hits

Hva mener liberalister?

Mange mennesker er ikke liberalister. Faktisk s kan det virke som om 99,92% av de som stemte i Oslo ikke er liberalister. Det Liberale Folkepartiet (DLF), Norges eneste ordentlig liberalistiske parti, fikk alts bare 0,08% av stemmene (247 stemmer) i Oslo, det eneste fylket hvor de stilte liste. Men det positive, sett fra mitt ststed, er at dt nesten er en dobling i forhold til 2007. (DLFs prinsipp-program)

Det er ca 2 r siden jeg begynte interessere meg for liberalisme. Fr det visste jeg lite om det, og jeg vil tro det er ganske vanlig ikke vite s mye om det. Media er veldig lite glade i skrive om liberalisme, noe som illustreres godt av Aftenposten, som ba ungdomspartiene om skrive litt om sitt partis politikk. DLFs ungdomsorganisasjon, Liberalistisk Ungdom, sendte da inn et innlegg, men Aftenposten refuserte det. (Jeg er usikker p om de refuserte innlegg fra andre sm partier.) I USA prver visstnok media ignorere Ron Paul, noe Jon Stewert snakket om i en episode av The Daily Show, mens den andre liberalistiske president-kandidaten i det Republikanske Partiet, Gary Johnson, sliter med komme med i republikanernes TV-sendte presidentkandidat-debatter.

Siden media skriver s lite om liberalisme tror jeg det er mange misforstelser om det. Jeg skal derfor prve si litt om hva liberalister mener og ogs litt om hvorfor de mener det. Jeg skal her holde meg til hva skalte klassiske liberalister mener. Klassiske liberalister vil at staten skal best utelukkende av politi, rettsvesen og forsvar/militret. Anarko-kapitalister mener vi ikke br ha en stat i det hele tatt (se innlegget Trenger vi en stat? for mer om det).

Man kan si at liberalismen bygger p Kardemommeloven:

Man skal ikke plage andre.
Man skal vre grei og snill.
Og for vrig kan man gjre hva man vil.

Litt mer presist har, iflge liberalismen, alle rett til sitt eget liv og eiendom (og fruktene av sitt arbeid). krenke noen av disse rettighetene, initiere tvang mot andre mennesker, er da umoralsk. La oss se p hva det betyr i praksis.

Lover
Staten skal lage lover, og lovene er til for beskytte folks rett til liv og eiendom. Lovene skal ikke brukes til forby noe som styresmaktene tilfeldigvis misliker s lenge det ikke skader en tredjepart. Derfor er det ikke legitimt forby narkotikabruk, prostitusjon og pengespill, for eksempel.

Ingen verneplikt
Siden tvang er ulovlig i liberalismen, kan ikke staten tvinge folk til ta en jobb de ikke vil ha. Man kan alts ikke ha verneplikt.

Skatt
All skatt skal vre frivillig. Du betaler bare penger til staten hvis du vil, alts mest sannsynlig hvis du mener staten gjr en god jobb. Du skal ikke risikere bli kastet i fengsel hvis du ikke betaler skatt. Det at man har en produktiv jobb som man tjener penger p er i seg selv positivt for samfunnet.

Nr staten ikke kan kreve inn s mye penger den vil, betyr det at staten m gjre en god jobb for f inntekter, men siden staten bare skal best av politi, rettsvesen og forsvar, trenger ikke staten store inntekter. Rundt 5% av BNP er et anslag jeg har hrt, alts ca en tidel av dagens niv. Nr folk fr beholde pengene sine selv, vil de generelt bruke dem p en mye bedre mte enn staten ville gjort. Man er mest nye med hva man bruker penger p nr man bruker sine egne penger, og man bryr seg minst nr man bruker andres penger, noe politikerne og byrkratene i staten gjr idag. Penger vil derfor bli brukt bedre (eller mer effektivt) nr folk fr beholde pengene de tjener selv.

Arbeid
En arbeidsgiver og en arbeidstaker inngr en frivillig kontrakt med hverandre. Staten br ikke bestemme hva som skal st i den kontrakten. Hvis arbeideren synes det er greit jobbe 14 timer i dgnet for lav betaling, skal ikke staten nekte han det. Hvis det er det han velger, er antageligvis de andre alternativene hans enda drligere, det vil si at staten ved nekte han inng denne kontrakten tar fra ham hans beste alternativ. Man kan argumentere for at det ville vrt bedre om han hadde ftt trygd fra staten, men det vil jeg si er en kortsiktig lsning. Hvis han istedenfor motta trygd kan komme seg inn i arbeidslivet, fr han muligheten til ke sin kompetanse, slik at han etter hvert vil tjene bedre og ikke trenge jobbe like lange dager.

Det br ikke vre statlige regler for hva som skal til for gi noen sparken. Hvis det skal vre restriksjoner, skal de vre bestemt av arbeidskontrakten. Hvis det er vanskelig for en arbeidsgiver sparke noen han ikke vil ha i bedriften, blir det ogs en mye strre terskel for arbeidsgiveren ansette en ny person. Han m vre helt overbevist om at han ansetter en dyktig person, for ingen arbeidsgivere nsker ansette en person som de vil - men ikke klarer - gi sparken. Strenge regler for hvem som kan sparkes gr alts mest ut over dem med lavest kompetanse fordi arbeidsgiverne kvier seg for ansette dem.

Et sterkt oppsigelsesvern og en hy minstelnn er god politikk hvis man ikke nsker at mennesker med lav kompetanse skal f prve seg i arbeidslivet.

Privatisering
De borgerlige partiene i norsk politikk vil at staten skal kjpe tjenester av private aktrer (sette tjenestene ut p anbud), men dette er ikke det samme som privatisering. Privatisering er nr forbrukerne kjper tjenester direkte fra private firmaer, uten innblanding fra staten. Siden klassiske liberalister vil at staten bare skal best av politi, rettsvesen og forsvar, betyr det at eldreomsorg, skole, helse og andre ting vi (tilfeldigvis?) ikke er fornyd med m privatiseres. Men det er ikke dermed sagt at man m betale hele utgiften selv. Store helse-utgifter og arbeidsufrhet kan man forsikre seg mot (helse er dessuten mye dyrere enn det kunne vrt p grunn av strenge statlige reguleringer). Man kan inng private pensjonsspare-avtaler, og det er mulig tilby svrt billig skole. Flere forelesninger legges ut p nettet for gratis nedlasting. Stanford University tilbyr til og med gratis online kurs i kunstig intelligens med innleveringer og (automatisk) tilbakemelding. Jeg vil tro slike ting blir mer vanlig i fremtiden.

Argumentene for at full privatisering fungerer bedre enn alternativene har gjre med fastsettelse av riktig pris og effektiv allokering av ressurser. Staten vil ikke kunne klare allokere ressurser like effektivt og godt som et fritt marked, noe som vil fre til at det produseres for mye av noen ting og for lite av andre. I artikkelen konomisk teori og hyrepolitisk praksis har lederen i DLF, Vegard Martinsen, forklart dette meget godt.

Fri konomi
Staten br ikke blande seg inn i konomien og prve regulere nringslivet. Ved gi sttte til noen bedrifter og stille urimelige krav til andre, kan staten gjre det lettere for noen bedrifter og vanskeligere for andre. Uten statlig innblanding har alle like muligheter til gjre det bra. Det er spesielt store firmaer som tjener p det nr staten kommer med nye strenge reguleringer. Store firmaer har rd til betale den ekstra kostnaden, for sm firmaer er det som regel verre. Dermed fr de store firmaene mindre konkurranse og kan ta en hyere pris for det de selger. Det sies ofte at de aller strste bedriftene er "too big to fail". Hvis de strste bedriftene kan regne med at staten redder dem hvis det gr drlig, tar de sjanser de ellers ikke burde eller ville tatt. Kapitalismen fungerer best nr man belnnes for gode valg og straffes for drlige, derfor er det uheldig hvis staten fjerner straffen nr det gjres drlige valg.

Fri innvandring
Hvis de som kommer til Norge automatisk blir med i velferdsstaten, kan vi ikke ha fri innvandring. Det ville betydd at mange mennesker med lav kompetanse hadde flyttet hit og mottatt mer i ytelser fra staten enn de bidro med til samfunnet i form av arbeid. Hvis dette hadde gjeldt forholdsvis f mennesker, ville det ikke vrt noe stort problem, men med fri innvandring, er det sannsynlig at det ville gjeldt veldig mange mennesker. Velferdsstaten og fri innvandring er alts ikke kompatible med hverandre.

Fri innvandring (uten velferdsstat) er positivt bde for dem som velger flytte til et nytt land (ellers hadde de ikke gtt til det drastiske steget det er flytte til et annet land). Og s lenge de fr seg jobb og klarer seg selv, er det positivt for landet de flytter til, siden det er produktive jobber som frer til kt velstand. USA hadde relativt fri innvandring frem til 1914, en periode med sterk vekst i den amerikanske konomien.

Fri innvandring til Norge kan riktignok vre negativt for noen nordmenn p kort sikt, siden det blir mer konkurranse om jobbene. Men den konkurransen kan samtidig vre med p presse prisene ned, noe vi alle tjener p som forbrukere.

pne grenser
Mitt inntrykk er at det er enighet blant konomer om at toll og avgifter p varer som krysser landegrenser totalt sett skader konomien. Grunnen til at vi likevel har disse avgiftene er at det ikke lnner seg for politikerne fjerne dem. Det finnes sterke interesse-organisasjoner som nsker begrense konkurransen fra utlandet, slik at de kan selge sine egne produkter dyrere. Det finnes mange typer av disse interesse-organisasjonene, og et medlem av n av disse, en bonde for eksempel, tjener p at det er toll p det han selger, men samtidig taper han p at alle de andre interesse-organisasjonene presser opp prisene p andre typer produkter. Nr man tar med begge sider av regnestykket, kan det godt hende at selv de som tjener mye p tollmurer p sine produkter totalt sett ikke gr i pluss.

Hvis vi holder oss til bnder, br vi ogs ta hensyn til det som skjer i landene som nsker selge landbruks-produkter til Norge. I fattige land er det sjelden at bndene har statlige sttteordninger, slik som bnder i Norge og andre vestlige land har. Nr de i tillegg blir mtt med hye tollmurer nr de prver selge sine produkter, sier det seg selv at det blir vanskelig konkurrere. Det er mulig at Vestens tollmurer har gjort strre konomisk skade i fattige land enn summen av u-hjelpen vi har sendt tilbake. (konomisk selvstendighet er dessuten bedre enn vre avhengig av u-hjelp.)

Holder de fattige nede

Legalisering av narkotika
Iflge liberalismen skal man ikke skade andre - men det skal ikke vre ulovlig gjre dumme ting med seg selv. Man skal ikke straffes ytterligere for ha skadet seg selv. Derfor br narkotika legaliseres. I tillegg er det tydelig at et forbud har mange negative konsekvenser. Narkomane bruker tyngre stoffer enn de ellers ville ha brukt (se videoen under), og prisen er hyere, s de m beg (mer) kriminalitet for f rd til kjpe narkotikaen. Det at prisen er s hy gjr ogs narkotika til et attraktivt marked for organisert kriminalitet. Det samme s man da alkohol var forbudt i USA i perioden 1920-1933. Al Capone tjente flere millioner dollar p ulovlig alkohol-salg. Idag har krigen mot narkotika nrmest frt til borgerkrig-lignende tilstander i Mexico.

Selv om jeg har skrevet om hva klassiske liberalister mener i dette innlegget, betyr ikke det at jeg er enig med dem i absolutt alt. Jeg er enig i det aller meste, men jeg synes ogs anarko-kapitalister har gode argumenter. Men jeg tenker at det er vanskelig si hva den ideelle strrelsen p staten er fr man har testet ut de forskjellige alternativene. Seasteading er et prosjekt der man etter hvert vil kunne eksperimentere med ulike styresett, og som kanskje kan gi svar p om klassiske liberalister, anarko-kapitalister eller eventuelt andre har mest rett.

Jeg har gitt et moralsk argument for liberalisme (det er galt krenke retten til liv og eiendom, noe staten gjr idag), og jeg har gitt argumenter for hvorfor liberalistisk politikk (eller fravr av politikk) fungerer bedre enn dagens system. I tillegg tror mange/de fleste liberalister at velferdsstaten ndvendigvis vil fre til konomisk kollaps, at den ikke er brekraftig i lengden. Ayn Rand, en amerikansk-russisk liberalistisk filosof, har sagt

The difference between the welfare state and the authoritarian state is a matter of time

Vi fr hpe hun ikke har rett.

6 kommentarer

Karoline

19.09.2011 kl.23:04

Jeg m si jeg er helt uenig. Det er mange gode argumenter, men de blir for lettkjpte og tkette for meg.

Hkon Skaarud Karlsen

19.09.2011 kl.23:40

Karoline: Bra du synes jeg hadde noen gode argumenter, da!

Ellers er det helt naturlig at du ikke blir overbevist om noe helt nytt bare p bakgrunn av ett blogg-innlegg. Som jeg skrev i innlegget "Om mine meninger" (forrige innlegg), s hper jeg du prver finne gode argumenter for hvorfor du er uenig, s kan vi diskutere mer etter det.

sextalk

23.09.2011 kl.07:15

Er enig i nesten alt her.. Men jeg mener ikke at skatter br fjernes helt. Heller betydelig senkes. Ogs er jeg for strengere innvandring, hehe.

Men jeg lever jo selv etter kardemommebyloven s. Det er det eneste kunstverket jeg har p veggen. Fine ordene, pent rammet inn.

Hkon Skaarud Karlsen

23.09.2011 kl.11:30

sextalk: S bra at du er enig i mye!

Skatter br i frste omgang senkes betydelig, og p sikt br man prve gjre det frivillig betale penger til staten. Nr staten krever at vi gir den penger, og setter oss i fengsel hvis vi ikke gjr det, er det brudd p eiendomsretten. Men det vil nok vre ganske lenge til skattene blir mye lavere siden det er s f liberalister i Norge.

Jeg skjnner at man m ha streng innvandring nr innvandrere automatisk blir medlem av velferdsstaten. Men hvis de ikke ble det, er du fortsatt for streng innvandring da? Isfall, hvorfor det?

U-V

13.10.2011 kl.11:32

veldig bra innlegg det her, tror jeg er enig i det aller meste. Desverre er det mange krefter som spiller utenfor Norges grenser ogs, som gjr ting vanskelig gjennomfre...

Liberate

31.12.2011 kl.21:30

Dette ordet sosial demokrati er ikke bare et kompromiss mellom de liberale og de sosiale krefter i landet, men en drlig lsning p daglige utfordringer for den enkelte innbygger i landet. Som mange andre har jeg jobbet hardt for komme hvor jeg er. jeg var ikke fdt inn i en privilegert familie, ei heller er jeg Norges smarteste menneske, men jeg har klart etter hardt arbeid og personlig offer starte min egen lille bedrift som kan livnre meg og min kone. arbeidet som inngr i bedrifen som jeg relativt nylig har etablert, krever at jeg jobber nrmest 10 timer i dgnet. (gjennomsnitt) av erfaring og ved kommunikasjon med tilvarende personer i tilsvarende situasjon er dette IKKE uvanlig. grunnen til at jeg jobber s mye er at det er JVLIG dyrt ansette noen. dette er ikke fordi jeg m betale lnninger, men fordi arbeidsgiveravgiften er p latterlige 14,1%. dvs at jeg m skatte for ansette folk. tussete spr du meg. Det er en ettersprsel etter mine produkter, men jeg klarer ikke konurere med mine konkureter som omsetter for mange millioner mer en meg. det virker som om staten verner om de store bedrifter og gir en god FAEN i s bedrifter som min. Jvla kommunister spr du meg.

Skriv en ny kommentar


English posts

Alle innlegg

2018 (3)

2017 (4)

2016 (5)

2015 (17)

2014 (9)

2013 (9)

2012 (4)

2011 (16)

2010 (20)

2009 (4)

Jeg har blitt intervjuet p Ole Landfalds podcast. Vi snakket om fremtidens teknologi, bekjempelse av aldring og frihet: