hits

Politikere er ikke guder - markedssvikt i det politiske systemet

There are some government programs that give money to the poor [...]. But such programs are vastly outweighed by those having the opposite effect - programs that injure the poor for the benefit of the not-poor. Almost surely, the poor would be better off if both the benefits that they now receive and the taxes, direct and indirect, that they now pay were abolished.

-David Friedman, The Machinery of Freedom, kapittel 4: Robin Hood Sells Out

Hjelper egentlig sosialdemokratiet de fattige i Norge p en bedre mte enn hva tilfellet hadde vrt i et liberalistisk samfunn?1) Iflge David Friedman ser svaret ut til vre nei, selv om han i sitatet over riktignok ikke refererte til Norge idag, men til USA i 1970. Men som jeg pekte p i forrige innlegg, har den norske staten laget en del lover og reguleringer som gjr ting vanskeligere for de fattige. Hvorfor klarer ikke staten sette opp et system som fungerer godt for alle? Det skal jeg prve si litt om n.

Mange argumenterer for at staten skal gripe inn i det frie markedet for omfordele penger fra rike til fattige. Det de fleste nok ikke tenker s mye p er hvor sannsynlig det er at staten kommer til gjre dette (og andre ting) p en god mte. Det virker som mange har en tanke om hvordan samfunnet optimalt sett br vre, s tenker de at det frie markedet ikke kommer til produsere nsket resultat, dermed m staten gjre det. Det er her det er viktig vite litt om hvordan staten fungerer - hvordan incentivene er for de som jobber i staten - for kunne si noe om hvorvidt det nskede resultatet er realistisk eller ikke.

Public choice theory er en retning innenfor konomifaget som analyserer incentivene i offentlig sektor, og det viser seg at de sjelden er bedre enn incentivene i det frie markedet. I video-serien under (4 videoer), som gir en god introduksjon til public choice theory, sier Mark Pennington (i siste video, 2:43) at:

When you try to perfect [the market] with imperfect politicians, that's when things really get screwed up.

Nr man stemmer, stemmer man p partier - ikke p konkrete politiske programmer. De konkrete programmene blir ikke til kun basert p hvordan folk stemmer, men ogs p bakgrunn av politikernes forhold til interesseorganisasjoner, lobbyister og hverandre. Politikerne er ikke noe mer uselviske enn deg og meg, og hvis de fr et godt tilbud fra noen som har mye tilby, kan det vre vanskelig si nei selv om det egentlig ikke er en politikk de i utgangspunktet nsker st for. I likhet med det frie markedet er alts ogs det politiske systemet en slags markedsplass, og det er ikke slik at alt man nsker automatisk kommer til skje bare fordi det skjer gjennom staten - selv ikke hvis politikerne lover at det kommer til skje.

I det politiske markedet er det, som i det frie markedet, de fattige som har minst tilby. Derfor er det ikke unaturlig hvis det er andre (rikere) grupper som fr mer enn dem.

This is not to deny that poor people get some benefit from some government programs. Everyone gets some benefit from some government programs. The political system is itself a sort of marketplace. Anyone with something to bid - votes, money, labor - get a special favor, but the favor comes at the expense of someone else. Elsewhere I argue that, on net, very nearly everyone loses. Whether that is the case for everyone or not, it surely is the case for the poor, who bring less to the bidding than anyone else.

One cannot simply say, 'Let government help the poor', 'Reform the income tax so that rich people really pay'. Things are as they are for reasons.

-David Friedman

Den siste setningen er verdt gjenta: Det er grunner til at ting er som de er.2) Det er lett tenke at "bare staten kan justere litt p reglene sine, s blir ting skikkelig bra," men hvorfor har ikke staten fikset problemet tidligere? Jo, det er ofte fordi incentivene til de involverte parter er slik at det er lnnsomt for dem velge en lsning som ikke er optimal for folk flest (men for dem selv - selvflgelig). Dette er jo selve definisjonen p markedssvikt,3) og markedssvikt er utbredt i det politiske systemet - det politiske systemet som ironisk nok sies skulle fikse markedssvikt i det frie markedet. For selv om markedssvikt er et argument for at staten br gripe inn, er det et enda bedre argument for at staten ikke br gripe inn, noe David Friedman sier mer om i foredraget i videoen under. Mens markedssvikt er unntaket i det frie markedet (og i mange tilfeller kan fikses av en smart entreprenr), er markedssvikt regelen i det politiske markedet.

rsaken til at markedssvikt er s utbredt i det politiske systemet er at de fleste politiske avgjrelser tas av folk som selv verken betaler kostnaden for eller fr fordelene av det som gjres.

For eksempel fr jeg som stemmeberettiget veldig lite igjen for sette meg grundig inn i politikk. Selv om jeg stemmer p riktig parti, er sjansen minimal for at min stemme vil pvirke valgresultatet. Nr man derimot "stemmer" i det frie markedet ved velge kjpe ett produkt fremfor et annet, fr man alltid det produktet man "stemmer p" (kjper).

Et annet eksempel hvor kostnader og fordeler ikke gr til den som tar avgjrelsen er nr lovgivere vedtar en ny lov eller regulering. Loven gr ofte ut over noen, mens andre kan tjene p den. Lovgiveren selv kan riktignok ha fordel av loven, men de strste kostnadene og fordelene gr til andre. Det betyr at hvis loven for det meste har negative konskvenser, er det ikke sikkert at feilen vil bli rettet opp. Hvis man derimot som enkeltperson eller firma tar en drlig eller god avgjrelse, er det mye strre sannsynlighet for at en selv merker konsekvensene av avgjrelsen, positive eller negative, avhengig av hvordan avgjrelsen blir mottatt av omverdenen. Dermed har vi i det private normalt sett incentiver til hele tiden prve ta gode avgjrelser, mens man i det politiske systemet lettere kan komme unna med mer "egoistiske" handlinger som en selv tjener p, men hvor kostnaden for samfunnet som helhet er strre enn fortjenesten.

Et eksempel p dette er at store firmaer ved hjelp av lobbyisme kan kjpe seg reguleringer som skader konkurrentene mer enn dem selv. Politikerne tjener p tjenestene de kan f av lobbyistene, firmane tjener ved at de fr en fordel i konkurransen mot andre firmaer, mens folk flest taper nr det blir mindre konkurranse i markedet, noe som normalt gir seg utslag i hyere pris og/eller drligere varer og tjenester. Siden det er store firmaer som har best rd til kjpe seg innflytelse over nye reguleringer, vil man dermed f flere store firmaer relativt til sm enn hva tilfellet ville vrt i et friere marked:

Jeg har ogs tidligere skrevet litt om uheldige incentiver i offentlig sektor:


1) USA er ikke spesielt liberalistisk.

2) Hvis man synes det er rart at ting er som de er, skyldes det at man ikke har nok kunnskap og informasjon. Hadde man visst alt, hadde det man syntes var rart vrt fullstendig logisk. S nr man synes noe er rart, er det egentlig bare et tegn p at man har mer lre.

3) Markedssvikt er nr resultatet totalt sett blir negativt nr vi som enkeltindivider handler i vr egeninteresse. (Slik vi derimot nsker at ting skal fungere er at nr hver og n av oss gjr det beste for oss selv, blir resultatet ogs det beste for samfunnet (hele jordens befolkning) totalt sett.)

11 kommentarer

ormr

13.12.2015 kl.20:59

Jeg tror det er positivt tenke p det politiske systemet som et marked for forst hvordan man kan pvirke det, s en slik konseptualiseringen er opplysende. Dessverre gjr Liberalister noe forblffende i denne sammenheng - pst at deres politikk ikke er et produkt p dette markedet.

Liberalisme var opprinnelig en respons p fydalsamfunnet, der man krevde retten til eiendom og sitt eget arbeid. I nyliberalisme har man beholdt en id om rett til ressurser som overordentlig filosofi ogs i mte med sosialdemokratiets organisering av ressurser, med den vulgre konsekvens det blir pst at individer og private selskaper - ikke fellesskapet - har en hellig rett til Naturen. Et vitenskapelig syn p tilvrelsen tilsier ingen objektive krav til Naturen, og da er faktisk fellesskapets demokratiske krav til, og organisering av, Naturens ressurser den strste naturlighet. pst at privatisere begrensede ressurser til fordel for enkelte individer og selskaper er en naturrett er intellektuell og filosofisk deprivasjon som gjr Liberalister til Troende p linje med religise. Denne Troen ligger til bunns i Liberalisters perspektiv, som gjr at de til stadighet kverner ut hovmodige og feilaktige fremstillinger. Som filosofi er Liberalisme logisk forkastelig, og man m innrmme at Liberalisme bare er en politisk mening og hypotese, og et produkt p det politiske marked, for i det minste hevde at man rlig og oppriktig sker etter gode lsninger.

[Dermed har vi i det private normalt sett incentiver til hele tiden prve ta gode avgjrelser, mens man i det politiske systemet lettere kan komme unna med mer "egoistiske" handlinger som en selv tjener p, men hvor kostnaden for samfunnet som helhet er strre enn fortjenesten.]

Jeg mener disse pstandene er mer rlige:

1) Det et akseselskap prver ta gode avgjrelser for er en pengemessig profitt for sine eiere, hvor helse, milj og generelle kostnader for samfunnet er eksternaliteter.

2) Vi er ikke allvitende + vi velger ikke fra verste hylle. Grdighet er et momentum som m kanaliseres. I et sosialdemokrati kan negativt konsum (i vid betydning) straffes eller forbys, mens positivt konsum kan belnnes.

3) Folk pvirkes av reklame og propaganda. I et samfunn hvor selskaper har all makt og innflytelse vil de ogs vre meningsdannerene, feks. ved at negativt konsum fremstilles som noe positivt og enkeltmennesker som mener det motsatte ignoreres eller undergraves.

4) Fellesskapets organisering av samfunnet har en strre funksjon enn fordele skatt. Det kan tilby lokalt eierskap og selvstyre, langsiktig planlegging og tilsyn, utilitarisme og en fail-safe mot negative mnster i samfunnet.

[For eksempel fr jeg som stemmeberettiget veldig lite igjen for sette meg grundig inn i politikk. Selv om jeg stemmer p riktig parti, er sjansen minimal for at min stemme vil pvirke valgresultatet. Nr man derimot "stemmer" i det frie markedet ved velge kjpe ett produkt fremfor et annet, fr man alltid det produktet man "stemmer p" (kjper).]

Ja, i et rent kapitalistisk system s har den som av en eller annen grunn sitter p penger friheten til bruke penger p tilgjengelige produkt. That's it. Det sier lite om det helhetlige samfunnet og egentlig om produktene, og du har her innfrt markedssvikt som system, der selskaper med kortsiktig profitt som motiv prver selge produkter til ikke-allvitende mennesker som dessuten ikke velger fra verste hylle, et samfunn hvor meningsdannerene i tillegg er selskaper.

Du pstr at du som stemmeberettiget har veldig lite igjen for sette deg grundig inn i politikk. Om du snur det p hodet, s har samfunnet MYE igjen for engasjerte og opplyste mennesker som setter seg grundig inn i ting. Liten tue velter stort lass. Dessuten er den politiske prosessen i et demokrati mye mer enn et stortingsvalg. Men like viktig som sette seg inn i ting er rlighet, og du er snart ndt til bli helhetlig kritisk til menneskets natur, generell konsentrasjon av makt og hvordan et lovlst privat marked tilsvarer komplett markedssvikt.

ormr

13.12.2015 kl.21:00

Fra ditt innlegg "Hvordan finne verdens beste styresett? (Seasteading)":

[Mange argumenterer for at det frie markedet ikke er perfekt, derfor m staten rette opp feilene. Iflge public choice theory, blir det sjelden bedre av statlig innblanding. Statens "kur" begynner som regel for tidlig, gjr for mye og varer for lenge.]

Dette er nrsynt og snever kritikk, og trolig en egentlig kritikk av amerikanske reguleringer, men det er veldig fattig kritikk av eksistensen av demokrati, og tar ikke innover seg det positive fundamentet det norske demokratiet skaper hvor man i det hele tatt argumenterer ut i fra for at "det frie marked" gjr ting bedre enn demokratiet. Liberalistene argumenterer sdan: "...private fiskebter vil bruke ulik teknologi til hente opp fisk fra havet, der den beste og mest lnnsomme metoden vinne frem; ERGO er det private marked best og vi br legge ned Staten!" Det sentrale er at fellesskapet driver forsking p havets ressurser og forhindrer overfiske av nordmenn og utlendinger, noe det norske folk gjr ved kreve faktisk eierskap av havets ressurser. I oppdrettsnringen har Staten tilsyn med fret som blir brukt, sykdommer og lus, etc.

Det finnes 7 milliarder mennesker i verden, men hele 700 milliarder produksjonsdyr! Vestens allerede hye kjttkonsum, og verdens kende kjttkonsum er et enormt problem om man bryr seg om eksternaliteter som brekraftighet, milj og dyrs lidelser. Mens det redusere CO2-utslipp ikke har en effekt fr om flere tir nr teknologien er en annen, s har metangass en umiddelbar effekt p drivhuseffekten. I en FN-rapport tilskrives metangass fra menneskelig aktivitet en strre betydning for drivhuseffekten enn CO2-utslipp. Det har strre betydning at vi reduserer vrt kjttforbruk og beveger oss mot veganisme enn om vi reduserer CO2-utslipp. Den Sr-Amerikanske regnskog blir fortsatt fjernet i stor skala for gjre plass til kveg. I s henseende kan du selv velge spise mindre kjtt, og ikke spise kjtt importert fra Sr-Amerika, men du kan ikke velge bort andres forbruk. Med nok opplyste og engasjerte mennesker er Staten det eneste hp og ndvendige instrument i lage incentiver for redusere norsk kjttforbruk og ikke vre en importmessig belastning for andre lands naturressurser og det globale miljet.

Om jeg sier til folk at fret brukt i oppdrettslaks har helseskadelige toksiner, eller at den og den tyggisen har et stoff som pvirker hormonproduksjonen i kroppen negativt, s har det liten effekt (jeg har prvd). Derimot er Mattilsynet en fellesskapets institusjon som har en allvitende funksjon som gjr at vi kan velge mat fra hyere hyller, og min innvending er at de kunne vrt enda mer ppasselige.

Norge er i ferd med forby pelsdyroppdrett takket vre opplyste og engasjerte mennesker i et tilstedevrende demokrati. Dette kan du ikke gjre i et "fritt marked". I et demokrati er stat og privat to sider av samme mynt - en felles organisering av personlige behov. Mennesker og dyrs egentlige fiender er ignoranse og mangel p empati, og ideologisk Tro representer selv slik ignoranse.

Aksjeselskaper ml er kortsiktig profitt, der det generelle milj, helse, dyrs lidelser og samfunnets helhetlige kostnader er eksternaliteter. Mennesker er ikke-allvitende vesener som ikke konsumerer fra verste hylle. Dette gjr et rent "fritt marked" til et dystopi hvor det heller ikke finnes noe overordentlig ml eller mening.

En ideologisk Troende Liberalist vil aldri ta dette innover seg, og er i dobbel forstand fiende til et demokratisk fellesskap, da et perspektiv som ikke tler to sekunds logisk refleksjon er sty og en distraksjon i et opplyst og velfungerende demokrati.

Hkon Skaarud Karlsen

13.12.2015 kl.23:16

"Dessverre gjr Liberalister noe forblffende i denne sammenheng - pst at deres politikk ikke er et produkt p dette markedet."

Noen liberalister nsker bruke det politiske systemet til lse visse problemer. Jeg gjr ikke det, s jeg vil pst at "mitt" system - anarkokapitalisme - ikke er et produkt av det politiske markedet p den mten du beskriver. David Friedman har sagt at "anarcho-capitalism is not by definition libertarian - that anarcho-capitalism is libertarian is a prediction, not a definition" (http://www.youtube.com/watch?feature=player_detailpage&v=S4CcannofnY#t=329s)

"I nyliberalisme har man beholdt en id om rett til ressurser som overordentlig filosofi ogs i mte med sosialdemokratiets organisering av ressurser, med den vulgre konsekvens det blir pst at individer og private selskaper - ikke fellesskapet - har en hellig rett til Naturen."

Mitt hovedargument for at man br tillate privat eiendomsrett over naturressurser er "fellesskapets tragedie" (http://onarki.no/blogg/2012/05/fellesskapets-tragedie/), at folk vil ta bedre vare p naturomrder og ressurser hvis de er privat eid. Jeg vet andre liberalister har andre begrunnelser, og noen mener de kan utlede logisk at man m ha denne type privat eiendomsrett. Hvis jeg husker riktig har David Friedman uttalt seg negativt til det, alts at utledningene ikke holder vann, og jeg tror han har rett i det.

"Grdighet er et momentum som m kanaliseres."
Ja, vi er egoistiske. Det gjelder ogs for politikere. Jeg mener vi utnytter egoismen p en mte som kommer samfunnet bedre til gode under liberalismen enn sosialdemokratiet. S lenge ikke det brukes fysisk vold og tvang, er egoisme etter min mening helt greit, og de fleste mennesker vokser opp til bli hyggelige mennesker siden de skjnner at det er det som faktisk lnner seg. Dersom det brukes vold og tvang privat, vil det vre noen som nsker lse det problemet - ogs i et statlst samfunn.

"I et sosialdemokrati kan negativt konsum (i vid betydning) straffes eller forbys, mens positivt konsum kan belnnes."
Det kan... Hvis politikerne handler til beste for befolkningen. Men kan man garantere at de gjr det?

"Folk pvirkes av reklame og propaganda. I et samfunn hvor selskaper har all makt og innflytelse vil de ogs vre meningsdannerene, feks. ved at negativt konsum fremstilles som noe positivt og enkeltmennesker som mener det motsatte ignoreres eller undergraves."

Alle selskaper vil ikke mene det samme. Det vil vre et stort mangfold av selskaper med mange ulike meninger. Det er lite trolig at noen vil klare f monopol p meninger, srlig med tanke p at liberalismen som nevnt i blogginnlegget sannsynligvis vil gi relativt sett flere sm selskaper ift store.

"[D]u er snart ndt til bli helhetlig kritisk til menneskets natur, generell konsentrasjon av makt og hvordan et lovlst privat marked tilsvarer komplett markedssvikt."
Nei nei, du er snart ndt til skjnne at anarkokapitalisme vil fungere bedre enn sosialdemokrati! ;)
Men for vre litt seris igjen... Anarkokapitalisme er ikke ndvendigvis lovlst. Det er riktig at man ikke har sentrale lover innenfor et stort geografisk omrde, men s lenge noen mennesker bruker vold og tvang mot andre mennesker, vil det vre ettersprsel etter noen som kan lse det problemet. Opp gjennom historien har dette problemet vrt lst p mange ulike vellykkede mter, og de har ikke alle vrt statlige (David Friedman - Legal Systems Very Different from Our Own: https://www.youtube.com/watch?v=bRF3djPNIps).

Hkon Skaarud Karlsen

13.12.2015 kl.23:16

"Det sentrale er at fellesskapet driver forsking p havets ressurser og forhindrer overfiske av nordmenn og utlendinger, noe det norske folk gjr ved kreve faktisk eierskap av havets ressurser."

Se Onars innlegg om fellesskapets tragedie som jeg linket til i forrige kommentar.

"Med nok opplyste og engasjerte mennesker er Staten det eneste hp og ndvendige instrument i lage incentiver for redusere norsk kjttforbruk og ikke vre en importmessig belastning for andre lands naturressurser og det globale miljet."

Dette mener jeg er feil.
Kanskje er det faktisk snn at vi spiser mer kjtt og dyreprodukter pga staten enn vi ville gjort ellers siden staten subsidierer landbruket (http://www.ourhenhouse.org/2014/01/how-the-government-uses-taxpayer-money-to-make-dairy-seem-cheaper-than-it-is/).
Uansett er det fra innovasjon i det frie markedet at lsningen vil komme. Jeg tenker da p kunstig kjtt, som jeg skrev om i innlegget "Dyrs rettigheter, liberalismen og teknologi (og muligheten for utrydde all lidelse)": http://haakonsk.blogg.no/1364148602_dyrs_rettigheter_libe.html

"Norge er i ferd med forby pelsdyroppdrett takket vre opplyste og engasjerte mennesker i et tilstedevrende demokrati."
Staten har subsidiert pelsdyrnringen frem til n...

"Aksjeselskaper[s] ml er kortsiktig profitt"
Politikeres ml er gjenvalg. Ja, aksjeselskaper nsker kortsiktig profitt, men ikke bare det. De nsker ogs langsiktig profitt. For mange selskaper kan fravr av drlig rykte vre ndvendig for profitt.

ormr

15.12.2015 kl.03:35

Kanskje anarko-kapitalisme ville fungert om vi kunne duplisert deg noen milliarder ganger. :p Men OK, jeg vet jo at du er anarko-kapitalist, og skal prve skille mellom det og liberalisme opprettholdt gjennom makt/et statlig system (som jeg simpelthen vil kalle for Liberalisme).

Problemet med anarko-kapitalisme er...i hvilket magisk kongerike skal du innfre det? Verden er p en mte allerede et anarki, hvor nasjonalstater har gravd til seg hele jordens overflate, inkludert Antarktis. Jeg tror ikke vanlige mennesker nsker et statlst samfunn. Jeg er trolig selv mer tilbyelig til en slik id enn andre, men jeg nsker heller ikke anarko-kapitalisme. Nature abhors a vacuum - et anarki er et makttomrom som mange vil ha interesse av fylle. Hvorfor skal samtlige konsekvent fraskrive seg muligheten for mer makt? Ser du egentlig p anarko-kapitalisme som realistisk? Ogs om enkelte kunne "melde seg ut av Staten", s ville de ikke blitt annet enn turister eller statslse _i_, og muliggjort av, staten Norge.

Sm, uavhenige, homogene sosialdemokrati som kan lre av hverandre men ikke str og faller p hverandres suksess ser ut som en god lsning. Liberalisme kan ogs vre et sosialdemokratisk alternativ, om folket nsker det. Men det er ikke det vi trenger de neste tirene, som jeg vil prve vise logisk gjennom et alternativt politisk system som jeg driver utvikler (i svrt sakte tempo).

[Mitt hovedargument for at man br tillate privat eiendomsrett over naturressurser er "fellesskapets tragedie" (...), at folk vil ta bedre vare p naturomrder og ressurser hvis de er privat eid.]

Her er det noe veldig vesentlig og viktig f frem - det er fellesskapet som legitimerer privat eiendomsrett. Det er i realiteten fellesskapet som eier og deler ut fiskekvoter, og som i uansett demokratisk lsning til syvende og sist eier Naturen. Du kan dessuten ikke ha bde anarko-kapitalisme og eiendomsrett til fisk, fordi det ikke finnes noen underbyggende makt som hindrer russiske trlere ta seg til rette.

En stat er bare en organisering av indviduelle og felles interesser. Poenget med statlig eierskap av Naturen, slik jeg ser det, er ikke forvalte noe p en bestemt mte, men at selve eierskapet skal komme fellesskapet til gode.

Om man har et stort fossefall i Norge som man kan hente mye vannkraft ifra, s kan man finne en hensiktmessig lsning under forutsetningen at det er nordmenn som til syvende og sist eier fossefallet. Det gir ikke mening at et utenlandsk selskap skal bygge ut fossefallet og stikke av med hele kraften/fortjenesten. Vi kan derimot legge ut byggingen og driftingen p anbud, men uten gi fra oss den langvarige verdien og nytten av vr naturressurs.

La nordmenn eie fiskekvoter, men la de ogs betale skatt. Og for guds skyld ikke oppgi retten til ressursene i havet for alltid, potensielt til utlendinger. P 70-tallet var det enkelte som ville selge oljefeltene i Norge til utenlandske selskap; heldigvis valgte vi en mer sosialistisk lsning.

[Staten har subsidiert pelsdyrnringen frem til n...]

Ja, det er leit, men ikke et argument mot selve sosialdemokratiet. Vi kan velge innfre Sharia-lovgivning i Norge, men det betyr ikke at Sharia-lovgivning er logisk eller at det er en naturlig konsekvens av sosialdemokratiet. Sosialdemokratiet reflekterer folket, og fungerer bare om folk er opplyste og engasjerte. Empati i et sosialdemokrati er det eneste instrumentet som kan bannlyse pelsdyroppdrett, i motsetning til lommebok-ideologi eller et midlertidig anarki.

ormr

15.12.2015 kl.03:37

[Kanskje er det faktisk snn at vi spiser mer kjtt og dyreprodukter pga staten enn vi ville gjort ellers siden staten subsidierer landbruket. Uansett er det fra innovasjon i det frie markedet at lsningen vil komme.]

subsidiere kjttspising fremfor veganisme er ikke en konsekvens av sosialdemokratiet. Problemet med kjttindustrien er...at folk er idioter som ikke bryr seg om dyr. Regnskogen i Sr-Amerika blir ikkje fjernet pga. "Staten". Kyllinger blir ikke stuet sammen og hakket til dde pga. "Staten". Men vi kan bruke demokratiet til skape forandring utover vr egen handletur. Forresten er trenden at forskning skjer p offentlige midler, for s at det lages bedrifter av kunnskapen. Dette klarer du ikke se fordi du s til de grader demoniserer "Staten" at du ikke lenger forstr hva det er for noe.

Slutt sy englevinger p aksjeselskaper. A/S er en elendighet i samfunnet. Mennesker er begredelige skapninger, og en selskapsform med kortsiktig profitt som strste incentiv bemannet av begredelige skapninger er ikke noe snakke varmt om.

Et sosialdemokrati er en udefinert organisering av felles og individuelle interesser. Et A/S er en gitt organisering av felles og individuelle interesser. Skjnner n?

Verden har store problemer pga. multinasjonale selskaper, overnasjonale organ og etnokulturelle spenninger - globalisme - som skaper interessekonflikter over landegrenser og som kan potensielt delegge oss fr teknologi kan sikre overlevelsen av menneskelig intelligens. Mer privatisering og liberalisme frer til mer globalisme (og ikke anarko-Disneyland) - det er DET som er fuckings problemet. For gjenta meg selv: "Fellesskapets organisering av samfunnet har en strre funksjon enn fordele skatt. Det kan tilby lokalt eierskap og selvstyre, langsiktig planlegging og tilsyn, utilitarisme og en fail-safe mot negative mnster i samfunnet."

Jeg:

[Aksjeselskaper ml er kortsiktig profitt, der det generelle milj, helse, dyrs lidelser og samfunnets helhetlige kostnader er eksternaliteter. Mennesker er ikke-allvitende vesener som ikke konsumerer fra verste hylle. Dette gjr et rent "fritt marked" til et dystopi hvor det heller ikke finnes noe overordentlig ml eller mening.]

Hkon:

[Politikeres ml er gjenvalg. Ja, aksjeselskaper nsker kortsiktig profitt, men ikke bare det. De nsker ogs langsiktig profitt. For mange selskaper kan fravr av drlig rykte vre ndvendig for profitt.]

Det er ikke feil det du svarer, men samtidig er det urovekkende at du viser ingen forstelse eller bekymring for det jeg skriver, som bare forteller at du har ftt de dve rene til en ideologisk Troende. Her er noe du kan gjre i det henseende: Lukk ynene, ta alle politiske system som noen gang har eksistert, og brenn de mentalt i ditt hode i verdens strste bl helt til du fr sjelefred...og s pner du ynene og leser det jeg skrev en gang til.

Hkon Skaarud Karlsen

15.12.2015 kl.14:00

"Kanskje anarko-kapitalisme ville fungert om vi kunne duplisert deg noen milliarder ganger."

Anarkokapitalisme ville fungert helt fint med vanlige mennesker. Det er de andre styresettene det er verre med. Milton Friedman har sagt: "The problem of social organization is how to set up an arrangement under which greed will do the least harm, capitalism is that kind of a system." Grunnen er at ingen vil klare tilegne seg monopol i et sterkt konkurranseutsatt marked.

"Problemet med anarko-kapitalisme er...i hvilket magisk kongerike skal du innfre det?"

Det vet jeg ikke. Jeg kan heller ikke vite om det er realistisk f til en overgang til anarkokapitalisme. Men for meg er det et penbart ideal for hvordan et sivilisert samfunn br vre, siden det bygger p ikke-aggresjonsprinsippet. ha et system som baserer seg p tvang, kan jeg rett og slett ikke vre tilhenger av s lenge jeg ikke kan vite at anarkokapitalisme ikke vil fungere. Og det kan man vel ikke vite 100% verken fra eller til, men jeg mistenker alts at anarkokapitalisme kan fungere.

'Imagine advocating democracy a thousand years ago. You sketch your basic idea: "Every few years we'll have a free election. Anyone who wants power can run for office, every adult gets a vote, and whoever gets the most votes runs the government until the next election." How would your contemporaries react?
They would probably call you "crazy."'
-Bryan Caplan, Crazy Equilibria: From Democracy to Anarcho-Capitalism: http://econlog.econlib.org/archives/2013/04/crazy_equilibri.html

For 1000 r siden var alts demokrati en fullstendig usannsynlig utopi - likevel fikk vi det. Idag fremstr anarkokapitalisme som en fullstendig usannsynlig utopi for de fleste mennesker. Det er ikke dermed sagt at vi aldri kan komme dit. Verden forandrer seg fortere enn noen gang, s det er ikke sikkert anarkokapitalisme ligger s veldig langt frem i tid heller. Hvem vet..?

Det er mange mter folk prver skape en friere verden p. Det er vanskelig si hvilken som er mest effektiv. Seasteading er interessant. Det er mange som prver spre informasjon p nettet - om man i fremtiden kan tilegne seg informasjon p mye mer effektive mter enn idag, kan det kanskje ha stor effekt. Nye teknologier gjr at vi kan gjre stadig flere ting uavhengig av staten. Du har f eks bitcoin, og mer generelt "the block chain", som visstnok kan brukes til mye mer enn valuta. Uber vil kanskje lse opp statens taxi-"monopol". Og det er sikkert mye mye mer, og enda mer som vil komme i fremtiden.

Hvis man frst hadde ftt en anarkokapitalistisk verden, tror jeg det vil vrt en stabil samfunnsstruktur siden det vil vre et s stort mangfold av firmaer at de vil holde hverandre i sjakk p den mten. Jeg skrev litt om hvordan jeg tenkte rundt det i innlegget "Anarki eller minarki, hva er best?": http://haakonsk.blogg.no/1369508712_anarki_eller_minarki.html

"Verden er p en mte allerede et anarki"

Nja, jeg tror jeg skjnner hva du tenker og er p en mte enig. Men jeg tror "anarki" blir feil ord, siden det betyr "uten hersker".

"En stat er bare en organisering av indviduelle og felles interesser."

Det er ogs den eneste organisasjonen som "legitimt" kan bruke makt mot fredlige individer.

"Forresten er trenden at forskning skjer p offentlige midler, for s at det lages bedrifter av kunnskapen."

Det er fordi staten fant p at den absolutt skulle bruke penger p forskning ogs. Fr staten begynte med det var det ikke noe mindre forskning, men den var privat finansiert. Sitat fra mitt innlegg "Br staten finansiere vitenskap?" (http://haakonsk.blogg.no/1356646325_br_staten_finansiere_.html): "I OECDs bok str det at det er en sammenheng mellom penger brukt p forskning og utvikling p den ene siden og konomisk vekst p den andre. Men, ppekes det, sammenhengen ser utelukkende ut til skyldes forskning og utvikling som er privat finansiert. Og iflge Kealey bruker privat sektor $1,25 mindre p forskning og utvikling for hver dollar som brukes offentlig. Iflge OECDs data, som Kealey refererer til, ble det alts brukt mindre penger p forskning, totalt sett, jo mer penger det offentlige brukte p forskning!" I innlegget embed'et jeg videoen "The Myth of Science as a Public Good (by Terence Kealey)": https://www.youtube.com/watch?v=C_PVI6V6o-4 Den anbefales.

"som bare forteller at du har ftt de dve rene til en ideologisk Troende."

Er du noe mindre troende p din ideologi?

ormr

16.12.2015 kl.01:35

Filosofisk og historisk - ikke encyklopedisk - er verden et anarki der menneskets behov har lagd et lappeteppe av krav og makt. Og utviklingen har vel vrt anarki -> tyranni -> folkestyre. I et samfunn av begrensede ressurser m du sette - og det vil settes - makt bak en rett til disse ressursene. Anarkokapitalisme er en fantasi, da du ikke kan innfre fravr av makt.

Hva er frihet? Naturen har alltid krevd ditt arbeid, s jeg vil ikke kalle det skattlegge bruken av, eller p annen mte forvalte, fellesskapets ressurser som tvang. Tvang blir det om vi hjelper hverandre uten bruke begrensede ressurser og uten belaste fellesskapets infrastruktur, men likevel blir tvunget til jobbe ekstra for betale for ha hjulpet hverandre (!), og dette er i sannhet umoralsk og reell tvang. Men det er fair om man m betale avgift for hente opp petroleum fra norsk sokkel, eller betale avgift for brenne opp diesel.

Jeg har ikke noen presis ideologi, men mitt perspektiv er dette:

Innen tre tir vil teknologiutvikling gjre at vi kan sikre overlevelsen av menneskelig intelligens i universet, et utrolig 4 billioner gammelt biologisk mnster p jordens overflate som har frt til en subtil og selvreflekterende intelligens som denne diskusjonen er et levende eksempel p. Teknologien vil komme p et niv hvor det er potensiale for en gudommelig, virtuell intelligens som kan spre seg i vrt solsystem og videre; samtidig vil menneskelig sivilisasjon som vi kjenner den opphre inn i en uant fremtid. De neste tre tirene vil uansett bli en hydramatisk affre, der stadig bedre teknologi gir stater, grupperinger og individer tilgang til stadig mer energi og manipulering av denne. Det er bare s mye skade du kan gjre med et sverd i bronsealderen, men etterhvert har vi ftt kjernefysiske vpen og vi har videre farene fra bioteknologi og nanoteknologi, og ogs kanskje "naturlige" virus og bakterier. Jeg identifiserer interessekonflikter over landegrenser som den aller strste faren for menneskets overlevelse, derfor er jeg svrt negativ til overnasjonale organ, store mulitnasjonale selskap med bnd til staters maktapparat, militr intervensjon i andre land med pflgende flyktningstrmmer og deleggelse av fredelige, etnokulturelle samfunn - som man kort kan beskrive som globalisme.

Norsk politikk beveger seg mot korporatisme og globalisering. Jeg er personlig en selv-opplysende, konservativ nordmann, som kan argumentere logisk for mitt syn med et metaperspektiv p tilvrelsen som utgangspunkt, og i mitt lille hjrne av verden ser jeg dette som det eneste rasjonelle bidraget til stabilitet i verden.

Det amerikanske hegemoni er vr blokk, og vi trenger motarbeide USA, EU og NATO, etc. og opphre som brikke i geo-politisk strategi for gjre vrt til ta luften ut av diverse maktkamp og interessekonflikter internasjonalt.

Hkon Skaarud Karlsen

22.12.2015 kl.22:33

"Anarkokapitalisme er en fantasi, da du ikke kan innfre fravr av makt."

Det vil kanskje innfre seg selv p den mten at folk heller velger ikke-statlige lsninger p flere og flere omrder fordi teknologien gjr mulig komme rundt statens regler.

"Men det er fair om man m betale avgift for hente opp petroleum fra norsk sokkel, eller betale avgift for brenne opp diesel."

Ja, kanskje. Hvis inntektene blir fornuftig forvaltet... Men hvordan skal en organisasjon du velger gi maktmonopol til frivillig vre s snill med resten av befolkningen? Hvilke incentiver har staten for ikke misbruke sin makt?

"derfor er jeg svrt negativ til overnasjonale organ, store mulitnasjonale selskap med bnd til staters maktapparat, militr intervensjon i andre land"

Samme her. Kriger er veldig skummelt siden det skaper s mye hat som noen i fremtiden (med bedre teknologi, som du nevner) kan la g ut over veldig mange mennesker.
Politikere kan dessverre starte kriger uten selv betale krigens skyhye kostnad. Vpenindustrien (blant annet) tjener p krig. De bestikker politikerne, som s sier de riktige tingene for at befolkningen skal mene det er riktig g til krig. Regningen sendes til nvrende og fremtidige skattebetalere.
Uten staten ville det vrt mye vanskeligere for krigsindustrien f til noe lignende.

ormr

23.12.2015 kl.03:05

("Men det er fair om man m betale avgift for hente opp petroleum fra norsk sokkel, eller betale avgift for brenne opp diesel.")

"Ja, kanskje. Hvis inntektene blir fornuftig forvaltet..."

Jeg er glad for at du er pen for felleseide ressurser og en type skattlegging. Jeg er for en stat som stort sett tilbyr infrastruktur.

Manglende finansiering av krig er et veldig godt argument for liberalisme. Jeg mener militrt forsvar kan vre ndvendig, men med den klausul og begrensing at man ikke kan g til angrep p eller utfre militre operasjoner i andre land og ikke tilhre allianser som bryter med dette prinsippet.

Jeg anser deg som en idealist, og jeg sker meningsfeller. S langt har jeg 0. Jeg tror vi er enig i mange ting, og n yner jeg hp for sympati for et helhetlig system.

Hkon Skaarud Karlsen

23.12.2015 kl.06:44

Nja, ikke ha for store forhpninger. Det skal mye til for at jeg slutter ha tro p anarkokapitalisme.

Skriv en ny kommentar


English posts

Alle innlegg

2018 (3)

2017 (4)

2016 (5)

2015 (17)

2014 (9)

2013 (9)

2012 (4)

2011 (16)

2010 (20)

2009 (4)

Jeg har blitt intervjuet p Ole Landfalds podcast. Vi snakket om fremtidens teknologi, bekjempelse av aldring og frihet: