hits

Fred i hele verden?

Nr folk blir spurt om hvilke perioder de tror det var relativt sett (i forhold til folketallet) mest drap og vold, ntiden eller fortiden, svarer de fleste ntiden. "Heldigvis" er det feil. Jeg sier heldigvis fordi det betyr at utviklingen gr riktig vei, og vi kan dermed vre optimistiske med tanke p at det vil bli enda bedre i fremtiden. Steven Pinker sier litt om krig og vold opp gjennom historien i flgende video, hvor han ogs snakker litt om det han kaller The Violent Present Illusion:

Hvorfor er s dagens verden s mye fredeligere (selv om det ofte ikke fles snn) enn den har vrt fr? Det er nok mange grunner til det. Christian Henrik Nesheim nevner p sin blogg flgende punkter, som jeg har forkortet og prvd ikke endre altfor mye p:

  • konomisk avhengighet
    De fleste land er avhengige av kunne selge/kjpe varer og tjenester til/fra mange andre land. Handel er et positive-sum game som begge parter tjener p, og det vil ikke gi mening, konomisk sett, krige med en handelspartner.
  • Utbredelse av demokrati
    Til tross for at vestlig demokrati ikke er en perfekt styreform, er det muligens bedre enn alle andre av dagens styreformer. En positiv egenskap ved demokratier er at demokratiske land sjelden eller aldri gr til krig mot hverandre, s nr flere land blir demokratiske, synker antageligvis sannsynligheten for at de vil bli involvert i krig. (Det er riktignok mulig at det kan vre andre grunner til at demokratier ikke gr til krig mot hverandre enn nettopp det at de er demokratier, les for eksempel The Paradox of Imperialism av Hans-Hermann Hoppe.)
  • Flernasjonalt samarbeid
    FN-samarbeidet frer til at statsledere holdes ansvarlig for sine handlinger. Nesheim skriver at dette har forhindret en del kriger. Han skriver ogs at nr land som Kina, India, Brasil og Indonesia begynner nrme seg USA i strrelse p konomien (og militret), vil det vre vanskelig for ett land g til krig uten samtykke fra de andre stormaktene.
  • Mer enhetlig kultur p grunn av globalisering
    Gjennom teknologi, media og og handel blir verden mer ensartet. Det er lett skape et umenneskelig bilde av motstanderen hvis man ikke kjenner deres verdier og kultur. Globaliseringen gjr at vi blir likere, men ogs at vi fr strre kjennskap til og forstelse for andre kulturer. Vi sympatiserer dermed med en stadig strre gruppe mennesker. Og etter hvert vil forhpentligvis de fleste mennesker sympatisere med mennesker fra hele verden. Det blir vanskelig for en stat starte en blodig krig med et land hvis innbyggerne sympatiserer med befolkningen hos motstanderen.
  • Internett og gjennomsiktighet
    Folk deler bilder og videoer fra krigshandlinger p internett, slik at andre fr se hvor stygt krig er. Og Wikileaks frigir hemmelige dokumenter. Det meste kommer ut, og statene m da i strre grad ta beslutninger de kan forsvare moralsk sett overfor egen befolkningen.
  • BNP-vekst og ressurs-overflod
    Fattige land kriger mest. Hvis BNP per innbygger forsetter ke som idag, vil det om mindre enn 50 r praktisk talt ikke vre absolutt fattigdom, noe som vil fre til at det da vil vre vesentlig frre kriger. Den aller viktigste rsaken til krig er ressurs-knapphet. I en verden med overflod av ressurser vil incentivene for g til krig mer eller mindre forsvinne. Den raske teknologiske utviklingen, med en mulig teknologisk singularitet rundt midten av dette rhundret, gjr at vi kan utnytte ressursene bedre og bedre. Vi blir istand til manipulere materien p en stadig mindre skala, og 3D-printere vil i fremtiden sannsynligvis kunne lage s si en hvilken som helst materiell gjenstand fra billige rvarer og en datafil (software); materielle ting vil dermed kunne bli ekstremt billige. Vi vil ikke trenge fossilt brensel til energiproduksjon - solenergi og etter hvert kanskje ogs fusjonsenergi vil bli billigere og bedre alternativer. Mange andre spennende teknologier vil ogs bidra til at det i fremtiden ikke vil vre knapphet p ressurser, og til at fattigdom kan utryddes. Begge deler frer alts til mindre krig.

Tor kland Barstad er ogs optimistisk med tanke p at det vil bli frre drepte i krig i fremtiden. I det ekstremt lange innlegget hans Hvorfor jeg gleder meg til fremtiden (sk deg ned til avsnittet Verdensfred), skriver han blant mye annet at de krigene som vil bli utkjempet i fremtiden vil bli mer humane enn dagens og fortidens kriger. Grunnen til det er at bedre teknologi gjr det mulig vre mer mlrettet, unng drepe sivile, og i mange tilfeller til og med unng drepe i det hele tatt.

Hvis den menneskelige kostnaden ved fjerne et regime som undertrykker befolkningen i landet blir s lav, blir det lettere forsvare en forhpentligvis kort krig som har til forml fjerne regimet. Blant liberalister (som jeg identifiserer meg med) s mener klassiske liberalister (som vil ha en stat som bestr bare av politi, rettsvesen og militr) hovedsaklig at det er riktig g til krig mot stater som undertrykker sin befolkning for fjerne regimet. Anarko-kapitalister, derimot, (som vil at vi skal kvitte oss helt med staten) er ikke for krige mot andre land i det hele tatt (utenom i direkte selvforsvar). Og nr vi ser p dagens situasjon for eksempel i Afghanistan og Libya, kan det virke som at slike kriger er veldig kostbare bde konomisk sett og menneskelig. S i dagens situasjon tror jeg anarko-kapitalistenes holdning til krig er den beste, men det er mulig det vil endre seg med bedre teknologi. Jeg ser riktignok ikke bort fra at det kan vre andre kompliserende faktorer som gjr at det likevel blir vanskelig skape et fritt samfunn i tidligere enevelder/diktaturer gjennom fjerne regimet, s noe fasit-svar har jeg ikke.

Bedre teknologi gjr at vi alle fr det bedre, men bedre teknologi innebrer ogs farer som m tas p alvor. Her tenker jeg spesielt p at vi fr farligere vpen. Likevel br man ikke forby forskning p bestemte teknologier, siden det bare vil fre til at teknologien utvikles "under jorda" og blir vanskeligere forsvare seg mot siden de som flger lovene da har mindre kunnskap om vpenet som eventuelt brukes mot dem.

Atombomben er et eksempel p et vpen som er muliggjort av teknologiutviklingen i det forrige rhundret. Det er et forferdelig vpen, men det virker ogs avskrekkende. Nr man vet at et land har tilgang til atomvpen, er det liten sjanse for at noen gr til krig mot det landet. Snn sett hadde det kanskje vrt bra om alle land hadde atomvpen... Da kunne ingen gtt til krig mot andre land uten at de selv ogs, hyst sannsynlig, ble pfrt store tap. Det er mange som mener at det faktum at bde USA og Sovjetunionen hadde atomvpen var en viktig grunn til at den kalde krigen forble kald.

Terrorister, derimot, er antageligvis mindre redde for gjengjeldelse enn det stater er. Og atomvpen eller enda verre vpen i hendene p terrorister kan vre veldig farlig, noe som kan vre et argument for at man br prve begrense spredningen av blant annet atomvpen. Igjen sitter ikke jeg med noe fasit-svar p hva som vil vre best. Men hvis fattigdom og kriger mellom nasjoner kan utryddes, vil mest sannsynlig grunnlaget for terrorisme ogs skrumpe drastisk inn.

I demokratiske stater kan fortsatt et flertall i befolkningen bruke demokratiet til undertrykke minoriteter (flertallstyranni), noe som kan skape misnye og potensielt terrorisme. Og her kommer liberalisme inn i bildet igjen. Iflge liberalismen skal du kunne gjre hva du vil s lenge du ikke skader andre (Kardemomme-loven). Hvis alle er frie til gjre hva de vil og ikke er fattige, har jeg vanskelig for se at terrorisme kan vre et stort problem. Jeg tror derfor at et liberalistisk samfunn er bedre og fredligere enn et demokratisk, men skulle jeg ta feil, vil Seasteading eller andre lignende prosjekter kunne avdekke hvilken styreform som faktisk er best.

Mange tenker kanskje at fattigdom vil bli et strre problem under liberalismen fordi staten da ikke skal omfordele penger fra rike til fattige. I innlegget Trenger vi en stat? har jeg gjengitt argumenter som tyder p at det faktisk kan vre omvendt, alts at det vil bli mindre fattigdom nr staten ikke ptar seg denne oppgaven. I tillegg kan jeg si at kapitalismen i seg selv har innebygde mekanismer for utjevne sosiale forskjeller; i Youtube-videoen Would You Give Up The Internet For 1 Million Dollars? fr vi hre (2:00 - 3:12) at det at de rike er villige til betale en skyhy pris for nye, innovative produkter, frer til at de som produserer produktene fr rd til videreutvikle dem og gjre dem billigere produsere, slik at vi normale mennesker ogs fr rd til kjpe dem. Og de produktene vi kjper er ikke bare billigere, men ogs mye bedre enn de tidlige versjonene.

Litt mye liberalisme for noen p slutten her, kanskje. (Er du uenig i noe av det, s skriv en kommentar, s kan vi diskutere det.) Men hoved-budskapet i innlegget er at det er god grunn til se optimistisk p fremtiden nr det gjelder antall kriger og antall mennesker drept og skadet i disse. Christian Henrik Nesheim tror verden vil ha sett sin siste store vpnede konflikt innen 2030. Tor kland Barstad tror vi en gang vil f fred i hele verden, men vger seg ikke p si noe rstall. Som han ogs skriver blir det mye spekulasjoner nr man skal sp om krig i fremtiden. Men det er ihvertfall mange ting som peker i positiv retning. Kanskje er verdensfred like rundt hjrnet?

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar


English posts

Alle innlegg

2018 (3)

2017 (4)

2016 (5)

2015 (17)

2014 (9)

2013 (9)

2012 (4)

2011 (16)

2010 (20)

2009 (4)

Jeg har blitt intervjuet p Ole Landfalds podcast. Vi snakket om fremtidens teknologi, bekjempelse av aldring og frihet: