hits

Trenger vi en stat?

Jeg mener at frihet er ekstremt viktig. Ikke bare fordi det fles moralsk riktig med frihet, men ogs fordi det er gode argumenter for at stor grad av frihet vil fre til det beste samfunnet, med strst grad av velstand for alle.

Staten representerer det motsatte av frihet, nemlig tvang. I The Machinery Of Freedom (linken er til en PDF-versjon av boka), i kapittelet What Is Anarchy? What Is Government? definerer David Friedman en stat p flgende mte:

A government is an agency of legitimized coercion. I define 'coercion', for the purposes of this definition, as the violation of what people in a particular society believe to be the rights of individuals with respect to other individuals.

Videre skriver han at:

The special characteristic that distinguishes governments from other agencies of coercion (such as ordinary criminal gangs) is that most people accept government coercion as normal and proper. The same act that is regarded as coercive when done by a private individual seems legitimate if done by an agent of the government.

Han bruker som eksempler at staten kan ta fra deg penger mot din vilje (skatt), noe som ville ha blitt kalt tyveri hvis private hadde gjort det samme. Hvis private skal bygge veier m de bli enige med grunneier om prisen for eventuelt bygge veien p grunneiers eiendom; staten, derimot, kan selv velge pris, og grunneier kan ikke nekte staten bygge veien. En privat arbeidsgiver kan ikke kreve at tilfeldige mennesker skal jobbe for seg for den prisen arbeidsgiver har bestemt, en privat arbeidstaker kan velge takke nei. Men nr staten velger ut sine ansatte til krig og jury-tjeneste, er det ulovlig nekte. David Friedman mener alts at ingen br ha lov til krenke folks rettigheter p denne mten, ikke engang staten.

David Friedmans ideal er at vi kvitter oss helt med staten. Dette er en form for liberalisme som kalles for anarko-kapitalisme. "Anarko" kommer fra anarki, og betyr (ihvertfall i denne sammenhengen) fravr av herskere, ikke fravr av lover. Men han mener at lovene br lages p det private markedet, noe som kan skje omtrent p flgende mte: Private domstoler (arbitration firms) lager lover, og private politi-firmaer (skalte protection agencies eller beskyttelsesbyrer) velger hvilke domstoler de vil bruke ved konflikter med andre beskyttelsesbyrer. Og det kan vre inngtt avtaler om forskjellige domstoler avhengig av hvilket beskyttelsesbyr konflikten er med. Innbyggerne kan s velge sitt beskyttelsesbyr, noe som betyr at de har relativt stor innflytelse p hvilke lover som skal gjelde for dem. Dette systemet vil iflge David Friedman fre til konomisk effektive lover som til forveksling vil ligne p det de fleste mener er rettferdige lover. Systemet vil ikke vre perfekt, men sannsynligvis mye bedre enn hvis staten skal lage lovene. For lre mer om dette, kan du se David Friedmans foredrag Anarchy And Effiecient Law p youtube eller lese om det i The Machinery Of Freedom, i kapittelet Police, Courts, And Laws - On The Market. I kapittelet etter (The Stability Problem) blir det forklart hvorfor det er mindre sannsynlig at politiet vil ta imot bestikkelser i et privat system enn i et statlig.

Det br sikkert nevnes at mange "vanlige" liberalister er veldig negative til private lover og privat politi. Mange liberalister mener nemlig at staten har noen f legitime oppgaver, og det er politi, rettsvesen og militret; alts at staten kun skal vre til for beskytte innbyggernes rettigheter. Det eneste ordentlig liberalistiske partiet i Norge, Det Liberale Folkepartiet (DLF) har dette synspunktet. Alle de politiske partiene p Stortinget er derimot dessverre tilhengere av at vi skal ha en stor velferdsstat som tar seg av en mengde forskjellige oppgaver, inkludert skole, eldreomsorg og sykehus. Akkurat disse tingene er det sikkert mange som mener det er riktig at staten skal ta seg av, fordi de er s viktige. Jeg ville argumentert motsatt. Nettopp fordi de er s viktige kan vi ikke overlate dem til staten. For en beskrivelse av et samfunn der alt utenom politi, domstoler og militret er privat, se Onar ms blogg-innlegg Slik er fred i praksis.

Iflge David Friedman (Friedman's Law) koster produkter og tjenester minst dobbelt s mye nr staten lager/utfrer dem som nr private gjr det. P wikipedia str det om Friedman's Law at "empirical research is still inconclusive". Men bare det at man ikke har klart motbevise Friedman's Law p de 38 rene det har gtt siden The Machinery Of Freedom ble utgitt, sier i seg selv ganske mye om hvor lite effektiv staten er.

Mange Hyre- og FrP-velgere mener at konkurranse-utsetting av offentlige tjenester (anbud) er veien g, men Vegard Martinsen, leder i DLF, har i en veldig god artikkel argumentert for at konkurranse-utsetting ikke alltid vil fungere, og at det eneste gode alternativet er full privatisering.

Et sprsml mange sikkert lurer p er Hva med de fattige, vil ikke et fullstendig fritt og kapitalistisk samfunn bare vre bra for de rike? Svaret p det er Nei. Det at det er spass mange som stiller det sprsmlet tyder p at veldig mange mennesker er villige til bidra til hjelpe de fattige uten at staten skal tvinge dem til gjre det. Og sannsynligvis vil de gjre det p en mye bedre mte enn staten gjr idag. Det vil ogs vre lettere f seg jobb i et fritt samfunn. Milton Friedman (nobelpris-vinner i konomi (1976) og far til David) argumenterer for at staten gjr de fattige avhengige av staten og dermed hindrer dem i komme seg ut av fattigdommen. David skriver at staten faktisk tar fra de fattige og gir til de litt mindre fattige (Se kapittelet Robin Hood Sells Out i The Machinery Of Freedom).

Milton Friedman var forvrig tilhenger av ha en stat som driver med litt andre ting enn bare beskyttelse av folks rettigheter, men han mente likevel at staten skulle vre vesentlig mye mindre enn det som er tilfelle idag. Selv om Milton og David Friedman har forskjellig mening om hvor stor staten skal vre, var de mindre uenige enn man skulle tro. De bruker i stor grad de samme argumentene, begge to. Men Milton prvde svare p sprsmlet om hvordan man kunne gjre staten mer effektiv og bedre, mens David prvde finne et best mulig system, mer eller mindre uavhengig av hva som var dagens system.

Konkurransen i et fritt marked gir de beste incentivene for teknologiutvikling og til lage gode produkter som kan selges billig. Selv om du ikke skulle tjene mer og mer, betyr det at du likevel kan f kjpt flere og bedre produkter og tjenester for de samme pengene. Kapitalismen gir de rette incentivene fordi den belnner dyktige firmaer som folk er fornyd med og straffer drlige firmaer. Staten kan finne p belnne udyktighet ved for eksempel gi mer penger til sykehus som ikke klarer holde seg innenfor budsjett og mindre penger til de som driver effektivt. Det sier seg selv at det er et drlig system. I tillegg har staten en tendens til redde for eksempel banker som gjr det drlig fra konkurs. Nr de store bankene vet at det er gode muligheter for at staten redder dem hvis det gr drlig, tar de sjanser de ellers ikke ville tatt i et fritt marked.

Jeg skrev tidligere i innlegget litt om hvordan politi og domstoler kan organiseres privat, mens mange liberalister alts vil at politi og domstoler, sammen med militret, skal vre drevet av staten. I et anarko-kapitalistisk samfunn m alts ogs forsvar av landet organiseres privat. Men et militrt forsvar er kanskje det vanskeligste public good-problemet komme rundt.

A public good is an economic good which, by its nature, cannot be provided separately to each individual, but must be provided, or not provided, to all the members of a pre-existing group.

Enten har man et forsvar for alle innbyggerne i landet, eller s har man ikke noe forsvar i det hele tatt. Det betyr at hvorvidt jeg betaler for drift av forsvaret eller ikke, har liten eller ingen betydning for om landet (og jeg) har et forsvar eller ikke. Om det er 1 000 000 mennesker som betaler eller 1 000 001, har s godt som ingenting si. Siden incentivene for betale for et forsvar frivillig alts ser ut til vre drlige, kan det vre vanskelig organisere det privat. I kapittelet National Defense: The Hard Problem (i The Machinery Of Freedom) foreslr David Friedman mter forsvaret kan finansieres p frivillig. Han er usikker p hvor bra det vil fungere, og dersom det ikke vil fungere, kan han godta en stat som ikke har andre oppgaver enn forsvar av landet selv om forsvaret da finansieres ved tvungen betaling.

Iden om at dagens stat er altfor stor fr god sttte fra public choice theory, en relativt ny retning av konomien (oppsto rundt 1950). Public choice theory bruker konomiske prinsipper til forklare oppfrselen til politikere, velgere og regjeringer. Fr public choice theory hadde man merkelig nok antatt at de folkevalgte alltid handlet til beste for samfunnet, mens public choice theory anerkjenner at ogs nr man gjr politiske handlinger spiller egeninteresse en stor rolle. Tre nobelpriser i konomi har vrt utdelt til public choice-konomer (George Stigler i 1982, James Buchanan i 1986 og Gary Becker i 1992). S selv om ikke det beviser at vi ikke trenger noen stat, er det ihvertfall ganske klart at staten burde bli mye mindre.

Vi kan nok ikke f et fritt anarko-kapitalistisk samfunn ved bare fjerne staten plutselig. For at samfunnet skal fungere og vre stabilt, m det vre en overgang der staten blir mindre samtidig som de private firmaene fr tid til etablere seg.

Min strste bekymringen med tanke p et liberalistisk eller anarko-kapitalistisk samfunn er hva som vil skje nr roboter blir smartere enn mennesker og da kan gjre s godt som alle arbeidsoppgaver bedre - og ikke minst billigere - enn mennesker. Vil det vre jobber til oss da? Eller m vi tjene penger p andre mter? Jeg har skrevet et blogg-innlegg om dette fr, og ogs diskutert det litt under innlegget Spre det gode budskap p utenstat.no.

Jeg skjnner at det kan virke ekstremt skulle fjerne staten helt, og jeg syntes selv det hrtes rart ut de frste gangene jeg hrte om det. Men jo mer jeg har lest om det, jo mer mening synes jeg det gir. Dessuten, selv om dette innlegget ble forholdsvis langt, har jeg bare svidt rukket skrape litt i overflaten nr det gjelder argumenter. S jeg regner ikke med at jeg har overbevist noen om at anarko-kapitalisme (eller liberalisme generelt) er den beste mten organisere samfunnet p. Men det jeg hper er, hvis du syns innlegget var litt interessant eller du ble veldig veldig provosert, at du har lyst til lre mer om disse tingene. Dette innlegget er egentlig bare ment som et utgangspunkt for det. Jeg har i den forbindelse flgende anbefalinger:


Oppdatering, 3/5-2012:
Det har for ikke lenge siden kommet noen videoer der David Friedman selv forklarer noe av innholdet i The Machinery Of Friedman, og her fr du dem:

7 kommentarer

ormr

26.04.2011 kl.17:17

Spennende. Men Capitalism And Friedom? :)

Hkon Skaarud Karlsen

26.04.2011 kl.17:28

Hehe... Ups, lett g litt i surr :)

Fikset n.

ormr

30.04.2011 kl.20:38

Man kommer ikke til avvikle staten, s det forblir en intellektuell velse lse problemene forbundet med det. Det er likevel greit ha et ideologisk standpunkt og et ml bevege seg mot. Man kan g tur langt opp en fjellside, og f godt utbytte av det, selv om det ikke lar seg gjre n toppen (eller kanskje det er tke der), men ikke uten bevege seg mot toppen.

Jeg synes ogs det er naturstridig ta penger fra folk for gjre s mye som staten faktisk gjr. Den strste utgiftsposten i statsbudsjettet er folketrygden som utgjr 34%, og inkluderer "pensjoner, sykepenger, dagpenger, foreldrepenger og enkelte helsestnader". Helsesektoren utgjr 10% av utgiftene. Hvorfor skal jeg ndvendigvis betale for min egen pensjon, jeg som ikke engang har tenkt pensjonere meg? [Staten kunne organisert en statlig pensjonsspareplan, men kan ikke kreve at alle skal vre medlem.] Hvorfor skal jeg betale for eventuelle livsstilssykdommer som jeg ikke kommer til pdra meg, eller for muligheten til f primitiv cellegiftbehandling som jeg ikke ville brukt overhodet?

Jeg liker tanken om at statens inntekter kun innbefattet olje- og fondsinntekter, inntekter fra naturressurser som vannkraft, og avgifter som fungerer som incentiver mot miljforurensning [jeg har lyst p en ny, svart BMW M6 med 550 hestekrefter, men for miljet er det positivt at jeg beholder min Wolkswagen Golf], usunn mat og ANT (alkohol, narkotika og tobakk).

Staten bruker milliarder p unng arbeidsledighet og f folk i arbeid, samt trygde de som ikke er i arbeid. Samtidig plegger de arbeidsgivere en hy avgift, og tar til seg en stor del av lnnsutbetalingen. Hvorfor skal det koste s mye skape arbeidsplasser?

Bra og interessant artikkel, Hkon! Du er right up my street med dine innlegg. Jeg liker videoene med Milton Friedman. Har sett litt av han fr ogs, da den forrige finanskrisen satte inn og jeg som andre ble mer interessert i pengesystemet.

Jeg lurer p om vi har forskjellig oppfatning av frihet. Jeg ser ikke p en avgift som en ndvendig frihetsbervelse. NRK-lisensen er for meg tap av konomisk frihet, men avgift p alkohol og tobakk eller miljavgift p bensin-/dieselkrevende personbiler , som man ikke trenger, er etter mitt syn ikke tap av frihet, og i tillegg fornuftig. Hva synes du?

ormr

30.04.2011 kl.20:39

Jeg glemte inkludere denne:

http://www.statsbudsjettet.no/Statsbudsjettet-2011/Satsinger/?pid=48932#hopp

Hkon Skaarud Karlsen

01.05.2011 kl.17:55

ormr: Jeg er glad du likte innlegget! Jeg var redd jeg skulle f en del negativ tilbakemelding p det, men har faktisk ikke hrt noe negativt enn.

Du har selvflgelig rett i at det vil bli vanskelig avskaffe staten. Jeg har hrt at bare mellom 6 og 16% av befolkningen er disponert til kunne stemme liberalistisk selv etter ha hrt argumentene. S det vil ihvertfall ikke skje gjennom valg i dagens situasjon. Faktisk s beveger de fleste vestlige land seg i stikk motsatt retning, mot mer og mer sosialisme. F eks var statsbudsjettet i USA p 7% av BNP rundt r 1900, mens det idag er rundt 40%! kningen har vrt ganske jevn hele veien, bortsett fra 1. og 2. verdenskrig, da statens utgifter var ekstra store (http://www.usgovernmentspending.com/us_20th_century_chart.html).

S hvis vi skal bevege oss i liberalistisk retning, kan det virke som det m skje noe spesielt. Mange stater sliter riktignok med store underskudd, og eldreblgen er p vei og vil gjre situasjonen enda verre, s det er mulig at det kan tvinge gjennom noe mindre statlig forbruk.

En annen mulighet er hvis vi fr mer konkurranse mellom stater. Seasteading, som jeg har skrevet om tidligere (http://haakonsk.blogg.no/1292800016_hvordan_finne_verdens.html), kan bidra til dette. Det samme kan Free State Initiative, som Onar m har satt igang (http://forum.dlf.info/viewtopic.php?f=4&t=4191&p=38559). De eksisterende statene kan kanskje f inspirasjon fra ting som fungerer bra i disse prosjektene. Og hvis Seasteading og Free State Initiative eller lignende ting fungerer veldig bra og vokser seg store, kan statene bli tvunget til endre sin politikk for ikke miste for mange innbyggere (skatteinntekter).

Jeg er heller ikke for at staten skal ta inn avgifter - naturlig nok, siden jeg er skeptisk til staten generelt. Hvis staten skal ta inn avgifter, forutsetter det at staten bruker pengene p en fornuftig mte, noe den antageligvis ikke ville gjort. Penger brukes mest fornuftig nr man bruker sine egne penger, staten bruker andres penger.

Nr det gjelder helseskadelige produkter, vil i et statlst samfunn kostnaden falle p den som bruker de helseskadelige produktene selv om avgiftene forsvinner, enten gjennom hyere legeutgifter eller dyrere helseforsikring.

Nr det gjelder biler, er vel den kte forurensningen for biler med store motorer i forhold til sm i hovedsak i form av strre utslipp av CO2. Om man i det hele tatt kan kalle CO2 for forurensing er vel litt uklart. CO2 er en livsviktig gass for planter. Men den bidrar til kt drivhuseffekt, noe som totalt sett kanskje er drlig, kanskje bra. Uansett er det ikke lenge til solenergi vil vre billigere enn fossilt brensel (ca 10 r), og da trenger man ikke velge solenergi bare fordi det er bra for miljet, men ogs fordi det er konomisk lnnsomt. Sannsynligvis vil man ogs snart kunne produsere CO2-nytral olje ved hjelp av menneske-programmerte celler og CO2 (noe bl a Craig Venter jobber med). Men det skal selvflgelig koste forurense. I et fritt marked m man betale for de ulempene man pfrer andre, inkludert forurensing. Forurenser betaler alts til dem som pvirkes av forurensingen.

En annen ting er at avgifter p bil rammer de fattige mer enn de som har mye penger.

egogverda

09.06.2011 kl.18:04

Ser at eg er litt seint ute med kommentere dette innlegget, men snubla over bloggen din no, og klarer ikkje la vre skrive noko. Dette er kanskje den negative tilbakemeldinga du har venta p, men eg vil presisere at sjlve innlegget var veldig interessant - det er bra f innsyn i kva andre tenker - men eg er totalt ueinig i det meste av innhaldet.

Eg rekk ikkje kommentere alt (i dag i allefall!), men ein stad m ein jo starte... I eit samfunn med kun privatskular, korleis meiner du at barn fr ein fattig familie skal f finansiert skulegongen? Meiner du serist at dersom du hadde hatt ein fattig familie med tre-fire barn i nabolaget ditt s kunne du tilbudt deg betale skulegongen til eit av barna? Trur du fleirtalet av menneska i Noreg (eller verda for den saks skuld) er s usjlviske?

Tenk deg om du hadde blitt skada i ei bilulykke (kanskje p grunn av manglande trafikkreglar fordi ein ikkje var enige om dei i det statslause samfunnet, eller p grunn av at du mtte ein bil som var i for drleg stand fordi ingen sette noko minstekrav til kvaliteten p bilane p norske vegar, eller kanskje vegen mangla autovern fordi ingen nska betale for f satt det opp). Om du hadde overlevd men blitt avhengig av rullestol og hadde behov for ein assistent 12 timar i dgnet, korleis skulle du betalt for det dersom forsikringsselskapet ditt meinte at du ikkje hadde rett p erstatning? Og om du meinte forsikringsselskapet tok feil, korleis skulle du betalt for rettsaken? Eller kva om du hadde overlevd men dei private sjukehusa i nrleiken ikkje ville komme og hente deg og f deg p sjukehus fordi dei visste at du ikkje hadde rd til behandlinga. Skulle du ha lagt der i tre dgn til du trsta ihjel? Om nokon hadde forbarma seg over deg og tatt deg med heim, men ikkje hadde rd til betale sjukehusopphaldet ditt, hadde du godtatt eit liv lenka til ei seng fordi du trass alt hadde goden av bu i eit "fritt" samfunn?

Kva er eigentleg fridom? Kva skal til for at alle menneske skal ha fridom? I eit totalt kapitalistisk samfunn er det dei med penger som har fridomen og kan bestemme over eige liv. Er du uheldig og for eksempel vert fdd av ei narkoman mor og utan far har du ingen muligheter. Det er berre sj p andre fattige land. Nokre havnar jo p barneheim (skulle alle barneheimar vore drivne p frivillig basis?), men mange er dmt til eit liv p gata og har ikkje akkurat mykje fridom til gjere som dei vil om dei skal overleve. Og kva om naboen din fr lyst til bygge ei blokk p eigedomen sin, noko som medfrer at du mister all sol p tomta di, og ser rett inn i ein betongvegg nr du sit i stova di. Det er fridom for naboen din, men har du d fridom til nekte han bygge? Ein vil aldri kunne oppn 100% fridom for alle, og eg trur samfunnet vil bli mykje skeivare og forskjellane mykje strre p rike og fattige i eit statslaust samfunn.

Eg er enig i at staten ikkje er perfekt, det vil den vel heller aldri bli. Eg er enig i at trygdesystemet er feil oppbygd nr det kan lnne seg spekulere i det bli trygda. Det vil alltid vre mennesker som prver utnytte samfunnet og menneska rundt seg, s trygdene kan ikkje vre for hge. Synd for dei som verkeleg er sjuke og som verkeleg treng dei pengene dei kunne ftt med dagens system, men det kan ikkje vre s bra at folk blir frista til utnytte det. Men eg trur samfunnet treng eit sikkerhetsnett. Ein som blir feilaktig beskylt for pedofili, men som ikkje har midler til forsvara seg, vil aldri f sttte av resten av befolkninga. Ein som tar feil val, gjer feil investeringar og taper alt, ikkje fordi han var uklok eller uintelligent men fordi han var uheldig med timing, naturkatastrofer eller anna vil aldri ha mulighet for bygge opp att livet sitt aleine. Me treng eit sikkerhetsnett.

Du skriv at i eit fritt marked m ein betale for dei ulempene ein pfrer andre, inkludert forureining. D er min kommentar at det er ikkje alt det er mogeleg betale for. Om ei bedrift ydelegg drikkevatnet til tusenvis av menneske er det umogeleg kjpe attende helsa og livet til dei som har drukke av vatnet og blitt sjuke eller dydd. Slike tragedier kan sjlvsagt skje uansett om ein har ein stat eller ikkje, men i eit fritt marked vil den tenkte bedrifta mest truleg prve skjule kva som har skjedd og at det er dei som har skulda for tragedien. Ein vil ikkje ha ein institusjon som har eller tar ansvaret for begrense skadeomfanget, hjelpe dei som har blitt ramma og sanksjonere dei skuldige og gje plegg som skal hindre at det skjer igjen. Om det i eit statslaust samfunn likevel skulle bli kjent kven som hadde ansvaret for ulykka er det ikkje sikkert bedrifta har konomiske middel til bte p noko som helst av dei skadene dei er ansvarlege for. Sikkerhetsnettet er vekke.

Det var det eg rakk for no... Ser du kva eg prver f fram? Er du totalt uenig??

Hkon Skaarud Karlsen

11.06.2011 kl.01:19

egogverda: Takk for kommentar, bedre sent enn aldri!

Jeg tror nok at det du tenker er veldig vanlig tenke. Vi er oppvokst med en stor stat, og det er vanskelig tenke seg hvordan vi ville hatt det hvis det ikke var for staten. Media setter heller aldri sprsmlstegn ved om det er riktig ha en stat eller ikke, s det er helt naturlig at dette virker radikalt p mange. Jeg forstr alts at du og mange andre er skeptiske.

Det som er frihet i liberalismen er: Du kan gjre hva du vil s lenge du ikke krenker andres rettigheter. Eller sagt p en annen mte: Man skal ikke plage andre, man skal vre grei og snill, og for vrig kan man gjre hva man vil. Dette er basisen i liberalismen, alt annet flger fra denne enkle regelen. Eller, det er ikke heeelt sant, da, for ikke alle liberalister mener det samme om alle ting.

Du kommer med mange innvendinger. Jeg skal ikke g inn p alle i detalj (hvis ikke du insisterer), men prve forklare det jeg tenker mer generelt. I hovedsak kan vi vel si at innvendingene dine gr ut p at det er en del ting staten tilbyr idag som du mener ikke kan gjres bedre privat. Og jeg tolker deg dithen at viktigst av disse er ta vare p de mest ressurs-svake.

Som jeg skrev i innlegget er det mye som tyder p at staten ikke tar vare p de fattige p noen god mte. Her er noen videoer der Milton Friedman forteller om de fattige og staten: http://www.youtube.com/watch?v=5Wx5PYZIWcQ, http://www.youtube.com/watch?v=Rls8H6MktrA og http://www.youtube.com/watch?v=FtBskFDiOC4. Jeg kan forvrig anbefale se gjennom flere av videoene med Milton Friedman, han var en veldig fornuftig fyr.

I et veldig severdig (eller hrverdig) foredrag i sju deler (http://www.youtube.com/watch?v=sb5hr-f3Tfg) forklarer David Friedman hvorfor market failure - selv om det er et argument mot det frie markedet - er et enda bedre argument mot det politiske systemet. Og i flgende video forklarer Milton Friedman omtrent det samme p ganske mye kortere tid: http://www.youtube.com/watch?v=BPnJHfiFWJw. (Market failure er nr det at alle handler i sin egen-interesse frer til et drlig/sub-optimalt resultat)

Nr det gjelder innvendingene dine hadde jeg helt sikkert ikke klart svare p alle, heller, men generelt er incentivene bedre i et fritt marked enn i staten. Et viktig poeng i liberalismen er at man bygger samfunnet nedenfra og opp istedenfor omvendt. Det betyr at man ikke krever at en liten gruppe med mye makt skal ha kunnskap om alt som skjer i samfunnet. Istedenfor lar man folk ta avgjrelser lokalt p de omrdene hvor de er eksperter. Det er mange problemer som m lses i et liberalistisk samfunn, men det er ogs mange mennesker til lse problemene. Politikerne er gode p retorikk, ikke s gode p problem-lsning.

For en beskrivelse av hvordan private skoler kunne fungert, anbefaler jeg Onar ms innlegg Slik er fred i praksis (http://onarki.no/blogg/2010/07/slik-er-fred-i-praksis/). Det er et eget avsnitt for Utdanning, men les helst hele innlegget.

Angende private veier: http://www.youtube.com/watch?v=7a2EhgADVFY

Som konklusjon kan jeg si at jeg anbefaler deg f mer kunnskap om liberalismen. Det er ikke sikkert du blir overbevist, for det er mange som ikke blir det selv etter ha hrt argumentene. Men jo flere som har kunnskap om det, jo bedre, tenker jeg.

Skriv en ny kommentar


English posts

Alle innlegg

2018 (2)

2017 (4)

2016 (5)

2015 (17)

2014 (9)

2013 (9)

2012 (4)

2011 (16)

2010 (20)

2009 (4)

Jeg har blitt intervjuet p Ole Landfalds podcast. Vi snakket om fremtidens teknologi, bekjempelse av aldring og frihet: