hits

Anarki eller minarki, hva er best?

Liberalister er enige om det aller meste nr det gjelder politikk, men diskusjonene liberalister imellom hadde blitt kjedelige om vi ikke var uenige om noe som helst. n av tingene vi kan f ganske engasjerte diskusjoner om er sprsmlet om hvorvidt vi kan fjerne staten helt eller om vi er ndt til ha en liten stat for beskytte individets rettigheter. Dette kan virke som en diskusjon om sm detaljer for en vanlig norsk sosialdemokrat. Og ja, det er jo egentlig det. Dagens samfunn er utrolig langt fra liberalistenes ideal uansett om idealet er ingen stat (anarki/anarkokapitalisme) eller en minimal stat (minarki).

Jeg tenker som s at hvis vi skulle f en liberalistisk verden, s br liberalister vre fornyd uavhengig av om den er basert p anarki eller minarki. Om vi noen gang skulle f en liberalistisk verden, er det min antagelse at anarki vs minarki-sprsmlet avgjres av hvilket av de to alternativene som fungerer best i praksis. Noen geografiske omrder vil ekperimentere med en stat som bare skal beskytte individets rettigheter, mens andre omrder vil prve seg helt uten noen stat, det vil si at politi- og rettstjenester tilbys av private firmaer. Hvis det ene alternativet fungerer mye bedre enn det andre, vil det beste alternativet kanskje utkonkurrerre det mindre gode.

Jeg har falt ned p anarki-siden i dette sprsmlet, og det skyldes alts til en viss grad en spdom fra min side om at anarki vil fungerer bedre enn minarki i et moderne samfunn.

Grunnen til at jeg tror det er i hovedsak fordi jeg kan se for meg at et anarki, der private tilbydere av politi- og rettstjenester konkurrerer med hverandre og holder hverandre i sjakk, vil vre et stabilt samfunnssystem. Onar m har sagt det godt:

[L]iberalismen anser konkurranse som markedets maktfordelingsprinsipp. Konkurranse er garantisten for at aktrer i markedet ikke misbruker sin posisjon.

Dette er riktignok tatt ut av kontekst, for Onar m snakket ikke om politi- eller rettstjenester og ville heller ikke vrt enig i at sitatet kunne brukes i den sammenhengen. Men min intuisjon sier meg at konkurransen mellom tilbyderne av disse politi- og rettstjenestene faktisk kan forhindre dannelsen av en stat. Mange minarkister, Onar m inkludert, mener at disse tilbyderne heller vil sl seg sammen og utnytte sin maktposisjon til danne en stat. En eller annen gang fr vi forhpentligvis svar p hvem som har rett.

Jeg har vanskelig for se at noe annet samfunnssystem enn anarki kan vre stabilt i lengden. Det er bare i et anarki at ingen legitimt kan bruke voldsmakt mot fredelige mennesker. I mer autoritre samfunnssystemer (det vil si alle andre) vil det alltid vre noen som fler seg undertrykt. Selv i et minarki kan staten bruke voldsmakt for opprettholde sitt politi- og rettsvesensmonopol. Men det er ikke bare derfor minarkier og velferdsstater ikke er stabile. Bde USA og Norge begynte som meget liberalistiske land i henholdsvis 1776 og 1814, men etterhvert som tiden har gtt, har begge landenes stater vokst til bli gigantiske "velferdsstater" hvor statens budsjett n er p opp mot 50% av BNP. Grunnloven var ment begrense statens makt, noe som tydeligvis ikke fungerte s bra. Minarkister idag mener riktignok at en bedre formulert grunnlov vil kunne holde statens makt i sjakk. Jeg m innrmme at jeg er skeptisk. 1) S snart folk slutter bry seg om Grunnloven, vil ikke da staten sakte men sikkert vokse seg strre, samtidig som staten bryr seg stadig mindre om rettighetene den var ment beskytte?

Stein Hansen, som jeg har diskutert anarki og minarki en del med, ppekte at man trenger en opplyst befolkning for at en liten eller fravrende stat ikke skal begynne vokse. Jeg tror han har rett i at en opplyst befolkning vil kunne gjre et minarki mer stabilt. Og forholdene ligger p noen mter godt til rette for at mennesker skal bli mer kunnskapsrike. Vi har s si all verdens informasjon lett tilgjengelig via Internett, og den teknologiske utviklingen gr stadig fortere fremover, s hvem vet hvilke nye teknologier som blir utviklet i fremtiden for at vi skal kunne tilegne oss kunnskap mer effektivt?

Nr det gjelder anarki, lurer jeg p om en opplyst befolkning kanskje ikke er like viktig som i et minarki. Som nevnt ser jeg for meg at konkurransen om tilby de beste tjenestene innen sikkerhet, konfliktlsning og alt mulig annet vil holde samfunnet stabilt. Forbrukernes automatiske regulering i et fritt marked kan vre sterk. Det som er viktig for at man skal ha et stabilt samfunn er uansett at de tingene man gjr i egeninteresse i strst mulig grad ogs er positive for samfunnet, og jeg tror incentivene ligger bedre til rette for dette i et anarki enn i alle andre samfunnssystemer, inkludert minarki.

Minarkister sier at ved ha en minimal stat kan vi garantere at alle individers rettigheter blir beskyttet. Tanken er at staten ikke vil gjre forskjell p fattige og rike - du er ikke ndt til vre kunde hos et privat politifirma for at du skal f hjelp. En innvending jeg har her er at nr noen har monopol p en tjeneste, mister de incentiver for gjre en god jobb. Profittmotivet i et fritt marked er det som garanterer at bedriftene prver yte god service til kundene sine. Mange av de som velger bli politi er riktignok motivert til gjre en god jobb, men vil det vre nok til at de ogs gir god service til mennesker de ikke har noe srlig til overs for? Vil de klare si nei til ta imot bestikkelser nr "kundene" ikke kan velge en annen leverandr av polititjenester om det er korrupsjon? Det er kanskje lett stille "hva hvis?"-sprsml om hvordan politi og domstoler vil fungere i et anarkokapitalistisk samfunn, men det gr absolutt an stille samme type sprsml om politi og rettsvesen i et minarki ogs.

I et minarki hvor staten er liberalistisk vet vi at vi fr liberalistiske lover, noe jeg som liberalist penbart mener er positivt. Men selv om liberalister er enige om det meste, er det enkelte ting vi er uenige om, eksempelvis abort, vold mot dyr og intellektuell eiendom. Det kan vre vanskeligere lage et godt lovverk enn det mange minarkister nok ser for seg. I foredraget Anarchy and Efficient Law 2) sier David Friedman:

[A]s those who have actually studied law realize, law is not a simple problem. [...] [W]ith the best will in the world, there are a great many very complicated issues in figuring out what the law ought to be. I think constructing a legal system is probably even harder than designing an automobile, and if the government cannot design automobiles, why do you think it can design a decent legal system?

David Friedman er anarkokapitalist, og ikke overraskende konkluderer han dermed med at et fritt marked kan produsere bedre lover enn det en stat vil klare. Men det er ikke garantert at man fr 100% liberalistiske lover i et anarki (i motsetning til i et minarki hvor man per definisjon har liberalistiske lover). David Friedman har sagt det p flgende mte:

[A]narcho-capitalism is not by definition libertarian - that anarcho-capitalism is libertarian is a prediction, not a definition.

Det er riktignok sannsynlig at lovene vil bli liberalistiske siden domstolenes oppgave er avgjre hvilken av to parter som har rett og hvilken som har krenket den andre. Det vil ikke vre snn at en tredjepart (staten) kan finne p arbitrre lover og s straffe folk som bryter disse. Dermed vil i hovedsak offerlse "forbrytelser" ikke bli straffet i et anarkokapitalistisk samfunn, som er nettopp det liberalister nsker.

Selv om man hadde visst nyaktig hva som skulle vre ulovlig, gjenstr fortsatt straffeutmlingen. Det er viktig at de som har gjort noe galt fr riktig straff. Ikke for streng, ikke for mild, og kanskje burde ikke fengsel brukes s mye? For ta et konkret eksempel er jeg redd eventuell straff for brudd p opphavsrett kan bli for streng i et minarki. Mange minarkister er nemlig tilhengere av intellektuell eiendomsrett og generelt strenge straffer. I USA risikerte data-geniet Aaron Swartz blant annet 35 rs fengsel for ulovlig nedlasting av filer. Han begikk selvmord fr det ble dom i saken.

Premisset om at man i et anarkokapitalistisk samfunn er ndt til vre kunde hos et sikkerhetsselskap for f hjelp mot andre menneskers overgrep er ikke ndvendigvis sant, heller. Det som er s bra med et fritt marked, hvor mennesker alts handler/samarbeider med hverandre uten tvang, er at man gjennom en slags evolusjonsprosess ender opp med gode lsninger. Det er umulig vite p forhnd nyaktig hva slags lsninger det frie markedet vil produsere, men man kan anta at de er gode (ihvertfall bedre enn statlige lsninger). Jeg mener derfor det er sannsynlig at de aller fleste mennesker ville ftt hjelp hvis det ble begtt overgrep mot dem i et anarki. Det er selvflgelig veldig beleilig for meg bare kunne si at ting vil lse seg i et fritt marked, og jeg kan heller ikke bevise at jeg har rett, men tanken med dette innlegget er egentlig bare videreformidle i grove trekk hvordan jeg tenker, det er ikke ment bevise ting.

La meg likevel prve beskrive noen mter et fritt marked kan tenkes hjelpe fattige mennesker som ikke er kunder av et politifirma. En mulighet er da at de fattige ikke trenger betale for polititjenester direkte. For eksempel kanskje det blir vanlig at det er de som eier eiendom som betaler for polititjenester p sin eiendom, enten gjennom et abonnement eller at de som ikke nsker abonnement betaler for hjelp nr det trengs. For utleie av bolig, vil polititjenester da antageligvis vre innbakt i utleieprisen. Hvis det er omrder som ikke er eid av noen, kanskje politifirmaene deler disse omrdene mellom seg.

Dersom det derimot er vanlig at hver og n er kunde hos et politifirma, hva skjer da med de som ikke er det, og som ikke har rd til betale nr de trenger hjelp, for eksempel nr noen har stjlet noe fra dem? Jeg har vanskelig for se at folk vil mene det er greit at det blir stjlet fra fattige mennesker som ikke har rd til betale for politi. Politifirmaer som hjelper disse menneskene gratis kan f god PR, slik at de fr flere kunder. Kanskje m de andre politifirmaene da flge etter og gjre det samme?

Kanskje er det en del mennesker som vil fle det s ubehagelig at fattige ikke fr den hjelpen de burde ftt, at de gr sammen og danner sitt eget politifirma som bare hjelper de som ikke har rd til betale. De kan for eksempel tjene penger gjennom frivillige donasjoner.

Eller kanskje hadde utfordringen blitt lst p en helt annen mte som jeg aldri kunne klart gjette p.

Jeg skrev tidligere i innlegget at jeg var skeptisk til om minarki kan vre en stabil styreform over tid. Men det er ett scenario jeg tror minarki kanskje kan fungere godt i, og det er hvis statene er veldig sm, hvis for eksempel verden er inndelt i 10 000 land eller mer. Da vil konkurransen om ikke miste innbyggere kanskje vre stor nok til at statens makt forblir begrenset, samtidig som statene kan lre mye av hverandre nr det gjelder hva slags lover som er gode og drlige. Men alt i alt har jeg mer tro p anarki.

Jeg kan selvflgelig ta feil, men det er ihvertfall snn jeg tenker.


1) P den annen side er jeg glad for at noen jobber med sette fokus p Grunnloven og prver gjre den bedre.

2) Et nyere foredrag med David Friedman: Law Without the State

2 kommentarer

ormr

05.06.2013 kl.17:38

Hvorfor mener du vi er nrmere disse typer liberalisme i dag, enn for tjue r siden? Eller er det nok at en hndfull mennesker legger sin elsk p liberalismen. Om man skal lett observere verden, s er dynamikken at stater vokser, og at det der sivilisasjoner gr under vokser frem nye stater.

Som du skriver en annen plass, er det teknisk sett liberalisme om man innfrer rett til friborgerskap, men det ville jo vre rene vanvidd innfre - alle med betydelig formue og inntekt ville blitt friborgere, og velferdssamfunnet ville vre en saga blott.

Jeg beklager jeg ikke gr mer inn i det du skriver, men fra mitt ststed er det drfte forskjellige typer liberalisme bare en intellektuell velse. Folk som David Friedman kan gnle om liberalisme og tjene penger p taler og bker, men for andre er det en bortkastet hobby.

Hkon Skaarud Karlsen

06.06.2013 kl.12:48

ormr: Det kan godt hende det er nsketenkning at verden noen gang kan bli liberalistisk. Men jeg er optimistisk selv om jeg ikke vet hvordan det eventuelt kommer til skje. Verden forandrer seg fortere enn den har gjort noen gang fr, s selv om dynamikken er som du beskriver, er det ikke sikkert at den alltid vil vre snn.

Jeg vet ikke hvor mange nordmenn som hadde blitt friborgere hvis de fikk muligheten, men du har sikkert rett i at andelen blant de rikeste ville vrt hyere enn ellers. Men fordi det er relativt sett f veldig rike mennesker, vil staten likevel beholde strstedelene av inntektene sine. Staten mtte nok slst litt mindre med pengene, men det er ikke sikkert den hadde kollapset. (Hvis jeg tolker riktig, ser det ut som de 1% mest-tjenende ikke str for mer enn ca 10% av statens skatteinntekter: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/nouer/2003/nou-2003-9/4.html?id=381772 (Utlignet skatt som andel av samlet inntekt etter skatt pr. forbruksenhet))

N liker jeg heller ikke sette likhetstegn mellom velferdsstaten og velferdssamfunnet. Jeg tror jo det ville vrt mer velferd i et liberalistisk samfunn.

Det kan godt hende det viser seg vre bortkastet tid advokere for liberalisme, men mange av oss som innbiller oss at vi har skjnt noe som ikke alle andre har skjnt, fler vi er forpliktet til prve videreformidle det vi har lrt...

Skriv en ny kommentar


English posts

Alle innlegg

2018 (3)

2017 (4)

2016 (5)

2015 (17)

2014 (9)

2013 (9)

2012 (4)

2011 (16)

2010 (20)

2009 (4)

Jeg har blitt intervjuet p Ole Landfalds podcast. Vi snakket om fremtidens teknologi, bekjempelse av aldring og frihet: