hits

Hvordan finne verdens beste styresett? (Seasteading)

"No one pretends that democracy is perfect or all-wise. Indeed, it has been said that democracy is the worst form of government except all those other forms that have been tried from time to time." -Winston Churchill

Dagens form for demokrati er ikke en perfekt styreform, og public choice theory, som bruker konomiske prinsipper til skjnne hvorfor politikere, velgere og regjeringer handler som de gjr, forklarer hvorfor. Public choice theory forklarer p den mten hvorfor politiske avgjrelser i et demokrati veldig ofte har negative effekter p samfunnet. De som forsker p dette har to forskjellige utgangspunkter, enten at politikere og byrkrater er rasjonelle og handler i sin egen interesse - eller at de nsker gjre det som er best for samfunnet, men mangler tilstrekkelig informasjon. Begge deler kan forklare hvorfor s mange politiske avgjrelser er drlige. Public choice theory forklarer i tillegg hvorfor flesteparten av de som stemmer har lite kunnskap om politikk; grunnen er at sannsynligheten for at det er akkurat ens egen stemme i et valg som blir utslagsgivende er veldig veldig liten, og dermed er det irrasjonelt bruke mye tid p sette seg inn i politikken. (Se for eksempel Voting schmoting p Youtube.)

Mange argumenterer for at det frie markedet ikke er perfekt, derfor m staten rette opp feilene. Iflge public choice theory, blir det sjelden bedre av statlig innblanding. Statens "kur" begynner som regel for tidlig, gjr for mye og varer for lenge.

En annen mte drlig politikk oppstr p er gjennom lobby-virksomhet. Interessene som lobbyistene representerer er ofte ikke positive for samfunnet som helhet. Likevel gir det mening for politikerne sttte lobbyistene, fordi det lnner seg for dem personlig, enten konomisk eller karrieremessig. Kostnaden for politikerne er liten nr de bruker statens/skattebetalernes penger p denne mten. Lobbyisme koster en del, men den potensielle gevinsten er mye mye strre. Bde politikeren og lobbyisten handler alts rasjonelt. Det samme gjr folk flest som ikke involverer seg noe srlig for hindre spesial-interessene i f det som de vil. Den konomiske kostnaden ved at staten gir etter for n bestemt spesial-interesse er som regel liten for velgere flest, mens det ville krevd en stor innsats skulle prve gjre noe med det. Alle handler alts rasjonelt, likevel blir resultatet negativt. Det m jo bety at det er systemet det er noe galt med. (Det at resultatet, som her, totalt sett blir negativt nr folk gjr det som er best for seg selv, er det som p konomi-sprket kalles en market failure.)

Hvordan kan man s f et system som er bedre? Liberalistene argumenterer for en mindre stat, og for mer makt og frihet til folk flest p bekostning av staten. Jeg har stor tro p det. Men selv om det skulle stemme at liberalisme er det beste, er det fortsatt mange ting liberalister er uenige om. S hvordan kan man finne ut hvilken variant av liberalisme som er best? Eller hvis det er et styresett som er enda bedre, hvordan finner man det? Det virker usannsynlig at liberalistene skal f makten (eller gi den tilbake til folket, for si det snn) i Norge eller andre land med det frste.

Fr i tiden kunne man prve ut et nytt styresett nr man bosatte seg p tidligere (mer eller mindre) ubebodde landomrder, for eksempel som da europeerne erobret Amerika. I den grad man prver ut radikalt nye ting idag, er det omtrent bare nr store land gr i opplsning. Da Sovjetunionen ble delt opp, eksperimenterte blant annet de Baltiske landene med flat skatt og andre markedsvennlige reformer.

Idag er det alts lite fremgang og innovasjon nr det gjelder styresett. Det er en hy terskel skulle flytte til et annet land, noe som gjr at det er lite reell konkurranse styresettene imellom. Det er ingen ledige landomrder p jorden man kan bruke til prve ut nye ting. Derfor m man enten vinne et valg, vinne en krig eller en revolusjon hvis man vil prve et nytt styresett, rimelig vanskelige ting f til, alle sammen. Forutsatt at det er p denne planetens landomrder vi vil prve ut nye styresett, da... Jorda er bare en bitte-liten del av universet, men det er fortsatt noen r til vi har god nok teknologi til begynne kolonisere andre planeter. I mellomtiden kan faktisk havet vre et alternativ. Og det er her Seasteading kommer inn i bildet.

Seasteading gr ut p at folk bor permanent p havet, der hvert samfunn kan ha sitt eget styresett. Er man ikke fornyd, kan man ta med seg "huset" sitt til et annet samfunn der man synes styresettet er bedre. Dermed kan man eksperimentere med styresett, og det blir konkurranse styresettene imellom. Selv om det er lett rent fysisk flytte, vil man naturligvis vre knyttet til det stedet man bor gjennom jobb, familie og venner, s det vil fortsatt vre en ganske hy terskel for flytte, men terskelen er likevel vesentlig lavere enn hvis man skal flytte til et nytt land idag.

En fordel med eksperimentere med styresett, er at det blir mulig finne bedre mter styre p. En fordel med gjre eksperimentene i liten skala, som Seasteading, er at hvis noe viser seg fungere veldig drlig, gr det ut over f mennesker, og man kan raskt sette en stopper for et drlig styresett. I motsetning til dette ble flere titalls millioner mennesker drept da man prvde ut kommunisme i Sovjetunionen.

Det er selvflgelig utfordringer utenom bare det tekniske, og disse utfordringene jobber The Seasteading Institute med finne lsninger p.

If the governments of the world decide they do not like competition, seasteads will have little chance of survival

Du kan lese mer om Seasteading her. Sitatet over er hentet derfra, og blogginnlegget mitt er i stor grad basert p den artikkelen. Under kan du se en video der Patri Friedman forteller om Seasteading. Patri Friedman er grunnlegger av The Seasteading Institute og barnebarn av Milton Friedman, som var en av forrige rhundres strste konomer og en ivrig forkjemper for liberalisme.

Og her er en lengre video med Patri om Seasteading.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar


English posts

Alle innlegg

2018 (3)

2017 (4)

2016 (5)

2015 (17)

2014 (9)

2013 (9)

2012 (4)

2011 (16)

2010 (20)

2009 (4)

Jeg har blitt intervjuet p Ole Landfalds podcast. Vi snakket om fremtidens teknologi, bekjempelse av aldring og frihet: