Hvordan (ikke) argumentere for liberalisme

A man convinced against his will
Is of the same opinion still. (Ordtak)

Hvis det er anspent stemning i en diskusjon, hver part står hardt på sitt og kanskje hinter om at motparten er mindre intelligent, da er det lite sannsynlig at noen av partene vil endre mening. Selv gode beviser kan da virke mot sin hensikt og føre til at motparten blir enda sikrere på at det er han som har rett. (En grunn til det er ifølge Brendan Nyhan at folk er veldig flinke til å tenke seg til mulige korreksjoner til bevisene.)

At man skal prøve å være hyggelig når man diskuterer gjelder selvfølgelig uansett hva man argumenterer for, men jeg vil nesten argumentere for at det er spesielt viktig når man argumenterer for liberalisme siden liberalisme tydeligvis kan virke kaldt og kynisk på overflaten. Hvis folk tenker at liberalister er kalde og kyniske, og de diskuterer med en liberalist som diskuterer på en arrogant måte, vil det forsterke inntrykket de sitter med om at liberalister er kalde og kyniske, og at liberalisme derfor må være feil.

Det kommer naturlig for meg å prøve å være hyggelig når jeg diskuterer med andre mennesker. Det er godt innebygd i personligheten min at jeg ikke er så "frempå". Jeg har også antatt at dette er positivt for meg i diskusjoner, noe jeg fikk bekreftet da jeg leste How to Win Friends and Influence People av Dale Carnegie. Boka ble første gang utgitt i 1936, og er en av de første best-selgende bøkene om selvhjelp. Boka har blant annet et kapittel om hvordan man kan vinne folk over til ens egen måte å tenke på (How to Win People to Your Way of Thinking).

Noe som går som en rød tråd gjennom boka er forfatterens råd om å se ting fra den man kommuniserer med sitt ståsted.

If, as a result of reading this book, you get only one thing - an increased tendency to think always in terms of the other person's point of view, and see things from that person's angle as well as your own - if you get only that one thing from this book, it may easily prove to be one of the stepping-stones of your career.

Her følger noen av de mest relevante rådene fra boka med noen utfyllende sitater:

Show respect for the other person's opinions. Never say "You're Wrong"

[I]f you tell them they are wrong, do you make them want to agree with you? Never! For you have struck a direct blow at their intelligence, judgement, pride and self-respect. That will want to make them strike back. But it will never want to make them change their minds. You may then hurl at them all the logic of a Plato or an Immanuel Kant, but you will not alter their opinions, for you have hurt their feelings.

Når man diskuterer politikk, må man kunne gjøre den andre oppmerksom på feil i argumentasjonen, men man kan prøve å gjøre det på en måte som ikke provoserer den andre. Det kan forsåvidt også hende at det er den andre personen som har rett, og at det du er sikker på at stemmer ikke stemmer likevel.

You will never get into trouble by admitting that you may be wrong. That will stop all argument and inspire your opponent to be just as fair and open and broad-minded as you are. It will make him want to admit that he, too, may be wrong.

If you're wrong, admit it quickly and emphatically

When we are right, let's try to win people gently and tactfully to our way of thinking, and when we are wrong - and that will be surprisingly often, if we are honest with ourselves - let's admit our mistakes quickly and with enthusiasm. Not only will that technique produce astonishing results; but, believe it or not, it is a lot more fun, under the circumstances, than trying to defend oneself. Remember the old proverb: "By fighting you never get enough, but by yielding you get more than you expected."

Begin in a friendly way

If your temper is aroused and you tell'em a thing or two, you will have a fine time unloading your feelings. But what about the other person? Will he share your pleasure? Will your belligerent tones, your hostile attitude, make it easy for him to agree with you?

Absolutt ikke.

Let the other person feel the idea is his or hers

Don't you have much more faith in ideas that you discover for yourself than in ideas that are handed to you on a silver platter? If so, isn't it bad judgement to try to ram your opinions down the throats of other people? Isn't it wiser to make suggestions - and let the other person think out the conclusion?

Try honestly to see things from the other person's point of view

Remember that other people may be totally wrong. But they don't think so. Don't condemn them. Any fool can do that.
There is a reason why the other man thinks and acts as he does. Ferret out that reason - and you have the key to his actions, perhaps to his personality.
Try honestly to put yourself in his place.

Man bør alltid ha i bakhodet at den man diskuterer med sannsynligvis ikke er dum, han har bare annen kunnskap enn det du har. Kanskje klarer han ikke se ting fra ditt perspektiv, men klarer du å se ting fra hans perspektiv? Det er stor sannsynlighet for at både du og han ønsker en bedre verden for flest mulig mennesker, men dere har bare forskjellige teorier om hva hva som må gjøres for å oppnå det.

Mange liberalister er flinke til å argumentere, men noen ganger kan man bli provosert, og da er det lett å bli frekk tilbake. Jeg skjønner det godt, men hvis man vil overbevise flest mulig mennesker, er det lurt å ikke la seg friste. Motparten vil ihvertfall ikke bli overbevist av frekke kommentarer, og sannsynligvis vil andre som leser eller hører diskusjonen lettere la seg overbevise hvis man holder seg saklig.

Man skulle kanskje ønske at mennesker lot seg overbevise av logiske argumenter alene, men dessverre er det ikke alltid sånn det fungerer. Skal vi overbevise flest mulig mennesker, må vi forholde oss til virkeligheten og faktisk ta hensyn til andre menneskers følelser også.

2 kommentarer

Þormóðr

04.02.2014 kl.21:21

Må det ikke til en revolusjon for å forandre status quo? Og må det ikke til en dyp krise, før det kommer en revolusjon? Til eksempel, når sist var det opprør i USA? Jeg vil si under Vietnam-krigen, hvor de tvangssendte flere og flere til en blodig krig, hvor tusenere av amerikanere døde, et mangedoblet antall vietnamesere døde, og landet vart lagt i ruiner. I dag kan de gjøre stort sett som de vil - se bare på den horible Irak-krigen. Folk er apatiske og ignorante, er for nedlesset i personlige problemer eller støyen fra media gjør at de ikke klarer å lytte.

Gitt at anarkiet er positivt de siste tiår av historien, hvordan kan et skifte i det hele tatt forekomme?

Håkon Skaarud Karlsen

04.02.2014 kl.22:35

Þormóðr: Det er et godt spørsmål. Jeg har ikke noe fasitsvar, og det er mange ulike meninger.

Det må nok mer til enn diskusjon alene for å få et system-skifte, spesielt når folk generelt har det ganske bra. Personlig kunne jeg godt tenkt meg at det ble innført friborgerskap, men det er vel små sjanser for at det skal lykkes. En annen mulighet er at nye teknologier kanskje kan gjøre oss uavhengige av staten på flere og flere områder. F eks kan Bitcoins kanskje bidra til å oppløse statens monopol på penger.. Internett har gjort det lettere å finne og spre informasjon om liberalisme.

Det er også andre teorier om hvordan man mest mulig effektivt kan få et friere samfunn. Om alle muligheter prøves, kanskje det etter hvert viser seg hva som fungerer best, og kanskje den måten lykkes. Eller kanskje ikke.

Synes denne artikkelen er interessant, og litt relevant er den jo også: Crazy Equilibria: From Democracy to Anarcho-Capitalism: http://econlog.econlib.org/archives/2013/04/crazy_equilibri.html

Skriv en ny kommentar


English posts

Alle innlegg

2017 (1)

2016 (5)

2015 (17)

2014 (9)

2013 (9)

2012 (4)

2011 (16)

2010 (20)

2009 (4)


Noen av bloggene jeg leser

Jeg har blitt intervjuet på Ole Landfalds podcast. Vi snakket om fremtidens teknologi, bekjempelse av aldring og frihet:

hits