Offentlig eller privat, hva fungerer best?

Privat og offentlig er to ulike måter å organisere oppgaver i samfunnet på som gir (for)brukerne ganske ulike økonomiske incentiver.

Noe av det som vanligvis karakteriserer henholdsvis private og offentlige løsninger er:

Privat:

  • Kunden betaler.
  • Når noen velger å handle med hverandre, er det frivillig for alle parter.
  • Det er ofte mange tilbydere av like eller lignende produkter og tjenester.

Offentlig:

  • Liten eller ingen direkte betaling.
  • Tvungen indirekte betaling (skatt).
  • Liten eller ingen reell konkurranse mellom tilbydere.

Det at det i det private er kunden selv som betaler, betyr at den som betaler sannsynligvis bryr seg om både pris og kvalitet på det han/hun kjøper. Det er tre andre måter man kan bruke penger på: (1) Man kan bruke egne penger på andre, (2) man kan bruke andres penger på seg selv, eller (3) man kan bruke andres penger på andre enn seg selv. Den av disse måtene å bruke penger på, hvor du og jeg sannsynligvis bryr oss minst om både pris og kvalitet på det vi kjøper, er hvis vi bruker andres penger på andre enn oss selv. Det er denne måten det offentlige som regel bruker penger på, og da er det ikke overraskende at det blir mye sløsing, noe Sløseriombudsmannen på Facebook regelmessig dokumenterer.

Skatter og avgifter er den desidert største utgiftsposten for de fleste nordmenn. Hvis vi kunne brukt våre egne skattepenger til å betale for tjenestene som nå tilbys (nesten) gratis av det offentlige, ville prisen vi betalte vært mindre enn prisen staten betaler idag (blant annet siden det ville vært mindre sløsing), og da ville nok de aller fleste sittet igjen med mye ekstra penger som vi kunne gjort hva vi ville med.

Hvis handelen er frivillig for både kjøper og selger, betyr det at begge mener de vil "få det bedre" etter handelen enn før. Handelen tilfører mer verdi til livene deres. Det er ihvertfall det de tror før handelen finner sted, og i de aller fleste tilfeller har de nok rett i det. Frivillig handel er et positive-sum-game, og det betyr faktisk at frivillig handel er noe som bidrar til å øke folks levestandard! Når man har  tvungen "handel", som når staten krever inn skatt og gir oss offentlig helse, skole, pensjon og så videre, kan det ikke garanteres for at den totale velstanden øker.

Hvis det er mange tilbydere som selger det samme eller nesten det samme, får vi konkurranse mellom tilbyderne. Vi kan anta at de alle ønsker å tjene mest mulig penger, men høyest mulig pris gir ikke nødvendigvis høyest mulig inntekter. Hvis det er flere tilbydere, må de konkurrere med hverandre om forbrukernes gunst. Lavere pris og bedre kvalitet er to viktige områder de kan konkurrere på. Så når en selger setter ned prisen, gjør han det ikke for å være snill - det er fortsatt for å tjene mest mulig penger. Men konkurransen har ført til at den prisen som gir mest mulig profitt er lavere enn den var før.

Hvis vi vil at den totale velstanden i verden skal øke over tid, ser det altså ut til å være essensielt at vi har mange private løsninger. Det er derfor synd at ordet "privat" ser ut til å ha blitt et negativt ladet ord for mange mennesker, tenker jeg. Hva mener du?

6 kommentarer

20.06.2015 kl.12:17

Selv deler jeg ikke det samme synet som deg. Vi ser jo hvordan det har gått i USA, der alt omtrent er privatisert. Levestandaren for noen få er veldig høy, men for de fleste betyr dette at en knapt har råd til mat, fordi de brukte mange tusentalls kroner på en operasjon av fingeren. Ser vi derimot mot Norge, der vi har blandingsøkonomi, har vi jo ett av verdens høyeste levestandarer, og jeg tror ikke at de fleste går rundt og syter fordi de må betale skatt, eller? Tror heller ikke levestandaren synker av den grunn, heller da at man blir mer kravstor.

Men for all del, om vi skal ha et samfunn der de ytterst få får den beste levestandaren, fremfor at alle kan oppnå like høy velstand og levestandard, så vil det private være best! :D

Håkon Skaarud Karlsen

20.06.2015 kl.13:36

Hei og takk for kommentar!

USA har også en blandingsøkonomi hvor staten (og statene) tar inn ganske mye skatt, og hvor, ikke minst, det er fryktelig mange statlige reguleringer. Interesseorganisasjoner og store bedrifter har mye innflytelse på politikerne. Så USA er ikke et privatisert land, slik jeg ser det. Blant annet er helsevesenet i USA strengt regulert, noe jeg har skrevet litt om her: http://haakonsk.blogg.no/1400445575_det_amerikanske_helse.html ("Det amerikanske helsevesenet - statlig monopol på godkjenning av medisiner")

Jeg skrev også et innlegg som jeg kalte "Klarer staten å utjevne forskjeller mellom fattige og rike?" (http://haakonsk.blogg.no/1367334743_klarer_staten__utjevn.html) hvor jeg argumenterte for at det var staten og ikke det frie markedet som skapte og opprettholdt ulikheter. Ikke at alle ville vært like rike i et helt fritt samfunn, men kanskje ville det faktisk vært mindre ulikheter, ikke større?

Til slutt har jeg en utfordring til deg. Du trenger ikke svare, men det er ihvertfall noe du kan tenke litt på: Hvilke mekanismer (incentiver) mener du fører til at offentlig løsninger (eller blandingsøkonomi-løsninger) fungerer bedre enn private?

Håkon Skaarud Karlsen

20.06.2015 kl.14:31

"jeg tror ikke at de fleste går rundt og syter fordi de må betale skatt, eller?"

Nei, det har du nok rett i. Men for de som ikke liker å betale skatt, er det ganske ekstremt at staten tar ca halvparten av det de tjener i skatter og avgifter. (Onar Åm regnet seg frem til at det var ganske mye mer enn 50%, men jeg tror han har overdrevet litt: http://onarki.no/blogg/2010/08/dette-betaler-du-i-skatt/)

Siden de fleste synes det er greit å betale så mye skatt, mener jeg den beste løsningen er å tillate folk å melde seg ut av staten, slik at de som melder seg ut ikke betaler f eks inntektsskatt, mot at de må betale for offentlige tjenester selv: http://haakonsk.blogg.no/1374096754_konkurranseutsett_sta.html

20.06.2015 kl.22:08

Hei, unnskyld for sent svar!

Mekanismer må jo være at alle får de samme mulighetene, i form av utdanning, samt at alle skal ha en viss "levelig" levestandard. Det er også tryggere i form av at det sjeldent eller aldri fører till at noen mister jobben sin. Også gratis/billig når det gjelder sykehus. Jeg er veldig for den løsningen vi har i Norge i dag!

20.06.2015 kl.22:19

Det hadde kanskje vært en løsning det og, men hadde ikke det ført til at de som betaler skatt får en enda dårligere løsning/på vei mot et privatisert samfunn? Disse som da ikke betaler skatt ville jo heller ikke ha betalt for offentlige løsninger, men private.

Håkon Skaarud Karlsen

21.06.2015 kl.10:39

"Hei, unnskyld for sent svar!"
Ikke noe å unnskylde for. Jeg klarer ikke alltid å svare så fort, jeg heller, som du ser.

"Mekanismer må jo være at alle får de samme mulighetene, i form av utdanning, samt at alle skal ha en viss "levelig" levestandard."
En mekanisme skal forklare hvorfor vi kommer til å oppnå ønsket resultat, så at alle skal ha like muligheter og ha en viss levestandard er vel kanskje heller mål enn mekanismer?

Men når du skriver "alle", mener du sikkert alle i verden - ikke bare nordmenn. Det er mye norsk og vestlig politikk som gjør det vanskeligere for fattigere utlendinger å få en høyere levestandard. Eksempler på dette er toll på importvarer, subsidier til norsk industri og innvandringsrestriksjoner.

"Det er også tryggere i form av at det sjeldent eller aldri fører till at noen mister jobben sin."
Samfunnet er i stadig forandring, og det endrer seg fortere nå enn tidligere. At folk ikke skal miste jobben sin er dermed urealistisk fordi firmaer må gå konkurs når det ikke lenger er behov for dem. Vi får nye behov som da må dekkes av nye firmaer.

"Også gratis/billig når det gjelder sykehus."
Sykehus er egentlig ikke så billig. Dvs, du betaler ikke mye for offentlig helsehjelp når du blir syk, men du betaler veldig mye i skatter og avgifter for å få den lave prisen på direktebetaling. La oss si du tjener 400.000 kr i året, brutto. Da betaler du kanskje ca 150.000-200.000 av disse til staten gjennom skatter og avgifter. Nå får man selvfølgelig ikke bare sykehjelp for disse pengene, men jeg mener likevel det er en relativt høy pris å betale. I tillegg risikerer man å bli stående i helsekø i det offentlige systemet, et problem man stort sett unngår i et privat system siden tilbudet der justerer seg etter etterspørselen.

"Det hadde kanskje vært en løsning det og, men hadde ikke det ført til at de som betaler skatt får en enda dårligere løsning/på vei mot et privatisert samfunn? Disse som da ikke betaler skatt ville jo heller ikke ha betalt for offentlige løsninger, men private."

Ja, jeg tror også de heller ville betalt for private løsninger enn offentlig der det var et alternativ. Om det ville blitt et dårligere tilbud til de som betaler skatt er jeg usikker på, siden konkurransen fra det private gir staten et incentiv til å forbedre sine tjenester slik at ikke altfor mange skal melde seg ut av staten.

Skriv en ny kommentar


English posts

Alle innlegg

2017 (2)

2016 (5)

2015 (17)

2014 (9)

2013 (9)

2012 (4)

2011 (16)

2010 (20)

2009 (4)


Noen av bloggene jeg leser

Jeg har blitt intervjuet på Ole Landfalds podcast. Vi snakket om fremtidens teknologi, bekjempelse av aldring og frihet:

hits