Et radikalt alternativ til velferdsstaten

[ Dette var mitt bidrag til Minervas essaykonkurranse om velferdsstaten. Jeg vant ikke. Det gjorde derimot dette innlegget, som jeg også anbefaler å lese. ]

Måten vi har organisert samfunnet vårt på er, enkelt sagt, at vi velger noen som skal bestemme hvilke lover som skal gjelde og hvem vi skal ta penger fra og gi til. De fleste nordmenn mener nok dette er et godt system fordi det er ment å ta vare på dem som ellers ville falt utenfor. Det de er uenige om er bare hvem som skal bestemme - om det er Høyre/FrP eller Ap/SV, for eksempel. Jeg er anarkist og mener ingen av dem burde bestemme. Det høres sikkert ekstremt ut, og det hadde jeg selv også ment for bare noen få år siden. Den gangen var jeg forsåvidt ikke spesielt interessert i politikk, men det endret seg etter at jeg ble introdusert for liberalisme. Jeg liker vitenskap og realfag og er glad i ting som er logiske, og plutselig ble også politikk logisk (og dermed interessant), og jeg begynte å lese bøker og se videoer om liberalisme. Etter hvert har jeg kommet frem til at den samfunnsorganiseringen som vil gi det mest harmoniske og effektive samfunnet er anarki/anarko-kapitalisme (som er en form for liberalisme). Samtidig er anarki etter min mening den mest moralske måten å "organisere" samfunnet på.

De fleste som hører ordet anarki forbinder det med kaos. Men anarki i denne sammenhengen betyr bare fravær av herskere. Man trenger noen som opprettholder lov og orden, men ikke nødvendigvis et statlig monopol.

Vi mennesker er egoistiske, det vil si vi handler som regel i samsvar med vår egeninteresse; men det er ikke nødvendigvis negativt. Som Adam Smith skrev:

By pursuing his own interest he frequently promotes that of the society more effectually than when he really intends to promote it.

Det er som om vi blir ledet av en usynlig hånd til å gjøre det som er best for samfunnet. Et system der folk får lov til å handle i sin egeninteresse er derfor, hvis vi skal tro Adam Smith, et system som gir et godt samfunn.

Ren kapitalisme, laissez-faire kapitalisme, er det økonomiske systemet liberalister er tilhengere av og som passer best i forhold til Adam Smiths usynlige hånd. Kapitalisme går ut på at vi har privat eiendomsrett og at alle handler er frivillige. Både selger og kjøper (eller arbeidsgiver og arbeidstaker ved inngåelse av arbeidskontrakt) må være enige før en handel kan finne sted - begge har rett til å si nei. Frivillige handler er noe begge parter tjener på, og på den måten fører kapitalismen til at den generelle levestandarden øker. Idag har vi ikke ren kapitalisme noen steder, og velferdsstaten er inkompatibel med ren kapitalisme siden skattebetaleren ikke har anledning til å si nei til å betale skatt. I dagens politiske system skjer det dessuten ofte at store firmaer kjøper seg innflytelse hos politikerne, og politikerne gjengjelder ved å favorisere disse firmaene. Dette systemet er korporativisme, også kalt cronyism eller crony capitalism på engelsk.

Laissez-faire kapitalisme kan sies å være det mest forbrukervennlige økonomiske systemet, da det tilrettelegger for lavere priser og stadig bedre varer og tjenester. Det betyr også at det er det systemet som er mest effektivt når det gjelder å gi økt levestandard. Vi er vant til at prisene generelt går oppover, samtidig som prisene på visse typer varer og tjenester går ned. Det er først og fremst innen informasjonsteknologier (PCer, mobiltelefoner, TVer) at prisene går ned. Det skyldes at så snart noe blir en informasjonsteknologi, følger utviklingen Moores lov, som gir en dobling av ytelse med få års mellomrom. Men i et fritt marked er det naturlig at det meste ville blitt billigere til tross for at alle firmaer er "grådige" og ønsker å tjene så mye som mulig. Bedre teknologi gjør det nemlig mulig å tilby en lavere pris - samtidig fører fri konkurranse til at ingen kan sette prisen uforholdsmessig høyt, ihvertfall ikke over en lang periode. Høyere priser fører nemlig til at det blir mer attraktivt for nye firmaer å prøve å konkurrere med de etablerte firmaene. Det gjør det også mer attraktivt for et av de etablerte firmaene å senke prisen litt for å få en høyere markedsandel. Vi skjønner derfor at det er unødvendig med statlige lover og reguleringer for å hindre monopoler og karteller. Markedet vil regulere seg selv. Og som Milton Friedman påpekte virker mange statlige reguleringer mot sin hensikt.

Det frie markedet er likevel ikke perfekt. Markedssvikt (market failure), der markedskreftene ikke gir den best mulige bruken av ressurser i et marked, finnes selvfølgelig. Tilhengere av staten argumenterer ofte for at vi derfor må ha en stat som kan rette opp i markedssvikten, men det er bare et godt argument hvis politikerne faktisk klarer å forbedre situasjonen. Ifølge public choice theory er frie markeder, til tross for at de ikke er perfekte, som regel bedre enn om staten prøver å blande seg inn. En annen ting public choice theory har lært oss er at politikerne ofte påvirkes av lobbyister og sterke pressgrupper, slik at de ikke alltid handler til beste for folket, men heller for å blidgjøre lobbyistene og pressgruppene.

Når prisene på mange produkter og tjenester likevel går oppover i dagens samfunn, skyldes det to ting; en økning i pengemengden (inflasjon, som skyldes statens pengepolitikk), og at de største firmaene bruker det politiske systemet til å holde konkurrenter ute med kostbare reguleringer som de store firmaene har råd til å betale for, men som blir et uoverkommelig hinder for de mindre firmaene. Dermed blir konkurransen mindre, samtidig som reguleringene i seg selv setter en grense for hvor langt ned prisene kan komme.

I en fri laissez-faire-verden ville prisene gått nedover og levestandarden dermed ha økt jevnt og trutt, men vi har ikke en fri verden. Vi har et politisk system og en velferdsstat, der velferdsstaten er en naturlig konsekvens av det politiske systemet. Grunnen til det er at for å bli valgt må politikerne love flere og flere goder til innbyggerne. Velferdsstaten har dermed en naturlig tendens til å vokse. Siden sentralstyring ikke fungerer, vil det på et eller annet tidspunkt bli klart at ting har begynt å gå dårlig, og politikerne vil skylde på de grådige kapitalistene og innføre enda flere lover og reguleringer. Vi ser hva som skjer i Sør-Europa, og det er nok bare et tidsspørsmål før det samme skjer i Norge.

Som nordmenn er vi oppvokst med velferdsstaten, og vi blir egentlig ikke introdusert for argumentene mot den i særlig grad hvis vi ikke selv aktivt oppsøker den type informasjon. Det er derfor forståelig at folk i utgangspunktet er skeptiske til liberalisme, og spesielt anarkisme. Argumentene for det, hvorav jeg nå bare så vidt har kommet inn på noen få, er gode, men det krever en del innsats å sette seg inn i og forstå dem. Men det er et annet argument for anarki også, et moralsk argument.

Anarko-kapitalisme bygger på ikke-aggresjons-prinsippet, at det ikke er legitimt å initiere tvang eller vold mot andre. Dette er et prinsipp det virker som de aller aller fleste mennesker lever etter i det daglige. Vi tillater verken at privat-personer eller firmaer stjeler, dreper eller tar noen som slaver. Men det er én organisasjon som får lov til å initiere tvang og vold mot fredelige mennesker, og det er staten.

Grunnlaget for statens makt er skatt. Hadde det vært noen andre enn staten som krevde inn skatt, hadde vi kalt skatteinnkrevingen tyveri. Den norske stat og mange andre stater kriger i fremmede land. Hadde det ikke vært en stat som sto bak krigføringen, kunne krigføringen fort ha blitt kalt massemord. Nå, derimot, "må man regne med noen sivile tap".

Når man har forstått ikke-aggresjons-prinsippet og mener det er et godt prinsipp, er det egentlig ikke nødvendig å skjønne argumentene som går på effektivitet og konsekvenser for å være anarkist (selv om det er en fordel). Hvis man mener det er galt at staten bryter ikke-aggresjons-prinsippet, kan man sammenligne staten med slaveriet, noe blant andre Stefan Molyneux gjør i en del av sine videoer på Youtube. Før slaveriet ble avskaffet var det mange som argumenterte med at man ville få en mindre effektiv økonomi uten slaver, og "hvem skal plukke bomull hvis vi ikke har slaver?". Idag er de aller fleste enige om at slaveri er umoralsk, og det er vel nærmest ingen som mener det hadde vært feil å avskaffe slaveriet selv om det hadde hatt uheldige effekter på økonomien? Likevel krever de fleste utfyllende svar på hvordan vi i en fri verden skal klare å tilby de samme tjenestene som staten tilbyr idag. "Hvem skal bygge veiene?", for eksempel, og "Hvem skal ta vare på de fattige?". Det er helt forståelig å stille disse spørsmålene, men hvis man er enig i slave-analogien, er det ikke nødvendig å kreve svar på dem. På den annen side kan liberalister gi gode svar for dem som er interessert. Det er riktignok vanskelig å vite nøyaktig hva som vil skje i fremtiden. En grunntanke i liberalismen er at konkurransen i det frie markedet fører til at mange forskjellige idéer blir prøvd ut, hvorav de beste overlever - en slags evolusjon altså. Derfor vil nok mange av løsningene liberalister skisserer bli utkonkurrert av bedre løsninger.

Noen spør om vi liberalister skal tvinge sosialistene til å leve under et liberalistisk styresett. Det er et relevant spørsmål å stille, og svaret er at det skal vi ikke. En gruppe mennesker kan frivillig gå sammen og ha sitt eget styresett, det jeg mener blir feil er å tvinge andre mennesker til å måtte være med i et bestemt styresett. Hvis noen ønsker å leve som frie mennesker uavhengig av en regulerende stat, mener jeg de må få lov til det.

Dersom staten bare hadde tillatt folk å melde seg ut, mener jeg faktisk vi hadde hatt anarki/anarko-kapitalisme. Grunnen til det er at anarki som sagt betyr fravær av herskere, og dersom man er medlem av en stat når man har muligheten til å melde seg ut, kan man etter min mening ikke si at man har herskere. Det er derfor veldig lite som skal til for å få anarki, ihvertfall i teorien. Fordelen med å innføre anarki på denne måten er at det blir en veldig myk overgang. Friborgerforbundet jobber for å tillate folk å melde seg ut av velferdsstaten, det vil si at friborgerne skal slippe å betale inntekts- og formueskatt mot at de betaler full pris for eventuelle offentlige tjenester. En friborger, slik friborgerforbundet definerer det, er riktignok ikke fullstendig løsrevet fra statens makt, noe som ville vært nødvendig for å kalle samfunnssystemet anarki.

Det er kanskje noen som tenker at anarki høres bra ut i teorien, men at det aldri vil fungere i praksis. Science fiction-forfatteren Vernor Vinge, som blant annet har skrevet The Ungoverned, en novelle om et anarkistisk samfunn som blir angrepet av en tilgrensende stat, mener menneskeheten ennå ikke er fredelig nok til at anarko-kapitalisme vil fungere, men han mener anarko-kapitalisme er en god ting og tror at vi på et eller annet tidspunkt vil få en anarko-kapitalistisk verden. Mye tyder nemlig på at verden blir mer og mer fredelig. Jeg tror Norge og mange andre land er fredelige nok, men det at nesten ingen tror anarki kan fungere kan muligens være en slags selvoppfyllende profeti, som gjør at det ikke vil fungere. Hvis staten kollapser og folk fortsatt tror vi må ha en stat, vil de sikkert støtte ulike grupperingers forsøk på å tilkjempe seg makten i landet.

Det kan altså bli vanskelig å få anarki så lenge det ikke er oppslutning om det i befolkningen, og en forutsetning for høy oppslutning er at så mange som mulig får høre argumentene for det. Personlig har jeg blitt utrolig imponert over hvor gode argumentene er, og jeg synes derfor det er synd ikke flere har hørt dem. Anarko-kapitalisme handler jo om frivillighet, og hadde det ikke vært bedre om alle de positive tingene staten gjør idag kunne vært gjort frivillig istedenfor med tvang? Mulig det foreløpig høres vanskelig ut å få til, men det er en fin målsetning?

10 kommentarer

Thea R.

12.11.2012 kl.22:32

krysser fingrene for deg, konge bra skrevet. Ha en fin uke!

Håkon Skaarud Karlsen

12.11.2012 kl.23:09

Thea R.: Tusen takk! :) Ønsker deg en god uke også!

Þormóðr

19.11.2012 kl.18:26

Hei, jeg synes dette innlegget og det at du fremlegger ditt perspektiv generelt er verdifullt. Vi trenger bevisstgjøring på alternativene til å være organisert gjennom et stor byråkrati hvor man er tvunget til å betale for løsninger som ikke engang nødvendigvis har bred støtte.

Men jeg tror det også er positivt å se oss selv i et videre perspektiv. Etterhvert som vi nærmer oss singulariteten kan vi ikke vite om vår overlevelse er en sikker affære, og derfor blir overlevelse det essensielle. Hva ved anarkokapitalisme/liberalisme er da positivt? Hvilke dommedagsscenario er tenkelige?

Mer liberalisme vil på et utenrikspolitisk plan gi incentiver til fredelig sameksistens. Men en stat med handlekraft kan drive krisehåndtering på stor skala (feks. nekte utenlandsreiser og import av visse varer), og et overvåkningssamfunn vil kunne slå ned på organisasjoner eller mekanismer som med fremtidens teknologi kan gjøre enorm skade.

Fordelen med en statløs verden vil være at noen grupper vil isolere seg fra omverdenen, og ha større sjanse for å overleve epidemier, virus eller tilmed løpsk nanoteknologi.

Håkon Skaarud Karlsen

19.11.2012 kl.23:45

Þormóðr: En ting ved liberalisme som er positivt i forhold til singulariteten er at teknologi-utviklingen mest sannsynlig vil gå fortere pga mindre byråkrati og merkelige reguleringer. Nå tenker nok riktignok mange at det er viktig at staten subsidierer forskning, men Terence Kealey har skrevet en bok som heter Sex, Science and Profits hvor han argumenterer overbevisende for at pengene staten bruker på forskning ville ha blitt brukt bedre av private aktører. Hvis det blir for mye å lese en bok, fins det også en youtube-video (https://www.youtube.com/watch?v=C_PVI6V6o-4) hvor han snakker litt om dette (selv om videoen er 1,5t, varer foredraget bare i ca 24 min - diskusjon etterpå).

Tenkelige dommedags-scenarier er nok stort sett de samme som under et system med velferdsstater. Men evt raskere teknologi-utvikling gjør at vi får teknologien til å avverge alvorlige natur-katastrofer tidligere i et liberalistisk system. Som du også påpeker tror jeg verden vil kunne være mer fredelig under liberalisme/anarko-kapitalisme - det vil være mindre krig og konflikter, samt at eventuelle konflikter vil være mer konsentrert (ikke gjelde så mange mennesker). Krigerske dommedags-scenarier er derfor mindre sannsynlig under liberalisme. Jeg så forresten at Liberalistisk Ungdom la ut et interessant sitat av Ayn Rand idag: If men want to oppose war, it is statism that they must oppose. So long as they hold the tribal notion that the individual is sacrificial fodder for the collective, that some men have the right to rule others by force, and that some (any) alleged "good" can justify it - there can be no peace within a nation and no peace among nations.

Ray Kurzweil har argumentert for at man ikke skal forby nye teknologier (http://www.kurzweilai.net/nanotechnology-dangers-and-defenses) for da vil de bare utvikles "under jorden". Han ser likevel ut til å støtte statlige reguleringer av nye teknologier. (I essay'et jeg linket til her skriver han ikke eksplisitt at det er *statlige* reguleringer han mener, men det er naturlig å tolke det sånn. Han skriver også at reguleringene må gjøre mindre obstruktive for teknologi-utviklingen.) Jeg tenker at statlige reguleringer fort kan bli byråkratiske, tunge og fastlåste, mens fri-marked-løsninger har lettere for å følge teknologi-utviklingen. Det er mange som er skeptiske til ny teknologi, så det er ganske sikkert at vi vil få organisasjoner som jobber for å regulere potensielt farlig teknologi. Reguleringen vil riktignok være "frivillig", det vil si at ingen har myndighet til å nekte noen å utvikle en teknologi. Kanskje vil de teknologi-firmaene som samarbeider med regulerings-organisasjoner bli mer positivt ansett av folk flest og dermed tjene mer penger (mindre sjanse for konkurs).

Ellers så har jeg ikke alle svarene her. Det kan godt hende stater kan hindre enkelte typer dommedags-scenarier bedre enn et fritt marked. Men et fritt marked håndterer andre scenarier bedre enn stater. Dessuten veier muligheten for en mer fredelig verden tungt etter min mening.

Þormóðr

21.11.2012 kl.22:38

Graden av akselererende tempo utviklingen er avgjørende for nå vi kan få slutt på lidelse, men det overordnete er om en raskere utvikling sannsynligjør en tryggere singularitet.

Jeg mente å spørre hvilke dommedagsscenario som er tenkelige, og så se liberalisme/anarki i lys av dette. Det er det essensielle. Men likevel en teoretiserende distraksjon.

Du påberober logisk teft. Hva med evnen til å forutse? Om du brenner for å tenke på anarkiet, så vær så god: tenk på anarkiet.

I morgen er alle borte.

Håkon Skaarud Karlsen

24.11.2012 kl.15:42

Þormóðr: Om en raskere utvikling gjør singulariteten tryggere eller ikke, vet jeg ikke. Jeg har ikke tenkt så mye på det. Men jeg vil at den teknologiske utviklingen skal gå fort, spesielt innen medisin, slik at skader eller sykdommer jeg og andre får i fremtiden kan helbredes effektivt.

Jeg håper jeg har en viss evne til å forutse fremtiden også, men det gjenstår å se, da. Når det gjelder anarki og spådom, har som nevnt Vernor Vinge sagt han tror vi på et eller annet tidspunkt vil få en anarko-kapitalistisk verden. Jeg tror han har rett i det. Det er selvfølgelig umulig å vite helt sikkert, men tankerekken min er omtrent som følger:
- Jeg kan ikke tenke meg et bedre samfunns-system enn et der vi ikke har vold og tvang satt i system og der folk får lov til å gjøre som de vil så lenge de ikke skader andre.
- Folk blir stadig mer kunnskapsrike, blant annet pga internett og høyere levealder (og ny teknologi kan komme til å gjøre det enda enklere å tilegne seg kunnskap i fremtiden), noe som vil gjøre det vanskeligere for politikerne å få folk til å tro ting som ikke er sant. Forutsatt at jeg har rett i at de liberalistiske løsningene er de beste, vil stadig flere mennesker bli liberalister. Jeg vet ikke hvordan det vil skje eller hvor lang tid det vil ta, men siden jeg er fremtidsoptimist, tror jeg verden etter hvert vil bli bedre også når det gjelder det politiske systemet. Og vi vil bevege oss mot anarki som det logiske endepunktet. Tipper jeg :)

Raymond Olsvik

22.09.2013 kl.10:19

Siden du har gjort en god jobb her kan du også beskrive hva som ville skjedd med de syke og svake i samfunnet? Hvem vil ta ansvar for at de får ivaretatt sine rettigheter som mennesker av planeten?

Håkon Skaarud Karlsen

22.09.2013 kl.18:34

Raymond Olsvik: Fant en video med Stefan Molyneux, hvor han tar opp denne problemstillingen (http://www.youtube.com/watch?v=ySOgWb9PI-k). Han sier blant annet at i et demokrati må godt over 50% være for at de svakeste skal hjelpes for at de skal få hjelp av staten. Jeg vet ikke om det nødvendigvis er helt riktig, men når det gjelder å hjelpe de svakeste, virker det absolutt som om det er et stort flertall som er for det. Det er nemlig veldig mange som er bekymret for hvordan de svake/fattige skal få hjelp i et frivillig samfunn. Men hvis så mange ønsker å hjelpe de svakeste, trenger man da virkelig å bruke tvang (skatt) for å hjelpe dem? Ville det ikke bli dannet organisasjoner som jobbet for å gi dem hjelp hvis man ikke hadde staten? Jeg mener dette er veldig sannsynlig. Siden folk kan velge hvilke organisasjoner de eventuelt vil donere penger til, blir det konkurranse organisasjonene imellom om å hjelpe best mulig.

Når man ikke har en stat som tar mesteparten av det vi tjener, har folk dessuten mye mer penger de kan gi til veldedighet eller lignende. Siden monopolister har en tendens til å være ineffektive, er det også sannsynlig at det ville kostet mindre å hjelpe de svake i et frivillig samfunn. Og mer effektiv hjelp fører til færre fattige.

Man kan også stille spørsmål ved om staten faktisk klarer å hjelpe de mest ressurssvake idag. Se f eks http://onarki.no/blogg/2013/08/vinnerne-og-taperne-i-nav-systemet/ og http://onarki.no/blogg/2013/08/slik-skal-det-ikke-vaere/.

Espen Øverli

18.10.2013 kl.17:14

Det er flere ting jeg lurer på.

Vi må nødvendigvis gi staten delvis voldsmonopol. Skatteinnkrevelse ville korrekt nok bli kalt tyveri, samtidig som pågripelse kalles overfall og kidnapping om privatpersoner skulle utført samme handling. Det er nettopp dette som skiller staten fra andre personer. Staten har lov å henrette, men ikke privatpersoner, for å nevne noe.

Krig må nødvendigvis føre til sivile tap som i den store helheten er akseptabelt, men ingen vil si det høyt (selv mange liberalister har ikke noe i mot krig da man skylder på at det er deres feil vi angriper). Vi ofrer jo uskyldige folk hele tiden og er helt avgjørende for at politi og andre skal kunne gjøre en jobb. Vi nøler ikke med å holde mange mennesker tilbake for å ta noen få. Vi benytter varetekt, vi får ikke erstatning når politiet gjør feil og så videre. Politi og krig er selvfølgelig milevis unnahverandre, men jeg ser ikke SÅ forskjellig på det.

Håkon Skaarud Karlsen

19.10.2013 kl.15:39

Espen Øverli: I teorien trenger man ikke pågripe en forbryter før han er dømt. Man kan ha en rettssak hvor han får muligheten til å forsvare seg hvis han vil, eller han kan la være å møte opp. Hvis han blir dømt er det legitimt for hvem som helst å pågripe han, så han kan få sin straff. Eller hvis straffen bare er en bot, er ikke pågripelse nødvendig. Det er ikke sikkert ting ville fungert nøyaktig sånn uten staten. Men siden man sannsynligvis ville hatt firmaer som konkurrerte med hverandre om å levere politi- og rettstjenester, er det "forbrukerne"/folk flest som til syvende og sist avgjør hva slags løsninger de er komfortable med.

Det at man ikke får erstatning når politiet gjør feil er veldig dårlig, spør du meg. Skal man følge liberalistiske prinsipper, hadde man fått erstatning i de tilfellene. I et statløst samfunn mener jeg det er sannsynlig at man hadde fått erstatning fordi jeg tror folk flest føler det er det mest rettferdige.

Når det gjelder krig mener jeg det bare er forsvarskrig som kan forsvares. Ofte er det ikke befolkningen i et land som i utgangspunktet ønsker krig, men noen i statsapparatet eller krigsindustrien. Politikerne finner på unnskyldninger for å gå til krig, så befolkningen skal godta det.

David Friedman prøvde i boka The Machinery of Freedom (http://www.daviddfriedman.com/The_Machinery_of_Freedom_.pdf) å utforske muligheten for et samfunn helt uten en stat, og hvis du er interessert i å lære mer om det, anbefaler jeg å lese/se videoer med han (http://www.daviddfriedman.com/MyTalks/MyRecentTalks.html). Hvordan man skal organisere forsvar av landområdet (militæret) kaller han i The Machinery of Freedom for "The hard problem". Alt annet bør det gå helt fint å organisere uten en stat, men forsvar er han litt usikker på.

Skriv en ny kommentar


English posts

Alle innlegg

2017 (2)

2016 (5)

2015 (17)

2014 (9)

2013 (9)

2012 (4)

2011 (16)

2010 (20)

2009 (4)


Noen av bloggene jeg leser

Jeg har blitt intervjuet på Ole Landfalds podcast. Vi snakket om fremtidens teknologi, bekjempelse av aldring og frihet:

hits