hits

Et radikalt alternativ til velferdsstaten

[ Dette var mitt bidrag til Minervas essaykonkurranse om velferdsstaten. Jeg vant ikke. Det gjorde derimot dette innlegget, som jeg ogs anbefaler lese. ]

Mten vi har organisert samfunnet vrt p er, enkelt sagt, at vi velger noen som skal bestemme hvilke lover som skal gjelde og hvem vi skal ta penger fra og gi til. De fleste nordmenn mener nok dette er et godt system fordi det er ment ta vare p dem som ellers ville falt utenfor. Det de er uenige om er bare hvem som skal bestemme - om det er Hyre/FrP eller Ap/SV, for eksempel. Jeg er anarkist og mener ingen av dem burde bestemme. Det hres sikkert ekstremt ut, og det hadde jeg selv ogs ment for bare noen f r siden. Den gangen var jeg forsvidt ikke spesielt interessert i politikk, men det endret seg etter at jeg ble introdusert for liberalisme. Jeg liker vitenskap og realfag og er glad i ting som er logiske, og plutselig ble ogs politikk logisk (og dermed interessant), og jeg begynte lese bker og se videoer om liberalisme. Etter hvert har jeg kommet frem til at den samfunnsorganiseringen som vil gi det mest harmoniske og effektive samfunnet er anarki/anarko-kapitalisme (som er en form for liberalisme). Samtidig er anarki etter min mening den mest moralske mten "organisere" samfunnet p.

De fleste som hrer ordet anarki forbinder det med kaos. Men anarki i denne sammenhengen betyr bare fravr av herskere. Man trenger noen som opprettholder lov og orden, men ikke ndvendigvis et statlig monopol.

Vi mennesker er egoistiske, det vil si vi handler som regel i samsvar med vr egeninteresse; men det er ikke ndvendigvis negativt. Som Adam Smith skrev:

By pursuing his own interest he frequently promotes that of the society more effectually than when he really intends to promote it.

Det er som om vi blir ledet av en usynlig hnd til gjre det som er best for samfunnet. Et system der folk fr lov til handle i sin egeninteresse er derfor, hvis vi skal tro Adam Smith, et system som gir et godt samfunn.

Ren kapitalisme, laissez-faire kapitalisme, er det konomiske systemet liberalister er tilhengere av og som passer best i forhold til Adam Smiths usynlige hnd. Kapitalisme gr ut p at vi har privat eiendomsrett og at alle handler er frivillige. Bde selger og kjper (eller arbeidsgiver og arbeidstaker ved inngelse av arbeidskontrakt) m vre enige fr en handel kan finne sted - begge har rett til si nei. Frivillige handler er noe begge parter tjener p, og p den mten frer kapitalismen til at den generelle levestandarden ker. Idag har vi ikke ren kapitalisme noen steder, og velferdsstaten er inkompatibel med ren kapitalisme siden skattebetaleren ikke har anledning til si nei til betale skatt. I dagens politiske system skjer det dessuten ofte at store firmaer kjper seg innflytelse hos politikerne, og politikerne gjengjelder ved favorisere disse firmaene. Dette systemet er korporativisme, ogs kalt cronyism eller crony capitalism p engelsk.

Laissez-faire kapitalisme kan sies vre det mest forbrukervennlige konomiske systemet, da det tilrettelegger for lavere priser og stadig bedre varer og tjenester. Det betyr ogs at det er det systemet som er mest effektivt nr det gjelder gi kt levestandard. Vi er vant til at prisene generelt gr oppover, samtidig som prisene p visse typer varer og tjenester gr ned. Det er frst og fremst innen informasjonsteknologier (PCer, mobiltelefoner, TVer) at prisene gr ned. Det skyldes at s snart noe blir en informasjonsteknologi, flger utviklingen Moores lov, som gir en dobling av ytelse med f rs mellomrom. Men i et fritt marked er det naturlig at det meste ville blitt billigere til tross for at alle firmaer er "grdige" og nsker tjene s mye som mulig. Bedre teknologi gjr det nemlig mulig tilby en lavere pris - samtidig frer fri konkurranse til at ingen kan sette prisen uforholdsmessig hyt, ihvertfall ikke over en lang periode. Hyere priser frer nemlig til at det blir mer attraktivt for nye firmaer prve konkurrere med de etablerte firmaene. Det gjr det ogs mer attraktivt for et av de etablerte firmaene senke prisen litt for f en hyere markedsandel. Vi skjnner derfor at det er undvendig med statlige lover og reguleringer for hindre monopoler og karteller. Markedet vil regulere seg selv. Og som Milton Friedman ppekte virker mange statlige reguleringer mot sin hensikt.

Det frie markedet er likevel ikke perfekt. Markedssvikt (market failure), der markedskreftene ikke gir den best mulige bruken av ressurser i et marked, finnes selvflgelig. Tilhengere av staten argumenterer ofte for at vi derfor m ha en stat som kan rette opp i markedssvikten, men det er bare et godt argument hvis politikerne faktisk klarer forbedre situasjonen. Iflge public choice theory er frie markeder, til tross for at de ikke er perfekte, som regel bedre enn om staten prver blande seg inn. En annen ting public choice theory har lrt oss er at politikerne ofte pvirkes av lobbyister og sterke pressgrupper, slik at de ikke alltid handler til beste for folket, men heller for blidgjre lobbyistene og pressgruppene.

Nr prisene p mange produkter og tjenester likevel gr oppover i dagens samfunn, skyldes det to ting; en kning i pengemengden (inflasjon, som skyldes statens pengepolitikk), og at de strste firmaene bruker det politiske systemet til holde konkurrenter ute med kostbare reguleringer som de store firmaene har rd til betale for, men som blir et uoverkommelig hinder for de mindre firmaene. Dermed blir konkurransen mindre, samtidig som reguleringene i seg selv setter en grense for hvor langt ned prisene kan komme.

I en fri laissez-faire-verden ville prisene gtt nedover og levestandarden dermed ha kt jevnt og trutt, men vi har ikke en fri verden. Vi har et politisk system og en velferdsstat, der velferdsstaten er en naturlig konsekvens av det politiske systemet. Grunnen til det er at for bli valgt m politikerne love flere og flere goder til innbyggerne. Velferdsstaten har dermed en naturlig tendens til vokse. Siden sentralstyring ikke fungerer, vil det p et eller annet tidspunkt bli klart at ting har begynt g drlig, og politikerne vil skylde p de grdige kapitalistene og innfre enda flere lover og reguleringer. Vi ser hva som skjer i Sr-Europa, og det er nok bare et tidssprsml fr det samme skjer i Norge.

Som nordmenn er vi oppvokst med velferdsstaten, og vi blir egentlig ikke introdusert for argumentene mot den i srlig grad hvis vi ikke selv aktivt oppsker den type informasjon. Det er derfor forstelig at folk i utgangspunktet er skeptiske til liberalisme, og spesielt anarkisme. Argumentene for det, hvorav jeg n bare s vidt har kommet inn p noen f, er gode, men det krever en del innsats sette seg inn i og forst dem. Men det er et annet argument for anarki ogs, et moralsk argument.

Anarko-kapitalisme bygger p ikke-aggresjons-prinsippet, at det ikke er legitimt initiere tvang eller vold mot andre. Dette er et prinsipp det virker som de aller aller fleste mennesker lever etter i det daglige. Vi tillater verken at privat-personer eller firmaer stjeler, dreper eller tar noen som slaver. Men det er n organisasjon som fr lov til initiere tvang og vold mot fredelige mennesker, og det er staten.

Grunnlaget for statens makt er skatt. Hadde det vrt noen andre enn staten som krevde inn skatt, hadde vi kalt skatteinnkrevingen tyveri. Den norske stat og mange andre stater kriger i fremmede land. Hadde det ikke vrt en stat som sto bak krigfringen, kunne krigfringen fort ha blitt kalt massemord. N, derimot, "m man regne med noen sivile tap".

Nr man har forsttt ikke-aggresjons-prinsippet og mener det er et godt prinsipp, er det egentlig ikke ndvendig skjnne argumentene som gr p effektivitet og konsekvenser for vre anarkist (selv om det er en fordel). Hvis man mener det er galt at staten bryter ikke-aggresjons-prinsippet, kan man sammenligne staten med slaveriet, noe blant andre Stefan Molyneux gjr i en del av sine videoer p Youtube. Fr slaveriet ble avskaffet var det mange som argumenterte med at man ville f en mindre effektiv konomi uten slaver, og "hvem skal plukke bomull hvis vi ikke har slaver?". Idag er de aller fleste enige om at slaveri er umoralsk, og det er vel nrmest ingen som mener det hadde vrt feil avskaffe slaveriet selv om det hadde hatt uheldige effekter p konomien? Likevel krever de fleste utfyllende svar p hvordan vi i en fri verden skal klare tilby de samme tjenestene som staten tilbyr idag. "Hvem skal bygge veiene?", for eksempel, og "Hvem skal ta vare p de fattige?". Det er helt forstelig stille disse sprsmlene, men hvis man er enig i slave-analogien, er det ikke ndvendig kreve svar p dem. P den annen side kan liberalister gi gode svar for dem som er interessert. Det er riktignok vanskelig vite nyaktig hva som vil skje i fremtiden. En grunntanke i liberalismen er at konkurransen i det frie markedet frer til at mange forskjellige ider blir prvd ut, hvorav de beste overlever - en slags evolusjon alts. Derfor vil nok mange av lsningene liberalister skisserer bli utkonkurrert av bedre lsninger.

Noen spr om vi liberalister skal tvinge sosialistene til leve under et liberalistisk styresett. Det er et relevant sprsml stille, og svaret er at det skal vi ikke. En gruppe mennesker kan frivillig g sammen og ha sitt eget styresett, det jeg mener blir feil er tvinge andre mennesker til mtte vre med i et bestemt styresett. Hvis noen nsker leve som frie mennesker uavhengig av en regulerende stat, mener jeg de m f lov til det.

Dersom staten bare hadde tillatt folk melde seg ut, mener jeg faktisk vi hadde hatt anarki/anarko-kapitalisme. Grunnen til det er at anarki som sagt betyr fravr av herskere, og dersom man er medlem av en stat nr man har muligheten til melde seg ut, kan man etter min mening ikke si at man har herskere. Det er derfor veldig lite som skal til for f anarki, ihvertfall i teorien. Fordelen med innfre anarki p denne mten er at det blir en veldig myk overgang. Friborgerforbundet jobber for tillate folk melde seg ut av velferdsstaten, det vil si at friborgerne skal slippe betale inntekts- og formueskatt mot at de betaler full pris for eventuelle offentlige tjenester. En friborger, slik friborgerforbundet definerer det, er riktignok ikke fullstendig lsrevet fra statens makt, noe som ville vrt ndvendig for kalle samfunnssystemet anarki.

Det er kanskje noen som tenker at anarki hres bra ut i teorien, men at det aldri vil fungere i praksis. Science fiction-forfatteren Vernor Vinge, som blant annet har skrevet The Ungoverned, en novelle om et anarkistisk samfunn som blir angrepet av en tilgrensende stat, mener menneskeheten enn ikke er fredelig nok til at anarko-kapitalisme vil fungere, men han mener anarko-kapitalisme er en god ting og tror at vi p et eller annet tidspunkt vil f en anarko-kapitalistisk verden. Mye tyder nemlig p at verden blir mer og mer fredelig. Jeg tror Norge og mange andre land er fredelige nok, men det at nesten ingen tror anarki kan fungere kan muligens vre en slags selvoppfyllende profeti, som gjr at det ikke vil fungere. Hvis staten kollapser og folk fortsatt tror vi m ha en stat, vil de sikkert sttte ulike grupperingers forsk p tilkjempe seg makten i landet.

Det kan alts bli vanskelig f anarki s lenge det ikke er oppslutning om det i befolkningen, og en forutsetning for hy oppslutning er at s mange som mulig fr hre argumentene for det. Personlig har jeg blitt utrolig imponert over hvor gode argumentene er, og jeg synes derfor det er synd ikke flere har hrt dem. Anarko-kapitalisme handler jo om frivillighet, og hadde det ikke vrt bedre om alle de positive tingene staten gjr idag kunne vrt gjort frivillig istedenfor med tvang? Mulig det forelpig hres vanskelig ut f til, men det er en fin mlsetning?

10 kommentarer

Thea R.

12.11.2012 kl.22:32

krysser fingrene for deg, konge bra skrevet. Ha en fin uke!

Hkon Skaarud Karlsen

12.11.2012 kl.23:09

Thea R.: Tusen takk! :) nsker deg en god uke ogs!

ormr

19.11.2012 kl.18:26

Hei, jeg synes dette innlegget og det at du fremlegger ditt perspektiv generelt er verdifullt. Vi trenger bevisstgjring p alternativene til vre organisert gjennom et stor byrkrati hvor man er tvunget til betale for lsninger som ikke engang ndvendigvis har bred sttte.

Men jeg tror det ogs er positivt se oss selv i et videre perspektiv. Etterhvert som vi nrmer oss singulariteten kan vi ikke vite om vr overlevelse er en sikker affre, og derfor blir overlevelse det essensielle. Hva ved anarkokapitalisme/liberalisme er da positivt? Hvilke dommedagsscenario er tenkelige?

Mer liberalisme vil p et utenrikspolitisk plan gi incentiver til fredelig sameksistens. Men en stat med handlekraft kan drive krisehndtering p stor skala (feks. nekte utenlandsreiser og import av visse varer), og et overvkningssamfunn vil kunne sl ned p organisasjoner eller mekanismer som med fremtidens teknologi kan gjre enorm skade.

Fordelen med en statls verden vil vre at noen grupper vil isolere seg fra omverdenen, og ha strre sjanse for overleve epidemier, virus eller tilmed lpsk nanoteknologi.

Hkon Skaarud Karlsen

19.11.2012 kl.23:45

ormr: En ting ved liberalisme som er positivt i forhold til singulariteten er at teknologi-utviklingen mest sannsynlig vil g fortere pga mindre byrkrati og merkelige reguleringer. N tenker nok riktignok mange at det er viktig at staten subsidierer forskning, men Terence Kealey har skrevet en bok som heter Sex, Science and Profits hvor han argumenterer overbevisende for at pengene staten bruker p forskning ville ha blitt brukt bedre av private aktrer. Hvis det blir for mye lese en bok, fins det ogs en youtube-video (https://www.youtube.com/watch?v=C_PVI6V6o-4) hvor han snakker litt om dette (selv om videoen er 1,5t, varer foredraget bare i ca 24 min - diskusjon etterp).

Tenkelige dommedags-scenarier er nok stort sett de samme som under et system med velferdsstater. Men evt raskere teknologi-utvikling gjr at vi fr teknologien til avverge alvorlige natur-katastrofer tidligere i et liberalistisk system. Som du ogs ppeker tror jeg verden vil kunne vre mer fredelig under liberalisme/anarko-kapitalisme - det vil vre mindre krig og konflikter, samt at eventuelle konflikter vil vre mer konsentrert (ikke gjelde s mange mennesker). Krigerske dommedags-scenarier er derfor mindre sannsynlig under liberalisme. Jeg s forresten at Liberalistisk Ungdom la ut et interessant sitat av Ayn Rand idag: If men want to oppose war, it is statism that they must oppose. So long as they hold the tribal notion that the individual is sacrificial fodder for the collective, that some men have the right to rule others by force, and that some (any) alleged "good" can justify it - there can be no peace within a nation and no peace among nations.

Ray Kurzweil har argumentert for at man ikke skal forby nye teknologier (http://www.kurzweilai.net/nanotechnology-dangers-and-defenses) for da vil de bare utvikles "under jorden". Han ser likevel ut til sttte statlige reguleringer av nye teknologier. (I essay'et jeg linket til her skriver han ikke eksplisitt at det er *statlige* reguleringer han mener, men det er naturlig tolke det snn. Han skriver ogs at reguleringene m gjre mindre obstruktive for teknologi-utviklingen.) Jeg tenker at statlige reguleringer fort kan bli byrkratiske, tunge og fastlste, mens fri-marked-lsninger har lettere for flge teknologi-utviklingen. Det er mange som er skeptiske til ny teknologi, s det er ganske sikkert at vi vil f organisasjoner som jobber for regulere potensielt farlig teknologi. Reguleringen vil riktignok vre "frivillig", det vil si at ingen har myndighet til nekte noen utvikle en teknologi. Kanskje vil de teknologi-firmaene som samarbeider med regulerings-organisasjoner bli mer positivt ansett av folk flest og dermed tjene mer penger (mindre sjanse for konkurs).

Ellers s har jeg ikke alle svarene her. Det kan godt hende stater kan hindre enkelte typer dommedags-scenarier bedre enn et fritt marked. Men et fritt marked hndterer andre scenarier bedre enn stater. Dessuten veier muligheten for en mer fredelig verden tungt etter min mening.

ormr

21.11.2012 kl.22:38

Graden av akselererende tempo utviklingen er avgjrende for n vi kan f slutt p lidelse, men det overordnete er om en raskere utvikling sannsynligjr en tryggere singularitet.

Jeg mente sprre hvilke dommedagsscenario som er tenkelige, og s se liberalisme/anarki i lys av dette. Det er det essensielle. Men likevel en teoretiserende distraksjon.

Du pberober logisk teft. Hva med evnen til forutse? Om du brenner for tenke p anarkiet, s vr s god: tenk p anarkiet.

I morgen er alle borte.

Hkon Skaarud Karlsen

24.11.2012 kl.15:42

ormr: Om en raskere utvikling gjr singulariteten tryggere eller ikke, vet jeg ikke. Jeg har ikke tenkt s mye p det. Men jeg vil at den teknologiske utviklingen skal g fort, spesielt innen medisin, slik at skader eller sykdommer jeg og andre fr i fremtiden kan helbredes effektivt.

Jeg hper jeg har en viss evne til forutse fremtiden ogs, men det gjenstr se, da. Nr det gjelder anarki og spdom, har som nevnt Vernor Vinge sagt han tror vi p et eller annet tidspunkt vil f en anarko-kapitalistisk verden. Jeg tror han har rett i det. Det er selvflgelig umulig vite helt sikkert, men tankerekken min er omtrent som flger:
- Jeg kan ikke tenke meg et bedre samfunns-system enn et der vi ikke har vold og tvang satt i system og der folk fr lov til gjre som de vil s lenge de ikke skader andre.
- Folk blir stadig mer kunnskapsrike, blant annet pga internett og hyere levealder (og ny teknologi kan komme til gjre det enda enklere tilegne seg kunnskap i fremtiden), noe som vil gjre det vanskeligere for politikerne f folk til tro ting som ikke er sant. Forutsatt at jeg har rett i at de liberalistiske lsningene er de beste, vil stadig flere mennesker bli liberalister. Jeg vet ikke hvordan det vil skje eller hvor lang tid det vil ta, men siden jeg er fremtidsoptimist, tror jeg verden etter hvert vil bli bedre ogs nr det gjelder det politiske systemet. Og vi vil bevege oss mot anarki som det logiske endepunktet. Tipper jeg :)

Raymond Olsvik

22.09.2013 kl.10:19

Siden du har gjort en god jobb her kan du ogs beskrive hva som ville skjedd med de syke og svake i samfunnet? Hvem vil ta ansvar for at de fr ivaretatt sine rettigheter som mennesker av planeten?

Hkon Skaarud Karlsen

22.09.2013 kl.18:34

Raymond Olsvik: Fant en video med Stefan Molyneux, hvor han tar opp denne problemstillingen (http://www.youtube.com/watch?v=ySOgWb9PI-k). Han sier blant annet at i et demokrati m godt over 50% vre for at de svakeste skal hjelpes for at de skal f hjelp av staten. Jeg vet ikke om det ndvendigvis er helt riktig, men nr det gjelder hjelpe de svakeste, virker det absolutt som om det er et stort flertall som er for det. Det er nemlig veldig mange som er bekymret for hvordan de svake/fattige skal f hjelp i et frivillig samfunn. Men hvis s mange nsker hjelpe de svakeste, trenger man da virkelig bruke tvang (skatt) for hjelpe dem? Ville det ikke bli dannet organisasjoner som jobbet for gi dem hjelp hvis man ikke hadde staten? Jeg mener dette er veldig sannsynlig. Siden folk kan velge hvilke organisasjoner de eventuelt vil donere penger til, blir det konkurranse organisasjonene imellom om hjelpe best mulig.

Nr man ikke har en stat som tar mesteparten av det vi tjener, har folk dessuten mye mer penger de kan gi til veldedighet eller lignende. Siden monopolister har en tendens til vre ineffektive, er det ogs sannsynlig at det ville kostet mindre hjelpe de svake i et frivillig samfunn. Og mer effektiv hjelp frer til frre fattige.

Man kan ogs stille sprsml ved om staten faktisk klarer hjelpe de mest ressurssvake idag. Se f eks http://onarki.no/blogg/2013/08/vinnerne-og-taperne-i-nav-systemet/ og http://onarki.no/blogg/2013/08/slik-skal-det-ikke-vaere/.

Espen verli

18.10.2013 kl.17:14

Det er flere ting jeg lurer p.

Vi m ndvendigvis gi staten delvis voldsmonopol. Skatteinnkrevelse ville korrekt nok bli kalt tyveri, samtidig som pgripelse kalles overfall og kidnapping om privatpersoner skulle utfrt samme handling. Det er nettopp dette som skiller staten fra andre personer. Staten har lov henrette, men ikke privatpersoner, for nevne noe.

Krig m ndvendigvis fre til sivile tap som i den store helheten er akseptabelt, men ingen vil si det hyt (selv mange liberalister har ikke noe i mot krig da man skylder p at det er deres feil vi angriper). Vi ofrer jo uskyldige folk hele tiden og er helt avgjrende for at politi og andre skal kunne gjre en jobb. Vi nler ikke med holde mange mennesker tilbake for ta noen f. Vi benytter varetekt, vi fr ikke erstatning nr politiet gjr feil og s videre. Politi og krig er selvflgelig milevis unnahverandre, men jeg ser ikke S forskjellig p det.

Hkon Skaarud Karlsen

19.10.2013 kl.15:39

Espen verli: I teorien trenger man ikke pgripe en forbryter fr han er dmt. Man kan ha en rettssak hvor han fr muligheten til forsvare seg hvis han vil, eller han kan la vre mte opp. Hvis han blir dmt er det legitimt for hvem som helst pgripe han, s han kan f sin straff. Eller hvis straffen bare er en bot, er ikke pgripelse ndvendig. Det er ikke sikkert ting ville fungert nyaktig snn uten staten. Men siden man sannsynligvis ville hatt firmaer som konkurrerte med hverandre om levere politi- og rettstjenester, er det "forbrukerne"/folk flest som til syvende og sist avgjr hva slags lsninger de er komfortable med.

Det at man ikke fr erstatning nr politiet gjr feil er veldig drlig, spr du meg. Skal man flge liberalistiske prinsipper, hadde man ftt erstatning i de tilfellene. I et statlst samfunn mener jeg det er sannsynlig at man hadde ftt erstatning fordi jeg tror folk flest fler det er det mest rettferdige.

Nr det gjelder krig mener jeg det bare er forsvarskrig som kan forsvares. Ofte er det ikke befolkningen i et land som i utgangspunktet nsker krig, men noen i statsapparatet eller krigsindustrien. Politikerne finner p unnskyldninger for g til krig, s befolkningen skal godta det.

David Friedman prvde i boka The Machinery of Freedom (http://www.daviddfriedman.com/The_Machinery_of_Freedom_.pdf) utforske muligheten for et samfunn helt uten en stat, og hvis du er interessert i lre mer om det, anbefaler jeg lese/se videoer med han (http://www.daviddfriedman.com/MyTalks/MyRecentTalks.html). Hvordan man skal organisere forsvar av landomrdet (militret) kaller han i The Machinery of Freedom for "The hard problem". Alt annet br det g helt fint organisere uten en stat, men forsvar er han litt usikker p.

Skriv en ny kommentar


English posts

Alle innlegg

2018 (3)

2017 (4)

2016 (5)

2015 (17)

2014 (9)

2013 (9)

2012 (4)

2011 (16)

2010 (20)

2009 (4)

Jeg har blitt intervjuet p Ole Landfalds podcast. Vi snakket om fremtidens teknologi, bekjempelse av aldring og frihet: