine egne produkter dyrere. Det finnes mange typer av disse interesse-organisasjonene, og et medlem av én av disse, en bonde for eksempel, tjener på at det er toll på det han selger, men samtidig taper han på at alle de andre interesse-organisasjonene presser opp prisene på andre typer produkter. Når man tar med begge sider av regnestykket, kan det godt hende at selv de som tjener mye på tollmurer på sine produkter totalt sett ikke går i pluss.

Hvis vi holder oss til bønder, bør vi også ta hensyn til det som skjer i landene som ønsker å selge landbruks-produkter til Norge. I fattige land er det sjelden at bøndene har statlige støtteordninger, slik som bønder i Norge og andre vestlige land har. Når de i tillegg blir møtt med høye tollmurer når de prøver å selge sine produkter, sier det seg selv at det blir vanskelig å konkurrere. Det er mulig at Vestens tollmurer har gjort større økonomisk skade i fattige land enn summen av u-hjelpen vi har sendt tilbake. (Økonomisk selvstendighet er dessuten bedre enn å være avhengig av u-hjelp.)

Holder de fattige nede

Legalisering av narkotika
Ifølge liberalismen skal man ikke skade andre - men det skal ikke være ulovlig å gjøre dumme ting med seg selv. Man skal ikke straffes ytterligere for å ha skadet seg selv. Derfor bør narkotika legaliseres. I tillegg er det tydelig at et forbud har mange negative konsekvenser. Narkomane bruker tyngre stoffer enn de ellers ville ha brukt (se videoen under), og prisen er høyere, så de må begå (mer) kriminalitet for å få råd til å kjøpe narkotikaen. Det at prisen er så høy gjør også narkotika til et attraktivt marked for organisert kriminalitet. Det samme så man da alkohol var forbudt i USA i perioden 1920-1933. Al Capone tjente flere millioner dollar på ulovlig alkohol-salg. Idag har krigen mot narkotika nærmest ført til borgerkrig-lignende tilstander i Mexico.

Selv om jeg har skrevet om hva klassiske liberalister mener i dette innlegget, betyr ikke det at jeg er enig med dem i absolutt alt. Jeg er enig i det aller meste, men jeg synes også anarko-kapitalister har gode argumenter. Men jeg tenker at det er vanskelig å si hva den ideelle størrelsen på staten er før man har testet ut de forskjellige alternativene. Seasteading er et prosjekt der man etter hvert vil kunne eksperimentere med ulike styresett, og som kanskje kan gi svar på om klassiske liberalister, anarko-kapitalister eller eventuelt andre har mest rett.

Jeg har gitt et moralsk argument for liberalisme (det er galt å krenke retten til liv og eiendom, noe staten gjør idag), og jeg har gitt argumenter for hvorfor liberalistisk politikk (eller fravær av politikk) fungerer bedre enn dagens system. I tillegg tror mange/de fleste liberalister at velferdsstaten nødvendigvis vil føre til økonomisk kollaps, at den ikke er bærekraftig i lengden. Ayn Rand, en amerikansk-russisk liberalistisk filosof, har sagt

The difference between the welfare state and the authoritarian state is a matter of time

Vi får håpe hun ikke har rett.

#liberalisme #narkotika #innvandring #privatisering #skatt #verneplikt #kardemommeloven

Om mine meninger

Jeg vet at ihvertfall noen av de som leser bloggen min er enig i mye av det jeg skriver, men jeg vet også at en del av de som har vært innom her er uenig i veldig mye. Det er forsåvidt ikke så rart, for jeg skriver mest om ting det ikke sies mye om i mainstream media. Og jeg har en del meninger som er veldig annerledes enn det som er "normalt". (Det mest kontroversielle er vel liberalisme og at bekjempelse av aldring er bra.)

Hvis det jeg skriver om er nytt for deg, er det helt naturlig at du i utgangspunktet ikke er enig. Det ville vært rart hvis du var enig - at ett lite blogg-innlegg (eller noen få) kunne få deg til å gå bort fra det du har ment i mange år. Men jeg håper likevel du ikke dømmer meg bare ut fra hva mine meninger er, men heller ut fra hva argumentene er for mitt syn. Hvis du ikke er enig, håper jeg det får deg til å tenke over hvorfor du er uenig. Er dine argumenter bedre enn mine? Og mener du det, har vi et godt utgangspunkt for diskusjon. Hvis dine argumenter ikke er bedre, håper jeg du prøver å finne bedre argumenter for ditt syn - og så kan vi diskutere, og kanskje få oppklart noen misforståelser.

Jeg har tenkt mye på det jeg skriver om, så hvis jeg tilfeldigvis skulle argumentere bedre enn deg, er det ikke dermed sagt at jeg har rett (og omvendt hvis du argumenterer best). Det kan hende jeg bare kjenner argumentene bedre enn deg, men når det er sagt, så har jeg stor tro på at jeg har rett i mye. ;) Det er viktig at du skriver en kommentar hvis du sitter på informasjon som viser at jeg tar feil, for som de fleste andre, leser jeg mest om ting som bygger opp under mitt syn. Det er sikkert lurt at jeg får litt input fra folk som tenker annerledes enn meg også.

Et viktig poeng er altså at det ikke bør ha noe å si hva man mener, hvem som mener noe eller hvor mange som mener det, men om argumentene for det er gode eller dårlige. I Youtube-videoen Libertarian Parenting Part 3 - Professor David Friedman on Unschooling (1:22) har David Friedman (sønn av den mer kjente Milton Friedman) sagt det på følgende måte (jeg har fjernet noen unødvendige ord):

A bright kid contradicts an intelligent, generelly reasonable elderly man. And the response is "You shouldn't contradict your elders". And that particular statement struck me as heresy, as almost obscenity. If your elders aren't right, of course you should contradict them. As I remember how I was brought up, it was simply taken for granted that what mattered was how good your arguments were, not who was making them.

Du skal ikke nødvendigvis bli enig med meg i alt jeg sier - eller alt noen andre sier for den saks skyld. Jeg mener alle bør gjøre seg opp sin egen mening på bakgrunn av gode, rasjonelle argumenter. Jeg vil bare at du skal være klar over at det er (gode) argumenter for det jeg mener også, og håper at du i det minste har disse argumentene i bakhodet når du gjør deg opp din egen mening.

Hvis dette er det første innlegget mitt du leser, kan du klikke deg inn på noen av de mest interessante (etter min mening) innleggene jeg har skrevet under "Utvalgte innlegg" i høyre-margen.

Mulig universal-medisin mot viruser

DRACO, som medisinen heter, har kurert alle viruser den har blitt testet på, totalt 15 stykker, inkludert HIV, influensa, forkjølelse og Ebola. Den er riktignok ikke testet på mennesker ennå, og den har bare blitt testet på ett av virusene i dyreforsøk. Det vil derfor ta noen år før den eventuelt blir å få kjøpt på apoteket. Hvis medisinen viser seg å virke like bra på mennesker, samtidig som den ikke har stygge bivirkninger, vil jeg tro dette vil være en medisinsk revolusjon på høyde med oppdagelsen av antibiotika (som dreper bakterier), og forskerne bak nyvinningen vil garantert få en Nobelpris.

Som vi kunne se i videoen, har medisinen blitt designet til å binde seg til celler infisert av et hvilket som helst virus og gi cellen beskjed om at den skal begå selvmord (apoptose). Apoptose er en naturlig prosess som kroppen bruker for å fjerne skadde celler, og denne prosessen skal, etter det jeg har forstått, i utgangspunktet være helt ufarlig. Men jeg kan tenke meg at det vil bli et problem hvis nesten alle cellene i et organ er infisert, for eksempel, uten at jeg vet om det faktisk er en reell problemstilling.

De som eventuelt leste innlegget Spå om fremtiden, husker kanskje (eller kanskje ikke) at jeg gjettet at innen 2030 ville man kunne bli frisk fra forkjølelse i løpet av noen timer. Nå er jeg usikker på hvor raskt DRACO virker, men det kan se ut som jeg var litt for konservativ i det estimatet. Hvis DRACO lever opp til sitt potensiale, er det mulig at forkjølelse vil kunne kureres effektivt før år 2020. Men det kan også ta opp til 15 år å få en ny medisin godkjent i vesten, så det kan vise seg at 2030-estimatet ikke var så verst likevel, men jeg håper virkelig det går mye fortere!

Til slutt, her er en scene fra I Am Legend. Fullstendig urelatert, naturligvis... ;)

#virus #draco #hiv #influensa #forkjølelse #ebola #medisin #universalmedisin

Fred i hele verden?

Når folk blir spurt om hvilke perioder de tror det var relativt sett (i forhold til folketallet) mest drap og vold, nåtiden eller fortiden, svarer de fleste nåtiden. "Heldigvis" er det feil. Jeg sier heldigvis fordi det betyr at utviklingen går riktig vei, og vi kan dermed være optimistiske med tanke på at det vil bli enda bedre i fremtiden. Steven Pinker sier litt om krig og vold opp gjennom historien i følgende video, hvor han også snakker litt om det han kaller The Violent Present Illusion:

Hvorfor er så dagens verden så mye fredeligere (selv om det ofte ikke føles sånn) enn den har vært før? Det er nok mange grunner til det. Christian Henrik Nesheim nevner på sin blogg følgende punkter, som jeg har forkortet og prøvd å ikke endre så altfor mye på:

  • Økonomisk avhengighet
    De fleste land er avhengige av å kunne selge/kjøpe varer og tjenester til/fra mange andre land. Handel er et positive-sum-game som begge parter tjener på, og det vil ikke gi mening, økonomisk sett, å krige med en handelspartner.
  • Utbredelse av demokrati
    Til tross for at vestlig demokrati ikke er en perfekt styreform, er det muligens bedre enn alle andre av dagens styreformer. En positiv egenskap ved demokratier er at demokratiske land sjelden eller aldri går til krig mot hverandre, så når flere land blir demokratiske, synker antageligvis sannsynligheten for at de vil bli involvert i krig. (Det er riktignok mulig at det kan være andre grunner til at demokratier ikke går til krig mot hverandre enn nettopp det at de er demokratier, les for eksempel The Paradox of Imperialism av Hans-Hermann Hoppe.)
  • Flernasjonalt samarbeid
    FN-samarbeidet fører til at statsledere holdes ansvarlig for sine handlinger. Nesheim skriver at dette har forhindret en del kriger. Han skriver også at når land som Kina, India, Brasil og Indonesia begynner å nærme seg USA i størrelse på økonomien (og militæret), vil det være vanskelig for ett land å gå til krig uten samtykke fra de andre stormaktene.
  • Mer enhetlig kultur på grunn av globalisering
    Gjennom teknologi, media og og handel blir verden mer ensartet. Det er lett å skape et umenneskelig bilde av motstanderen hvis man ikke kjenner deres verdier og kultur. Globaliseringen gjør at vi blir likere, men også at vi får større kjennskap til og forståelse for andre kulturer. (Jeg mener ikke at alle kulturer er like bra, kulturer der enkeltmennesker blir undertrykt i stor grad kan ikke sies å være like gode som kulturer som gjør det i mindre grad.) Vi sympatiserer dermed med en stadig større gruppe mennesker. Og etter hvert vil forhåpentligvis de fleste mennesker sympatisere med mennesker fra hele verden. Det blir vanskelig for en stat å starte en blodig krig med et land hvis innbyggerne sympatiserer med befolkningen hos motstanderen.
  • Internett og gjennomsiktighet
    Folk deler bilder og videoer fra krigshandlinger på internett, slik at andre får se hvor stygt krig er. Og Wikileaks frigir hemmelige dokumenter. Det meste kommer ut, og statene må da i større grad ta beslutninger de kan forsvare moralsk sett overfor egen befolkningen.
  • BNP-vekst og ressurs-overflod
    Fattige land kriger mest. Hvis BNP per innbygger forsetter å øke som idag, vil det om mindre enn 50 år praktisk talt ikke være absolutt fattigdom, noe som vil føre til at det da vil være vesentlig færre kriger. Den aller viktigste årsaken til krig er ressurs-knapphet. I en verden med overflod av ressurser vil incentivene for å gå til krig mer eller mindre forsvinne. Den raske teknologiske utviklingen, med en mulig teknologisk singularitet rundt midten av dette århundret, gjør at vi kan utnytte ressursene bedre og bedre. Vi blir istand til å manipulere materien på en stadig mindre skala, og 3D-printere vil i fremtiden sannsynligvis kunne lage så å si en hvilken som helst materiell gjenstand fra billige råvarer og en datafil (software); materielle ting vil dermed kunne bli ekstremt billige. Vi vil ikke trenge fossilt brensel til energiproduksjon, solenergi og etter hvert også fusjonsenergi vil bli billigere og bedre alternativer. Mange andre spennende teknologier vil også bidra til at det i fremtiden ikke vil være knapphet på ressurser, og til at fattigdom kan utryddes. Begge deler fører altså til mindre krig.

Tor Økland Barstad er også optimistisk med tanke på at det vil bli færre drepte i krig i fremtiden. I det ekstremt lange innlegget hans Hvorfor jeg gleder meg til fremtiden (søk deg ned til avsnittet Verdensfred), skriver han blant mye annet at de krigene som vil bli utkjempet i fremtiden vil bli mer humane enn dagens og fortidens kriger. Grunnen til det er at bedre teknologi gjør det mulig å være mer målrettet, å unngå å drepe sivile, og i mange tilfeller til og med unngå å drepe i det hele tatt.

Hvis den menneskelige kostnaden ved å fjerne et regime som undertrykker befolkningen i landet blir så lav, blir det lettere å forsvare en forhåpentligvis kort krig som har til formål å fjerne regimet. Blant liberalister (som jeg identifiserer meg med) så mener klassiske liberalister (som vil ha en stat som består bare av politi, rettsvesen og militær) hovedsaklig at det er riktig å gå til krig mot stater som undertrykker sin befolkning for å fjerne regimet. Anarko-kapitalister, derimot, (som vil at vi skal kvitte oss helt med staten) er ikke for å krige mot andre land i det hele tatt (utenom i direkte selvforsvar). Og når vi ser på dagens situasjon for eksempel i Afghanistan og Libya, kan det virke som at slike kriger er veldig kostbare både økonomisk sett og menneskelig. Så i dagens situasjon tror jeg anarko-kapitalistenes holdning til krig er den beste, men det er mulig det vil endre seg med bedre teknologi. Jeg ser riktignok ikke bort fra at det kan være andre kompliserende faktorer som gjør at det likevel blir vanskelig å skape et fritt samfunn i tidligere enevelder/diktaturer gjennom å fjerne regimet, så noe fasit-svar har jeg ikke.

Bedre teknologi gjør at vi alle får det bedre, men bedre teknologi innebærer også farer som må tas på alvor. Her tenker jeg spesielt på at vi får farligere våpen. Likevel bør man ikke forby forskning på bestemte teknologier, siden det bare vil føre til at teknologien utvikles "under jorda" og blir vanskeligere å forsvare seg mot siden de som følger lovene da har mindre kunnskap om våpenet som eventuelt brukes mot dem.

Atombomben er et eksempel på et våpen som er muliggjort av teknologiutviklingen i det forrige århundret. Det er et forferdelig våpen, men det virker også avskrekkende. Når man vet at et land har tilgang til atomvåpen, er det liten sjanse for at noen går til krig mot det landet. Sånn sett hadde det kanskje vært bra om alle land hadde atomvåpen... Da kunne ingen gått til krig mot andre land uten at de selv også, høyst sannsynlig, ble påført store tap. Det er mange som mener at det faktum at både USA og Sovjetunionen hadde atomvåpen var en viktig grunn til at den kalde krigen forble kald.

Terrorister, derimot, er antageligvis mindre redde for gjengjeldelse enn det stater er. Og atomvåpen eller enda verre våpen i hendene på terrorister kan være veldig farlig, noe som kan være et argument for at man bør prøve å begrense spredningen av blant annet atomvåpen. Igjen sitter ikke jeg med noe fasit-svar på hva som vil være best. Men hvis fattigdom og kriger mellom nasjoner kan utryddes, vil mest sannsynlig grunnlaget for terrorisme også skrumpe drastisk inn.

I demokratiske stater kan fortsatt et flertall i befolkningen bruke demokratiet til å undertrykke minoriteter (flertallstyranni), noe som kan skape misnøye og potensielt terrorisme. Og her kommer liberalisme inn i bildet igjen. Ifølge liberalismen skal du kunne gjøre hva du vil så lenge du ikke skader andre (Kardemomme-loven). Hvis alle er frie til å gjøre hva de vil og ikke er fattige, har jeg vanskelig for å se at terrorisme kan være et stort problem. Jeg tror derfor at et liberalistisk samfunn er bedre og fredligere enn et demokratisk, men skulle jeg ta feil, vil Seasteading eller andre lignende prosjekter kunne avdekke hvilken styreform som faktisk er best.

Mange tenker kanskje at fattigdom vil bli et større problem under liberalismen fordi staten da ikke skal omfordele penger fra rike til fattige. I innlegget Trenger vi en stat? har jeg gjengitt argumenter som tyder på at det faktisk kan være omvendt, altså at det vil bli mindre fattigdom når staten ikke påtar seg denne oppgaven. I tillegg kan jeg si at kapitalismen i seg selv har innebygde mekanismer for å utjevne sosiale forskjeller; i Youtube-videoen Would You Give Up The Internet For 1 Million Dollars? får vi høre (2:00 - 3:12) at det at de rike er villige til å betale en skyhøy pris for nye, innovative produkter, fører til at de som produserer produktene får råd til å videreutvikle dem og gjøre dem billigere å produsere, slik at vi normale mennesker også får råd til å kjøpe dem. Og de produktene vi kjøper er ikke bare billigere, men også mye bedre enn de tidlige versjonene.

Litt mye liberalisme for noen på slutten her, kanskje. (Er du uenig i noe av det, så skriv en kommentar, så kan vi diskutere det.) Men hoved-budskapet i innlegget er at det er god grunn til å se optimistisk på fremtiden når det gjelder antall kriger og antall mennesker drept og skadet i disse. Christian Henrik Nesheim tror verden vil ha sett sin siste store væpnede konflikt innen 2030. Tor Økland Barstad tror vi en gang vil få fred i hele verden, men våger seg ikke på å si noe årstall. Som han også skriver blir det mye spekulasjoner når man skal spå om krig i fremtiden. Men det er ihvertfall mange ting som peker i positiv retning. Kanskje er verdensfred like rundt hjørnet?

#fred #liberalisme #verdensfred #terrorisme

Farene ved å være føre var

Bedre føre var enn etter snar, sier ordtaket. Og på mange områder i samfunnet vårt går sikkerhet foran nesten alt annet. Men dette er ikke alltid bra, og et overdrevent sikkerhetsfokus kan faktisk noen ganger være svært skadelig.

Jeg har skrevet om ett problem med føre var-prinsippet tidligere, i innlegget jeg kalte Fartsdumper på veien mot en bedre fremtid. Der skrev jeg om Food and Drug Administration (FDA) i USA, som er ekstremt restriktive når det gjelder å godkjenne medisiner og medisinske behandlinger. Det betyr at noe færre mennesker dør som følge av bivirkninger av medisiner, men det betyr også at mange dør som følge av at de ikke får benyttet seg av nye, ennå ikke godkjente medisiner. Det betyr også at unødvendig mye ressurser må brukes på å dokumentere effekten av nye medisiner, ressurser som heller kunne vært brukt på utvikling av bedre medisiner. Medisinsk teknologi utvikler seg altså saktere enn den kunne gjort uten dette overdrevne sikkerhetsfokuset, noe som naturligvis også fører til at mange flere mennesker enn nødvendig dør.

Det jeg ikke tenkte på da jeg skrev innlegget om FDA var at problemet med FDA bare er ett eksempel av mange på hvordan føre var-prinsippet blir brukt til å bremse teknologisk utvikling, og dermed gjør at vi alle får det verre enn vi ellers kunne hatt det.

Max More, som for ikke mange måneder siden ble leder for Alcor, antageligvis det mest kjente cryonics-firmaet i verden, har skrevet en lang artikkel om nettopp føre var-prinsippet, eller the precautionary principle, som det heter på engelsk. Én versjon av prinsippet går som følger:

When an activity raises threats of harm to the environment or human health, precautionary measures should be taken even if some cause and effect relationships are not fully established scientifically.

Noe som i utgangspunktet høres fornuftig ut. Det er jo kjipt hvis ting skulle gå fryktelig galt, så best å være forsiktig.

Føre var-prinsippet kan være et godt prinsipp, men det er viktig at det ikke er det eneste. Så å si alle aktiviteter medfører en viss fare for mennesker eller miljøet. Og det finnes nesten alltid grupper som har sterke interesser av å hindre teknologisk fremgang, for eksempel store firmaer som tjener godt med dagens teknologi, og som ikke er innovative og vil bli forbigått hvis teknologi-utviklingen får fortsette. De som benytter seg av føre var-prinsippet gjør det altså ikke for å maksimere velferden, men fordi de har en egeninteresse av å bremse den teknologiske utviklingen. (Eller de har ikke skjønt hva som som er best for samfunnet.)

Som sagt medfører veldig mange aktiviteter en viss fare for mennesker eller miljøet. Hadde føre var-prinsippet stått like sterkt før i tiden, kan man begynne å lure på hvilke av dagens teknologier som aldri ville sett dagens lys. For eksempel er det sannsynlig at ting som fly, antibiotika, penicillin, organ-transplantasjoner, vaksiner, elektrisitet og mye annet ikke ville blitt utviklet.

Had the precautionary principle been imposed throughout history, we would still be living poor, nasty, brutish lives - if humans still existed.

La oss se på ett av eksemplene fra artikkelen på hvor skadelig føre var-prinsippet kan være:
Rotavirus er den vanligste årsaken til alvorlig diaré blant barn. Viruset dreper 600 000 barn verden over per år. I 1998 kom det en vaksine mot viruset (RotaShield), men den ble trukket fra markedet 9 måneder senere fordi man mistenkte at vaksinen førte til tarminvaginasjon (intussusception), som er en slags mageproblemer som ubehandlet i noen tilfeller er dødelig. Mistanken er ikke bevist, men det er mulig at vaksinen førte til tarminvaginasjon i 1 av 32 000 spedbarn. Men mer enn 10 ganger så mange (1 av 3 000) utvikler tarminvaginasjon i løpet av det første leveåret uansett. Og hele 1 av 250 barn i utviklingsland dør på grunn av rotaviruset. Konklusjonen er at bruken av føre var-prinsippet i dette tilfellet drepte flere millioner barn i utviklingsland i perioden mellom 1999 og 2004, da det fantes en vaksine mot rotavirus som ikke ble brukt.

Et interessant poeng er at føre var-prinsippet (nesten) alltid brukes mot menneskeskapte, "unaturlige" ting, aldri mot ting som forekommer (mer) "naturlig". Når det gjelder gen-manipulering, for eksempel, er det helt greit å mikse planter på en tilfeldig måte, men når man ved hjelp av gen-teknologi på en mye mer nøyaktig og målrettet måte legger til et nytt gen eller fjerner et eksisterende, er det massevis av kostbare reguleringer.

Poenget er ikke at man skal se bort fra sikkerhet, men at et overdrevent fokus på å forhindre ett problem kan føre til verre problemer. Man må sette ting i perspektiv og fokusere på de viktigste tingene. Vi bør fokusere på problemstillinger vi vet er reelle, ikke bare hypotetiske. Og siden teknologisk utvikling er verdifult for menneskeheten, bør bevisbyrden være på dem som ønsker å ilegge restriksjoner, ikke omvendt.

Avslutter med nok et sitat fra Max Mores artikkel:

In counting up the anticipated benefits of regulations, we should therefore also consider what they may cost us - or cost poorer people in countries affected by international regulations. Some regulations will amount to a lousy deal. Although precise numbers are hard to pin down, a conservative estimate from the research suggests that the income effects leads to one additional death for every $7.25 million of regulatory costs. Many regulations impose costs in the tens of billions of dollars annually. That implies thousands of additional deaths per year. Safety is not free. Regulatory overkill can be just that.

#førevarprinsippet

Et veddemål: Sol-energi vs fossilt brensel

Jeg har for ikke lenge siden godtatt et veddemål på 10.000 kr. Veddemålet går ut på at innen 20 år vil en større andel av verdens energiforbruk komme fra sol-energi enn fra fossile brensler (kull, olje og naturgass). Skjer det, så tjener jeg 10.000 kr, hvis ikke, taper jeg like mye.

Jeg regner med at jeg kommer til å vinne enkelt. Det samme tror nok Jonas, som foreslo veddemålet, at han kommer til å gjøre. Og jeg tipper det er et ganske stort flertall som ikke har særlig stor tro på meg. Så nå skal jeg si litt om hva som taler til min fordel.

Sol-energi har et enormt potensiale. Hvis vi bare klarer å utnytte 0,01% av den sol-energien som treffer jorda, kan vi dekke hele verdens energibehov. (I 2025 må vi opp i 0,03% siden vi kommer til å bruke mer energi i fremtiden.)

Selv om fossile brensler idag dekker rundt 80% av verdens energiforbruk, og sol-energi bare dekker ca en halv prosent, er trenden veldig positiv for sol-energi. Sol-energiens andel av det totale energiforbruket dobler seg hvert andre år og har gjort det de siste 20 årene. Fortsetter andelen å doble seg annethvert år, vil det bare gå 15-16 år før vi kan få mesteparten av energien vår direkte fra sola, over fire år før veddemålet går ut. Pengene er så godt som mine!

Veddemålet går forresten ikke ut på at sol-energi skal være den kilden vi får mest energi fra - for at jeg skal vinne veddemålet, holder det at vi får mer energi fra sol-energi enn fra fossilt brensel. Kunstig fremstilt olje eller lignende teller ikke som fossilt brensel.

Det at noe har doblet seg med jevne mellomrom i fortiden er naturligvis ikke noen garanti for at doblinger vil skje like ofte i fremtiden, men når Ray Kurzweil sier at det vil fortsette en god stund til, er det ihvertfall større grunn til å tro at det vil skje. Ray Kurzweil er nemlig ganske så god til å spå om fremtiden. I boken The Age Of Intelligent Machines, som han skrev fra 1986-1989, forutså han oppløsningen av Sovjetunionen, han forutså den eksplosive veksten internett kom til å få, og han spådde at en datamaskin kom til å slå verdens beste sjakk-spiller (i sjakk) i 1998, noe som faktisk skjedde allerede i 1997 da IBMs Deep Blue slo Garry Kasparov.

Sol-energi er mer lovende enn andre fornybare energikilder fordi fotoelektrisk sol-energi er en informasjonsteknologi som vil nyte godt av utviklingen innen blant annet nano-teknologi. Det at det er en informasjonsteknologi betyr at den også vil nyte godt av The Law Of Accelerating Returns, og dermed bli eksponentielt billigere og bedre. Sol-energi kan kanskje bli billigere enn fossilt brensel innen bare 5 år, og det er altså uten å bli subsidiert. Prisen på sol-energi varierer ut fra hvor gunstige lys-forhold man har, og allerede kan prisen for sol-energi konkurrere med fossilt brensel i 6 stater i USA. Som sagt, pengene er så godt som mine. ;)

Under er en veldig interessant video som stort sett er positiv til sol-energi, men Ken Zweibel, som har jobbet med sol-energi lenge, prøver å dempe optimismen. Når dere ser videoen kan dere jo tenke at Ray Kurzweil argumenterer for at jeg kommer til å vinne veddemålet, mens Ken Zweibel argumenterer for at Jonas kommer til å vinne.

Og så helt til slutt, her er et par grafer jeg fant i et innlegg (Solar Power Graphs to Make You Smile) på CleanTechnica.com.

#solenergi #fossiltbrensel #veddemål #raykurzweil

If Life Were a Lot Longer: An Economist's Thoughts

I mitt forrige innlegg (Trenger vi en stat?) skrev jeg mye om boka The Machinery Of Freedom, skrevet av David Friedman. David Friedman er nok den personen som har påvirket meg mest når det gjelder politisk ståsted. Det er morsomt å se at han også har tenkt mye på bekjempelse av aldring, som det vel ikke er noen hemmelighet at jeg interesserer meg ganske mye for. Jeg fant nylig en video fra 2006 der David Friedman går gjennom forskjellige muligheter for hvordan et samfunn uten aldring kan bli (med tanke på befolkningsvekst, ekteskap, arbeidsliv og pensjon).

Videoen er fra en Alcor-konferanse. (Flere videoer fra konferansen her) Alcor driver med nedfrysing av "døde" mennesker (se f eks innlegget mitt Cryonics - en backup-løsning), og David Friedman kommer på slutten av videoen også litt inn på dette temaet (nedfrysning) i forhold til hvordan man kan forsikre seg best mulig om at man til slutt vil bli gjenopplivet, altså at folk ikke bare stikker av med pengene dine og lar deg forfalle.

Alcor Conference 2006 - David D. Friedman, Ph.D. - If Life Were a Lot Longer: An Economist's Thoughts (26 min) from Alcor Life Extension Foundation on Vimeo.

#davidfriedman #cryonics #aldringsbekjempelse #nedfrysning

Trenger vi en stat?

Jeg mener at frihet er ekstremt viktig. Ikke bare fordi det føles moralsk riktig med frihet, men også fordi det er gode argumenter for at stor grad av frihet vil føre til det beste samfunnet, med størst grad av velstand for alle.

Staten representerer det motsatte av frihet, nemlig tvang. I The Machinery Of Freedom (linken er til en PDF-versjon av boka), i kapittelet What Is Anarchy? What Is Government? definerer David Friedman en stat på følgende måte:

A government is an agency of legitimized coercion. I define 'coercion', for the purposes of this definition, as the violation of what people in a particular society believe to be the rights of individuals with respect to other individuals.

Videre skriver han at:

The special characteristic that distinguishes governments from other agencies of coercion (such as ordinary criminal gangs) is that most people accept government coercion as normal and proper. The same act that is regarded as coercive when done by a private individual seems legitimate if done by an agent of the government.

Han bruker som eksempler at staten kan ta fra deg penger mot din vilje (skatt), noe som ville ha blitt kalt tyveri hvis private hadde gjort det samme. Hvis private skal bygge veier må de bli enige med grunneier om prisen for eventuelt å bygge veien på grunneiers eiendom; staten, derimot, kan selv velge pris, og grunneier kan ikke nekte staten å bygge veien. En privat arbeidsgiver kan ikke kreve at tilfeldige mennesker skal jobbe for seg for den prisen arbeidsgiver har bestemt, en privat arbeidstaker kan velge å takke nei. Men når staten velger ut sine ansatte til krig og jury-tjeneste, er det ulovlig å nekte. David Friedman mener altså at ingen bør ha lov til å krenke folks rettigheter på denne måten, ikke engang staten.

David Friedmans ideal er at vi kvitter oss helt med staten. Dette er en form for liberalisme som kalles for anarko-kapitalisme. "Anarko" kommer fra anarki, og betyr (ihvertfall i denne sammenhengen) fravær av herskere, ikke fravær av lover. Men han mener at lovene bør lages på det private markedet, noe som kan skje omtrent på følgende måte: Private domstoler (arbitration firms) lager lover, og private politi-firmaer (såkalte protection agencies eller beskyttelses-byråer) velger hvilke domstoler de vil bruke ved konflikter med andre beskyttelses-byråer. Og det kan være inngått avtaler om forskjellige domstoler avhengig av hvilket beskyttelses-byrå konflikten er med. Innbyggerne kan så velge sitt beskyttelses-byrå, noe som betyr at de har relativt stor innflytelse på hvilke lover som skal gjelde for dem. Dette systemet vil ifølge David Friedman føre til økonomisk effektive lover som til forveksling vil ligne på det de fleste mener er rettferdige lover. Systemet vil ikke være perfekt, men sannsynligvis mye bedre enn hvis staten skal lage lovene. For å lære mer om dette, kan du se David Friedmans foredrag Anarchy And Effiecient Law på youtube eller lese om det i The Machinery Of Freedom, i kapittelet Police, Courts, And Laws - On The Market. I kapittelet etter (The Stability Problem) blir det forklart hvorfor det er mindre sannsynlig at politiet vil ta imot bestikkelser i et privat system enn i et statlig.

Det bør sikkert nevnes at mange "vanlige" liberalister er veldig negative til private lover og privat politi. Mange liberalister mener nemlig at staten har noen få legitime oppgaver, og det er politi, rettsvesen og militæret; altså at staten kun skal være til for å beskytte innbyggernes rettigheter. Det eneste ordentlig liberalistiske partiet i Norge, Det Liberale Folkepartiet (DLF) har dette synspunktet. Alle de politiske partiene på Stortinget er derimot dessverre tilhengere av at vi skal ha en stor velferdsstat som tar seg av en mengde forskjellige oppgaver, inkludert skole, eldreomsorg og sykehus. Akkurat disse tingene er det sikkert mange som mener det er riktig at staten skal ta seg av, fordi de er så viktige. Jeg ville argumentert motsatt. Nettopp fordi de er så viktige kan vi ikke overlate dem til staten. For en beskrivelse av et samfunn der alt utenom politi, domstoler og militæret er privat, se Onar Åms blogg-innlegg Slik er fred i praksis.

Ifølge David Friedman (Friedman's Law) koster produkter og tjenester minst dobbelt så mye når staten lager/utfører dem som når private gjør det. På wikipedia står det om Friedman's Law at "empirical research is still inconclusive". Men bare det at man ikke har klart å motbevise Friedman's Law på de 38 årene det har gått siden The Machinery Of Freedom ble utgitt, sier i seg selv ganske mye om hvor lite effektiv staten er.

Mange Høyre- og FrP-velgere mener at konkurranse-utsetting av offentlige tjenester (anbud) er veien å gå, men Vegard Martinsen, leder i DLF, har i en veldig god artikkel argumentert for at konkurranse-utsetting ikke alltid vil fungere, og at det eneste gode alternativet er full privatisering.

Et spørsmål mange sikkert lurer på er Hva med de fattige, vil ikke et fullstendig fritt og kapitalistisk samfunn bare være bra for de rike? Svaret på det er Nei. Det at det er såpass mange som stiller det spørsmålet tyder på at veldig mange mennesker er villige til å bidra til å hjelpe de fattige uten at staten skal tvinge dem til å gjøre det. Og sannsynligvis vil de gjøre det på en mye bedre måte enn staten gjør idag. Det vil også være lettere å få seg jobb i et fritt samfunn. Milton Friedman (nobelpris-vinner i økonomi (1976) og far til David) argumenterer for at staten gjør de fattige avhengige av staten og dermed hindrer dem i å komme seg ut av fattigdommen. David skriver at staten faktisk tar fra de fattige og gir til de litt mindre fattige (Se kapittelet Robin Hood Sells Out i The Machinery Of Freedom).

Milton Friedman var forøvrig tilhenger av å ha en stat som driver med litt andre ting enn bare beskyttelse av folks rettigheter, men han mente likevel at staten skulle være vesentlig mye mindre enn det som er tilfelle idag. Selv om Milton og David Friedman har forskjellig mening om hvor stor staten skal være, var de mindre uenige enn man skulle tro. De bruker i stor grad de samme argumentene, begge to. Men Milton prøvde å svare på spørsmålet om hvordan man kunne gjøre staten mer effektiv og bedre, mens David prøvde å finne et best mulig system, mer eller mindre uavhengig av hva som var dagens system.

Konkurransen i et fritt marked gir de beste incentivene for teknologiutvikling og til å lage gode produkter som kan selges billig. Selv om du ikke skulle tjene mer og mer, betyr det at du likevel kan få kjøpt flere og bedre produkter og tjenester for de samme pengene. Kapitalismen gir de rette incentivene fordi den belønner dyktige firmaer som folk er fornøyd med og straffer dårlige firmaer. Staten kan finne på å belønne udyktighet ved for eksempel å gi mer penger til sykehus som ikke klarer å holde seg innenfor budsjett og mindre penger til de som driver effektivt. Det sier seg selv at det er et dårlig system. I tillegg har staten en tendens til å redde for eksempel banker som gjør det dårlig fra konkurs. Når de store bankene vet at det er gode muligheter for at staten redder dem hvis det går dårlig, tar de sjanser de ellers ikke ville tatt i et fritt marked.

Jeg skrev tidligere i innlegget litt om hvordan politi og domstoler kan organiseres privat, mens mange liberalister altså vil at politi og domstoler, sammen med militæret, skal være drevet av staten. I et anarko-kapitalistisk samfunn må altså også forsvar av landet organiseres privat. Men et militært forsvar er kanskje det vanskeligste public good-problemet å komme rundt.

A public good is an economic good which, by its nature, cannot be provided separately to each individual, but must be provided, or not provided, to all the members of a pre-existing group.

Enten har man et forsvar for alle innbyggerne i landet, eller så har man ikke noe forsvar i det hele tatt. Det betyr at hvorvidt jeg betaler for drift av forsvaret eller ikke, har liten eller ingen betydning for om landet (og jeg) har et forsvar eller ikke. Om det er 1 000 000 mennesker som betaler eller 1 000 001, har så godt som ingenting å si. Siden incentivene for å betale for et forsvar frivillig altså ser ut til å være dårlige, kan det være vanskelig å organisere det privat. I kapittelet National Defense: The Hard Problem (i The Machinery Of Freedom) foreslår David Friedman måter forsvaret kan finansieres på frivillig. Han er usikker på hvor bra det vil fungere, og dersom det ikke vil fungere, kan han godta en stat som ikke har andre oppgaver enn forsvar av landet selv om forsvaret da finansieres ved tvungen betaling.

Idéen om at dagens stat er altfor stor får god støtte fra public choice theory, en relativt ny retning av økonomien (oppsto rundt 1950). Public choice theory bruker økonomiske prinsipper til å forklare oppførselen til politikere, velgere og regjeringer. Før public choice theory hadde man merkelig nok antatt at de folkevalgte alltid handlet til beste for samfunnet, mens public choice theory anerkjenner at også når man gjør politiske handlinger spiller egeninteresse en stor rolle. Tre nobelpriser i økonomi har vært utdelt til public choice-økonomer (George Stigler i 1982, James Buchanan i 1986 og Gary Becker i 1992). Så selv om ikke det beviser at vi ikke trenger noen stat, er det ihvertfall ganske klart at staten burde bli mye mindre.

Vi kan nok ikke få et fritt anarko-kapitalistisk samfunn ved bare å fjerne staten plutselig. For at samfunnet skal fungere og være stabilt, må det være en overgang der staten blir mindre samtidig som de private firmaene får tid til å etablere seg.

Min største bekymringen med tanke på et liberalistisk eller anarko-kapitalistisk samfunn er hva som vil skje når roboter blir smartere enn mennesker og da kan gjøre så godt som alle arbeidsoppgaver bedre - og ikke minst billigere - enn mennesker. Vil det være jobber til oss da? Eller må vi tjene penger på andre måter? Jeg har skrevet et blogg-innlegg om dette før, og også diskutert det litt under innlegget Spre det gode budskaputenstat.no.

Jeg skjønner at det kan virke ekstremt å skulle fjerne staten helt, og jeg syntes selv det hørtes rart ut de første gangene jeg hørte om det. Men jo mer jeg har lest om det, jo mer mening synes jeg det gir. Dessuten, selv om dette innlegget ble forholdsvis langt, har jeg bare såvidt rukket å skrape litt i overflaten når det gjelder argumenter. Så jeg regner ikke med at jeg har overbevist noen om at anarko-kapitalisme (eller liberalisme generelt) er den beste måten å organisere samfunnet på. Men det jeg håper er, hvis du syns innlegget var litt interessant eller du ble veldig veldig provosert, at du har lyst til å lære mer om disse tingene. Dette innlegget er egentlig bare ment som et utgangspunkt for det. Jeg har i den forbindelse følgende anbefalinger:


Oppdatering, 3/5-2012:
Det har for ikke lenge siden kommet noen videoer der David Friedman selv forklarer noe av innholdet i The Machinery Of Friedman, og her får du dem:

Physics Of The Future

Michio Kaku er en av verdens mest kjente fysikere. Han forsker på string theory (samme som Sheldon Cooper i The Big Bang Theory), er med på "de fleste" dokumentarer om fremtiden og har også engasjert seg i debatten om atomkraftverk-problemene i Japan, noe som ikke er så rart siden foreldrene hans kom fra nettopp Japan. Michio Kaku har også skrevet en del bøker, og nå i disse dager utgir han en ny bok, Physics Of The Future - How Science Will Change Daily Life By 2100. Fremtidsvisjonen er basert på intervjuer med 300 av verdens fremste forskere. Jeg har ikke lest boka selv ennå, men den virker veldig spennende. Innledningen til boka er publisert på Kakus blogg. Her er et av avnittene derfra:

By 2100, like the gods of mythology, we will be able to manipulate objects with the power of our minds. Computers, silently reading our thoughts, will be able to carry out our wishes. We will be able to move objects by thought alone, a telekinetic power usually reserved only for the gods. With the power of biotechnology, we will create perfect bodies and extend our life spans. We will also be able to create life-forms that have never walked the surface of the earth. With the power of nanotechnology, we will be able to take an object and turn it into something else, to create something seemingly almost out of nothing. We will ride not in fiery chariots but in sleek vehicles that will soar by themselves with almost no fuel, floating effortlessly in the air. With our engines, we will be able to harness the limitless energy of the stars. We will also be on the threshold of sending star ships to explore those nearby.

Så hvis du syns dette avsnittet virket spennende, kan du jo vurdere å kjøpe boka, eller i det minste lese hele innledningen.

I innledningen kommer han også med gode nyheter for de av oss som er litt optimistiske. Eller... Det er jo egentlig gode nyheter for alle:

Predictions for the future, with a few exceptions, have always underestimated the pace of technological progress. History, we are told over and over again, is written by the optimists, not the pessimists.

#michiokaku #fremtidsoptimisme #teknologi

Å "skrive ut" en nyre

Det er utrolig kult og imponerende det Anthony Atala og teamet hans driver med når det gjelder å lage kunstige organer. Jeg har i et tidligere innlegg embed'et en TED-video der han forteller hvordan de lager forskjellige typer kunstige organer. Nå har det blitt publisert en ny TED-video der det etter hvert viser seg at han har med seg utstyr på scenen for å "skrive ut" en nyre. 90% av de som venter på organdonasjon trenger en ny nyre, så arbeidet hans kommer til å hjelpe utrolig mange mennesker. Etter at jeg så videoen første gang har jeg faktisk fått to tips om at jeg burde se den videoen, så jeg regner med at det er mange som kommer til å synes den er interessant:

Anthony Atala har også holdt en TED-presentasjon sammen med Aubrey de Grey. Aubrey de Grey jobber for å bekjempe aldring, og jeg har nevnt han i ganske mange innlegg før på denne bloggen. Aubrey er Chief Science Officer for SENS foundation, mens Atala er leder for Wake Forest Institute for Regenerative Medicine. I presentasjonen de holdt sammen skal de ha fortalt at disse to organiasjonene skal jobbe sammen på en del prosjekter i fremtiden. Etter det jeg har klart å finne ut av, er presentasjonen dessverre ikke publisert på nettet ennå. Men det er ihvertfall positivt at SENS samarbeider med mer mainstream organisasjoner innen medisin. Jeg ser det som et tegn på at SENS og forskning på å reverse aldringsprosessen selv blir mer og mer godtatt og mainstream, noe som er viktig for finansieringen og hvor fort vi kan fortvente å se gode resultater av den typen forskning.

#3dprinter #nyre #anthonyatala #ted

Menneske mot maskin på Jeopardy (videoer)

In English

I 1997 slo IBMs superdatamaskin Deep Blue verdens beste sjakkspiller, Garry Kasparov. Nå, 14 år senere, har en ny superdatamaskin (også fra IBM) endelig prøvd seg på noe lignende i Jeopardy. Mandag til onsdag denne uken (14-16 feb) har Watson, som datamaskinen heter, kjempet mot to av verdens beste Jeopardy-spillere. Ken Jennings er den som har vunnet flest ganger på rad i Jeopardy (74 ganger), mens Brad Rutter er den som har vunnet mest penger. Hvordan det gikk, ser du i videoene under. Watson får oppgaven som en tekst-fil samtidig som deltagerne får se den på skjermen og har ikke lov til å bruke Internett.

x

In 1997, IBM's Deep Blue supercomputer beat the world's best chess player, Garry Kasparov. Now, 14 years later, a new supercomputer (also from IBM) finally tried something similar in Jeopardy. Monday to Wednesday this week (14-16 Feb) Watson, as the computer is called, competed against two of the world's best Jeopardy players. Ken Jennings is the one who has won the most times in a row in Jeopardy (74 times), while Brad Rutter is the one who has won the most money. You can see how it went in the videos below. Watson receives the task as a text file at the same time as the human contestants get to see it on the screen and Watson's not allowed to use the Internet.

#watson #jeopardy

Cryonics - en backup-løsning

Jeg tror en stor del av de menneskene som lever idag vil kunne leve så å si så lenge de vil, forutsatt at de klarer å unngå å bli drept i ulykker og lignende. Aldring vil nemlig mest sannsynlig kunne kureres i løpet av noen tiår. "Helt" sikkert innen 2050, antageligvis en stund før det.

Men ikke alle kommer til å leve lenge nok til å få fullt utbytte av disse teknologiske fremskrittene. Det er vel også en liten teoretisk sjanse for at aldring ikke vil kunne kureres så tidlig som jeg tror. Alt håp vil likevel ikke være ute, for det er idag mulig å fryse ned mennesker som nettopp har dødd uten at kroppen får altfor mye ekstra skader av nedfrysningsprosessen. Det er dette som på engelsk kalles for cryonics eller cryopreservation. På norsk kan man bruke ordet kryonikk.

Poenget med kryonikk er å bevare kroppen i samme stand som da døden inntraff, slik at man i fremtiden, når vi har fått avansert nok teknologi til å fikse de skadene som gjorde så en person døde, kan vekke personen til live igjen, reparere skadene, og hvis han har en gammel kropp, også reversere effekter av aldringsprosessen.

Hvis man bare fryser ned en død person ved å legge han i flytende nitrogen eller i en ekstremt kald fryseboks, vil det oppstå iskrystaller i kroppen, og disse vil skade kroppen ytterligere. Derfor tilføres kroppen, gjennom blodårene, en slags kjølevæske for å forhindre at iskrystaller skal oppstå under nedfrysningen. Prosessen er likevel ikke helt perfekt, siden frysevæsken som blir brukt er giftig og altså selv skader kroppen, men ikke like mye som dannelsen av is ville gjort.

En teknologi som har blitt brukt til å fryse ned sushi i Japan, er nå på vei til å bli brukt til å fryse organer, og kanskje kan den også etter hvert brukes på hele mennesker. Metoden går på å bruke et magnetfelt til å vibrere vannmolekyler mens nedfrysningen pågår. Dette fører til at vannet ikke fryser selv om temperaturen er -10°C. Når så magnetfeltet slås av, fryser vannet umiddelbart, men uten at det oppstår iskrystaller.

Merkelig nok er det veldig få mennesker som har latt seg fryse ned foreløpig, faktisk bare rundt 200 stykker. I tillegg er det rundt 1500 medlemmer av kryonikk-organisasjoner som har avtalt å la seg fryse ned når de dør. Det blir ikke mange prosent av en befolkning på 7 milliarder. Jeg er riktignok ikke medlem selv heller, men jeg regner med at jeg kommer til å bli det etter hvert hvis det skulle vise seg å bli nødvendig, men får jo håpe det ikke blir det, da.

Det er ikke idéelt å bo i Norge hvis man vil fryses ned når man dør, men det er faktisk mulig å få til en kryonikk-avtale også her. Ole Martin Moen har som første nordmann inngått en avtale med Alcor, og i innlegget Kryonikk - hvordan man går frem beskriver han hvordan man kan inngå en lignende avtale selv. Han har kjøpt livsforsikring for å finansiere nedfrysningen.

Tor Økland Barstad har skrevet et langt blogg-innlegg om hvorfor han gleder seg til fremtiden. Der diskuterer han blant annet nedfrysning av mennesker (søk deg ned til "Enda en måte å lure døden på"), og han foreslår at alle må ta stilling til hvorvidt de vil la seg fryse ned ved å gi beskjed om det til helsemyndighetene. Han har også inkludert et (litt trist) sitat av Benjamin Franklin, som jeg syns var veldig bra fordi det viser at han (Franklin) var veldig forutseende, og som går på at han skulle ønske han kunne fryse seg ned da han døde for over 200 år siden, men skjønte at han ikke kunne gjøre det fordi vitenskapen uheldigvis var altfor ung den gangen:

I wish it were possible, from this instance, to invent a method of embalming drowned persons [utifra sammenhengen er det tydelig at han snakker om alle døde mennesker, ikke bare de som har druknet], in such a manner that they might be recalled to life at any period, however distant; for having very ardent desire to see and observe the state of America a hundred years hence, I should prefer to an ordinary death, being immersed with a few friends in a cask of Madeira, until that time, then to be recalled to life by the solar warmth of my dear country. But... in all probability, we live in a century too little advanced, and too near the infancy of science to hope to see such an art brought in our time to its perfection.

Idag, derimot, er vi så heldige at vi faktisk har den muligheten, så jeg kan jo ihvertfall anbefale folk å tenke litt på det med kryonikk da. Det gir oss faktisk et alternativ til en sikker død. (Kommentaren på norsk i sitatet er forresten Tor Barstad sin, ikke min.)

#cryonics #nedfrysning #kryonikk

3D-printere og kommunisme

Den teknologiske utviklingen går jo veldig fort, og vi klarer å manipulere materie på en stadig mindre skala. Om noen tiår vil vi antageligvis være istand til lett å manipulere enkelt-atomer. Det fører naturligvis med seg mange spennende muligheter. Blant annet muligheten til å ha 3D-printere som kan lage en hvilken som helst gjenstand, for eksempel en datamaskin, bare ut fra billige råvarer, energi og software som beskriver hvordan atomene i gjenstanden skal plasseres. En 3D-printer vil jo ha muligheten til å lage en annen 3D-printer, noe som gjør at også 3D-printere vil bli ekstremt billige.

Her er en animasjon av hvordan en tenkt 3D-printer i fremtiden kan produsere en bærbar datamaskin:

3D-printere finnes idag også, men det er fortsatt mye som gjenstår før de kan plassere enkelt-atomer på nøyaktig riktig sted. 3D-printere er i utstrakt bruk i industrien, blant annet for å lage prototyper av noe man senere vil masseprodusere, eller til å lage personlige proteser. (Se video her - fikk dessverre ikke til å embed'e den.) Det eksperimenteres også med bruk av 3D-printere til å lage organer som levere, lunger og hjerter:

Når vi tenker på hvor lett, og sannsynligvis billig, det ved hjelp av 3D-printere vil bli for vanlige mennesker å lage alle slags materielle ting i fremtiden, og ser det i sammenheng med at roboter kanskje blir smarte nok til å kunne utføre alle jobbene våre, er det lett å tenke seg at vi får en verden som nærmer seg kommunismens ideal, der alle i praksis er omtrent like rike. Ray Kurzweil sier følgende:

I believe we will achieve the original goals of communism ("from each according to their ability, to each according to their need"), which forced collectivism failed so miserably to achieve. We will do this through a combination of the open source movement and the law of accelerating returns (which states that the price-performance and capacity of all information technologies grows exponentially over time).

Kapitalismen og liberalismen er motsatsene til kommunismen, og kapitalismen gir de rette insentivene for å få en rask teknologisk utvikling. Det paradoksale blir dermed at jo mer kapitalisme vi har i verden idag og videre fremover, jo fortere kommer vi antageligvis til å få en kommunisme-lignende verden. Faktisk, så har vi nok kommet et stykke på vei allerede. Det er ikke så store forskjeller på rike mennesker og mennesker med gjennomsnittlig mye penger i Vesten idag. Onar Åm har skrevet:

[L]ommeboka til folk lyver om forskjellene mellom folk. Joda, en som tjener 100 ganger mer enn naboen kan kjøpe seg finere bil, gå på bedre restaurant, kjøpe større og mer prangende bolig og flottere klær, men får han egentlig 100 ganger mer for pengene sine? Nei. Den fancy restauranten har kanskje veldig god mat, men du kan skaffe deg ganske god mat på en billig restaurant også. Se på hvordan folk er kledd på gata. Klarer du veldig raskt å se hvem som har veldig dyre klær og veldig billige klær? Ja, jo, det er litt forskjell, men forskjellen er mindre en prisen skulle tilsi.

Så mye er bra idag, ting går riktig vei, og det er bare å begynne å glede seg til fremtiden!

#3dprinter #kommunisme #liberalisme #kapitalisme #teknologi

Les mer i arkivet » Februar 2014 » November 2013 » September 2013
haakonsk

haakonsk

35, Oslo

Jeg er en programmerer og svømmer med interesse for liberalisme og fremtiden.

bloglovin Norske blogger B L O G G L I S T E N . N E T

Noen av bloggene jeg leser

hits