Trenger vi en stat?

Jeg mener at frihet er ekstremt viktig. Ikke bare fordi det føles moralsk riktig med frihet, men også fordi det er gode argumenter for at stor grad av frihet vil føre til det beste samfunnet, med størst grad av velstand for alle.

Staten representerer det motsatte av frihet, nemlig tvang. I The Machinery Of Freedom (linken er til en PDF-versjon av boka), i kapittelet What Is Anarchy? What Is Government? definerer David Friedman en stat på følgende måte:

A government is an agency of legitimized coercion. I define 'coercion', for the purposes of this definition, as the violation of what people in a particular society believe to be the rights of individuals with respect to other individuals.

Videre skriver han at:

The special characteristic that distinguishes governments from other agencies of coercion (such as ordinary criminal gangs) is that most people accept government coercion as normal and proper. The same act that is regarded as coercive when done by a private individual seems legitimate if done by an agent of the government.

Han bruker som eksempler at staten kan ta fra deg penger mot din vilje (skatt), noe som ville ha blitt kalt tyveri hvis private hadde gjort det samme. Hvis private skal bygge veier må de bli enige med grunneier om prisen for eventuelt å bygge veien på grunneiers eiendom; staten, derimot, kan selv velge pris, og grunneier kan ikke nekte staten å bygge veien. En privat arbeidsgiver kan ikke kreve at tilfeldige mennesker skal jobbe for seg for den prisen arbeidsgiver har bestemt, en privat arbeidstaker kan velge å takke nei. Men når staten velger ut sine ansatte til krig og jury-tjeneste, er det ulovlig å nekte. David Friedman mener altså at ingen bør ha lov til å krenke folks rettigheter på denne måten, ikke engang staten.

David Friedmans ideal er at vi kvitter oss helt med staten. Dette er en form for liberalisme som kalles for anarko-kapitalisme. "Anarko" kommer fra anarki, og betyr (ihvertfall i denne sammenhengen) fravær av herskere, ikke fravær av lover. Men han mener at lovene bør lages på det private markedet, noe som kan skje omtrent på følgende måte: Private domstoler (arbitration firms) lager lover, og private politi-firmaer (såkalte protection agencies eller beskyttelsesbyråer) velger hvilke domstoler de vil bruke ved konflikter med andre beskyttelsesbyråer. Og det kan være inngått avtaler om forskjellige domstoler avhengig av hvilket beskyttelsesbyrå konflikten er med. Innbyggerne kan så velge sitt beskyttelsesbyrå, noe som betyr at de har relativt stor innflytelse på hvilke lover som skal gjelde for dem. Dette systemet vil ifølge David Friedman føre til økonomisk effektive lover som til forveksling vil ligne på det de fleste mener er rettferdige lover. Systemet vil ikke være perfekt, men sannsynligvis mye bedre enn hvis staten skal lage lovene. For å lære mer om dette, kan du se David Friedmans foredrag Anarchy And Effiecient Law på youtube eller lese om det i The Machinery Of Freedom, i kapittelet Police, Courts, And Laws - On The Market. I kapittelet etter (The Stability Problem) blir det forklart hvorfor det er mindre sannsynlig at politiet vil ta imot bestikkelser i et privat system enn i et statlig.

Det bør sikkert nevnes at mange "vanlige" liberalister er veldig negative til private lover og privat politi. Mange liberalister mener nemlig at staten har noen få legitime oppgaver, og det er politi, rettsvesen og militæret; altså at staten kun skal være til for å beskytte innbyggernes rettigheter. Det eneste ordentlig liberalistiske partiet i Norge, Det Liberale Folkepartiet (DLF) har dette synspunktet. Alle de politiske partiene på Stortinget er derimot dessverre tilhengere av at vi skal ha en stor velferdsstat som tar seg av en mengde forskjellige oppgaver, inkludert skole, eldreomsorg og sykehus. Akkurat disse tingene er det sikkert mange som mener det er riktig at staten skal ta seg av, fordi de er så viktige. Jeg ville argumentert motsatt. Nettopp fordi de er så viktige kan vi ikke overlate dem til staten. For en beskrivelse av et samfunn der alt utenom politi, domstoler og militæret er privat, se Onar Åms blogg-innlegg Slik er fred i praksis.

Ifølge David Friedman (Friedman's Law) koster produkter og tjenester minst dobbelt så mye når staten lager/utfører dem som når private gjør det. På wikipedia står det om Friedman's Law at "empirical research is still inconclusive". Men bare det at man ikke har klart å motbevise Friedman's Law på de 38 årene det har gått siden The Machinery Of Freedom ble utgitt, sier i seg selv ganske mye om hvor lite effektiv staten er.

Mange Høyre- og FrP-velgere mener at konkurranse-utsetting av offentlige tjenester (anbud) er veien å gå, men Vegard Martinsen, leder i DLF, har i en veldig god artikkel argumentert for at konkurranse-utsetting ikke alltid vil fungere, og at det eneste gode alternativet er full privatisering.

Et spørsmål mange sikkert lurer på er Hva med de fattige, vil ikke et fullstendig fritt og kapitalistisk samfunn bare være bra for de rike? Svaret på det er Nei. Det at det er såpass mange som stiller det spørsmålet tyder på at veldig mange mennesker er villige til å bidra til å hjelpe de fattige uten at staten skal tvinge dem til å gjøre det. Og sannsynligvis vil de gjøre det på en mye bedre måte enn staten gjør idag. Det vil også være lettere å få seg jobb i et fritt samfunn. Milton Friedman (nobelpris-vinner i økonomi (1976) og far til David) argumenterer for at staten gjør de fattige avhengige av staten og dermed hindrer dem i å komme seg ut av fattigdommen. David skriver at staten faktisk tar fra de fattige og gir til de litt mindre fattige (Se kapittelet Robin Hood Sells Out i The Machinery Of Freedom).

Milton Friedman var forøvrig tilhenger av å ha en stat som driver med litt andre ting enn bare beskyttelse av folks rettigheter, men han mente likevel at staten skulle være vesentlig mye mindre enn det som er tilfelle idag. Selv om Milton og David Friedman har forskjellig mening om hvor stor staten skal være, var de mindre uenige enn man skulle tro. De bruker i stor grad de samme argumentene, begge to. Men Milton prøvde å svare på spørsmålet om hvordan man kunne gjøre staten mer effektiv og bedre, mens David prøvde å finne et best mulig system, mer eller mindre uavhengig av hva som var dagens system.

Konkurransen i et fritt marked gir de beste incentivene for teknologiutvikling og til å lage gode produkter som kan selges billig. Selv om du ikke skulle tjene mer og mer, betyr det at du likevel kan få kjøpt flere og bedre produkter og tjenester for de samme pengene. Kapitalismen gir de rette incentivene fordi den belønner dyktige firmaer som folk er fornøyd med og straffer dårlige firmaer. Staten kan finne på å belønne udyktighet ved for eksempel å gi mer penger til sykehus som ikke klarer å holde seg innenfor budsjett og mindre penger til de som driver effektivt. Det sier seg selv at det er et dårlig system. I tillegg har staten en tendens til å redde for eksempel banker som gjør det dårlig fra konkurs. Når de store bankene vet at det er gode muligheter for at staten redder dem hvis det går dårlig, tar de sjanser de ellers ikke ville tatt i et fritt marked.

Jeg skrev tidligere i innlegget litt om hvordan politi og domstoler kan organiseres privat, mens mange liberalister altså vil at politi og domstoler, sammen med militæret, skal være drevet av staten. I et anarko-kapitalistisk samfunn må altså også forsvar av landet organiseres privat. Men et militært forsvar er kanskje det vanskeligste public good-problemet å komme rundt.

A public good is an economic good which, by its nature, cannot be provided separately to each individual, but must be provided, or not provided, to all the members of a pre-existing group.

Enten har man et forsvar for alle innbyggerne i landet, eller så har man ikke noe forsvar i det hele tatt. Det betyr at hvorvidt jeg betaler for drift av forsvaret eller ikke, har liten eller ingen betydning for om landet (og jeg) har et forsvar eller ikke. Om det er 1 000 000 mennesker som betaler eller 1 000 001, har så godt som ingenting å si. Siden incentivene for å betale for et forsvar frivillig altså ser ut til å være dårlige, kan det være vanskelig å organisere det privat. I kapittelet National Defense: The Hard Problem (i The Machinery Of Freedom) foreslår David Friedman måter forsvaret kan finansieres på frivillig. Han er usikker på hvor bra det vil fungere, og dersom det ikke vil fungere, kan han godta en stat som ikke har andre oppgaver enn forsvar av landet selv om forsvaret da finansieres ved tvungen betaling.

Idéen om at dagens stat er altfor stor får god støtte fra public choice theory, en relativt ny retning av økonomien (oppsto rundt 1950). Public choice theory bruker økonomiske prinsipper til å forklare oppførselen til politikere, velgere og regjeringer. Før public choice theory hadde man merkelig nok antatt at de folkevalgte alltid handlet til beste for samfunnet, mens public choice theory anerkjenner at også når man gjør politiske handlinger spiller egeninteresse en stor rolle. Tre nobelpriser i økonomi har vært utdelt til public choice-økonomer (George Stigler i 1982, James Buchanan i 1986 og Gary Becker i 1992). Så selv om ikke det beviser at vi ikke trenger noen stat, er det ihvertfall ganske klart at staten burde bli mye mindre.

Vi kan nok ikke få et fritt anarko-kapitalistisk samfunn ved bare å fjerne staten plutselig. For at samfunnet skal fungere og være stabilt, må det være en overgang der staten blir mindre samtidig som de private firmaene får tid til å etablere seg.

Min største bekymringen med tanke på et liberalistisk eller anarko-kapitalistisk samfunn er hva som vil skje når roboter blir smartere enn mennesker og da kan gjøre så godt som alle arbeidsoppgaver bedre - og ikke minst billigere - enn mennesker. Vil det være jobber til oss da? Eller må vi tjene penger på andre måter? Jeg har skrevet et blogg-innlegg om dette før, og også diskutert det litt under innlegget Spre det gode budskaputenstat.no.

Jeg skjønner at det kan virke ekstremt å skulle fjerne staten helt, og jeg syntes selv det hørtes rart ut de første gangene jeg hørte om det. Men jo mer jeg har lest om det, jo mer mening synes jeg det gir. Dessuten, selv om dette innlegget ble forholdsvis langt, har jeg bare såvidt rukket å skrape litt i overflaten når det gjelder argumenter. Så jeg regner ikke med at jeg har overbevist noen om at anarko-kapitalisme (eller liberalisme generelt) er den beste måten å organisere samfunnet på. Men det jeg håper er, hvis du syns innlegget var litt interessant eller du ble veldig veldig provosert, at du har lyst til å lære mer om disse tingene. Dette innlegget er egentlig bare ment som et utgangspunkt for det. Jeg har i den forbindelse følgende anbefalinger:


Oppdatering, 3/5-2012:
Det har for ikke lenge siden kommet noen videoer der David Friedman selv forklarer noe av innholdet i The Machinery Of Friedman, og her får du dem:

7 kommentarer

Þormóðr

26.04.2011 kl.17:17

Spennende. Men Capitalism And Friedom? :)

Håkon Skaarud Karlsen

26.04.2011 kl.17:28

Hehe... Ups, lett å gå litt i surr :)

Fikset nå.

Þormóðr

30.04.2011 kl.20:38

Man kommer ikke til å avvikle staten, så det forblir en intellektuell øvelse å løse problemene forbundet med det. Det er likevel greit å ha et ideologisk standpunkt og et mål å bevege seg mot. Man kan gå tur langt opp en fjellside, og få godt utbytte av det, selv om det ikke lar seg gjøre å nå toppen (eller kanskje det er tåke der), men ikke uten å bevege seg mot toppen.

Jeg synes også det er naturstridig å ta penger fra folk for å gjøre så mye som staten faktisk gjør. Den største utgiftsposten i statsbudsjettet er folketrygden som utgjør 34%, og inkluderer "pensjoner, sykepenger, dagpenger, foreldrepenger og enkelte helsestønader". Helsesektoren utgjør 10% av utgiftene. Hvorfor skal jeg nødvendigvis betale for min egen pensjon, jeg som ikke engang har tenkt å pensjonere meg? [Staten kunne organisert en statlig pensjonsspareplan, men kan ikke kreve at alle skal være medlem.] Hvorfor skal jeg betale for eventuelle livsstilssykdommer som jeg ikke kommer til å pådra meg, eller for muligheten til å få primitiv cellegiftbehandling som jeg ikke ville brukt overhodet?

Jeg liker tanken om at statens inntekter kun innbefattet olje- og fondsinntekter, inntekter fra naturressurser som vannkraft, og avgifter som fungerer som incentiver mot miljøforurensning [jeg har lyst på en ny, svart BMW M6 med 550 hestekrefter, men for miljøet er det positivt at jeg beholder min Wolkswagen Golf], usunn mat og ANT (alkohol, narkotika og tobakk).

Staten bruker milliarder på å unngå arbeidsledighet og få folk i arbeid, samt trygde de som ikke er i arbeid. Samtidig pålegger de arbeidsgivere en høy avgift, og tar til seg en stor del av lønnsutbetalingen. Hvorfor skal det koste så mye å skape arbeidsplasser?

Bra og interessant artikkel, Håkon! Du er right up my street med dine innlegg. Jeg liker videoene med Milton Friedman. Har sett litt av han før også, da den forrige finanskrisen satte inn og jeg som andre ble mer interessert i pengesystemet.

Jeg lurer på om vi har forskjellig oppfatning av frihet. Jeg ser ikke på en avgift som en nødvendig frihetsberøvelse. NRK-lisensen er for meg tap av økonomisk frihet, men avgift på alkohol og tobakk eller miljøavgift på bensin-/dieselkrevende personbiler , som man ikke trenger, er etter mitt syn ikke tap av frihet, og i tillegg fornuftig. Hva synes du?

Þormóðr

30.04.2011 kl.20:39

Jeg glemte å inkludere denne:

http://www.statsbudsjettet.no/Statsbudsjettet-2011/Satsinger/?pid=48932#hopp

Håkon Skaarud Karlsen

01.05.2011 kl.17:55

Þormóðr: Jeg er glad du likte innlegget! Jeg var redd jeg skulle få en del negativ tilbakemelding på det, men har faktisk ikke hørt noe negativt ennå.

Du har selvfølgelig rett i at det vil bli vanskelig å avskaffe staten. Jeg har hørt at bare mellom 6 og 16% av befolkningen er disponert til å kunne stemme liberalistisk selv etter å ha hørt argumentene. Så det vil ihvertfall ikke skje gjennom valg i dagens situasjon. Faktisk så beveger de fleste vestlige land seg i stikk motsatt retning, mot mer og mer sosialisme. F eks var statsbudsjettet i USA på 7% av BNP rundt år 1900, mens det idag er rundt 40%! Økningen har vært ganske jevn hele veien, bortsett fra 1. og 2. verdenskrig, da statens utgifter var ekstra store (http://www.usgovernmentspending.com/us_20th_century_chart.html).

Så hvis vi skal bevege oss i liberalistisk retning, kan det virke som det må skje noe spesielt. Mange stater sliter riktignok med store underskudd, og eldrebølgen er på vei og vil gjøre situasjonen enda verre, så det er mulig at det kan tvinge gjennom noe mindre statlig forbruk.

En annen mulighet er hvis vi får mer konkurranse mellom stater. Seasteading, som jeg har skrevet om tidligere (http://haakonsk.blogg.no/1292800016_hvordan_finne_verdens.html), kan bidra til dette. Det samme kan Free State Initiative, som Onar Åm har satt igang (http://forum.dlf.info/viewtopic.php?f=4&t=4191&p=38559). De eksisterende statene kan kanskje få inspirasjon fra ting som fungerer bra i disse prosjektene. Og hvis Seasteading og Free State Initiative eller lignende ting fungerer veldig bra og vokser seg store, kan statene bli tvunget til å endre sin politikk for ikke å miste for mange innbyggere (skatteinntekter).

Jeg er heller ikke for at staten skal ta inn avgifter - naturlig nok, siden jeg er skeptisk til staten generelt. Hvis staten skal ta inn avgifter, forutsetter det at staten bruker pengene på en fornuftig måte, noe den antageligvis ikke ville gjort. Penger brukes mest fornuftig når man bruker sine egne penger, staten bruker andres penger.

Når det gjelder helseskadelige produkter, vil i et statløst samfunn kostnaden falle på den som bruker de helseskadelige produktene selv om avgiftene forsvinner, enten gjennom høyere legeutgifter eller dyrere helseforsikring.

Når det gjelder biler, er vel den økte forurensningen for biler med store motorer i forhold til små i hovedsak i form av større utslipp av CO2. Om man i det hele tatt kan kalle CO2 for forurensing er vel litt uklart. CO2 er en livsviktig gass for planter. Men den bidrar til økt drivhuseffekt, noe som totalt sett kanskje er dårlig, kanskje bra. Uansett er det ikke lenge til solenergi vil være billigere enn fossilt brensel (ca 10 år), og da trenger man ikke velge solenergi bare fordi det er bra for miljøet, men også fordi det er økonomisk lønnsomt. Sannsynligvis vil man også snart kunne produsere CO2-nøytral olje ved hjelp av menneske-programmerte celler og CO2 (noe bl a Craig Venter jobber med). Men det skal selvfølgelig koste å forurense. I et fritt marked må man betale for de ulempene man påfører andre, inkludert forurensing. Forurenser betaler altså til dem som påvirkes av forurensingen.

En annen ting er at avgifter på bil rammer de fattige mer enn de som har mye penger.

egogverda

09.06.2011 kl.18:04

Ser at eg er litt seint ute med å kommentere dette innlegget, men snubla over bloggen din no, og klarer ikkje å la være å skrive noko. Dette er kanskje den negative tilbakemeldinga du har venta på, men eg vil presisere at sjølve innlegget var veldig interessant - det er bra å få innsyn i kva andre tenker - men eg er totalt ueinig i det meste av innhaldet.

Eg rekk ikkje å kommentere alt (i dag i allefall!), men ein stad må ein jo starte... I eit samfunn med kun privatskular, korleis meiner du at barn frå ein fattig familie skal få finansiert skulegongen? Meiner du seriøst at dersom du hadde hatt ein fattig familie med tre-fire barn i nabolaget ditt så kunne du tilbudt deg å betale skulegongen til eit av barna? Trur du fleirtalet av menneska i Noreg (eller verda for den saks skuld) er så usjølviske?

Tenk deg om du hadde blitt skada i ei bilulykke (kanskje på grunn av manglande trafikkreglar fordi ein ikkje var enige om dei i det statslause samfunnet, eller på grunn av at du møtte ein bil som var i for dårleg stand fordi ingen sette noko minstekrav til kvaliteten på bilane på norske vegar, eller kanskje vegen mangla autovern fordi ingen ønska å betale for å få satt det opp). Om du hadde overlevd men blitt avhengig av rullestol og hadde behov for ein assistent 12 timar i døgnet, korleis skulle du betalt for det dersom forsikringsselskapet ditt meinte at du ikkje hadde rett på erstatning? Og om du meinte forsikringsselskapet tok feil, korleis skulle du betalt for rettsaken? Eller kva om du hadde overlevd men dei private sjukehusa i nærleiken ikkje ville komme og hente deg og få deg på sjukehus fordi dei visste at du ikkje hadde råd til behandlinga. Skulle du ha lagt der i tre døgn til du tørsta ihjel? Om nokon hadde forbarma seg over deg og tatt deg med heim, men ikkje hadde råd til å betale sjukehusopphaldet ditt, hadde du godtatt eit liv lenka til ei seng fordi du trass alt hadde goden av å bu i eit "fritt" samfunn?

Kva er eigentleg fridom? Kva skal til for at alle menneske skal ha fridom? I eit totalt kapitalistisk samfunn er det dei med penger som har fridomen og kan bestemme over eige liv. Er du uheldig og for eksempel vert fødd av ei narkoman mor og utan far har du ingen muligheter. Det er berre å sjå på andre fattige land. Nokre havnar jo på barneheim (skulle alle barneheimar vore drivne på frivillig basis?), men mange er dømt til eit liv på gata og har ikkje akkurat mykje fridom til å gjere som dei vil om dei skal overleve. Og kva om naboen din får lyst til å bygge ei blokk på eigedomen sin, noko som medfører at du mister all sol på tomta di, og ser rett inn i ein betongvegg når du sit i stova di. Det er fridom for naboen din, men har du då fridom til å nekte han å bygge? Ein vil aldri kunne oppnå 100% fridom for alle, og eg trur samfunnet vil bli mykje skeivare og forskjellane mykje større på rike og fattige i eit statslaust samfunn.

Eg er enig i at staten ikkje er perfekt, det vil den vel heller aldri bli. Eg er enig i at trygdesystemet er feil oppbygd når det kan lønne seg å spekulere i det å bli trygda. Det vil alltid være mennesker som prøver å utnytte samfunnet og menneska rundt seg, så trygdene kan ikkje være for høge. Synd for dei som verkeleg er sjuke og som verkeleg treng dei pengene dei kunne fått med dagens system, men det kan ikkje være så bra at folk blir frista til å utnytte det. Men eg trur samfunnet treng eit sikkerhetsnett. Ein som blir feilaktig beskylt for pedofili, men som ikkje har midler til å forsvara seg, vil aldri få støtte av resten av befolkninga. Ein som tar feil val, gjer feil investeringar og taper alt, ikkje fordi han var uklok eller uintelligent men fordi han var uheldig med timing, naturkatastrofer eller anna vil aldri ha mulighet for å bygge opp att livet sitt aleine. Me treng eit sikkerhetsnett.

Du skriv at i eit fritt marked må ein betale for dei ulempene ein påfører andre, inkludert forureining. Då er min kommentar at det er ikkje alt det er mogeleg å betale for. Om ei bedrift øydelegg drikkevatnet til tusenvis av menneske er det umogeleg å kjøpe attende helsa og livet til dei som har drukke av vatnet og blitt sjuke eller døydd. Slike tragedier kan sjølvsagt skje uansett om ein har ein stat eller ikkje, men i eit fritt marked vil den tenkte bedrifta mest truleg prøve å skjule kva som har skjedd og at det er dei som har skulda for tragedien. Ein vil ikkje ha ein institusjon som har eller tar ansvaret for å begrense skadeomfanget, hjelpe dei som har blitt ramma og sanksjonere dei skuldige og gje pålegg som skal hindre at det skjer igjen. Om det i eit statslaust samfunn likevel skulle bli kjent kven som hadde ansvaret for ulykka er det ikkje sikkert bedrifta har økonomiske middel til å bøte på noko som helst av dei skadene dei er ansvarlege for. Sikkerhetsnettet er vekke.

Det var det eg rakk for no... Ser du kva eg prøver å få fram? Er du totalt uenig??

Håkon Skaarud Karlsen

11.06.2011 kl.01:19

egogverda: Takk for kommentar, bedre sent enn aldri!

Jeg tror nok at det du tenker er veldig vanlig å tenke. Vi er oppvokst med en stor stat, og det er vanskelig å tenke seg hvordan vi ville hatt det hvis det ikke var for staten. Media setter heller aldri spørsmålstegn ved om det er riktig å ha en stat eller ikke, så det er helt naturlig at dette virker radikalt på mange. Jeg forstår altså at du og mange andre er skeptiske.

Det som er frihet i liberalismen er: Du kan gjøre hva du vil så lenge du ikke krenker andres rettigheter. Eller sagt på en annen måte: Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil. Dette er basisen i liberalismen, alt annet følger fra denne enkle regelen. Eller, det er ikke heeelt sant, da, for ikke alle liberalister mener det samme om alle ting.

Du kommer med mange innvendinger. Jeg skal ikke gå inn på alle i detalj (hvis ikke du insisterer), men prøve å forklare det jeg tenker mer generelt. I hovedsak kan vi vel si at innvendingene dine går ut på at det er en del ting staten tilbyr idag som du mener ikke kan gjøres bedre privat. Og jeg tolker deg dithen at viktigst av disse er å ta vare på de mest ressurs-svake.

Som jeg skrev i innlegget er det mye som tyder på at staten ikke tar vare på de fattige på noen god måte. Her er noen videoer der Milton Friedman forteller om de fattige og staten: http://www.youtube.com/watch?v=5Wx5PYZIWcQ, http://www.youtube.com/watch?v=Rls8H6MktrA og http://www.youtube.com/watch?v=FtBskFDiOC4. Jeg kan forøvrig anbefale å se gjennom flere av videoene med Milton Friedman, han var en veldig fornuftig fyr.

I et veldig severdig (eller hørverdig) foredrag i sju deler (http://www.youtube.com/watch?v=sb5hr-f3Tfg) forklarer David Friedman hvorfor market failure - selv om det er et argument mot det frie markedet - er et enda bedre argument mot det politiske systemet. Og i følgende video forklarer Milton Friedman omtrent det samme på ganske mye kortere tid: http://www.youtube.com/watch?v=BPnJHfiFWJw. (Market failure er når det at alle handler i sin egen-interesse fører til et dårlig/sub-optimalt resultat)

Når det gjelder innvendingene dine hadde jeg helt sikkert ikke klart å svare på alle, heller, men generelt er incentivene bedre i et fritt marked enn i staten. Et viktig poeng i liberalismen er at man bygger samfunnet nedenfra og opp istedenfor omvendt. Det betyr at man ikke krever at en liten gruppe med mye makt skal ha kunnskap om alt som skjer i samfunnet. Istedenfor lar man folk ta avgjørelser lokalt på de områdene hvor de er eksperter. Det er mange problemer som må løses i et liberalistisk samfunn, men det er også mange mennesker til å løse problemene. Politikerne er gode på retorikk, ikke så gode på problem-løsning.

For en beskrivelse av hvordan private skoler kunne fungert, anbefaler jeg Onar Åms innlegg Slik er fred i praksis (http://onarki.no/blogg/2010/07/slik-er-fred-i-praksis/). Det er et eget avsnitt for Utdanning, men les helst hele innlegget.

Angående private veier: http://www.youtube.com/watch?v=7a2EhgADVFY

Som konklusjon kan jeg si at jeg anbefaler deg å få mer kunnskap om liberalismen. Det er ikke sikkert du blir overbevist, for det er mange som ikke blir det selv etter å ha hørt argumentene. Men jo flere som har kunnskap om det, jo bedre, tenker jeg.

Skriv en ny kommentar


English posts

Alle innlegg

2017 (2)

2016 (5)

2015 (17)

2014 (9)

2013 (9)

2012 (4)

2011 (16)

2010 (20)

2009 (4)


Noen av bloggene jeg leser

Jeg har blitt intervjuet på Ole Landfalds podcast. Vi snakket om fremtidens teknologi, bekjempelse av aldring og frihet:

hits