hits

7 typer aldringsskader

Aubrey de Grey jobber med den mest effektive mten holde folk friske p, nemlig bekjempe aldring. De fleste tar nok aldring for gitt, men med avansert nok teknologi er det selvflgelig mulig gjre noe med det. Sprsmlet er mer nr vi vil klare reversere effektene av aldring enn om vi vil klare det. Det jeg sier er alts at med avansert nok medisinsk teknologi kan du gjerne vre 200 r gammel, men ha en kropp, et utseende og helse som vi idag forbinder med 20-ringer.

Men vi m g inn for gjre noe med det hvis det skal bli virkelighet, ihvertfall hvis det skal bli virkelighet tidlig nok til at mange av de som lever idag kan f nytte av det. De fleste som forsker p aldring idag er mer interessert i finne ut hva som skjer i kroppen og hvorfor vi fr en drligere kropp enn gjre noe med det. Aubrey de Grey vil bruke den kunnskapen vi tross alt har til gjre noe med problemet her og n. Han har utviklet en startegi som heter SENS (Strategies for Engineered Negligible Senescence), som identifiserer 7 typer aldringsskader som skjer i kroppen etter hvert som vi blir eldre, og mter fikse disse p.

Det er sannsynlig at han ikke har rett i alt han foreslr, men strategiene ligger ikke fast, de vil selvflgelig endre seg etter hvert som vi fr bedre kunnskap om hva som skjer med kroppen. SENS er heller ikke noe som skal erstatte den tradisjonelle forskningen p aldring, det er et tillegg. Jeg har stor tro p den mten SENS nrmer seg problemet p, men man kan ikke vite p forhnd hvilken fremgangsmte som er best, derfor er det bra angripe problemet fra mange forskjellige sider. Likevel er det noen forskere som kritiserer SENS og sier at det ikke har noe for seg.

De 7 typene aldringsskader er iflge SENS som flger:

1. Mutasjoner i mitokondriene (MitoSENS)

P dette omrdet har Aubrey de Grey bidratt til bedre forstelse av aldringsprosessen, og det var for dette arbeidet han fikk sin doktorgrad.

Mitokondriene er populrt kalt cellenes kraftverk. En celle kan inneholde tusenvis av mitokondrier. I motsetning til andre organeller/celle-legemer innerholder mitokondriene noe eget DNA, nrmere bestemt DNA som koder for 13 proteiner som trengs for bygge mitokondriene selv. Resten av cellens DNA befinner seg i celle-kjernen. I teorien kunne ogs alt DNAet som mitokondriene trenger vrt i kjernen, og s kunne proteinene blitt transportert til mitokondriene fra celle-kjernen. Men de fleste av disse molekylene krller seg sammen nr de kommer i kontakt med vann (de er hydrofobiske - redde for vann), noe som gjr at de ikke klarer komme seg inn i mitokondriene. S det er alts mye av grunnen til at mitokondriene m ha sitt eget DNA. Problemet er at prosessen som genererer energi i mitokondriene skaper mange oksidanter som kan skade mitokondriene og mitokondrienes DNA. Hvis det oppstr en deleggende mutasjon i bare n av dem, kan det fre til at resten av mitokondriene i cellen fr den samme mutasjonen gjennom en prosess kalt Survival of the Slowest. Celler der alle mitokondriene har mutert, fr ikke energi p normal mte, men de overlever likevel ved produsere energi p en alternativ mte, som frer til at det eksporteres elektroner ut av cellen. LDL (drlig kolesterol) tar opp elektronene, og blir dermed en form for frie radikaler som kan gjre skade andre steder i kroppen.

Lsningen Aubrey de Grey og SENS foreslr er kopiere genene for de 13 nevnte proteinene fra mitokondriene til celle-kjernen. I tillegg til at genene m settes inn i celle-kjernens DNA p en trygg mte, m man finne ut hvordan genene kan endres s de kan transporteres inn i mitokondriene i tillegg til at de selvflgelig skal kunne gjre jobben sin der.

2. "Sppel" inne i cellene (LysoSENS)

De celle-legemene/organellene som bryter ned avfallsstoffer i cellene kalles for lysosomer. Lysosomene klarer normalt bryte ned mesteparten av cellenes avfall, men ikke alt. Og det som ikke blir brutt ned, blir det mer og mer av jo eldre vi blir. Lysosomene ker i strrelse, noe som etter hvert frer til at cellen ikke fungerer som den skal. Dette unedbrutte avfallet kalles med et fellesord for lipofuscin (alderspigment) .

En mulig lsning p dette problemet er finne enzymer som bryter ned alderspigmentet uten skade kroppen, pluss f dem inn i lysosomene. Enzymer som gjr nedbrytningsjobben finnes, for man vet at alderspigment blir brutt ned i dde mennesker p kirkegrder.

3. Kreft (OncoSENS)

Kreft oppstr som flge av mutasjoner i DNAet i cellekjernen. Det er bare noen f mutasjoner som frer til kreft. De Grey mener at mutasjoner i cellekjernen som ikke frer til kreft, heller ikke bidrar til andre typer aldring, ihvertfall ikke innenfor det som er en normal levealder idag. Dermed er det p dette omrdet bare kreft som m hndteres p kort sikt.

Som alle vet er det stort fokus p kurere kreft. SENS inneholder likevel sin egen strategi om hvordan kreft kan kureres, kalt WILT (Whole-body Interdiction of Lengthening of Telomeres).

De fleste normale celler har en begrenset levealder bestemt av skalte telomerer p enden av kromosomene. Telomerene beskytter DNAet i kromosomene, og telomerene blir korterer og kortere hver gang cellen deler seg. Men enzymet telomerase kan faktisk forlenge telomerene igjen, noe som blant annet skjer i stamceller og kreftceller. Kreftceller deler seg i et raskt tempo, og uten telomerase ville telomerene raskt blitt brutt ned og kreftcellen ddd.

WILT gr ut p fjerne genene som koder for telomerase fra alle cellene i kroppen. En bieffekt av det er at ogs stamcellene vil d, men iflge de Grey kan vi f pfyll av stamceller ca hvert tiende r.

4. Celler som ikke vil d (ApoptoSENS)

Celler som ikke lenger kan dele seg fordi telomerene har blitt brutt ned, blir vanligvis drept (eller begr selvmord), og blir da erstattet ved at friske celler deler seg. Men noen celler vil ikke d. De produserer ofte stoffer som er skadelige for kroppen, og det blir flere av dem jo eldre vi blir. Dette gjelder blant annet for visse typer immun-celler (noe som gjr at immunsystemet blir drligere med alderen) og fett-celler rundt de indre organene (visceralt fett/l-mage, som kan fre til diabetes type II). En sunn livsstil kan hindre problemer med fett rundt indre organer.

Lsningen kan vre stimulere immunsystemet til drepe disse cellene (gjennom vaksinasjon), eller tilfre kroppen noe som fr dem til beg selvmord. Dette er visstnok den enkleste typen aldringsskade fikse.

5. "Sppel" mellom cellene (AmyloSENS)

Et proteins egenskaper er bestemt av rekkeflgen p aminosyrene det er bygd opp av og mten proteinet er brettet p. Proteiner med samme kjemiske formel kan alts ha forskjellige egenskaper fordi formen er annerledes. Nr proteiner er brettet feil, kan de noen ganger klistre seg inn i hverandre og blir til en form for sppel som kalles amyloid. Alzheimer's er kjenntegnet av mye amyloid rundt cellene i hjernen, men ogs mange andre sykdommer ser ut til skyldes amyloid mellom cellene. Det akkumuleres amyloid i alle mennesker med alderen, men ikke alle fr s mye av det at det blir et problem fr de dr av andre rsaker. (Det finnes forresten flere typer sppel mellom cellene enn amyloid.)

SENS sitt forslag til lsning er vaksinasjon for f immunsystemet til fjerne amyloidet. Legemiddelfirmaet Elan har for tiden en vaksine mot Alzheimer's i en fase III klinisk studie (clinical trial) i USA (fase III er siste fase fr eventuell godkjenning). Mange andre store legemiddel-firmaer jobber ogs med Alzheimer's-vaksiner.

6. Organer som mister elastisitet (GlycoSENS)

Blodrer og indre organer mister elastisitet og blir stivere med alderen. Dette skyldes at sukker og fett under fordyelsen binder seg til flere protein-molekyler og binder dem sammen, slik at de ikke kan bevege seg like fritt som tidligere. Kroppen karamelliseres bokstavelig talt innvendig.

Aubrey de Grey og SENS sin lsning er finne eller utvikle medisiner som bryter ned bindingene mellom disse molekylene.

7. Tap av ikke-fornybare celler (RepleniSENS)

Mange av cellene i blant annet hjernen, hjertet og musklene blir ikke erstattet nr de dr.

Lsningen er stimulere de gjenvrende cellene til dele seg, eller tilfre nye celler. SENS vil her kunne nyte godt av at det for tiden forskes mye p stamcelle-teknologi.

SENS er ogs avhengig av bedre genteknologi enn dagens, slik at blant annet nye gener trygt kan settes inn i alle kroppens celler. Du kan lese mer om genteknologi i forhold til SENS her.

9 kommentarer

Harald Hals Karlsen

26.01.2011 kl.20:46

Eg hadde aldri turt tukle med kroppen p den mten... Eg innser at det er viktig tenke utafor boksen nr det gjeld slike ting, men ein skal vere svrt forsiktig med tukle med mennesket (eller dyr og plantar for den del) d dette kan gje uante konsekvensar. Eg er ein tilhengjar av la naturen f vere i fred, d eg ser at det meste me mennsker har gjort av inngrep i naturen har ftt negative konsekvensar.

Hkon Skaarud Karlsen

26.01.2011 kl.21:26

Harald: Jeg mener vi har gjort mye bra ogs. I Vesten har vi ftt en veldig god levestandard, og veldig mange land flger etter og lfter sine innbyggere ut av fattigdom. Nr det gjelder helse og medisinsk forskning, er min mening at vi br prve redde s mange liv som mulig, og da m det nok litt tukling til. Et liv som blir reddet av medisin er like mye verdt som et liv som gr tapt som flge av uheldige bivirkninger av medisin, men det er mye mindre fokus p de som dr pga mangel p medisin enn de som dr pga bivirkninger. De er dessverre mindre synlige, og det frer til en lovgivning som bremser utviklingen mer enn ndvendig, og som alts i sum fratar mange mennesker muligheten til leve.

Mira

22.11.2014 kl.18:15

Interessant dette med tap av ikke fornybare celler. Det vitenskapen ser p som et mysterium og heller ikke kan gjre noe med er faktisk celleprossessen i kroppen vr som fornyes hele tiden inntil den avtar ved 25 rs alderen. Og vi begynner eldes. Det er faktisk ikke er noen grunn til at cellene vre skal begynne d. Kansje klarer man finne ut hvordan forlenge denne prossessen men tilslutt vil vi alikevel bli innhentet av dden.

Hkon Skaarud Karlsen

22.11.2014 kl.19:05

Forhpentligvis ikke! Jeg synes ihvertfall vi skal prve unng det ( bli innhentet av dden, alts)... :)

Mira

22.11.2014 kl.19:23

Ja =) Men s har vi alle delte meninger som florerer der ute. Fra den ene ytterligheten til den andre: Noen vil fryses ned i hp om at evnt. sykdom i fremtiden vil ha en kur. Mens andre igjen nyer seg med ca 80 rs levetid og kunne ikke tenke seg leve evig uansett helse fordi det ville blitt kjedelig i lengden. Har diskutert dette temaet mange ganger. Veldig interessant hre hva folk mener:)

Hkon Skaarud Karlsen

22.11.2014 kl.19:43

Jeg vet ikke om du har opplevd det samme, men jeg syns noen ganger det kan bli frustrerende disuktere dette, srlig p nettet. Det virker nemlig som det er s mange som er skeptiske til leve vesentlig lenger enn idag. Dessverre.

Jeg tror det i stor grad skyldes at folk har vanskelig for tenke seg at verden kan vre annerledes enn den er idag. Det som er idag er p en mte naturlig og bra...

Men nr foryngelsesteknologien frst er her, kommer det nok til vre annerledes. Det har jo blitt helt normalt med PCer og mobiltelefoner - folk var sikkert skeptiske til det ogs!

En annen ting er at det er veldig lett si at man vil d en gang nr "en gang" er 30/40/50 r frem i tid. Nr det str om livet her og n, blir det kanskje annerledes.

Mira

22.11.2014 kl.22:05

Jeg vet, for jeg kunne tenke meg leve lenge. Evig for den saks skyld. Og hvis man nevner mulighetene i fremtiden er ikke det godt nok. Nr man snakker med unge som er fdt etter 1990 virker det som om det ikke har eksistert en annen hverdag enn slik det er i dag. Noen sier nsketenkning, fantasi og jaha om leve lenge.. og at da vil jorden bli overbefolket s vi m d. Jeg har egentlig skrevet noen tanker om dette for meg selv, for det er faktisk en god del ting folk ikke tenker over nr de svarer slik.

Hkon Skaarud Karlsen

23.11.2014 kl.14:53

Kult!

Overbefolkning, ja... Jeg reklamerer litt p Facebook for prve f folk til donere til en innsamlingsaksjon for aldringsbekjempelse. Der er det ganske mange som veldig kjapt pstr at overbefolkning vil bli et problem! Og generelt kommer det veldig mye negative kommentarer! Skrev dette innlegget for f ut litt av frustrasjonen: http://haakonsk.blogg.no/1414699584_lidelse_er_for_pokker.html

Mira

23.11.2014 kl.17:11

Ja overbefolkning er det de avfeier det med. Ingen som tenker over alle gedigne omrder p denne kloden som er tilgjengelig. Det er samfunnet som det er n det er noe feil med. Bare se p Norge og alle omrder vi har som folk kunne bo.

Skal lese innlegget ditt.

Skriv en ny kommentar


English posts

Alle innlegg

2018 (3)

2017 (4)

2016 (5)

2015 (17)

2014 (9)

2013 (9)

2012 (4)

2011 (16)

2010 (20)

2009 (4)

Jeg har blitt intervjuet p Ole Landfalds podcast. Vi snakket om fremtidens teknologi, bekjempelse av aldring og frihet: