Hvor mye jeg betalte i skatter og avgifter i 2014

I 2014 tok jeg vare på kvitteringer for stort sett alt jeg kjøpte for å prøve å finne ut hvor mye jeg betalte til staten i form av skatter og avgifter det året. Slik gikk det:

Inntekter

Bruttolønn 590.370
Gratis forsikring 1.188
Gratis telefon 4.392
OTP (2%) 11.919
Mer pensjon 1.338
Arbeidsgiveravgift (14,1%) 84.029
Andre inntekter 69.286
Sum 762.522

Noen vil sikkert reagere på at jeg tar med arbeidsgiveravgift under inntekter, men siden vi tar med inntektsskatt under bruttolønn, må vi også ta med arbeidsgiveravgiften som en del av inntekten.

Noen vil sikkert også reagere på at jeg tar med arbeidsgiveravgift som en avgift som betales av arbeideren (se tabellen under). For er det ikke arbeidsgiver som betaler arbeidsgiveravgift? Jo, teknisk sett er det det, men det tas av arbeiderens lønn. I USA har de delt opp trygdeavgiften (Social Security Tax) slik at arbeidstager og arbeidsgiver betaler like store deler hver. I denne videoen kan Milton Friedman fortelle at det ikke er noen praktisk forskjell på om arbeidstager eller arbeidsgiver betaler, det går uansett ut over arbeiderens lønn. Det blir samme logikk med arbeidsgiveravgiften i Norge.

 Utgifter

Inntektsskatt 139.192
Trygdeavgift 48.868
Formueskatt 10.634
Arbeidsgiveravgift (14,1%) 84.029
OTP (2%) 11.919
Merverdiavgift 25.061
Engangsavgift, bil (gjennomsnitt per år) 1) 10.000
Andre avgifter 2) 15.110
Sum skatter og avgifter 344.813
Sparing, lån, donasjoner, gaver, gambling 184.796
Boligkjøp 3), opp-pussing, husleie, strøm, TV, internett 81.749
Klær, mat, husholdningsartikler 45.076
Bil, transport 35.437
Trening, fysisk aktivitet 23.771
Annet 45.306
Sum  762.522

På de blå (og grønne) utgiftene har jeg trukket fra skatter og avgifter slik at ikke disse skal telles dobbelt.

Hvor mye jeg har betalt i merverdiavgift og andre avgifter (utenom arbeidsgiveravgift) er litt usikkert. Det er ikke alltid så lett å vite hvor stor andel av kjøpesummen som går til staten, så jeg har måttet gjøre noen forutsetninger. Noen er jeg ganske sikker på at stemmer, andre er jeg mer usikker på:

  • Ingen skatt/avgift på husleie 4), forsikring eller fysisk aktivitet
  • 100% skatt på bompenger
  • 8% moms på månedskort hos Ruter
  • 25% moms på kjente internett-tjenester som Netflix, HBO Nordic, Spotify etc. Ikke moms på mindre kjente utenlandske internett-tjenester.
  • 25% moms på Groupon-kjøp
  • 25% moms på kommunale tjenester som parkering
  • Ingen skatt/avgift på adgang til kommunale bad
  • Ingen skatt/avgift på Facebook-annonsering

Er noen av forutsetningene feil, så gi meg beskjed om det, gjerne i kommentarfeltet her på bloggen. For eksempel er jeg usikker på om man skulle regnet adgang til kommunale bad som en 100% skatt, siden pengene går til det offentlige. Samme med månedskort hos Ruter siden Ruter er eid av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.

Men hvis tallene mine er sånn omtrent riktige, betalte jeg altså 45% av min totale inntekt i skatter og avgifter i 2014. Grafisk fremstilt ser man hvor mye dette faktisk er:

 

Og hadde jeg tjent 400.000 kr i bruttolønn og ikke hatt andre inntekter (og ikke betalt formueskatt), ville skattesatsen min vært på ca 47%, men selv om det er ekstremt høyt, er det likevel langt unna 70%, som Onar Åm regnet ut at var vanlig for en gjennomsnittlig nordmann å betale i skatt. Nå bruker jeg ganske lite penger generelt, og spesielt bruker jeg lite på alkohol og tobakk som det er høye avgifter på. Jeg har også en relativt billig bil som jeg ikke brukte veldig mye i 2014 (under 10.000 km). Så de fleste vil nok få en noe høyere skattesats enn meg, men jeg har vanskelig for å se at den kan komme opp i 70% for særlig mange.

Det er relevant å sammenligne med Onars tall fordi det nystartede partiet Liberalistene baserer seg på Onars utregning av skatteprosent. Selv om jeg er helt enig med Liberalistene i at vi betaler altfor mye skatt, så skal rett være rett. Nå er det slett ikke sikkert at mine beregninger er korrekte. Kanskje har Onar rett, eller kanskje er sannheten et sted mellom hans og mine tall. Men ut fra hva jeg tror jeg har funnet ut, er det tre tall som ser ut til å være for høye i Onars regnestykke:

  1. Sykepenger: Onar har tatt med sykepenger som en skatt på samme måte som arbeidsgiveravgift. Sykepenger er ikke noe jeg betaler direkte til staten, men det er en regulering - en slags indirekte skatt som kan sies å bidra til et høyere totalt skattetrykk, men når jeg her prøver å finne ut hvor mye jeg som person betaler til staten, blir det antageligvis feil å ta med sykepenger. Jeg diskuterte temaet litt med Onar i kommentarfeltet under innlegget hans.
  2. Inntektsskatt-prosent: Onar antok at en arbeider som tjener 400.000 kr brutto betaler 30% i inntektsskatt (inkludert trygdeavgift), men ifølge Smarte Penger vil en bruttolønn på 400.000 kr gi 25,8% inntektsskatt når det ikke er noen fradrag.
  3. Merverdiavgift/moms: Onar har antatt at det er 25% moms på alt man bruker penger på, og at man bruker alle pengene man tjener. Men det virker urealistisk at det vil være normalt å ha et forbruksmønster hvor dette er tilfelle i og med at det blant annet ikke er moms på husleie, forsikringer, fysisk aktivitet og nedbetaling av boliglån.

Men vi påvirkes mer av skatter, avgifter, reguleringer etc enn bare det som tas direkte fra oss. Det at andre betaler skatter og avgifter, fører til at jeg og alle andre må betale høyere priser enn ellers. Incentivene i det offentlig er dessuten mye dårligere enn incentivene i det private hvis målet er fremgang og høyere velstand, noe som blant annet fører til mye sløsing.

Ifølge (David) Friedman's Law koster ting minst dobbelt så mye når staten utfører dem som når private gjør det. Om det stemmer, betyr det i praksis at når jeg betaler 344.000 kr til staten, blir minst 172.000 av dem på en eller annen måte sløst bort!

Tar man også med disse og andre indirekte skatter, kommer man nesten helt sikkert opp i tallene til Onar på 70-80% skattetrykk (selv om altså skatten jeg personlig betaler er en del lavere). Hva har det så å si for deg og meg at skattetrykket er så høyt? Jo, det betyr at vi må jobbe veldig mange flere timer enn ellers for å få råd til de varene og tjenestene vi kjøper.

Så det er en relativt høy pris vi betaler for å ha et sikkerhetsnett for de som ville falt utenfor uten staten... Og man kan også spørre seg om det ville vært flere eller færre som hadde falt utenfor i et samfunn basert på frivillighet, et samfunn hvor den individuelle eiendomsretten respekteres, og hvor ingen - ikke engang staten - har rett til å ta fra deg dine oppsparte midler eller eiendeler.


Hvor mye betaler du i skatter og avgifter? Det er selvfølgelig veldig vanskelig å finne et nøyaktig tall - det er faktisk vanskelig selv hvis man har registrert alt man har kjøpt i løpet av året, men Smarte Penger har laget en god kalkulator du kan bruke for å finne det ut sånn cirka.


1) Det er vanlig å fordele store, sjeldne engangsutgifter utover flere år - antall år man har glede av kjøpet. Jeg kjøpte ny bil i 2009. Det var en Ford Fiesta 90 hk diesel som jeg betalte 232.500 kr for. Engangsavgiftene på bilen var omtrent 100.000 kr, kanskje litt under. Antar jeg at jeg har bilen i ca 10 år totalt, tilsvarer det omtrent 10.000 kr per år i avgifter.

2) Andre avgifter består av: NRK-lisens, el-avgift, veiavgift, bompenger, alkoholavgift, brusavgift, sukkeravgift, sjokoladeavgift, dieselavgift og flyplassavgifter. For å finne ut hva du betaler i avgifter, sjekk ut denne oversikten fra Smarte Penger.

3) Boligkjøp er i likhet med bilkjøp en stor engangsutgift som kan/bør fordeles utover flere år. Tror det er vanlig å bruke 20 år for boligkjøp. Siden jeg bor i borettslag, slapp jeg dokumentavgift, så jeg betalte muligens ingen skatt/avgift da jeg kjøpte bolig. Men jeg har pusset opp for rundt 150.000 kr, som jeg nok kan anta 25% moms på (30.000 kr fordelt på 20 år gir 1.500 kr per år). Resten av boligkjøpssummen har jeg delt på 20 og lagt inn på posten "Boligkjøp".

4) Selv om jeg som boligeier riktignok ikke betaler moms på husleie, betaler borettslaget moms på mange av sine utgifter, så sånn sett hadde det vel ikke blitt veldig feil om man regnet med at det var en viss moms også på husleie.

14 kommentarer

hjemmemannen

07.07.2015 kl.02:14

Føles det ikke deilig å kunne bidra med så mye til fellesskapet?

Þormóðr

08.07.2015 kl.00:56

Imponerende grundig og ærlig oversikt.

Jeg ser at Onar Åm først regner ut (sum synlig & usynlig skatt) / (synlig lønn), og får slik tulleprosenten 74. Men han inkluderer øyeblikkelig usynlig lønn i regnestykket og får egentlig at det gjennomsnittlig betales ≈ 62% skatt av "total bruttolønn"). Men som du påpeker bruker vi ikke all vår netto inntekt på forbruksvarer, og korrigerer vi Åm's regnestykke for denne feilen, feks. ved å halvere moms [14%/2 * (100/120) ≈ 6%], så er vi nede i 56%. ...videre gjør Åm skivebom med bilavgift: Åm har jo forutsatt at lønnen egentlig er kr 480.000 (120%) , og må regne prosent av denne. Dessuten antar han at levetiden på en bil er 7,5 år; jeg sjekket Finn.no og fant at prisen på en bil gjerne bare er halvert på denne tiden - om man alltid kjøper en ny bil til kr 300.000 og selger den etter 7 år, så bruker man maks kr 300.000 * 50% (avgift) / 2 (halvert pris&avgift) / 7 (år) ≈ kr 11.000 i avgift per år. Dette blir (kr 11.000 / kr 480.000) ≈ 2,3 %....IKKE 6% som Åm antar. Vi har kan altså på postene moms og bilavgift logisk korrigere Åm's regnestykke med -10% og han er sådan nede i 52%. Vi kan konkludere med at Åm's eget regnestykke viser at den gjennomsnittlige nordmann betaler rundt halvparten av lønna i skatter og avgifter. :-)

Når det gjelder din egen oversikt, så ville jeg likt bedre om du hadde skilt ut utgifter forbundet med bolig i egne kategorier. Personlig ville jeg løst personlige utgifter på en helt annen måte - først føre opp alle kjente utgifter i passende kategorier, og så putte hele resterende sum i kategorien [til sparing og bolig] (eller annen tittel), dvs. at etter alle andre utgifter er betalt så er det denne summen du har igjen å investere videre.

Dette som egen kategori:

[donasjoner, gaver, gambling]

Den årlige del av opp-pussing som var i form av å være vedlikehold, her:

[vedlikehold, fellesutgifter, strøm, TV, internett]

Den del av opp-pussingen som kan sies å være en verdi-økning av boligen, ville jeg bare la bli oppslukt i sluttkategorien [til sparing og bolig].

...hva er Annet med kr 45.306? Kan det bli del av andre kategorier?

Nedbetaling av lån bør kanskje være i egen kategori. Noe annet som er interessant å vise er hvor mye renteutgifter man kan trekke i fra på skatten. Om man har 2 mill. kr i lån, og det er 3% utlånsrente, så betaler man kr. 60.000 i renter, og har 28% eller kr 16.800 i fradrag på skatten, som er over 4% av en gjennomsnittlønn på kr 400.000.

Ellers er jeg enig i at arbeidsgiveravgift er en tulleskatt som skjuler egentlig skatt på lønn. Jeg synes også selskapsskatt, eiendomsskatt, formuesskatt og arveavgift er umoralske skatter. I henhold til min egen ideologi bør man skattlegge gevinsten av å bruke samfunnets infrastruktur og naturressurser. Man burde fjerne alle tulleskatter og ekstraskatter på bedriftene, og heller øke skatt på utbytte til 1/3.

Om man nasjonaliserte bankvesenet og brukte oljefondet til å kjøpe seg opp i lønnsom, norsk infrastruktur, og i tillegg investerte oljefondet i thorium kjernereaktorer og i å produsere kunstig fremstilt kjøtt, så ville staten kunne finansiert seg selv uten særlig skattlegging. :-)

Þormóðr

08.07.2015 kl.11:18

Jeg begynte å tulle litt ovenfor og ville dele bilavgifta på kr 480.000, som selvsagt blir feil da alle prosenter korrigeres til slutt. Jeg er heller ikke sikker på hvordan jeg ville løst opp-pussing, men tror jeg ville hatt smak og behag og møbler som forbruk, og reparasjon/forbedring som en investering.

Håkon Skaarud Karlsen

08.07.2015 kl.15:43

"Vi kan konkludere med at Åm's eget regnestykke viser at den gjennomsnittlige nordmann betaler rundt halvparten av lønna i skatter og avgifter. :-)"
Enig, og jeg vil tro det tallet også stemmer bra med virkeligheten.

"Personlig ville jeg løst personlige utgifter på en helt annen måte - først føre opp alle kjente utgifter i passende kategorier, og så putte hele resterende sum i kategorien [til sparing og bolig] (eller annen tittel), dvs. at etter alle andre utgifter er betalt så er det denne summen du har igjen å investere videre."
Det er forsåvidt det jeg har gjort med Sparing/lån/donasjoner-kategorien. Summen der er bare differansen mellom inntekter og andre utgifter.

Jeg har Facebook-annonsering og utenlandsreise som de største postene i Annet-kategorien. Netflix, HBO Nodric, Spotify o.l. har jeg også lagt der selv om jeg vurderte å legge dem under Bolig/TV/internett osv-kategorien. Kanskje burde jeg også ha gjort det. Men det viktigste er ikke at alt er kategorisert helt perfekt, men at man ser hvor stor kategorien "Skatter og avgifter" er i forhold til alle de andre kategoriene.

Det er forresten 27% av lånerentene man kan trekke fra på skatten nå, ikke 28 (http://www.skatteetaten.no/no/Person/Selvangivelse/tema-og-fradrag/Lan-formue-og-aksjer/Fradrag-for-gjeldsrenter-rentefradrag/). Var antagelivis en endring for ikke lenge siden.

Þormóðr

08.07.2015 kl.23:59

Du kategoriserer jo ting presis som du ønsker, men du vil vel fremstille dine tall på en god måte for de som ikke er like kjent med dem som deg selv. Min feedback er at selv om jeg har brukt tid på å sette meg inn i innlegget ditt, så fremstår ikke dine kategorier for utgifter som intuitive. Komposisjon og å sette ting i perspektiv har jeg funnet ut er blant mine talenter, så jeg tror det jeg kommer med har noe verdi.

Du har tilsynelatende satt Boligkjøp [Bolig, husleie, strøm, (...)] som en årlig utgift på kr <70.000, som på 20 år utgjør kr <1.400.000. Siden du bor i Oslo og har høy lønn, er nok dette langt mindre enn det boligen din er verdt.

Måten du har satt en noe tilfeldig sum for Boligkjøp sammen med faste utgifter i boligen gjør det umulig å tolke kategorien intuitivt. Jeg klarer ikke å tenke "åja, dette er en ting, og dette er det han har brukt på det..." I stedet for tenker jeg "her er det litt av det og det, og så her...hvordan har han tenkt her?...okei, så her er sånn og sånn?"

Jeg mener du gjør bedre i å bruke disse kategoriene:

[Faste utgifter til bolig: fellesutgift borettslag, strøm, TV, internett]

[Betaling av rente på lån]

[Overskudd: avdrag på lån, investering, sparing]

(Gaver og gambling er forbruk, og passer ikke sammen med sparing og avdrag på lån.)

Fremstillingen ovenfor gjør det uinteressant hvor mye akkurat din bolig kostet eller hvor mye av den du betalte gjennom din formue, som også er uinteressant for ditt tema.

--Ellers har jeg nettopp kjøpt min første bolig etter å ha vært leilending alt for lenge, og din grundige oversikt inspirerer meg til å gjøre noe lignende. Jeg var allerede i gang med å ta vare på kvitteringer, og jeg lurer på om du har opplevd noe av det samme som meg - at man setter større pris på verdien av ting gjennom slik nitidig bokføring og at man kanskje også blir mer nøktern.

Håkon Skaarud Karlsen

09.07.2015 kl.10:25

"så jeg tror det jeg kommer med har noe verdi"
Ja, det har det definitivt. Det er mest jeg som er lat. Jeg har brukt så mye tid på disse tallene at jeg har begynt å bli litt lei av å regne på dem. Pluss at jeg ikke har så mye tid til å gjøre det nå. Men jeg skal prøve meg på dine kategoriforslag når jeg får litt ledig tid.

"og din grundige oversikt inspirerer meg til å gjøre noe lignende"
Kult! Det blir interessant å se!

"at man setter større pris på verdien av ting gjennom slik nitidig bokføring og at man kanskje også blir mer nøktern"
Jeg har alltid vært forsiktig med penger, så det har nok ikke endret noe for min del, men jeg kan tenke meg at det er mange som opplever det samme som deg. Det er nok mange som kan ha mye nytte av å se hva de bruker penger på.

Þormóðr

09.07.2015 kl.21:28

Beklager, jeg skal ikke pålegge deg å forandre noe. Jeg ble bare nerdete ovenfor din oversikt og blander meg gjerne litt mye. Oversikten din skal jo primært vise hvor mye man betaler i skatt og avgift, og det viser du på en god måte. Jeg har aldri sett en slik kalkyle før, så det var interessant.

Jeg kommer nok aldri til å bli anarko-kapitalist, fordi jeg mener at i hvert fall deler av det en stat gjør har en sunn funksjon i et samfunn og er en motpol mot privat maktsentralisering; du får meg likevel til å bli enda mer bevisst på akkurat hvordan privatpersoner og bedrifter blir skattlagt, som i for stor grad skjer på en uheldig og ulogisk måte.

Jeg vet du har altruistiske intensjoner, men jeg håper å i fremtiden overbevise deg om en annen løsning, en mellomting mellom anarko-kapitalisme og dagens norske velferdsstat.

Håkon Skaarud Karlsen

12.07.2015 kl.16:50

Hehe!

Bare man får lov å melde seg ut av staten, er jeg fornøyd: http://haakonsk.blogg.no/1374096754_konkurranseutsett_sta.html

Njål Svingheim

14.07.2015 kl.14:34

Jeg synes du fremstår veldig utydelig når du prater om privatisering og ønsket om å melde seg ut av staten. Hvilken deler av staten ville du ønske å privatisere? Eller ønsker du kun privatisere basert på teorien om at alle tjenester staten utfører koster dobbelt så mye.

I dag planlegges det nye reformer for både jernbane og veg. Disse har som et langsiktig mål om at alle vedlikeholdsoppgaver og utbygginger skal gjennomføres av det private. Dette er allerede gjort i en rekke land i Europa. Målet var at kvaliteten på det som ble gjort skulle øke(innovasjon) og kostnadene per prosjekt skulle reduseres ved at risikoen ikke skulle ligge hos staten. Konklusjonen i Nederland, Belgia og Sveits er helt klare: "Økt privatisering av vedlikehold førte til større utgifter og kvaliteten på det som ble bygd sank. Hovedsaklig kom det av det privatemarkedet ikke ville få noe utbytte av langsiktig planlegging, og dette ble nedprioritert. Videre førte de store kontraktene til at de private tok for godt betalt for risikoen ved utbygging, og kostnadene økte betraktelig." Også Storbritannia, Tyskland og Frankrike har lignende konklusjoner.

(http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Har-studert-16-jernbanelinjer-i-Storbritannia---de-15-private-dyrest-i-drift-8039029.html)

Samferdsel bør ikke privatiseres. For mange enkelt personer som tjener enorme penger på dette, mens flertallet/samfunnet taper stort.

Helseprivatisering er allerede dømt nedenom og hjem av de fleste rapporter produsert de siste 10 årene. Konklusjonene kan sammenfattes enkelt: "Økt privatisering i helsesektoren vil ramme de fattigste delene av befolkningen hardest. Innenfor forskning vil man få økt innovasjon. Øvre del(70%) av samfunnet vil få et betraktelig bedre tilbud enn i dag."

Jeg vet ikke med deg, men jeg kan ikke leve i et land der kun de med godt utgangspunkt her i livet kommer opp og frem.

Spørsmålet til deg: Hvilken del av samfunnet vil du privatisere?

Håkon Skaarud Karlsen

14.07.2015 kl.21:32

Jeg ser på det som et ideal at alle mellommenneskelige interaksjoner skal være frivillige. Så når noen handler med hverandre, må begge parter være enige om betingelsene før handelen kan finne sted. Skattebetalerne har idag ikke muligheten til å nekte staten å kreve inn skattepenger. Staten er dermed en organisasjon som får sine inntekter ved hjelp av tvang. Dette til forskjell fra alle ikke-kriminelle organisasjoner.

For å oppnå et samfunn som i størst mulig grad er basert på frivillige interaksjoner, kan man enten gjøre det frivillig å være medlem i staten, eller gjøre staten så liten som mulig - helst (på sikt) fjerne den helt, hvis det er mulig uten at det oppstår store problemer. Og jeg mistenker at det er mulig. (http://haakonsk.blogg.no/1342915920_anarkisme_vs_velferds.html)

Jeg ser på meg selv som en anarko-kapitalist (eller markedsanarkist eller voluntarist). Ideelt sett vil jeg derfor privatisere hele samfunnet. Skole, helse, eldreomsorg, politi, veier, jernbane, konfliktløsing, trygd etc.

I tillegg til at jeg ikke er tilhenger av tvang, har jeg også lest mye overbevisende argumentsjon for at private løsninger fungerer bedre enn statlige. Incentivene i offentlig sektor er ikke like gode som i privat sektor, og da må resultatet nødvendigvis bli dårligere også.

Når det gjelder eksempelet ditt med jernbane, mistenker jeg at du ikke har sammenlignet et statlig system med et helt privat system, men med et slags statlig system hvor enkelte tjenester er satt ut på anbud. Et slikt system er ikke nødvendigvis bedre enn et 100% statlig system og kan kanskje til og med være verre. Vegard Martinsen har skrevet litt om dette i innlegget "Økonomisk teori og høyrepolitisk praksis": https://vegmar.wordpress.com/2010/12/26/%C3%B8konomisk-teori-og-h%C3%B8yrepolitisk-praksis/

"Jeg vet ikke med deg, men jeg kan ikke leve i et land der kun de med godt utgangspunkt her i livet kommer opp og frem."
Nei, det vil ikke jeg heller. Men ut fra hva jeg har lest, ser det altså ut til å bli lettere for de fattige å jobbe seg oppover hvis staten gjør mindre. Én grunn til det er "velferdsfellen" man kan havne i hvis man går på trygd - at det ikke lønner seg å jobbe mer fordi man da mister så mye av trygden at mange føler det ikke lønner seg. Også når man skal hjelpe mennesker er det viktig at man ikke ødelegger mottagerens incentiver til å skape et bedre liv for seg selv. Jeg vil tro private aktører som må konkurrere med hverandre for å få medlemmer, ville kommet frem til effektive hjelpemetoder raskere enn en monopolist (f eks staten).

Arnt Rune Flekstad

16.07.2015 kl.12:23

Så om tallene dine inneholdt en gjennomsnittslønn på 200 000 mindre, og du i tillegg hadde spart og brukt 200 000 mindre på skattefrie/avgiftsfrie kostnader ville du endt opp på det samme tallet?

Har du sett på det gjennomsnittlige forbruksmønsteret for nordmenn som Onar baserte seg på? Det kan virke som du avviker kraftig fra dette. I praksis blir jo dette en sammenligning av epler og pærer.

For all del interessant at du har gjort utregningen og den underbygger jo uansett påstanden om at skatte og avgiftsnivået i Norge er enormt mye høyere enn hva folk tror - men du er jo på ingen måter representativ for andres situasjon med det lave forbruket og den høye inntekten.

Om en person lever hjemme hos foreldrene sine og ikke bruke en krone av det en tjener vil jo det totale skatte og avgiftsnivået bare ligge rundt 30 %. Personlig sliter jeg med å forstå hva det egentlig er du tror du har oppdaget?

Håkon Skaarud Karlsen

16.07.2015 kl.12:43

Jeg regnet på hva jeg ville betalt i skatt hvis jeg hadde brukt penger på det samme som jeg gjorde i 2014 og hadde tjent 400.000 kr i bruttolønn og ikke hadde hatt formue eller andre inntekter. Jeg kom da frem til at skattesatsen min ville vært 47%.

Jeg har bare sett på mitt eget forbruk og oppfordrer andre til å regne ut sin egen skatteprosent. Jeg er enig i at mitt forbruksmønster nok vil gi en lavere skattesats enn det som er normalt.

Men jeg har altså prøvd å se litt nærmere på regnestykket til Onar, og etter det jeg kan se, virker det som han har overdrevet litt. Jeg er enig med Liberalistene i at skattene er altfor høye, men når man argumenterer for lavere skatt, vil jeg at man skal bruke korrekt tall for vanlig skattesats. Jeg er åpen for at jeg kan ha regnet feil, så la oss prøve å finne ut hvor jeg eventuelt tar feil i min kritikk av Onar.

Mikael B. Steen

07.03.2017 kl.08:54

Nettavisens beregning kan i lys av dette være av interesse. Resultatet du kom med samsvarer godt med et lavt forbruk, mens et høyt forbruk ender opp med over 76%. En antagelse i Onars beregning er at man faktisk forbruker lønnen, og dette er også antagelsen i nettavisen hvor man ender opp med 76%. Det er altså her det ligger:

Forbruker du det du tjener ender du opp i 70%-sjiktet.

Et relevant spørsmål i så henseende må være om man ikke forbruker det meste av sin inntekt i løpet av et helt liv?

http://www.nettavisen.no/.../se-hvor-mye-du.../8495752.html

Håkon Skaarud Karlsen

07.03.2017 kl.10:48

Det ser ut som nettavisen kom frem til omtrent samme resultat som meg, altså at det er vanlig å betale ca 50% av inntekten i skatter og avgifter:
"Det er mest normalt å ligge på omtrent 50 prosent av inntekten i totale skatter og avgifter for enslige. For et par med to inntekter blir det noen prosentpoeng lavere."

De har også sett på omtrent hvor høyt det er mulig å komme, og de endte da på 76,6%. Jeg så at bilavgiftene i det tilfellet var 17,5% av inntekten, så mye av grunnen til det høye resultatet er da at man bruker ekstremt mye penger på bil.

Jeg vil tro det er en relativt liten andel som er i nærheten av å betale 70% skatt.

Jeg så også at nettavisen linket til Smarte Pengers skattekalkulator, som jeg også linket til i mitt innlegg, og som jeg tror gir ganske riktige resultater.

"Forbruker du det du tjener ender du opp i 70%-sjiktet."
Jeg er uenig i det. Du må også ha et spesielt forbruksmønster for å komme så høyt.

"Et relevant spørsmål i så henseende må være om man ikke forbruker det meste av sin inntekt i løpet av et helt liv?"
Ja, det er et interessant spørsmål, og det kan også være interessant å ta hensyn til inflasjonen i de tilfellene man sparer en del.

Skriv en ny kommentar


English posts

Alle innlegg

2017 (2)

2016 (5)

2015 (17)

2014 (9)

2013 (9)

2012 (4)

2011 (16)

2010 (20)

2009 (4)


Noen av bloggene jeg leser

Jeg har blitt intervjuet på Ole Landfalds podcast. Vi snakket om fremtidens teknologi, bekjempelse av aldring og frihet:

hits