Fred i hele verden?

Når folk blir spurt om hvilke perioder de tror det var relativt sett (i forhold til folketallet) mest drap og vold, nåtiden eller fortiden, svarer de fleste nåtiden. "Heldigvis" er det feil. Jeg sier heldigvis fordi det betyr at utviklingen går riktig vei, og vi kan dermed være optimistiske med tanke på at det vil bli enda bedre i fremtiden. Steven Pinker sier litt om krig og vold opp gjennom historien i følgende video, hvor han også snakker litt om det han kaller The Violent Present Illusion:

Hvorfor er så dagens verden så mye fredeligere (selv om det ofte ikke føles sånn) enn den har vært før? Det er nok mange grunner til det. Christian Henrik Nesheim nevner på sin blogg følgende punkter, som jeg har forkortet og prøvd å ikke endre altfor mye på:

  • Økonomisk avhengighet
    De fleste land er avhengige av å kunne selge/kjøpe varer og tjenester til/fra mange andre land. Handel er et positive-sum game som begge parter tjener på, og det vil ikke gi mening, økonomisk sett, å krige med en handelspartner.
  • Utbredelse av demokrati
    Til tross for at vestlig demokrati ikke er en perfekt styreform, er det muligens bedre enn alle andre av dagens styreformer. En positiv egenskap ved demokratier er at demokratiske land sjelden eller aldri går til krig mot hverandre, så når flere land blir demokratiske, synker antageligvis sannsynligheten for at de vil bli involvert i krig. (Det er riktignok mulig at det kan være andre grunner til at demokratier ikke går til krig mot hverandre enn nettopp det at de er demokratier, les for eksempel The Paradox of Imperialism av Hans-Hermann Hoppe.)
  • Flernasjonalt samarbeid
    FN-samarbeidet fører til at statsledere holdes ansvarlig for sine handlinger. Nesheim skriver at dette har forhindret en del kriger. Han skriver også at når land som Kina, India, Brasil og Indonesia begynner å nærme seg USA i størrelse på økonomien (og militæret), vil det være vanskelig for ett land å gå til krig uten samtykke fra de andre stormaktene.
  • Mer enhetlig kultur på grunn av globalisering
    Gjennom teknologi, media og og handel blir verden mer ensartet. Det er lett å skape et umenneskelig bilde av motstanderen hvis man ikke kjenner deres verdier og kultur. Globaliseringen gjør at vi blir likere, men også at vi får større kjennskap til og forståelse for andre kulturer. Vi sympatiserer dermed med en stadig større gruppe mennesker. Og etter hvert vil forhåpentligvis de fleste mennesker sympatisere med mennesker fra hele verden. Det blir vanskelig for en stat å starte en blodig krig med et land hvis innbyggerne sympatiserer med befolkningen hos motstanderen.
  • Internett og gjennomsiktighet
    Folk deler bilder og videoer fra krigshandlinger på internett, slik at andre får se hvor stygt krig er. Og Wikileaks frigir hemmelige dokumenter. Det meste kommer ut, og statene må da i større grad ta beslutninger de kan forsvare moralsk sett overfor egen befolkningen.
  • BNP-vekst og ressurs-overflod
    Fattige land kriger mest. Hvis BNP per innbygger forsetter å øke som idag, vil det om mindre enn 50 år praktisk talt ikke være absolutt fattigdom, noe som vil føre til at det da vil være vesentlig færre kriger. Den aller viktigste årsaken til krig er ressurs-knapphet. I en verden med overflod av ressurser vil incentivene for å gå til krig mer eller mindre forsvinne. Den raske teknologiske utviklingen, med en mulig teknologisk singularitet rundt midten av dette århundret, gjør at vi kan utnytte ressursene bedre og bedre. Vi blir istand til å manipulere materien på en stadig mindre skala, og 3D-printere vil i fremtiden sannsynligvis kunne lage så å si en hvilken som helst materiell gjenstand fra billige råvarer og en datafil (software); materielle ting vil dermed kunne bli ekstremt billige. Vi vil ikke trenge fossilt brensel til energiproduksjon - solenergi og etter hvert kanskje også fusjonsenergi vil bli billigere og bedre alternativer. Mange andre spennende teknologier vil også bidra til at det i fremtiden ikke vil være knapphet på ressurser, og til at fattigdom kan utryddes. Begge deler fører altså til mindre krig.

Tor Økland Barstad er også optimistisk med tanke på at det vil bli færre drepte i krig i fremtiden. I det ekstremt lange innlegget hans Hvorfor jeg gleder meg til fremtiden (søk deg ned til avsnittet Verdensfred), skriver han blant mye annet at de krigene som vil bli utkjempet i fremtiden vil bli mer humane enn dagens og fortidens kriger. Grunnen til det er at bedre teknologi gjør det mulig å være mer målrettet, å unngå å drepe sivile, og i mange tilfeller til og med unngå å drepe i det hele tatt.

Hvis den menneskelige kostnaden ved å fjerne et regime som undertrykker befolkningen i landet blir så lav, blir det lettere å forsvare en forhåpentligvis kort krig som har til formål å fjerne regimet. Blant liberalister (som jeg identifiserer meg med) så mener klassiske liberalister (som vil ha en stat som består bare av politi, rettsvesen og militær) hovedsaklig at det er riktig å gå til krig mot stater som undertrykker sin befolkning for å fjerne regimet. Anarko-kapitalister, derimot, (som vil at vi skal kvitte oss helt med staten) er ikke for å krige mot andre land i det hele tatt (utenom i direkte selvforsvar). Og når vi ser på dagens situasjon for eksempel i Afghanistan og Libya, kan det virke som at slike kriger er veldig kostbare både økonomisk sett og menneskelig. Så i dagens situasjon tror jeg anarko-kapitalistenes holdning til krig er den beste, men det er mulig det vil endre seg med bedre teknologi. Jeg ser riktignok ikke bort fra at det kan være andre kompliserende faktorer som gjør at det likevel blir vanskelig å skape et fritt samfunn i tidligere enevelder/diktaturer gjennom å fjerne regimet, så noe fasit-svar har jeg ikke.

Bedre teknologi gjør at vi alle får det bedre, men bedre teknologi innebærer også farer som må tas på alvor. Her tenker jeg spesielt på at vi får farligere våpen. Likevel bør man ikke forby forskning på bestemte teknologier, siden det bare vil føre til at teknologien utvikles "under jorda" og blir vanskeligere å forsvare seg mot siden de som følger lovene da har mindre kunnskap om våpenet som eventuelt brukes mot dem.

Atombomben er et eksempel på et våpen som er muliggjort av teknologiutviklingen i det forrige århundret. Det er et forferdelig våpen, men det virker også avskrekkende. Når man vet at et land har tilgang til atomvåpen, er det liten sjanse for at noen går til krig mot det landet. Sånn sett hadde det kanskje vært bra om alle land hadde atomvåpen... Da kunne ingen gått til krig mot andre land uten at de selv også, høyst sannsynlig, ble påført store tap. Det er mange som mener at det faktum at både USA og Sovjetunionen hadde atomvåpen var en viktig grunn til at den kalde krigen forble kald.

Terrorister, derimot, er antageligvis mindre redde for gjengjeldelse enn det stater er. Og atomvåpen eller enda verre våpen i hendene på terrorister kan være veldig farlig, noe som kan være et argument for at man bør prøve å begrense spredningen av blant annet atomvåpen. Igjen sitter ikke jeg med noe fasit-svar på hva som vil være best. Men hvis fattigdom og kriger mellom nasjoner kan utryddes, vil mest sannsynlig grunnlaget for terrorisme også skrumpe drastisk inn.

I demokratiske stater kan fortsatt et flertall i befolkningen bruke demokratiet til å undertrykke minoriteter (flertallstyranni), noe som kan skape misnøye og potensielt terrorisme. Og her kommer liberalisme inn i bildet igjen. Ifølge liberalismen skal du kunne gjøre hva du vil så lenge du ikke skader andre (Kardemomme-loven). Hvis alle er frie til å gjøre hva de vil og ikke er fattige, har jeg vanskelig for å se at terrorisme kan være et stort problem. Jeg tror derfor at et liberalistisk samfunn er bedre og fredligere enn et demokratisk, men skulle jeg ta feil, vil Seasteading eller andre lignende prosjekter kunne avdekke hvilken styreform som faktisk er best.

Mange tenker kanskje at fattigdom vil bli et større problem under liberalismen fordi staten da ikke skal omfordele penger fra rike til fattige. I innlegget Trenger vi en stat? har jeg gjengitt argumenter som tyder på at det faktisk kan være omvendt, altså at det vil bli mindre fattigdom når staten ikke påtar seg denne oppgaven. I tillegg kan jeg si at kapitalismen i seg selv har innebygde mekanismer for å utjevne sosiale forskjeller; i Youtube-videoen Would You Give Up The Internet For 1 Million Dollars? får vi høre (2:00 - 3:12) at det at de rike er villige til å betale en skyhøy pris for nye, innovative produkter, fører til at de som produserer produktene får råd til å videreutvikle dem og gjøre dem billigere å produsere, slik at vi normale mennesker også får råd til å kjøpe dem. Og de produktene vi kjøper er ikke bare billigere, men også mye bedre enn de tidlige versjonene.

Litt mye liberalisme for noen på slutten her, kanskje. (Er du uenig i noe av det, så skriv en kommentar, så kan vi diskutere det.) Men hoved-budskapet i innlegget er at det er god grunn til å se optimistisk på fremtiden når det gjelder antall kriger og antall mennesker drept og skadet i disse. Christian Henrik Nesheim tror verden vil ha sett sin siste store væpnede konflikt innen 2030. Tor Økland Barstad tror vi en gang vil få fred i hele verden, men våger seg ikke på å si noe årstall. Som han også skriver blir det mye spekulasjoner når man skal spå om krig i fremtiden. Men det er ihvertfall mange ting som peker i positiv retning. Kanskje er verdensfred like rundt hjørnet?

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar


English posts

Alle innlegg

2017 (2)

2016 (5)

2015 (17)

2014 (9)

2013 (9)

2012 (4)

2011 (16)

2010 (20)

2009 (4)


Noen av bloggene jeg leser

Jeg har blitt intervjuet på Ole Landfalds podcast. Vi snakket om fremtidens teknologi, bekjempelse av aldring og frihet:

hits