hits

7 milliarder mennesker - jo flere, jo bedre!

During the last two centuries, both population and prosperity exploded. Maybe the world just enjoyed incredibly good luck, but it makes you wonder: Could rising population be a cause of rising prosperity?

Vi fikk for ikke lenge siden hre at jordens befolkning har passert 7 milliarder mennesker. Blant annet skrev Dagbladet en sak om dette, og som vanlig nr det er snakk om antall mennesker p jorda, var de fleste kommentarene under artikkelen negative. Blir vi flere n, gr verden under, eller Vi er allerede for mange, virker det som det er veldig mange som tenker. Jeg skjnner det er lett tenke p overbefolkning nr verdens befolkning har kt s mye og fort som den har gjort, men jeg mener det ikke er noen grunn til bekymring, verken nr det gjelder forurensning, ressursbruk eller matproduksjon, og det har jeg skrevet litt om fr (og fr).

Jeg har tidligere fokusert mest p at befolkningen ikke vil ke s mye som mange frykter, og at vi p grunn av teknologisk fremgang vil klare utnytte ressursene bedre, slik at vi tler vre flere mennesker. Det jeg ikke har fokusert srlig mye p, og som jeg ikke har vrt s klar over selv som jeg kanskje burde vre, er at det er en god ting at vi er mange mennesker, noe Bryan Caplan forklarer godt i artikkelen Population, Fertility, and Liberty. Han skriver blant annet:

Suppose an idea is worth $1 per person, but takes a decade to develop. On an island with a hundred inhabitants, the idea would remain undiscovered; inventors are better off picking coconuts. But in a world with seven billion customers, inventors scramble to bring the new idea to market. [...] Small, isolated populations in places like Tasmania stagnate or regress. Large, connected populations in places like Eurasia progress - and the pace of progress quickens as their populations multiply.

Et annet poeng han har er at nye ider er veldig viktige, og jo flere vi er, jo flere nye ider er det ogs:

Economists' central discovery about economic growth is that new ideas are more important than labor or capital. The main reason we're richer than we used to be is that we know more than we used to know. We know how one man can grow food for hundreds. We know how to build flying machines. We know how to build iPhones. Best of all: Once one person discovers a new idea, billions can cheaply adopt it.

Og s er det et siste poeng jeg vil trekke frem fra Caplans artikkel:

The most neglected benefit of population growth, though, is that more people get to exist. Almost everyone is glad to be alive. Thanks to the magic of hedonic adaptation, most people around the world consider themselves happy - even when severely handicapped or mired in Third World poverty.

Dette argumentet har faktisk ogs Tor kland Barstad brukt i sitt noks lange innlegg, Hvorfor jeg gleder meg til fremtiden, som jeg har linket til et par ganger fr. Sk deg ned til "Det viktigste poenget kommer n", der argumenterer han for at siden folk er glad for vre i live, br vi prve bli s mange som mulig ved utvikle teknologi som gjr det mulig bosette seg p andre planeter, rundt andre stjerner og til og med i andre galakser, slik at s mange mennesker som mulig kan f muligheten til leve gode liv! Dette hres kanskje rart ut for mange frste gang de leser det, og det gjorde det ogs for meg da jeg leste artikkelen til Tor Barstad, men n synes jeg det er et veldig godt poeng.

Betyr s dette at vi skal prve f s mange barn som mulig? Nja... Det br vi la vre opp til hvert enkelt par (eller enkeltperson eller lignende). Hvor mange barn man vil prve f er et personlig valg.

Det jeg hper p er i frste rekke at vi kan utvikle teknologi som kan reversere effektene av aldringsprosessen, slik at vi kan ha en frisk og velfungerende kropp uavhengig av hvor lenge vi har levd. Det er ikke bare viktig at flere mennesker fdes, det er ogs viktig at frre mennesker dr. Vi som har levd en stund vet jo, i motsetning til dem som ikke har blitt fdt enn, hva vi gr glipp av ved ikke leve. Dermed mener nok jeg at et levende menneske er mer "verdt" enn et liv som ikke er skapt enn.

For at vi skal kunne bli virkelig mange mennesker, er det viktig at vi utvikler teknologi som gjr oss istand til bosette oss utenfor jorden. Ikke bare gjr det at vi kan bli veldig mange, det gjr ogs menneskeheten mindre utsatt for bli utryddet p grunn av voldsomme hendelser i universet - som hvis jorden skulle kollidere med andre himmellegemer.

S, donr gjerne penger til aldringsbekjempelse eller annen forskning, for eksempel til SENS Research Foundation eller The X PRIZE Foundation. :)

(Det er ganske lenge til vi kan begynne bosette oss i andre galakser. S nr man snakker om "mennesker" s langt frem i tid, er ikke det ndvendigvis nyaktig det samme som dagens biologiske mennesker. Det kan vre mennesker med forbedrede sanser og forbedret intelligens, eller menneskelig intelligens som er overfrt til maskinvare og lever i en virtuell verden, for eksempel. Uansett gjelder argumentet om at flere bevisstheter er bedre enn frre bevisstheter, og det er ikke plass til uendelig mange bevisstheter p jorda.)

15 kommentarer

May-Teresa

20.11.2011 kl.21:37

bra skrevet :-)

Victoria

20.11.2011 kl.21:48

enig ((:

ormr

21.11.2011 kl.18:35

Det er vesten med sin n n milliard mennesker som har sttt for det meste av industriell og teknologisk utvikling som kan sies ville lede til singulariteten (som med sine sannsynlige implikasjoner kan sies vre et overordentlig ml). Og i det siste m ogs Sr-st Asia sies vre med p den teknologiske utvikling. Men det ville ikke vrt noe stort tap for verden om Sr-Amerika, Afrika og Midt-sten var naturreservater uten mennesker. Det ville snarere vrt positivt med grnne soner og urrte regnskoger. Dessuten hadde vesten sluppet immigranter med vrangforestillinger og tilbakestende psykologi, noe som skaper sosiale og kulturelle konflikter.

"The most neglected benefit of population growth, though, is that more people get to exist. Almost everyone is glad to be alive."

For et vanvittig tpelig utsagn. Hvor mange dyr m leve ensformige liv med stor lidelse og gjerne en brutal dd for hvert menneske som eksisterer? Men la oss for all del gi faen i og ignorere at det finnes andre dyr enn mennesker, selv om det - FYI - er langt flere produksjonsdyr enn mennesker. Ta Norge, som blir regnet som et av verdens beste land bo i - selv her har vi store problemer og mye lidelse. Mobbing, overgrep, kreft og andre sykdommer, avhengighet, rusproblemer, angst, depresjoner, eller hva med det havet av smlig dritt og ondskap vi pfrer hverandre daglig?

Ikke forveksle lykke med selvoppholdelsesdrift og hp om en bedre fremtid. Alle opplever gode stunder, men hvor langt er det mellom de? Og hvor mye klarer du smile om en av dine nrmeste ble delagt av cellegift og kreft, eller folk blir overfalt og voldtatt der du bor?

"7 milliarder mennesker - jo flere, jo bedre!" Flere mennesker betyr ikke mer lykke - det er din premiss, og du har ikke grunnlag for den. Dessuten vet du ikke om befolkningsveksten skjer i omrder som bidrar til den teknologiske utvikling ndvendig for singulariteten, og om en befolkningsvekst her i det hele tatt er fornuftig. produsere flere ider generelt er ikke ndvendigvis annet enn tidsfordriv, feks. iden om at ytterligere befolkningsvekst er positivt.

ormr

21.11.2011 kl.18:43

Jeg vet jeg kommer med krass kritikk. Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle prve skrive mer sympatiske kommentarer p bloggen, men det er lite som provoserer meg mer enn folk som ignorerer andres lidelse.

Men denne skal du har ros for: (^_^)

[Det er ganske lenge til vi kan begynne bosette oss i andre galakser. S nr man snakker om "mennesker" s langt frem i tid, er ikke det ndvendigvis nyaktig det samme som dagens biologiske mennesker. Det kan vre (...) menneskelig intelligens som er overfrt til maskinvare og lever i en virtuell verden, for eksempel.]

Hkon Skaarud Karlsen

22.11.2011 kl.08:12

ormr: Er litt hektisk om dagen, skal svare nr jeg fr litt tid. Vet ikke om det blir idag, imorgen eller p torsdag.

ormr

22.11.2011 kl.22:41

OK. Jeg vil bare kommentere at jeg egentlig ikke mener "andres lidelse" ovenfor, men "fenomenet lidelse". Selv bryr jeg meg feks. lite hvis drittsekker lider - det er gjerne den eneste mten de kan utvikle empati og samvittighet, og slutte pfre andre lidelse.

Hkon Skaarud Karlsen

24.11.2011 kl.20:40

ormr: Bra det er noen som skriver kritiske kommentarer, syns jeg har ftt litt for f av dem. Diskusjon er bra. Sikkert mange som er uenig, da, men ikke s mange som gidder skrive om det i en kommentar.

Befolkningsvekst er ikke utelukkende positivt overalt og i alle situasjoner, det skal jeg innrmme. Spesielt lokalt kan det ha negative sider (og for dyr, som du nevner). Men forhpentligvis er det en (stor) overvekt p positiv side.

Du har selvflgelig ogs rett i at noen omrder p jorda gjr mer i forhold til teknologisk utvikling enn andre, og det er i de minst produktive omrdene at befolkningsveksten er strst - eller hvor det i det hele tatt er en befolkningsvekst... Men det jeg tror er at Vestens teknologiske utvikling kan vre med gjre de fattige landene mer produktive, slik at de kan bidra mer og mer til utviklingen. For eksempel s er det en stor andel av Afrikas befolkning som n har tilgang til s og si all verdens informasjon gjennom Internett. Jeg blir overrasket hvis ikke dt viser seg vre positivt for utviklingen i Afrika.

N har jeg dessverre ikke funnet artikkelen som "The most neglected..."-sitatet er hentet fra (Hedonic Adaptation, Frederick + Loewenstein, 1999), men jeg vil tro at forfatterne har grunnlag for det de sier. Siden ikke jeg fant artikkelen, kan jeg ikke verifisere det, men hvis det stemmer at de har funnet at folk som tilsynelatende har det drlig likevel sier de er glade for ha blitt fdt og til og med at de er ganske lykkelige, synes jeg det blir feil avfeie det som tull, ihvertfall.

Flere mennesker betyr bde mer lykke OG mer lidelse blant mennesker. Det sier seg jo selv. Og hvis mennesker i gjennomsnitt er mer lykkelige enn ulykkelige, betyr det at den totale lykken, justert for lidelse, (jeg kaller det "justert totallykke") blant mennesker i verden ker nr befolkningen ker. Er det mer lidelse enn lykke i verden, synker den "justerte totallykken" nr det blir flere mennesker. Igjen, hvis vi forutsetter at Frederick og Loewenstein har rett, er det grunn til tro at flere mennesker frer til mer "justert totallykke".

N hper jeg selvflgelig at den gjennomsnittlige lidelsen menneskene fler blir mindre og mindre, og i og med at verden har hatt en kraftig velstandskning de siste hundrerene, tror jeg det gr riktig vei (og velstandskningen har skjedd samtidig som verdens befolkning har kt mye).

Nr det gjelder dyr, er det naturligvis positivt hvis de ogs kan vre lykkelige og ikke lide. Men s lenge dyr er dyr, er det urealistisk. Dyr spiser dyr, selv uten at mennesker er innblandet. Jeg forsvarer ikke at produksjonsdyr behandles drlig, men inntil vi har teknologi som kan brukes til lage kunstig kjtt, forsvarer jeg at vi bruker dyr som mat. Det at vi er mange mennesker medvirker til at den teknologiske utviklingen gr s fort som den gjr, noe som korter ned p tiden det tar fr vi ikke trenger bruke dyr som mat.

Hvis produksjonsdyr behandles godt og blir drept p en human mte der de kanskje ikke merker at de blir drept engang, kan man faktisk stille sprsmlet om hva som er best, la dem slippe bli fdt eller la dem leve et lykkelig liv for s bruke dem som mat... Det er mulig det er svrt f produksjonsdyr som er lykkelige, da, og isfall er sprsmlet ikke srlig relevant.

ormr

26.11.2011 kl.03:19

Takk for langt svar med gode forbehold. Jeg tolker deg slik at du mener verden er et godt sted. Jeg mener verden er et drlig sted. Kanskje det i realiteten betyr at du er lykkelig, mens jeg er ulykkelig.

Vi sitter og drikker te i stuen og diskuterer, og har det bra. Utenfor spiller noen badminton. Den ene ble utsatt for overgrep som barn, og sliter psykisk. Den andre er ufretrygdet og deprimert. P soverommet ligger en syk kvinne i smerte - hun skal d. Under oss, i kjelleren, blir en mann torturert. I fjsen str en ku med jurbetennelse - den skal slaktes i morgen ved kutte strupen s den blr i hjel. Et annet sted i fjsen str et par hner innesperret og i total mrke og verper - slik har de sttt hele sitt liv. I et bur ved siden av fjsen sitter en ulv og gnager av seg foten i desperasjon.

Er dette en verden du vil ha mer av? Hvor mange mennesker som har det bra skal vi putte i stuen fr de andres lidelse blir s betydningsls for deg at du synes verden er et godt sted?

Kanskje ditt forhold til lidelse er vel teoretisk. Neste gang du dusjer, bruk iskaldt vann. Fl litt av andres ubehag. Se en video av en hund som blir fldd levende. Ta en tur til radiumhospitalet.

S kan du komme tilbake og skrive naive innlegg om totallykke, som om kortvarig lykke gjr den massive lidelsen i verden mindre.

Hkon Skaarud Karlsen

27.11.2011 kl.13:33

ormr: N begynner jeg skjnne hvorfor du er s sterk tilhenger av overfre menneskelige bevissthet til maskinvare. Men da lurer jeg p... Mener du det er bedre jo frre mennesker vi er, og hadde det vrt best om bevisst liv aldri oppsto?

ormr

27.11.2011 kl.15:20

Da forstr du meg tilsynelatende godt. Objektivt er det viktigste ved singulariteten spre liv i universet, da ingen ml kan bli satt eller oppns om ingen er tilstede, men det ville igjen vrt meningslst spre en livsform som til evig tid eksisterte i konstant depresjon.

Jeg synes livet p jorden har stor verdi i dets kontinuitet og forbedring. Det har bare vrt pattedyr p jorden i 200 millioner r, mens rom og tid vil best i milliardr av r. Klarer vi overleve singulariteten kan vre forfedres offer gi oss en mye lengre og universal guddommelig intelligens. Om det er mulig transcendere ren fysisk tilvrelse, eller manipulere universet i stor skala, s er det kanskje mulig oppn uendelig liv.

Synes jeg det er bra at vi finnes? Ja. Men om vi i fremtiden kommer til tilintetgjre oss gjennom lpsk nanoteknologi, s vil livet p jorden vre en lang tragedie. Det er uansett verdt et forsk.

Overbefolkning gir et undig press p dyr, ressurser og milj, og skaper spenninger og uro. Slik synes jeg det er feil at vesten skal avlaste befolkningsveksten i andre land, vi som ellers ville hatt en svak reduksjon i folketallet. N som kristendommen lenge har sluppet taket, synes jeg dessuten det er negativt at vesten skal ta et internt oppgjr med islam og annen gruppepsykologi som vi importerer fra tilbakestende kulturer.

Til ditt frste sprsml vil jeg si: la alle verdens tunge kriminelle, tyranner, psykopater, vemmelige drittsekker, pbler, voldtektsmenn og dyremishandlere aldri st opp igjen neste gang de legger seg. S kan vi heller stabilisere det nye befolkningstallet av i morgen.

Men hva synes jeg er et ideelt folketall, utopisk sett? Tja, n milliard mennesker i Vesten og n milliard mennesker i Sr-st Asia. Et uberrt Afrika og Sr-Amerika, bortsett fra noen sm samfunn med plantasjer og gruver, forskningsinstitusjoner, etc.

Anders T

31.07.2013 kl.11:38

Jeg tror artikkelforfatter ville hatt godt av lese Voltaires roman "Candide" fra 1759. Fremtidsoptimisme basert p nsketenkning er nettopp det som gjr at vi n er i ferd med lse oss inn p en klimatisk utvikling p jorden som til syvende og sist kan fre til ikke bare menneskeartens endelikt, men verdens kosystemer ogs. En kende verdensbefolkning som vil ut av fattigdom ved bruk av energi generert fra brenning av fossile hydrokarboner som slippes ut i atmosfren vil vre katastrofalt sett fra et menneskelig perspektiv p noen hundre rs sikt. Det er derfor livsndvendig at verdens ledere tar en politisk beslutning basert p den kunnskapen vi har i dag om forandre mten vi genererer vr energi fra vre basert p forbrenning av hydrokarboner til vre basert p fornybare energikilder. Jeg ser svrt negativt p fremtiden i motsetning til deg.

Hkon Skaarud Karlsen

31.07.2013 kl.12:35

Anders: Ser ut som linkene dine forsvant fra kommentaren, s jeg gjentar dem her:

http://books.google.no/books?id=G19m4a9W5YYC&printsec=frontcover&dq=voltaire+candide&hl=no&sa=X&ei=ldb4UfOyB8P_4QToy4GYBw&ved=0CEAQuwUwAg#v=onepage&q=voltaire%20candide&f=false

http://www.youtube.com/watch?v=pznsPkJy2x8

Hkon Skaarud Karlsen

31.07.2013 kl.13:41

Anders: se ting p s lang sikt som David Roberts gjr i videoen du linket til (300 r frem i tid) gir liten mening. Det er ingen grunn til skremme med hva som vil skje om 300 r hvis vi fortsetter brenne fossilt brensel i like stor grad som idag, for det er ganske urealistisk at vi skal fortsette med det s lenge.

En annen ting som skjer idag, hele tiden, er at vi finner nye og bedre lsninger p ting, og det at vi er mange mennesker gjr at vi kan finne nye lsninger fortere enn ellers. (Hvis gjennomsnittstemperaturen var estimert ke med 5 grader i lpet av bare et par tir, kunne det derimot vrt grunn til vre litt bekymret.)

Jeg har et veddeml med en kamerat om at vi vil hente mer energi fra sollys direkte enn fra fossilt brensel allerede innen mai 2031 (20 r fra vi inngikk veddemlet): http://haakonsk.blogg.no/1308607137_solenergi_et_veddeml.html

Den teknologiske utviklingen gr nemlig veldig fort, og den bare akselererer! Innen midten av dette rhundret har vi antageligvis 3D-printere som kan plassere atomer nyaktig der vi vil ha dem (atomically precise manufacturing). Vi vil kunne "skrive ut" datamaskiner, biler osv osv... Til og med andre 3D-printere vil kunne "skrives ut", og det vil vre veldig billig. Da vil vi ogs kunne fjerne CO2 fra atmosfren hvis vi p det tidspunktet fortsatt anser at CO2-innholdet i atmosfren er et problem. K Eric Drexler har skrevet "By these means, APM [atomically precise manufacturing]-based production could provide sufficient carbon capture capacity to return the Earth's atmosphere to its pre-industrial composition in a decade, and at an affordable cost."

Her er et optimistisk foredrag av Peter Diamandis: https://www.youtube.com/watch?v=BltRufe5kkI

Kan ogs nevne at jeg er mer glad i teknologiske lsninger enn politiske.

Anders T

02.08.2013 kl.04:03

Takk for tilbakemelding. Jeg sier ikke at vi kommer til fortsette slippe ut like mye klimagasser de neste 300 rene som vi gjr i dag (for det tror jeg ikke vil komme til skje ettersom verdens ledere en gang i fremtiden ndvendigvis bare m ta inn over seg at klimaforskerne hadde rett ettersom at naturlover ikke kan fyes), men det de fleste mennesker ikke ser ut til begripe er at med den CO2-konsentrasjonen vi har i atmosfren i dag (400ppm, et niv som ikke har vrt hyere p 2-3 millioner r, mens det moderne mennesket har vandret p jorden i ca en tidel av den tiden) s har vi blant annet allerede n lst oss inn p en havnivstigning 20 m hyere enn i dag pga CO2s lange oppholdstid i atmosfren: http://geology.gsapubs.org/content/early/2012/03/16/G32869.1.abstract

og en temperaturkning p minst 1,5 grader over skalt preindustriell temperatur.

Nr man samtidig vet at ca 10% av verdens befolkning lever lavere enn 10 meter over dagens havniv (http://www.co.broward.fl.us/NaturalResources/ClimateChange/Documents/McGranahan2007.pdf), er det utopi tro at ikke dette vil fre til problemer - bare med den konsentrasjonen som befinner seg der allerede. Samtidig ker konsentrasjonen med over 2ppm pr r, slik at utviklingen i feil retning i tillegg er kende. Allerede i dag ser man hvordan matproduskjonen p jorden synker ved kende temperatur (se dette foredraget av Richard Alley fra ca 16:30 til 21:30; http://www.youtube.com/watch?v=Z_-8u86R3Yc#t=16m30s), og man kan bare forestille seg hvordan situasjonen vil bli for ytterligere 3 milliarder mennesker i en verden hvor dagens heteblger vil vre kaldere enn gjennomsnittstemperaturen p samme sted 100 r frem i tid.

Etter mitt syn vil ikke utslippene av CO2 fra forbrenning av fossile hydrokarboner stoppe selv om fornybare energikilder kommer p banen i strre og strre grad s lenge det ikke finnes en pris p utslipp av karbon til atmosfren som faktisk gjenspeiler den skade som denne opphopningen av CO2 i atmosfren frer til (p bde kort og lang sikt). Ei heller s lenge det stadig kommer nye mennesker som beveger seg fra fattigdom til en middelklasse med dertil kende energibehov. En slik karbonskatt m innfres gradvis for at samfunnet skal kunne vre i stand til omstille seg, og jeg tror derfor du er veldig ambisis nr du tror at solenergi vil passere all fossil energi innen mai 2031. Husk p at de strste utslippene av klimagasser kommer fra kraftverk med en levetid p bortimot 50 r, og Kina igangsetter mer enn ett kullkraftverk hver eneste uke for produsere energi til befolkningen som i kende grad gr fra en fattig tilvrelse til en middelklassetilvrelse. De bygger riktignok ut store mengder solenergikraftverk ogs, men det tar tid fase ut disse kullkraftverkene, og for at du skal ha noen sjanse til vinne veddemlet m utviklingen skje flere ganger raskere enn hva f.eks. det Internasjonale energibyret i sine mest optimistiske prognoser ser for seg. De tror at dersom alt legges til rette for det vil solenergi ha 1/3 av markedet innen r 2060 (http://www.iea.org/Textbase/npsum/solar2011SUM.pdf) Jeg hper som deg at du vinner de 10000 kronene (med renter), men jeg er helt ute av stand til se at verdenssamfunnet vil kunne vre i stand til en slik omveltning med mindre det skjer en klimatisk katastrofe som virkelig pner ynene p politikerne til fatte vedtak p fase ut fossilt brensel nrmest p dagen. At en klimatisk katastrofe vil skje innenfor et s kort tidsrom er ikke sannsynlig, heller ikke en teknologisk revolusjon som skal fre til at en samlet menneskehet nrmest snur p tiringen. Implementering av ny teknologi i den skala som skal til p s kort tid er heller ikke sannsynlig tatt i betraktning tiden som vil g bort nr olje-, kull-, og gasselskapene verden over trenerer overgangen til fornybarsamfunnet ytterligere de kommende tirene, slik de allerede har gjort i et kvart rhundre siden klimaforskerne virkelig begynte ringe med alarmklokken.

Mitt rd til deg er trekke deg fra veddemlet dersom din motpart gir deg lov, for jeg er redd du er dmt til tape selv om jeg inderlig hper du har rett :-)

Takk for meg

Hkon Skaarud Karlsen

03.08.2013 kl.23:00

Anders: Jeg blir litt skeptisk nr jeg hrer at havnivet kan stige med 20m. Hva er forresten tidshorisonten p det? Apropos skeptisk, her er videoen "Climate Change in 12 Minutes - The Skeptic's Case": https://www.youtube.com/watch?v=0gDErDwXqhc

N m jeg riktignok innrmme at jeg ikke har satt meg grundig inn i klimaforskningen s jeg kan ikke gjre selvstedendige vurderinger av konkret forskning. Men det jeg vet er at det aller meste av klimaforskning er finansiert av diverse stater. Det er derfor vanskelig for meg stole p en eventuell konsensus innen klimaforskningen. Tilsvarende ville det vrt dumt stole p konsensus hvis all klimaforskningen var finansiert av oljeselskapene og konklusjonen var at vi mtte slippe ut s mye CO2 som mulig for unng en ny istid. Det som hadde vrt bedre var hvis klimaforskningen var finansiert i omtrent like stor grad av flere organisasjoner med ulike interesser. En konsensus ville isfall veid vesentlig tyngre enn idag.

Det som m til for at fornybar energi skal ta over for fossile brensler er naturligvis at det blir billigere enn fossilt brensel. Solenergi har hatt en veldig god utvikling i mange r, og Ray Kurzweil forventer at energimengden vi fr fra solenergi vil doble seg ca hvert andre r frem til vi fr mer enn 50% av energien fra solenergi. Kurzweil har ogs spdd hvordan regnekraft i datamaskiner vil utvikle seg frem i tid, og har truffet bra til n. Om Kurzweil eller det Internasjonale energibyret fr mest rett gjenstr se. Vi vil f noen teknologiske revolusjoner i fremtiden, naturligvis. Hvis solenergi er et av omrdene vi fr en revolusjon p, vil utviklingen g mye fortere enn konservative estimater tilsier, og det er det jeg satser p. Kurzweil er forresten langt fra den eneste som er positiv til solenergi. Jeg kan ogs nevne K Eric Drexler, Peter Diamandis og Elon Musk, som alle kan sies vre relativt smarte mennesker.

En annen interessant ting med solenergi er at man ikke trenger bygge ut masse infrastruktur for benytte seg av det. Folk p solrike og fattige steder kan dermed f elektrisitet fra solenergi uten at det bygges kraftledninger til der de bor.

Jeg sier ikke at vi ikke skal gjre noen ting, men politiske lsninger har jeg ingen tro p. Man br heller prve utvikle alternative lsninger, eller donere penger til utvikling av de lsningene man har tro p.

'Krugman: Only Politics Can Delay "an Energy Transformation, Driven by the Rapidly Falling Cost of Solar Power"': http://thinkprogress.org/climate/2011/11/07/362705/krugman-solar-power/

Skriv en ny kommentar


English posts

Alle innlegg

2018 (3)

2017 (4)

2016 (5)

2015 (17)

2014 (9)

2013 (9)

2012 (4)

2011 (16)

2010 (20)

2009 (4)

Jeg har blitt intervjuet p Ole Landfalds podcast. Vi snakket om fremtidens teknologi, bekjempelse av aldring og frihet: