Farene ved å være føre var

Bedre føre var enn etter snar, sier ordtaket. Og på mange områder i samfunnet vårt går sikkerhet foran nesten alt annet. Men dette er ikke alltid bra, og et overdrevent sikkerhetsfokus kan faktisk noen ganger være svært skadelig.

Jeg har skrevet om ett problem med føre var-prinsippet tidligere, i innlegget jeg kalte Fartsdumper på veien mot en bedre fremtid. Der skrev jeg om Food and Drug Administration (FDA) i USA, som er ekstremt restriktive når det gjelder å godkjenne medisiner og medisinske behandlinger. Det betyr at noe færre mennesker dør som følge av bivirkninger av medisiner, men det betyr også at mange dør som følge av at de ikke får benyttet seg av nye, ennå ikke godkjente medisiner. Det betyr også at unødvendig mye ressurser må brukes på å dokumentere effekten av nye medisiner, ressurser som heller kunne vært brukt på utvikling av bedre medisiner. Medisinsk teknologi utvikler seg altså saktere enn den kunne gjort uten dette overdrevne sikkerhetsfokuset, noe som naturligvis også fører til at mange flere mennesker enn nødvendig dør.

Det jeg ikke tenkte på da jeg skrev innlegget om FDA var at problemet med FDA bare er ett eksempel av mange på hvordan føre var-prinsippet blir brukt til å bremse teknologisk utvikling, og dermed gjør at vi alle får det verre enn vi ellers kunne hatt det.

Max More, som for ikke mange måneder siden ble leder for Alcor, antageligvis det mest kjente cryonics-firmaet i verden, har skrevet en lang artikkel om nettopp føre var-prinsippet, eller the precautionary principle, som det heter på engelsk. Én versjon av prinsippet går som følger:

When an activity raises threats of harm to the environment or human health, precautionary measures should be taken even if some cause and effect relationships are not fully established scientifically.

Noe som i utgangspunktet høres fornuftig ut. Det er jo kjipt hvis ting skulle gå fryktelig galt, så best å være forsiktig.

Føre var-prinsippet kan være et godt prinsipp, men det er viktig at det ikke er det eneste. Så å si alle aktiviteter medfører en viss fare for mennesker eller miljøet. Og det finnes nesten alltid grupper som har sterke interesser av å hindre teknologisk fremgang, for eksempel store firmaer som tjener godt med dagens teknologi, og som ikke er innovative og vil bli forbigått hvis teknologi-utviklingen får fortsette. De som benytter seg av føre var-prinsippet gjør det altså ikke for å maksimere velferden, men fordi de har en egeninteresse av å bremse den teknologiske utviklingen. (Eller de har ikke skjønt hva som som er best for samfunnet.)

Som sagt medfører veldig mange aktiviteter en viss fare for mennesker eller miljøet. Hadde føre var-prinsippet stått like sterkt før i tiden, kan man begynne å lure på hvilke av dagens teknologier som aldri ville sett dagens lys. For eksempel er det sannsynlig at ting som fly, antibiotika, penicillin, organ-transplantasjoner, vaksiner, elektrisitet og mye annet ikke ville blitt utviklet.

Had the precautionary principle been imposed throughout history, we would still be living poor, nasty, brutish lives - if humans still existed.

La oss se på ett av eksemplene fra artikkelen på hvor skadelig føre var-prinsippet kan være:
Rotavirus er den vanligste årsaken til alvorlig diaré blant barn. Viruset dreper 600 000 barn verden over per år. I 1998 kom det en vaksine mot viruset (RotaShield), men den ble trukket fra markedet 9 måneder senere fordi man mistenkte at vaksinen førte til tarminvaginasjon (intussusception), som er en slags mageproblemer som ubehandlet i noen tilfeller er dødelig. Mistanken er ikke bevist, men det er mulig at vaksinen førte til tarminvaginasjon i 1 av 32 000 spedbarn. Men mer enn 10 ganger så mange (1 av 3 000) utvikler tarminvaginasjon i løpet av det første leveåret uansett. Og hele 1 av 250 barn i utviklingsland dør på grunn av rotaviruset. Konklusjonen er at bruken av føre var-prinsippet i dette tilfellet drepte flere millioner barn i utviklingsland i perioden mellom 1999 og 2004, da det fantes en vaksine mot rotavirus som ikke ble brukt.

Et interessant poeng er at føre var-prinsippet (nesten) alltid brukes mot menneskeskapte, "unaturlige" ting, aldri mot ting som forekommer (mer) "naturlig". Når det gjelder gen-manipulering, for eksempel, er det helt greit å mikse planter på en tilfeldig måte, men når man ved hjelp av gen-teknologi på en mye mer nøyaktig og målrettet måte legger til et nytt gen eller fjerner et eksisterende, er det massevis av kostbare reguleringer.

Poenget er ikke at man skal se bort fra sikkerhet, men at et overdrevent fokus på å forhindre ett problem kan føre til verre problemer. Man må sette ting i perspektiv og fokusere på de viktigste tingene. Vi bør fokusere på problemstillinger vi vet er reelle, ikke bare hypotetiske. Og siden teknologisk utvikling er verdifult for menneskeheten, bør bevisbyrden være på dem som ønsker å ilegge restriksjoner, ikke omvendt.

Avslutter med nok et sitat fra Max Mores artikkel:

In counting up the anticipated benefits of regulations, we should therefore also consider what they may cost us - or cost poorer people in countries affected by international regulations. Some regulations will amount to a lousy deal. Although precise numbers are hard to pin down, a conservative estimate from the research suggests that the income effects leads to one additional death for every $7.25 million of regulatory costs. Many regulations impose costs in the tens of billions of dollars annually. That implies thousands of additional deaths per year. Safety is not free. Regulatory overkill can be just that.

Én kommentar

U-V

16.09.2011 kl.01:46

ja, ja og ja! Skal absolutt lese mer her!

Skriv en ny kommentar


English posts

Alle innlegg

2017 (3)

2016 (5)

2015 (17)

2014 (9)

2013 (9)

2012 (4)

2011 (16)

2010 (20)

2009 (4)


Noen av bloggene jeg leser

Jeg har blitt intervjuet på Ole Landfalds podcast. Vi snakket om fremtidens teknologi, bekjempelse av aldring og frihet:

hits