hits

Hvor mye jeg betalte i skatter og avgifter i 2014

I 2014 tok jeg vare p kvitteringer for stort sett alt jeg kjpte for prve finne ut hvor mye jeg betalte til staten i form av skatter og avgifter det ret. Slik gikk det:

Inntekter

Bruttolnn 590.370
Gratis forsikring 1.188
Gratis telefon 4.392
OTP (2%) 11.919
Mer pensjon 1.338
Arbeidsgiveravgift (14,1%) 84.029
Andre inntekter 69.286
Sum 762.522

Noen vil sikkert reagere p at jeg tar med arbeidsgiveravgift under inntekter, men siden vi tar med inntektsskatt under bruttolnn, m vi ogs ta med arbeidsgiveravgiften som en del av inntekten.

Noen vil sikkert ogs reagere p at jeg tar med arbeidsgiveravgift som en avgift som betales av arbeideren (se tabellen under). For er det ikke arbeidsgiver som betaler arbeidsgiveravgift? Jo, teknisk sett er det det, men det tas av arbeiderens lnn. I USA har de delt opp trygdeavgiften (Social Security Tax) slik at arbeidstager og arbeidsgiver betaler like store deler hver. I denne videoen kan Milton Friedman fortelle at det ikke er noen praktisk forskjell p om arbeidstager eller arbeidsgiver betaler, det gr uansett ut over arbeiderens lnn. Det blir samme logikk med arbeidsgiveravgiften i Norge.

 Utgifter

Inntektsskatt 139.192
Trygdeavgift 48.868
Formueskatt 10.634
Arbeidsgiveravgift (14,1%) 84.029
OTP (2%) 11.919
Merverdiavgift 25.061
Engangsavgift, bil (gjennomsnitt per r) 1) 10.000
Andre avgifter 2) 15.110
Sum skatter og avgifter 344.813
Sparing, ln, donasjoner, gaver, gambling 184.796
Boligkjp 3), opp-pussing, husleie, strm, TV, internett 81.749
Klr, mat, husholdningsartikler 45.076
Bil, transport 35.437
Trening, fysisk aktivitet 23.771
Annet 45.306
Sum  762.522

P de bl (og grnne) utgiftene har jeg trukket fra skatter og avgifter slik at ikke disse skal telles dobbelt.

Hvor mye jeg har betalt i merverdiavgift og andre avgifter (utenom arbeidsgiveravgift) er litt usikkert. Det er ikke alltid s lett vite hvor stor andel av kjpesummen som gr til staten, s jeg har mttet gjre noen forutsetninger. Noen er jeg ganske sikker p at stemmer, andre er jeg mer usikker p:

  • Ingen skatt/avgift p husleie 4), forsikring eller fysisk aktivitet
  • 100% skatt p bompenger
  • 8% moms p mnedskort hos Ruter
  • 25% moms p kjente internett-tjenester som Netflix, HBO Nordic, Spotify etc. Ikke moms p mindre kjente utenlandske internett-tjenester.
  • 25% moms p Groupon-kjp
  • 25% moms p kommunale tjenester som parkering
  • Ingen skatt/avgift p adgang til kommunale bad
  • Ingen skatt/avgift p Facebook-annonsering

Er noen av forutsetningene feil, s gi meg beskjed om det, gjerne i kommentarfeltet her p bloggen. For eksempel er jeg usikker p om man skulle regnet adgang til kommunale bad som en 100% skatt, siden pengene gr til det offentlige. Samme med mnedskort hos Ruter siden Ruter er eid av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.

Men hvis tallene mine er snn omtrent riktige, betalte jeg alts 45% av min totale inntekt i skatter og avgifter i 2014. Grafisk fremstilt ser man hvor mye dette faktisk er:

 

Og hadde jeg tjent 400.000 kr i bruttolnn og ikke hatt andre inntekter (og ikke betalt formueskatt), ville skattesatsen min vrt p ca 47%, men selv om det er ekstremt hyt, er det likevel langt unna 70%, som Onar m regnet ut at var vanlig for en gjennomsnittlig nordmann betale i skatt. N bruker jeg ganske lite penger generelt, og spesielt bruker jeg lite p alkohol og tobakk som det er hye avgifter p. Jeg har ogs en relativt billig bil som jeg ikke brukte veldig mye i 2014 (under 10.000 km). S de fleste vil nok f en noe hyere skattesats enn meg, men jeg har vanskelig for se at den kan komme opp i 70% for srlig mange.

Det er relevant sammenligne med Onars tall fordi det nystartede partiet Liberalistene baserer seg p Onars utregning av skatteprosent. Selv om jeg er helt enig med Liberalistene i at vi betaler altfor mye skatt, s skal rett vre rett. N er det slett ikke sikkert at mine beregninger er korrekte. Kanskje har Onar rett, eller kanskje er sannheten et sted mellom hans og mine tall. Men ut fra hva jeg tror jeg har funnet ut, er det tre tall som ser ut til vre for hye i Onars regnestykke:

  1. Sykepenger: Onar har tatt med sykepenger som en skatt p samme mte som arbeidsgiveravgift. Sykepenger er ikke noe jeg betaler direkte til staten, men det er en regulering - en slags indirekte skatt som kan sies bidra til et hyere totalt skattetrykk, men nr jeg her prver finne ut hvor mye jeg som person betaler til staten, blir det antageligvis feil ta med sykepenger. Jeg diskuterte temaet litt med Onar i kommentarfeltet under innlegget hans.
  2. Inntektsskatt-prosent: Onar antok at en arbeider som tjener 400.000 kr brutto betaler 30% i inntektsskatt (inkludert trygdeavgift), men iflge Smarte Penger vil en bruttolnn p 400.000 kr gi 25,8% inntektsskatt nr det ikke er noen fradrag.
  3. Merverdiavgift/moms: Onar har antatt at det er 25% moms p alt man bruker penger p, og at man bruker alle pengene man tjener. Men det virker urealistisk at det vil vre normalt ha et forbruksmnster hvor dette er tilfelle i og med at det blant annet ikke er moms p husleie, forsikringer, fysisk aktivitet og nedbetaling av boligln.

Men vi pvirkes mer av skatter, avgifter, reguleringer etc enn bare det som tas direkte fra oss. Det at andre betaler skatter og avgifter, frer til at jeg og alle andre m betale hyere priser enn ellers. Incentivene i det offentlig er dessuten mye drligere enn incentivene i det private hvis mlet er fremgang og hyere velstand, noe som blant annet frer til mye slsing.

Iflge (David) Friedman's Law koster ting minst dobbelt s mye nr staten utfrer dem som nr private gjr det. Om det stemmer, betyr det i praksis at nr jeg betaler 344.000 kr til staten, blir minst 172.000 av dem p en eller annen mte slst bort!

Tar man ogs med disse og andre indirekte skatter, kommer man nesten helt sikkert opp i tallene til Onar p 70-80% skattetrykk (selv om alts skatten jeg personlig betaler er en del lavere). Hva har det s si for deg og meg at skattetrykket er s hyt? Jo, det betyr at vi m jobbe veldig mange flere timer enn ellers for f rd til de varene og tjenestene vi kjper.

S det er en relativt hy pris vi betaler for ha et sikkerhetsnett for de som ville falt utenfor uten staten... Og man kan ogs sprre seg om det ville vrt flere eller frre som hadde falt utenfor i et samfunn basert p frivillighet, et samfunn hvor den individuelle eiendomsretten respekteres, og hvor ingen - ikke engang staten - har rett til ta fra deg dine oppsparte midler eller eiendeler.


Hvor mye betaler du i skatter og avgifter? Det er selvflgelig veldig vanskelig finne et nyaktig tall - det er faktisk vanskelig selv hvis man har registrert alt man har kjpt i lpet av ret, men Smarte Penger har laget en god kalkulator du kan bruke for finne det ut snn cirka.


1) Det er vanlig fordele store, sjeldne engangsutgifter utover flere r - antall r man har glede av kjpet. Jeg kjpte ny bil i 2009. Det var en Ford Fiesta 90 hk diesel som jeg betalte 232.500 kr for. Engangsavgiftene p bilen var omtrent 100.000 kr, kanskje litt under. Antar jeg at jeg har bilen i ca 10 r totalt, tilsvarer det omtrent 10.000 kr per r i avgifter.

2) Andre avgifter bestr av: NRK-lisens, el-avgift, veiavgift, bompenger, alkoholavgift, brusavgift, sukkeravgift, sjokoladeavgift, dieselavgift og flyplassavgifter. For finne ut hva du betaler i avgifter, sjekk ut denne oversikten fra Smarte Penger.

3) Boligkjp er i likhet med bilkjp en stor engangsutgift som kan/br fordeles utover flere r. Tror det er vanlig bruke 20 r for boligkjp. Siden jeg bor i borettslag, slapp jeg dokumentavgift, s jeg betalte muligens ingen skatt/avgift da jeg kjpte bolig. Men jeg har pusset opp for rundt 150.000 kr, som jeg nok kan anta 25% moms p (30.000 kr fordelt p 20 r gir 1.500 kr per r). Resten av boligkjpssummen har jeg delt p 20 og lagt inn p posten "Boligkjp".

4) Selv om jeg som boligeier riktignok ikke betaler moms p husleie, betaler borettslaget moms p mange av sine utgifter, s snn sett hadde det vel ikke blitt veldig feil om man regnet med at det var en viss moms ogs p husleie.

14 kommentarer

hjemmemannen

07.07.2015 kl.02:14

Fles det ikke deilig kunne bidra med s mye til fellesskapet?

ormr

08.07.2015 kl.00:56

Imponerende grundig og rlig oversikt.

Jeg ser at Onar m frst regner ut (sum synlig & usynlig skatt) / (synlig lnn), og fr slik tulleprosenten 74. Men han inkluderer yeblikkelig usynlig lnn i regnestykket og fr egentlig at det gjennomsnittlig betales ≈ 62% skatt av "total bruttolnn"). Men som du ppeker bruker vi ikke all vr netto inntekt p forbruksvarer, og korrigerer vi m's regnestykke for denne feilen, feks. ved halvere moms [14%/2 * (100/120) ≈ 6%], s er vi nede i 56%. ...videre gjr m skivebom med bilavgift: m har jo forutsatt at lnnen egentlig er kr 480.000 (120%) , og m regne prosent av denne. Dessuten antar han at levetiden p en bil er 7,5 r; jeg sjekket Finn.no og fant at prisen p en bil gjerne bare er halvert p denne tiden - om man alltid kjper en ny bil til kr 300.000 og selger den etter 7 r, s bruker man maks kr 300.000 * 50% (avgift) / 2 (halvert pris&avgift) / 7 (r) ≈ kr 11.000 i avgift per r. Dette blir (kr 11.000 / kr 480.000) ≈ 2,3 %....IKKE 6% som m antar. Vi har kan alts p postene moms og bilavgift logisk korrigere m's regnestykke med -10% og han er sdan nede i 52%. Vi kan konkludere med at m's eget regnestykke viser at den gjennomsnittlige nordmann betaler rundt halvparten av lnna i skatter og avgifter. :-)

Nr det gjelder din egen oversikt, s ville jeg likt bedre om du hadde skilt ut utgifter forbundet med bolig i egne kategorier. Personlig ville jeg lst personlige utgifter p en helt annen mte - frst fre opp alle kjente utgifter i passende kategorier, og s putte hele resterende sum i kategorien [til sparing og bolig] (eller annen tittel), dvs. at etter alle andre utgifter er betalt s er det denne summen du har igjen investere videre.

Dette som egen kategori:

[donasjoner, gaver, gambling]

Den rlige del av opp-pussing som var i form av vre vedlikehold, her:

[vedlikehold, fellesutgifter, strm, TV, internett]

Den del av opp-pussingen som kan sies vre en verdi-kning av boligen, ville jeg bare la bli oppslukt i sluttkategorien [til sparing og bolig].

...hva er Annet med kr 45.306? Kan det bli del av andre kategorier?

Nedbetaling av ln br kanskje vre i egen kategori. Noe annet som er interessant vise er hvor mye renteutgifter man kan trekke i fra p skatten. Om man har 2 mill. kr i ln, og det er 3% utlnsrente, s betaler man kr. 60.000 i renter, og har 28% eller kr 16.800 i fradrag p skatten, som er over 4% av en gjennomsnittlnn p kr 400.000.

Ellers er jeg enig i at arbeidsgiveravgift er en tulleskatt som skjuler egentlig skatt p lnn. Jeg synes ogs selskapsskatt, eiendomsskatt, formuesskatt og arveavgift er umoralske skatter. I henhold til min egen ideologi br man skattlegge gevinsten av bruke samfunnets infrastruktur og naturressurser. Man burde fjerne alle tulleskatter og ekstraskatter p bedriftene, og heller ke skatt p utbytte til 1/3.

Om man nasjonaliserte bankvesenet og brukte oljefondet til kjpe seg opp i lnnsom, norsk infrastruktur, og i tillegg investerte oljefondet i thorium kjernereaktorer og i produsere kunstig fremstilt kjtt, s ville staten kunne finansiert seg selv uten srlig skattlegging. :-)

ormr

08.07.2015 kl.11:18

Jeg begynte tulle litt ovenfor og ville dele bilavgifta p kr 480.000, som selvsagt blir feil da alle prosenter korrigeres til slutt. Jeg er heller ikke sikker p hvordan jeg ville lst opp-pussing, men tror jeg ville hatt smak og behag og mbler som forbruk, og reparasjon/forbedring som en investering.

Hkon Skaarud Karlsen

08.07.2015 kl.15:43

"Vi kan konkludere med at m's eget regnestykke viser at den gjennomsnittlige nordmann betaler rundt halvparten av lnna i skatter og avgifter. :-)"
Enig, og jeg vil tro det tallet ogs stemmer bra med virkeligheten.

"Personlig ville jeg lst personlige utgifter p en helt annen mte - frst fre opp alle kjente utgifter i passende kategorier, og s putte hele resterende sum i kategorien [til sparing og bolig] (eller annen tittel), dvs. at etter alle andre utgifter er betalt s er det denne summen du har igjen investere videre."
Det er forsvidt det jeg har gjort med Sparing/ln/donasjoner-kategorien. Summen der er bare differansen mellom inntekter og andre utgifter.

Jeg har Facebook-annonsering og utenlandsreise som de strste postene i Annet-kategorien. Netflix, HBO Nodric, Spotify o.l. har jeg ogs lagt der selv om jeg vurderte legge dem under Bolig/TV/internett osv-kategorien. Kanskje burde jeg ogs ha gjort det. Men det viktigste er ikke at alt er kategorisert helt perfekt, men at man ser hvor stor kategorien "Skatter og avgifter" er i forhold til alle de andre kategoriene.

Det er forresten 27% av lnerentene man kan trekke fra p skatten n, ikke 28 (http://www.skatteetaten.no/no/Person/Selvangivelse/tema-og-fradrag/Lan-formue-og-aksjer/Fradrag-for-gjeldsrenter-rentefradrag/). Var antagelivis en endring for ikke lenge siden.

ormr

08.07.2015 kl.23:59

Du kategoriserer jo ting presis som du nsker, men du vil vel fremstille dine tall p en god mte for de som ikke er like kjent med dem som deg selv. Min feedback er at selv om jeg har brukt tid p sette meg inn i innlegget ditt, s fremstr ikke dine kategorier for utgifter som intuitive. Komposisjon og sette ting i perspektiv har jeg funnet ut er blant mine talenter, s jeg tror det jeg kommer med har noe verdi.

Du har tilsynelatende satt Boligkjp [Bolig, husleie, strm, (...)] som en rlig utgift p kr <70.000, som p 20 r utgjr kr <1.400.000. Siden du bor i Oslo og har hy lnn, er nok dette langt mindre enn det boligen din er verdt.

Mten du har satt en noe tilfeldig sum for Boligkjp sammen med faste utgifter i boligen gjr det umulig tolke kategorien intuitivt. Jeg klarer ikke tenke "ja, dette er en ting, og dette er det han har brukt p det..." I stedet for tenker jeg "her er det litt av det og det, og s her...hvordan har han tenkt her?...okei, s her er snn og snn?"

Jeg mener du gjr bedre i bruke disse kategoriene:

[Faste utgifter til bolig: fellesutgift borettslag, strm, TV, internett]

[Betaling av rente p ln]

[Overskudd: avdrag p ln, investering, sparing]

(Gaver og gambling er forbruk, og passer ikke sammen med sparing og avdrag p ln.)

Fremstillingen ovenfor gjr det uinteressant hvor mye akkurat din bolig kostet eller hvor mye av den du betalte gjennom din formue, som ogs er uinteressant for ditt tema.

--Ellers har jeg nettopp kjpt min frste bolig etter ha vrt leilending alt for lenge, og din grundige oversikt inspirerer meg til gjre noe lignende. Jeg var allerede i gang med ta vare p kvitteringer, og jeg lurer p om du har opplevd noe av det samme som meg - at man setter strre pris p verdien av ting gjennom slik nitidig bokfring og at man kanskje ogs blir mer nktern.

Hkon Skaarud Karlsen

09.07.2015 kl.10:25

"s jeg tror det jeg kommer med har noe verdi"
Ja, det har det definitivt. Det er mest jeg som er lat. Jeg har brukt s mye tid p disse tallene at jeg har begynt bli litt lei av regne p dem. Pluss at jeg ikke har s mye tid til gjre det n. Men jeg skal prve meg p dine kategoriforslag nr jeg fr litt ledig tid.

"og din grundige oversikt inspirerer meg til gjre noe lignende"
Kult! Det blir interessant se!

"at man setter strre pris p verdien av ting gjennom slik nitidig bokfring og at man kanskje ogs blir mer nktern"
Jeg har alltid vrt forsiktig med penger, s det har nok ikke endret noe for min del, men jeg kan tenke meg at det er mange som opplever det samme som deg. Det er nok mange som kan ha mye nytte av se hva de bruker penger p.

ormr

09.07.2015 kl.21:28

Beklager, jeg skal ikke plegge deg forandre noe. Jeg ble bare nerdete ovenfor din oversikt og blander meg gjerne litt mye. Oversikten din skal jo primrt vise hvor mye man betaler i skatt og avgift, og det viser du p en god mte. Jeg har aldri sett en slik kalkyle fr, s det var interessant.

Jeg kommer nok aldri til bli anarko-kapitalist, fordi jeg mener at i hvert fall deler av det en stat gjr har en sunn funksjon i et samfunn og er en motpol mot privat maktsentralisering; du fr meg likevel til bli enda mer bevisst p akkurat hvordan privatpersoner og bedrifter blir skattlagt, som i for stor grad skjer p en uheldig og ulogisk mte.

Jeg vet du har altruistiske intensjoner, men jeg hper i fremtiden overbevise deg om en annen lsning, en mellomting mellom anarko-kapitalisme og dagens norske velferdsstat.

Hkon Skaarud Karlsen

12.07.2015 kl.16:50

Hehe!

Bare man fr lov melde seg ut av staten, er jeg fornyd: http://haakonsk.blogg.no/1374096754_konkurranseutsett_sta.html

Njl Svingheim

14.07.2015 kl.14:34

Jeg synes du fremstr veldig utydelig nr du prater om privatisering og nsket om melde seg ut av staten. Hvilken deler av staten ville du nske privatisere? Eller nsker du kun privatisere basert p teorien om at alle tjenester staten utfrer koster dobbelt s mye.

I dag planlegges det nye reformer for bde jernbane og veg. Disse har som et langsiktig ml om at alle vedlikeholdsoppgaver og utbygginger skal gjennomfres av det private. Dette er allerede gjort i en rekke land i Europa. Mlet var at kvaliteten p det som ble gjort skulle ke(innovasjon) og kostnadene per prosjekt skulle reduseres ved at risikoen ikke skulle ligge hos staten. Konklusjonen i Nederland, Belgia og Sveits er helt klare: "kt privatisering av vedlikehold frte til strre utgifter og kvaliteten p det som ble bygd sank. Hovedsaklig kom det av det privatemarkedet ikke ville f noe utbytte av langsiktig planlegging, og dette ble nedprioritert. Videre frte de store kontraktene til at de private tok for godt betalt for risikoen ved utbygging, og kostnadene kte betraktelig." Ogs Storbritannia, Tyskland og Frankrike har lignende konklusjoner.

(http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Har-studert-16-jernbanelinjer-i-Storbritannia---de-15-private-dyrest-i-drift-8039029.html)

Samferdsel br ikke privatiseres. For mange enkelt personer som tjener enorme penger p dette, mens flertallet/samfunnet taper stort.

Helseprivatisering er allerede dmt nedenom og hjem av de fleste rapporter produsert de siste 10 rene. Konklusjonene kan sammenfattes enkelt: "kt privatisering i helsesektoren vil ramme de fattigste delene av befolkningen hardest. Innenfor forskning vil man f kt innovasjon. vre del(70%) av samfunnet vil f et betraktelig bedre tilbud enn i dag."

Jeg vet ikke med deg, men jeg kan ikke leve i et land der kun de med godt utgangspunkt her i livet kommer opp og frem.

Sprsmlet til deg: Hvilken del av samfunnet vil du privatisere?

Hkon Skaarud Karlsen

14.07.2015 kl.21:32

Jeg ser p det som et ideal at alle mellommenneskelige interaksjoner skal vre frivillige. S nr noen handler med hverandre, m begge parter vre enige om betingelsene fr handelen kan finne sted. Skattebetalerne har idag ikke muligheten til nekte staten kreve inn skattepenger. Staten er dermed en organisasjon som fr sine inntekter ved hjelp av tvang. Dette til forskjell fra alle ikke-kriminelle organisasjoner.

For oppn et samfunn som i strst mulig grad er basert p frivillige interaksjoner, kan man enten gjre det frivillig vre medlem i staten, eller gjre staten s liten som mulig - helst (p sikt) fjerne den helt, hvis det er mulig uten at det oppstr store problemer. Og jeg mistenker at det er mulig. (http://haakonsk.blogg.no/1342915920_anarkisme_vs_velferds.html)

Jeg ser p meg selv som en anarko-kapitalist (eller markedsanarkist eller voluntarist). Ideelt sett vil jeg derfor privatisere hele samfunnet. Skole, helse, eldreomsorg, politi, veier, jernbane, konfliktlsing, trygd etc.

I tillegg til at jeg ikke er tilhenger av tvang, har jeg ogs lest mye overbevisende argumentsjon for at private lsninger fungerer bedre enn statlige. Incentivene i offentlig sektor er ikke like gode som i privat sektor, og da m resultatet ndvendigvis bli drligere ogs.

Nr det gjelder eksempelet ditt med jernbane, mistenker jeg at du ikke har sammenlignet et statlig system med et helt privat system, men med et slags statlig system hvor enkelte tjenester er satt ut p anbud. Et slikt system er ikke ndvendigvis bedre enn et 100% statlig system og kan kanskje til og med vre verre. Vegard Martinsen har skrevet litt om dette i innlegget "konomisk teori og hyrepolitisk praksis": https://vegmar.wordpress.com/2010/12/26/%C3%B8konomisk-teori-og-h%C3%B8yrepolitisk-praksis/

"Jeg vet ikke med deg, men jeg kan ikke leve i et land der kun de med godt utgangspunkt her i livet kommer opp og frem."
Nei, det vil ikke jeg heller. Men ut fra hva jeg har lest, ser det alts ut til bli lettere for de fattige jobbe seg oppover hvis staten gjr mindre. n grunn til det er "velferdsfellen" man kan havne i hvis man gr p trygd - at det ikke lnner seg jobbe mer fordi man da mister s mye av trygden at mange fler det ikke lnner seg. Ogs nr man skal hjelpe mennesker er det viktig at man ikke delegger mottagerens incentiver til skape et bedre liv for seg selv. Jeg vil tro private aktrer som m konkurrere med hverandre for f medlemmer, ville kommet frem til effektive hjelpemetoder raskere enn en monopolist (f eks staten).

Arnt Rune Flekstad

16.07.2015 kl.12:23

S om tallene dine inneholdt en gjennomsnittslnn p 200 000 mindre, og du i tillegg hadde spart og brukt 200 000 mindre p skattefrie/avgiftsfrie kostnader ville du endt opp p det samme tallet?

Har du sett p det gjennomsnittlige forbruksmnsteret for nordmenn som Onar baserte seg p? Det kan virke som du avviker kraftig fra dette. I praksis blir jo dette en sammenligning av epler og prer.

For all del interessant at du har gjort utregningen og den underbygger jo uansett pstanden om at skatte og avgiftsnivet i Norge er enormt mye hyere enn hva folk tror - men du er jo p ingen mter representativ for andres situasjon med det lave forbruket og den hye inntekten.

Om en person lever hjemme hos foreldrene sine og ikke bruke en krone av det en tjener vil jo det totale skatte og avgiftsnivet bare ligge rundt 30 %. Personlig sliter jeg med forst hva det egentlig er du tror du har oppdaget?

Hkon Skaarud Karlsen

16.07.2015 kl.12:43

Jeg regnet p hva jeg ville betalt i skatt hvis jeg hadde brukt penger p det samme som jeg gjorde i 2014 og hadde tjent 400.000 kr i bruttolnn og ikke hadde hatt formue eller andre inntekter. Jeg kom da frem til at skattesatsen min ville vrt 47%.

Jeg har bare sett p mitt eget forbruk og oppfordrer andre til regne ut sin egen skatteprosent. Jeg er enig i at mitt forbruksmnster nok vil gi en lavere skattesats enn det som er normalt.

Men jeg har alts prvd se litt nrmere p regnestykket til Onar, og etter det jeg kan se, virker det som han har overdrevet litt. Jeg er enig med Liberalistene i at skattene er altfor hye, men nr man argumenterer for lavere skatt, vil jeg at man skal bruke korrekt tall for vanlig skattesats. Jeg er pen for at jeg kan ha regnet feil, s la oss prve finne ut hvor jeg eventuelt tar feil i min kritikk av Onar.

Mikael B. Steen

07.03.2017 kl.08:54

Nettavisens beregning kan i lys av dette vre av interesse. Resultatet du kom med samsvarer godt med et lavt forbruk, mens et hyt forbruk ender opp med over 76%. En antagelse i Onars beregning er at man faktisk forbruker lnnen, og dette er ogs antagelsen i nettavisen hvor man ender opp med 76%. Det er alts her det ligger:

Forbruker du det du tjener ender du opp i 70%-sjiktet.

Et relevant sprsml i s henseende m vre om man ikke forbruker det meste av sin inntekt i lpet av et helt liv?

http://www.nettavisen.no/.../se-hvor-mye-du.../8495752.html

Hkon Skaarud Karlsen

07.03.2017 kl.10:48

Det ser ut som nettavisen kom frem til omtrent samme resultat som meg, alts at det er vanlig betale ca 50% av inntekten i skatter og avgifter:
"Det er mest normalt ligge p omtrent 50 prosent av inntekten i totale skatter og avgifter for enslige. For et par med to inntekter blir det noen prosentpoeng lavere."

De har ogs sett p omtrent hvor hyt det er mulig komme, og de endte da p 76,6%. Jeg s at bilavgiftene i det tilfellet var 17,5% av inntekten, s mye av grunnen til det hye resultatet er da at man bruker ekstremt mye penger p bil.

Jeg vil tro det er en relativt liten andel som er i nrheten av betale 70% skatt.

Jeg s ogs at nettavisen linket til Smarte Pengers skattekalkulator, som jeg ogs linket til i mitt innlegg, og som jeg tror gir ganske riktige resultater.

"Forbruker du det du tjener ender du opp i 70%-sjiktet."
Jeg er uenig i det. Du m ogs ha et spesielt forbruksmnster for komme s hyt.

"Et relevant sprsml i s henseende m vre om man ikke forbruker det meste av sin inntekt i lpet av et helt liv?"
Ja, det er et interessant sprsml, og det kan ogs vre interessant ta hensyn til inflasjonen i de tilfellene man sparer en del.

Skriv en ny kommentar


English posts

Alle innlegg

2018 (3)

2017 (4)

2016 (5)

2015 (17)

2014 (9)

2013 (9)

2012 (4)

2011 (16)

2010 (20)

2009 (4)

Jeg har blitt intervjuet p Ole Landfalds podcast. Vi snakket om fremtidens teknologi, bekjempelse av aldring og frihet: