Det frie markedet gjør oss til bedre mennesker

Mange tilhengere av sosialismen og sosialdemokratiet mener nok at sin ideologi er mer moralsk enn den "kyniske" liberalismen, og at det frie markedet/kapitalismen/markedsøkonomien - kall det hva du vil - kanskje fører til at folk blir grådige og skeptiske til andre. Stemmer dette?

Talk about free markets and capitalism to almost any intellectual and even many businessmen, and you'll get the idea that although capitalism delivers the goods, it's short on virtue. This view, more than any other, explains why advocates of government control over people's lives so often are conceded the high moral ground. Yet the exact opposite is closer to the truth. Markets teach or encourage at least three virtues: tolerance, honesty, and compassion.

- David R. Hendersons, The Joy of Freedom, kapittel 11: Market Virtues and Community

Henderson sier altså at markedsøkonomien - i motsetning til hva de fleste kanskje tror - fører til at mennesker blir ærligere, mer tolerante og utviser mer medfølelse med andre mennesker.

Ærlighet og tillit
Har du noen gang tenkt over hvor fantastisk det er at vi i de fleste situasjoner kan stole på at mennesker vi aldri har møtt før er ærlige og ikke prøver å lure oss? Og ikke bare i landet man selv bor i, men også i mange fremmede land?

La oss skru tiden tilbake til steinalderen. Steinaldersamfunnene var små, fra 30 til 300 personer. Steinaldermenneskene samarbeidet innenfor egne stammer. De delte på arbeidsoppgavene. Samarbeid og arbeidsdeling er basert på tillit mellom folk.

Utenfor egen stamme var det smått med tillit. Fremmede ble møtt med mistillit; mange av de fremmede ble plyndret og drept. Vold var utbredt i steinalderen.

På ferie i New York i sommer: Vi går inn på en restaurant, hilser høflig på kelneren. Hun hilser tilbake: Hva kan jeg gjøre for dere i dag? Vi bestiller vår mat i full tillit til at maten er giftfri og at kokkene gjør sitt ytterste for at maten skal smake. Tilliten er gjensidig. Kelneren har tillit til at vi gjør opp for oss etter at vi har spist, og at vi betaler henne tips etter New Yorks uformelle tipsregler. Gjensidig tillit praktiseres selv om vi aldri har møttes, og trolig aldri kommer til å møtes igjen.

- Sigve Tjøtta (Markedet fremmer tillit)

Hvorfor kan vi i dagens samfunn ha så stor grad av tillit til fremmede? Ifølge Sigve Tjøtta, professor i samfunnsøkonomi ved Universitet i Bergen, er det sannsynlig at den kommersielle markedsøkonomien spiller en viktig rolle her. Forskning har, ifølge Tjøtta, vist at samfunn med større grad av markedsøkonomi har mer tillit mellom folk. Han antyder også en mekanisme for hvorfor dette er tilfelle, nemlig at man i markedsøkonomier får negative reaksjoner hvis man gjør noe som mange andre misliker - gjennom (profitt og) tap, naturligvis, men også fordi folk i samfunn med stor grad av markedsøkonomi er villige til å straffe andres normbrudd selv om det innebærer en kostnad for en selv. 1) Ved at uønsket oppførsel straffes, får vi incentiver til å gjøre "gode" ting, og hvis folk stort sett gjør gode ting, er det liten grunn til å ha mistillit til andre, inkludert fremmede.

En annen mulig forklaring, som Tjøtta ikke nevner i sin artikkel, til at tilliten mellom folk er så stor i markedsøkonomierer, er at når man selger noe, ønsker man mange kunder, slik at man kan tjene mye penger. For å få mange kunder, er det for de fleste viktig å ha et godt rykte, noe man kan få ved å yte god service - ved å tilby kundene det de vil ha. En forbruker kan dermed ha tillit til at en selger ikke prøver å lure han/henne. Noen ganger skjer det likevel at man blir lurt, men det er overraskende sjelden.

Svindel og tyveri straffes dessuten av rettsvesenet, noe som selvfølgelig også er med på å bidra til å holde folk mer ærlige ved å gjøre denne type oppførsel mindre lønnsomt.

David Friedman har også skrevet litt om hvordan markedsøkonomien i større grad enn tradisjonelle og sentralstyrte samfunn gir mennesker incentiver til å være ærlige. Markedsøkonomier vil, ifølge han, gi flere ærlige mennesker og færre bøller enn alternativene. Dette kan du lese om i kapittelet The Economics of Virtue and Vice i tredje utgave av boka The Machinery of Freedom, eller du kan lese et utkast til kapittelet her.

Toleranse
På hvilken måte fører så markedsøkonomien til at vi blir mer tolerante overfor andre mennesker? Hvorfor blir vi for eksempel mindre rasistiske i et kommersielt samfunn?

The single most important factor that has broken down racial discrimination is free markets. [W]hen people are free to trade, it is costly to discriminate on the basis of personal characteristics that [have] nothing to do with productivity or the product being exchanged. People respond by discriminating less, by paying less attention to racial characteristics that disturb them. And, as they come to see that the people against whom they had discriminated are human, then - surprise, surprise - some of them eventually don't care about differences at all.

- David Henderson

Dette er igjen et sitat fra boka The Joy of Freedom hvor forfatteren har viet et helt kapittel til temaet diskriminering (Free Markets Versus Discrimination). I tillegg til at det altså er ganske logisk at det blir mindre diskriminering i frie markeder, viser han til flere eksempler hvor statlig innblanding har forsterket rasistisk diskriminering. Eksempler er Nazi-Tyskland, Apartheid i Sør-Afrika og slaveriet i USA. Selv Ku Klux Klan, som er en privat organisasjon, fikk tidlig god hjelp av staten ved at det fra 1870-tallet ble innført lover som tillot hvite, men ikke svarte, å eie våpen.

Medfølelse/generøsitet
Det er naturlig for mennesker å ha medfølelse med andre mennesker, særlig sine nærmeste, og når vi donerer til en god sak, fører vissheten om at vi har vært med på å bidra til noe positivt til at mange av oss får en god følelse i kroppen. Mange mennesker har altså en egen-interesse av å gi penger til gode saker. Men når staten gir penger til en sak, gis det mindre penger privat til samme sak. Vi er altså mer generøse når staten ikke bestemmer hvilke gode formål som skal få penger. (Det kan også nevnes at det blir mer konkurranse mellom veldedige organisasjoner når hver enkelt selv kan velge hvem pengene skal gå til enn når staten bestemmer på alles vegne.)

Overraskende for mange er det kanskje at amerikanere er så generøse, men ifølge britiske The Economist (1997):

The average American gives a little over one weekly pay cheque a year to charity, the highest rate in the world. Moreover, half the country does volunteer work, averaging more than four hours of it a week.

David Henderson forklarer:

Why does the United States exhibit more feeling of community and more generosity than other wealthy nations do? One of the main reasons is that governments in the United States take less responsibility for people's lives than governments in most other countries. This leaves room for communities to develop and support their members. People want to feel important when they help others. When governments take over, people who would help often feel that their own help is redundant and futile.

Samtidig er det slik at jo rikere man er, jo mer gir man (i snitt) til veldedige formål. 2) Det betyr at desto rikere et samfunn er, desto mer vil det gis til gode formål, og det vil sannsynligvis være fordelaktig også for de fattigste i samfunnet. Det viser seg dessuten at de frieste samfunnene er de rikeste, så antageligvis vil de fattigste i et fritt samfunn være rikere enn de fattigste i et mindre fritt samfunn, noe som faktisk ser ut til å stemme godt (i snitt). 3)


Til slutt håper jeg du har lyst til å se følgende korte, tankevekkende video, hvor Walter Williams forklarer at "[T]he great virtue of the free market system is [that] the way you get more for yourself is by serving your fellow man, making your fellow man happy, and that's what the free market is about. [...] Profit motivation gets people to try to please their fellow man". Hvor utrolig fantastisk er det ikke at vi har funnet en så positiv måte å gjøre seg selv rikere på? Er du ikke enig?


1) Men hva grunnen er til at man i større grad er villig til å uselvisk straffe normbrudd i en markedsøkonomi har jeg ikke funnet ut.

2) I kroner, ikke prosent. Linken viser tall fra USA.

3) Nå er det ikke slik at et land plutselig blir rikt med én gang det har blitt fritt, men rikdommen og velstanden øker fortere i friere samfunn.

28 kommentarer

Adrian

17.11.2015 kl.23:09

Utrolig godt gjennomført innlegg! Liker at du tar liberalismen i en serie av artikler, så det er gøy og spennende å følge med fortløpende :) Veldig greit som oppslag også når man kjører debatt med andre ideologier :)

Mange gode problemstillinger, kildehenvisninger og nyansert fremstilling av en ideologi som i altfor stor grad undertrykkes i sosialistiske land som Norge bl.a. :)

Er jo bare ett parti som er rent liberalistisk i Norge (Liberalistene), mens alle andre støtter en sosialistisk velferdsstat med nyanser innen liberale markeder og kommunisme.

Du har herved en ny, fast leser ;) Gleder meg til neste innlegg :D

tankenemine67

17.11.2015 kl.23:27

Greit poeng, men liberalismen er bare effektiv opp til et visst punkt. For kapitalistene er i utganspunktet ikke interessert i å glede sine kunder hvis de i stedet kan kjøpe opp konkurrentene. Og det sier ikke innlegget ditt noe om.

Så ja til liberalisme/kapitalisme, men den må følges opp så ikke en faktor dominerer markedet. Takk.

Håkon Skaarud Karlsen

18.11.2015 kl.09:45

Adrian: Bra du likte innlegget! Tusen takk for hyggelig kommentar! :)

Håkon Skaarud Karlsen

18.11.2015 kl.09:48

tankenemine67: Det er riktig at kapitalistene ønsker seg monopol, men uten statens hjelp er det ikke så lett å få til. David Friedman har skrevet litt om dette i kapittelet Monopoly I: How to Lose Your Shirt i The Machinery of Freedom (http://daviddfriedman.com/The_Machinery_of_Freedom_.pdf#%B1%E5%CFG%17%B6%B0%23%CF%BC%E4X3%959%12chapter_6):

"Another strategy, which Rockefeller probably did employ, is to buy out competitors. This is usually cheaper than spending a fortune trying to drive them out - at least, it is cheaper in the short run. The trouble is that people soon realize they can build a new refinery, threaten to drive down prices, and sell out to Rockefeller at a whopping profit. David P. Reighard apparently made a sizable fortune by selling three consecutive refineries to Rockefeller. There was a limit to how many refineries Rockefeller could use. Having built his monopoly by introducing efficient business organization into the petroleum industry, Rockefeller was unable to withstand the competition of able imitators in his later years and failed to maintain his monopoly."

Hele kapittelet er verdt å lese. Hele BOKA er egentlig verdt å lese! ;)

tankenemine67

18.11.2015 kl.16:22

Hmm, mye morsommere å lese dine tanker enn dine sitater. Så dine sitater hopper jeg ærlig talt over. Men dine egenproduserte ord liker jeg godt! Så fortsett og skriv du, men sitér mindre. Det er mitt tips! :)

Håkon Skaarud Karlsen

18.11.2015 kl.19:28

Takk for tips - og komplimentet! :)

tankenemine67

18.11.2015 kl.19:30

:)

Hans Eirik Olav

14.12.2015 kl.15:10

Kapitalister finnes ikke i ordets rette forstand. Kapitalisme finnes og er noe så enkelt som et prisfastsettelsessystem som sørger for at begrensede ressurser, dvs. arbeid og kapital, gjennom fri samhandling dirigeres dit de får størst avkastning, dvs. dit massene til en hver tid vil ha ressursene. Når staten blander seg inn i dette systemet for å "regulere rettferdighet", sier staten egentlig at den elsker oss mer og tar bedre vare på oss enn det vi selv og våre nærmeste klarer, m.a.o. Komplett ulogisk. I et fritt marked med genuin kapitalisme er det umulig å etablere monopoler fordi det er massene som bestemmer allokeringen av kapital og arbeid. Rockefeller eller andre "rikinger" eller "kapitalister" har ikke bruk for kapitalismen for å kjøpe seg et kneippbrød eller en Rolex. Det er massene og de fattigste som er mest avhengig av og nyter godt av kapitalismen, slik historien gir mange bevis på, f.eks den industrielle revolusjon. Så lenge Rockefeller leverer varer og tjenester massene vil ha går det han godt. Greier han ikke det går det han dårlig fordi massene da vil kjøpe fra andre. Går staten sammen med Rockefeller for å "beskytte oss" kalles det "crony capitalism" hvilket vi har stadig mer av i dag. Da går det bra på "Wall Street" på bekostning av "Main Street". Til slutt har vi despoti i form av et sosialnasjonalistisk styresett, hvilket er det samme som fascisme. Det er dette vi ser mer enn konturene av i dag i nær sagt hele den industrialiserte verden. Les mine artikler om den kommende økonomiske kollapsen mm i www.nytid.no og les min neste artikkel om verden største bedrageri, bankenes pyramidespill med våre penger. Kommer ut denne uken. Kjøp boken min "det store selvbedraget" på www.kolofon.no for å forstå hvorfor velferdsstaten er konkurs, hvordan det skjedde og hva vi kan gjøre med det. Les om hvorfor Norge er pasienten som venter på det endelig oppgjøret med sin egen fordervede livsstil. Les hvorfor kapitalismen og liberalisme er det eneste som kan redde oss.

Þormóðr

23.12.2015 kl.21:20

Påstand: "Det frie markedet gjør oss til bedre mennesker."

Propaganda/det du egentlig prøver å påstå: "Et fullstendig uregulert samfunn uten felles eierskap og forvalting av noen som helst ressurser gjør oss til bedre mennesker."

...jeg ser ingen argumentasjon for det du egentlig argumenterer for.

Om ærlighet og tillit er fordelaktig så vil det selvsagt fremme ærlighet og tillit. Men?

Om det må betales avgift for å hente opp petroleum på norsk sokkel, om en kommune har inntekter fra vannkraft, om tobakksindustrien skattlegges, om disse inntektene brukes på infrastruktur, og om bruk av kvikksølv i rotfyllinger eller giftstoff i dyrefôr forbys ? blir man av den grunn dårligere eller bedre mennesker?

Norge har en blandingsøkonomi hvor det er bra å diskutere graden av regulering, men det er uansett viktig å beholde demokratisk myndighet , om ikke annet enn som en veto, over markedsøkonomien. Innlegget ditt er en snever og ensidig vinkling (blant annet med en feilaktig og komisk tilnærming av David Henderson), og viser ikke refleksjon over det essensielle ved sosialdemokratiet eller muligheten for å uttrykke og utøve nasjonal, lokal og individuell vilje i samfunnet vi lever i.

Et aksjeselskaps formål er profitt, mens eksternaliteter blir forsøkt holdt som eksternaliteter. Det er dette som er det kyniske. Aksjeselskaper prøver ofte å pushe helhetlig dårlige produkt på markedet. At en handel går igjennom betyr ikke at markedet har oppnådd noe positivt. Du unngår å kommentere hvor mye elendighet som er avdekket og regulert bort av Staten.

Hans Eirik Olav (kommentar ovenfor): "Når staten blander seg inn i dette systemet for å "regulere rettferdighet", sier staten egentlig at den elsker oss mer og tar bedre vare på oss enn det vi selv og våre nærmeste klarer, m.a.o. Komplett ulogisk."

Vi ser bare vårt eget kart over terrenget - å proklamere noe som ulogisk kan også bety at vi har en begrenset forståelse for det vi snakker om. Staten/fellesskapet kan ha en allvitende funksjon, noe vi ikke har kapasitet til som individer. Staten kan også tilby infrastruktur/generell forsikring, og vi må innrømme folk generelt vil være hardt presset til å både har råd til/sette til side penger og utføre den store administrative jobben med å være opplyst om et dusinvis av forsikringer og kollektive finansieringsløsninger som i dag blir tatt hånd om av Staten. Staten kan videre legge avgift på negativt konsum, feks. salg av brus - som er usunt og dårlig for tennene (men folk drikker det likevel) - slik at forbruket reduseres og den gjenværende kontantstrømmen delvis kan kanaliseres til noe potensielt nyttig for samfunnet.

Håkon Skaarud Karlsen

25.12.2015 kl.13:48

'det du egentlig prøver å påstå: "Et fullstendig uregulert samfunn uten felles eierskap og forvalting av noen som helst ressurser gjør oss til bedre mennesker."'

Nei, det jeg påstår er: "Et samfunn uten sentrale, statlige reguleringer, hvor man likevel har fungerende systemer for å håndtere lov og orden, gjør oss til bedre mennesker."
Eller: "Jo større grad av frivillige relasjoner mellom mennesker, desto flere gode mennesker vil det være."

Jeg skjønner ikke din argumentasjon for at du ikke skjønner min argumentasjon.
Men det jeg egentlig har gjort er å peke på 3 andre kilder (bøker/artikler) som sier det samme. Er du ikke fornøyd med min argumentasjon, kanskje du kan skjønne argumentasjonen til noen av disse? Kanskje du også vil skjønne David Henderson bedre hvis du leser mer av det han skriver enn bare mine korte sitater. Dessverre tror jeg ikke The Joy of Freedom er tilgjengelig på nettet, så jeg kan ikke akkurat tvinge deg til lese den, men jeg kan jo anbefale det. :) David Handerson er én av en håndfull bloggere på econlog.econlib.org, han er en veldig fornuftig økonom, og hvis du ikke vil lese boka hans, hadde det vært hyggelig hvis du var interessert i å lese det han legger ut der.

"blir man av den grunn dårligere eller bedre mennesker?"

Ikke nødvendigvis. Men her ser det ut som du bruker din ønskede (utopiske) versjon av sosialdemokratiet som sammenligningsgrunnlag, ikke mer realistiske versjoner av sosialdemokratiet som de vi har idag.

"Innlegget ditt er en snever og ensidig vinkling"

Jeg ser det ikke som min oppgave å argumentere for noe jeg ikke støtter, noe som "alle" andre argumenterer for. Argumentene for liberalisme (og mer spesifikt anarkokapitalisme) er overraskende gode, og folk fortjener å høre dem, slik at de kan sammenligne dem med argumentene de har hørt for sosialdemokratiet og gjøre seg opp sin egen mening. Når det er sagt, har jeg tenkt på å kanskje skrive et innlegg en gang, hvor jeg skriver om de argumentene mot liberalisme som jeg synes er mest overbevisende. (Det er ikke sikkert det blir noe av, da).
Jeg må dessuten prøve å holde innleggene relativt korte, selv om det ikke alltid går så bra, for jo lengre innlegg, jo vanskeligere er det å få folk til å lese (alt).

"At en handel går igjennom betyr ikke at markedet har oppnådd noe positivt."

Hvis man ser bort fra eksternaliter og svindel, så betyr det det.
Handel er vinn-vinn for de partene som er direkte involvert i handelen, og det vet du sikkert. (Grunnen til det er jo at selger kun går med på et salg hvis salgsobjektet er verdt mindre for han enn prisen han selger for. Tilsvarende vil kjøper bare kjøpe hvis salgsobjektet er verdt mer for han enn prisen han betaler.)
Frivillig handel (som fortutsetter privat eiendomsrett) er en av de viktigste grunnene til at vi har hatt en velstandsøkning i verden. (At mennesker er relativt intelligente er en annen.)
Men så har vi altså eksternaliteter. Her kan staten potensielt bidra med noe positivt, og den gjør det nok også i en del tilfeller. Men så vil det være andre tilfeller hvor den ikke gjør det - hvor den gjør ting verre. Gjør staten her mest positivt eller mest negativt? Det er vi antageligvis uenige om.
Staten er en stor og tung organisasjon og tydeligvis mer interessert i å innføre reguleringer (påvirket av store firmaer og interesseorganisasjoner) enn i å fjerne utdaterte reguleringer, noe som blir et større og større problem jo fortere verden endrer seg.

Hans Eirik olav

25.12.2015 kl.15:21

Til Pormmor:Du forfekter positivisme og kollektivisme som har som utganspunkt at så lenge en lov eller regulering er vedtatt da er den god eller riktig lov og dermed også moralsk forsvarlig. Enda verre er det at du tydeligvis mener at staten er oss. Staten kan aldri bli oss. Mennesket kom før staten og således er staten en menneskeskapt konstruksjon der noen pr. Definisjon bestemmer over andre. Du er m.a.o. Tilhenger av flertallets diktatur som pr. Definisjon er brudd på menneskerettighetene. Hitler ble valgt demokratisk og vi vet hvordan det gikk. Når du forfekter nødvendigheten av demokrati og statsdannelse forfekter du egentlig flertallets rett til å bestemme. Med en slik logikk er vi staten, staten er oss og alt staten gjør mot oss er derfor noe vi gjør mot oss selv. Forstår du sammenhengende hvor galt det blir? Alle samfunn vil fungere best der det er frihet for individet til å gjøre som det selv vll, så lenge det ikke skader andre og der fri samhandling (kapitalisme) mellom menneske eksisterer. Den kontroll du vil ha med dette er unødvendig, men vi har vokst opp med det og tror feilaktig at vi må ha noen som overdommere i et samfunn bygget på fri samhandling. Til syvende og sist reiser din samfunnsmodel følgende spørsmål: er det riktig at noen skal ha rett til førstegangsbruk av tvang, enten det gjelder hva du ønsker å kjøpe eller når du skal kunne handle eller hva som helst annet du som individ greier å finne ut av selv. Førstegangsbruk av tvang er det demokratiet dessverre er bygget på, mer og mer og det leder alltid til despoti. Det er bare å lese historien så skjønner du det. Mvh Hans E.

Þormóðr

26.12.2015 kl.18:16

Hans E., du kjenner ikke og kan ikke forstå mitt syn ut ifra ditt syn, så hold deg til emner.

Staten er selvsagt ikke synonymt med fellesskapet. Håkon påpeker i sine innlegg at Staten er en organisasjon, og det er en god måte å tenke på og forstå Staten. Men i Norge er det nordmenn som gir den Norske Stat myndighet gjennom en demokratisk prosess, og som kan omvelte den. Det er på denne måten Staten representerer fellesskapet. Og vi har friheten til å påvirke andre og forandre denne organisasjonen, i motsetning til et ugjennomtrengelig privat konglomerat.

Du fastslo at det er komplett ulogisk at Staten kan ta vare på oss bedre enn vi selv klarer. Det var dette jeg svarte på, og jeg viste med letthet måter den faktisk kan det, som tyder på at du kommer med bombastiske utsagn som ikke holder mål.

Jeg er positiv til mer individuell frihet på flere områder, men det er et stort problem at liberalister ikke er ærlige med seg selv og andre, og jeg må kanskje gi opp å diskutere mer med liberalister da det betyr å bli dradd ned i en utmattende filosofisk gjørme. To former for liberalisme:

Anarkokapitalisme, på en måte den eneste filosofisk konsekvente liberalismen. En idé om fravær av noen som helst form for tvang. Problemet er bare i hvilket magisk kongerike det skal eksistere anarkokapitalisme, siden vi ikke lever på hver vår adskilte øy. Det er alltid interessekonflikter og maktkamp til begrensede ressurser, og det vil oppstå et system av dette basert på tvang. Sannheten er at verden allerede er resultatet av anarki, der Norge er et lite land med en egen form for samhandling.

Statsliberalisme, siden du ikke kan fordele ressurser (vidt begrep) uten en organisatorisk løsning som det settes makt bak. Her synliggjør liberalister sin fantastiske intellektuelle deprivasjon, der de med svada og surring med konsepter prøver å få til at deres ønskede statsmakt ikke representerer en statsmakt, og videre at det finnes guddommelige filosofiske årsaker til at samfunnet må organiseres etter deres ønske. Nei, det gjør det ikke. Det som videre ikke kan gjentas for ofte til en statsliberalist, er at det er fellesskapets enighet som gir folk privat eiendomsrett. Det finnes ikke den Gud eller filosof som kan gi deg rett til en gård der du kan holde andre mennesker ute og andre dyr enn deg selv som slaver. Det å grave til deg penger fra åkkesom kontantstrøm i et absurd økonomisk system (der banker kan hente nye norske kroner fra et vakuum til juridiske enheter uten personlig ansvar) gir deg heller ingen absolutt rett til alltid å kunne beordre folk rundt basert på disse pengene. (Moralsk eierskap til ei krone som verken er knytt til arbeid eller engang nyttig arbeid, jaså?)

Om folk er så oppegående at de kan si «Jeg synest dette er negativt for dette målet, og derfor ønsker jeg å at det skal være slik.» så skal jeg være den første til å applaudere og støtte et godt resonnement. Men du skal fanden ikke komme til meg med svada.

Om staten kan uttrykkes som S = x + y + z, sier statsliberalisten «Jeg liker ikke z! Jeg erklærer z umoralsk, og derfor MÅ vi fjerne z?og y!» Nei, DU ønsker å fjerne y + z. Og det står du fritt til å argumentere for, men du fortjener ikke å bli tatt seriøs når du lever i ei løgn.

Þormóðr

26.12.2015 kl.18:17

La oss begynne med begynnelsen - Naturen, alt mellom himmel og jord, hvem eier den? Ingen. Hvem har rett på den? Ingen.

|Eg er seljeværing, vestlending, nordmann, germanar, europear og sjølvbevisst, jordleg, biologisk mønster på ei steinkule som sirklar rundt ein av trillionvis brennande kuler av hydrogen og helium.|

...det er mine identiteter og jeg annerkjenner samene og mitt eget etnolingvistiske folk som et naturlig fellesskap i vårt land. Det som er ukrenkelig er at norsk natur tilhører nordmenn. Den Norske Stat har mange funksjoner, og i sin mest elementære form må den respektere nordmenn som selvsagte eiere av norsk natur, og at begrensede norske ressurser skal komme det norske fellesskapet til gode og forvaltes på en god og nøktern måte. Det er disse verdiene som er grunnlaget for sosialdemokratiet og som ekte nordmenn vender den tilbake til. I andre rekke er jeg tilhenger av å skattlegge negativt konsum (sløsing av begrensede ressurser) og bruke dette på infrastruktur (vidt begrep), og jeg kan i hvert fall forklare på en rasjonell måte hvorfor dette er en hensiktsmessig.

Liberalister kan komme med noe nyttig kritikk og noen gode løsninger, men for sitt alternative dystopi brukes som utgangspunkt en svada filosofi som ikke tåler logisk refleksjon. Håkon sitt argumentet «tragedy of the commons» er lett å unngå der det i det hele tatt kan brukes med tanke på felles eierskap til Naturen. Essensen i det norske sosialdemokratiet må bevares, og beskyttes mot globalister og identitetsløse offer av globalismen. Sosialdemokratiet sier at et barn skal ha beskyttelse og utdanning, det sier ikke hvordan dette skal gjøres. Sosialdemokratiet sier at om du slipper millionvis av mennesker over et samfunn, så er det alltid noen som faller utenfor, og disse skal få omsorg. Sosialdemokratiet betyr at begrensede ressurser kan brukes til infrastruktur, det betyr ikke at det må gjøres på en spesifikk måte. Essensen i det norske sosialdemokratiet er et gode for nordmenn.

Þormóðr

27.12.2015 kl.03:19

Håkon: Det jeg mente er at vi allerede har en markedsøkonomi, og at du ikke argumenterer for at eksempelvis statlig eierskap av petroleum på norsk sokkel eller skattlegging av negativt konsum er en forstyrrelse av et uregulert marked som gjør oss til dårligere mennesker. Jeg antar du ønsker anarkokapitalisme i Norge, og at innlegget ditt er ment å være propaganda for dette; men hvor relevant er ditt innlegg for norske forhold? Friedman skriver feks. om markedet vs. kommunisme.

Det du sier er en utopisk versjon av sosialdemokratiet er ting det norske sosialdemokratiet allerede gjør, og jeg er glad du har høye tanker om det. Staten gjør mye kritikkverdig og er tungrodd, men vi bør ikke av den grunn ødelegge det den gjør bra. Det grunnleggende i sosialdemokratiet er viktig å bevare.

"Hvis man ser bort fra eksternaliter og svindel, så betyr det det [markedet har oppnådd noe positivt ved en handel]. Handel er vinn-vinn for de partene som er direkte involvert i handelen, og det vet du sikkert."

Eksternaliteter er en stor og omfattende kategori. Vi har nettopp feiret jul i Norge, hvor nordmenn er tvunget til å kjøpe en hel del møl som vi egentlig ikke trenger. Mye av dette er bortkastet energi og forsøpling, og gjør ikke oss til bedre mennesker eller verden til et bedre sted. Her er det mye tap-tap-tap. Julen er markedet i et nøtteskall. Det er stor forskjell på hvordan ressurser kan brukes på en fornuftig måte, og hvordan markedet i dag bruker ressurser, feks. ved et stadig økende, uetisk og ikke-bærekraftig kjøttforbruk. Derfor ser jeg skattlegging av negativt konsum som nødvendig.

Men det er også stor forskjell, etter min mening, på hvordan Staten kan organiseres på en fornuftig måte, og hvordan den er organisert i dag. Likevel er det ikke dette noen grunn til å ødelegge sosialdemokratiet. Norge er et lite land hvor vi nordmenn og samer er et fungerende fellesskap.

Noe som er verdt å merke seg - jødene i USA er svært bevisste på hvem i samfunnet som er jøder og mer opptatt av Israel enn USA; samtidig er de de mest ivrige til å ville oppløse nasjonalstater og undergrave andres identitet gjennom globalisme. Profeten Muhammed skal ha sagt "de som tilbringer tid sammen med jødene, blir som dem." Han hadde et poeng. Jøder har generelt en høy verbal intelligens, og trenger lett inn i skallen din. Det ser ut som du har blitt et dels offer for dette, der du prøver å dytte en vulgær, amerikansk liberalisme på nordmenn i den ideologiske Tro at det er bra for Norge om vi fullstendig åpner for utenlandsk eierskap og påvirkning, har fri innvandring, og alle gir avkall på sin identitet og blir til identitetsløse lommebøker.

Håkon Skaarud Karlsen

27.12.2015 kl.12:49

Þormóðr: Jeg fikk en epost av Hans Eirik Olav for et par dager siden, som han ga meg lov til å poste her i påvente på at han får tid til å svare deg:

"Jeg har ikke alle svarene og leser og lærer noe nytt hele tiden, men mitt ståsted nå er omtrent slik:

Problemet er at vi lett blander begrepene samfunn og stat. Det vi ønsker er et/flere samfunn der vi kan leve i fred med hverandre og dyrke vårt eget verdisett, som aldri blir likt noen andres. Og vi ønsker å gjøre det ved å respektere at andre har sine egne unike verdier som de ønsker å leve ut. Det siste vi trenger for å oppnå dette er en statsdannelse der et lite flertall dikterer hvordan dette skal foregå gjennom stadig flere lover og regler, med stadig flere kontrollører, dvs. byråkrater som "passer på oss". Historien viser at dette alltid går galt. Problemet med staten er at den er ansikstløs, dvs. uten verdisett og ute av stand til å ta vare på noen. Den er ufølsom og kynisk. Så når vi sier at "vi er staten" - "staten er oss" og "derfor er alt staten gjør noe vi gjør mot oss selv" en svært farlig feilsslutning. Et ekstremt eksempel på en slik tankegang er at Hitler ble demokratisk valgt og at jødeutryddelsen derfor var noe jødene gjorde mot seg selv. Det "din venn" forfekter, satt på spissen, er nettopp en slik styreform. Et annet eksempel (fra boken min og Murray Rothbard) er om et stort flertall av befolkningen mislikte rødhårede personer, og fordi det var så få av de, rett og slett stemte over det og tok livet av alle med rødt hår fordi hverdagen ble litt bedre å leve for det store flertallet. Altså en demokratisk og logisk beslutning for å gjøre livet enklere for flertallet. Du ser sikkert hvor jeg vil hen - sammenlikningsvis til dagens samfunn hvor politikerne f.eks skal bestemme om vi skal kunne handle på søndager eller ikke. En meningsløs diskusjon i et velfungerende samfunn der hvert enkelt menneske bestemmer selv - men en helt nødvendig og viktig diskusjon i en statsdannelse der makthaverne og byråkratene får sitt livsgrunnlag av nettopp slike diskusjoner og muligheten til å regulere og bestemme over oss. I et nøtteskall er dette grunnen til at vi helst bør avskaffe staten, men og fordi det antakelig er umulig, realistisk sett begrense dens omfang.

I og med at det er naivt å tro at vi kan bli kvitt statsdannelse, er antakelig den beste løsningen at vi gjør som "The Founding Fathers" la opp til med en vel fungerende maktbalanse, der den lovgivende, utøvede og dømmende makt virkelig var adskilte enheter, altså en slags "terrorbalanse". Problemet i indirekte demokratier er at over tid så sauses disse 3 pilarene som skal sikre mest og best mulig beskyttelse av enkeltmennesket sammen i et "kameraderinettverk" der makt, penger og posisjon internt i nettverket styrer samfunnet, altså politiker- og byråkrat kameraderi. Da får vi det jeg kaller den administrative stat, hvilket er hva vi har i Norge i dag. Når akademia og media stort sett lar seg prostituere av dette systemet, da er løpet egentlig kjørt og veien til den totalitære stat meget kort. I motsetning til det de fleste er lært opp til å tro er Norge også økonomisk kjørt. Det er bare å gå inn i statsfinansene og lese balansen og resultatrekneskapet for å konstatere at vi har kjørt økonomien i grøfta. Men også her lever vi i fornektelse. Vi snakker om det nordiske eller norske modellen, og er i ignorante og arrogante i forhold til hvor skakkjørt norsk økonomi virkelig er, og hvor destruktivt 70 års sosialistisk styresett har vært for landet.

Norge er i grunnen et nasjonalsosialistisk eksperiment, finansiert med oljepenger og dømt til å selvdestruere. Det er kun snakk om tid og det er umulig å gjøre noe med det for, som Thomas Jefferson uttalte "man is infinetly corruptable". Vi er fullstendig fartsblinde og ingen ser at Norge er et moralsk, sosialt, økonomisk og rettslig korrumpert samfunn. Vi lever alle i villfarelsen om velferdsstaten, og nåde den som stiller spørsmålstegn ved den! Derfor heter boken min "det store selvbedraget".

Underlig nok er siste episode i alle imperier's fall, eksempelvis den engelse kolonismen og Romerike's fall ekstrem dekadense. Både kolonismen og Romerikes siste dager var preget av folkets opptatthet med "reality shows". I Roma var det gladiatorer og pussig nok matlaging, dvs. kokkekunst slik vi ser utallige TV programmer om i dag. Sånn sett er alle "Hedstrømmene" og "Jaime Oliver'ene" et sikkert tegn på at vi er på vei mot kollaps; på et vis "dekadensens siste dråpe" før det smeller. Men og som sagt: Ingen ser det og ingen bryr seg. Vi er apatiske til det hele. Det er derfor det kalles dekadense.

Det er tre mennesketyper:

Those who make things happen
Those who watch things happen
Those who say: What (the fuc.....) happened?

99 % av befolkningen er i den siste gruppen, inklusive de fleste av våre politikere og maktapparatet.

Historien vil ikke være nådig mot oss.

Det er nå i hvert fall noen av mine tanker om dette."

Þormóðr

27.12.2015 kl.20:49

Hva er poenget med denne e-posten om den ikke er et svar til meg? Og hvorfor moderering?

Hans E.:

[Problemet med staten er at den er ansikstløs, dvs. uten verdisett og ute av stand til å ta vare på noen. Den er ufølsom og kynisk. Så når vi sier at "vi er staten" - "staten er oss" og "derfor er alt staten gjør noe vi gjør mot oss selv" en svært farlig feilsslutning.

(...)

Norge er i grunnen et nasjonalsosialistisk eksperiment, finansiert med oljepenger og dømt til å selvdestruere. Det er kun snakk om tid og det er umulig å gjøre noe med det for, som Thomas Jefferson uttalte "man is infinetly corruptable".]

Demokratiet reflekterer folket og deres verdier; kirkens makt er et døme på dette. Vi har prinsippet om tredelt makt, mulighet til å forme politiske partier, partier som går hverandre i sømmene, fri presse, media og internett, lover ute på høring, mulighet til å uttrykke vår vilje og påvirke andre lokalt og nasjonalt, og statlige jobber og folkevalgte er mennesker med empati i det minste ut ifra deres verdier. Og noe som er positivt med Norge, men som globalisme ødelegger, er at Norge er et lite land bestående av nordmenn. Tenk for deg USA som 52 uavhengige nasjoner, og hvordan dette ville påvirket amerikansk utenrikspolitikk.

I en verden av begrensede ressurser vil det oppstå krav til disse og et system for å fordele ressursene som det må legges makt bak. Norge har oppstått fra anarkiet, og er en veldig god løsning på problemet med begrensede ressurser. Som jeg sier, her viser liberalistene sin intellektuelle deprivasjon:

1) forstår ikke problemet med begrensede ressurser.

2) har ingen andre løsninger enn å holde en vag idé i hodet; om de hadde forstått problemet med begrensede ressurser så hadde de skjønt at du ikke kan eliminere tvang.

Man kan derfor bevege deg mot "mer liberalisme", og være nyttige idioter for globalisme, men liberalisme-som-system er en infantil idé og om man skjødesløst beveger seg mot det kan man ende opp med å ødelegge sosialdemokratiet.

Når det gjelder "imperiers fall", så vet jeg ikke om Norges interne finansielle system er et stort problem. Inflasjon betyr bare at penger er mindre verdt, og at pengemassen har skiftet eiere.

I følge historikeren Arnold Toynbee skyldes sivilisasjoners fall struktruelle problem, der problemer hoper seg opp og sivilisasjoner ikke lenger klarer å løse ting ovenfra og ned. Løsningen på dette er uavhengige samfunn som ikke står og faller på hverandre. Norge, Sverige, Danmark, Island og Finland kan være gode eksempler for verden, men vi er truet av globalisme og privatisering over en lav sko, som undergraver lokalt demokrati. Jeg mener vi må stå imot overnasjonale organ og mulitnasjonale selskaper.

Løsningen på våre problemer er lokalt selvstyre, ikke en vulgær idé om individets og private selskapers frihet til å grave til seg og bruke ressurser etter eget ønske, som er en absurd innstilling å ha i en verden av begrensede ressurser.

Håkon Skaarud Karlsen

27.12.2015 kl.20:59

Jeg har ikke gjort noen endringer som skulle tilsi at moderering ble slått på, så hvorfor det har skjedd vet jeg ikke.

Þormóðr

28.12.2015 kl.02:20

OK. Jeg beklager at jeg har vært usaklig gjentatte ganger.

Verden i dag er mennesket som har organisert seg i en anarkisk natur av begrensede ressurser, og ifølge måling av levestandard er små sosialdemokratier en god løsning.

Problemet med begrensede ressurser er at alle ikke kan ha fri tilgang til de. Om du setter en pose godteri i en skolegård, og skriver "gratis godteri" på et skilt, så vil en eller annen få tak i godteriet, og spise det selv eller dele det med noen venner, eller et eller annet i den dur. Om man derimot gir posen med godteri til en klasse, uten noen klausul, så vil de kanskje fordele godteriet likt seg i mellom, og det vil sikkert dukke opp en karismatisk person med matematikk-kunnskaper som fordeler godteriet. Slik organiserer fellesskapet seg. MEN SÅ har en av elevene utrolig god peiling på dette med frihet, og han forlanger at godteriet blir plassert i skolegården igjen sånn at hver og en kan forsyne seg med så mye godteri han har lyst på, og påpeker at da vil de som finner godteriet gi godteri til andre i bytte mot vennskap, og slik vil godteriet bli fordelt naturlig uten at han med matematikk-kunnskaper trenger å tvinge folk til å godta en spesiell fordeling av godteriet.

Så håpløst er det å ønske en ikke-organisering av et fungerende sosialdemokrati. Jeg kunne gjort en større innsats og argumentert tilsynelatende logisk for at liberalisten i eksempelet hadde rett, men det ville fortsatt være svada. Problemet med liberalister er at selve deres ideologi, deres kongstanke, er en fullstendig meningsløs, ulogisk og infantil idé.

Problemet med statlig korrupsjon og privat innflytelse er at det er udemokratisk; det er ikke det at fellesskapet organiserer seg som er problemet. Samfunnet organiserer seg alltid, og det er alltid korrupsjon. Særlig i organisasjonsformen aksjeselskap, som er nærmest korrupsjon satt i system, der målet for organisasjonen er pengemessig profitt for seg selv. Dessverre glorifiserer mange liberalister aksjeselskap - et vitnesbyrd på deres intellektuelle deprivasjon.

Ikke-organisering resulterer bare i en ny, uant organisering, der de med makt vil forsøke å skaffe seg mer makt, and so the story goes. Vi kommer egentlig fra et annet resultat av anarkiet - tyranni og føydalsamfunn som ikke er regulert av et demokratisk fellesskap. Det burde i grunnen være en lykke for oss å leve i et lite, fredelig sosialdemokrati som Norge.

Målet bør være å gjøre vår norske modell bedre, og hindre overnasjonale organ og mulitnasjonale selskap i å ødelegge lokalt selvstyre og myndighet. Idéen om at samfunnet skal ikke-organiseres er så tøvete at jeg griner inni meg når jeg tenker på det. Det interessante er å ha en vitenskapelig tilnærming til hvordan vi kan organisere oss på best mulig måte med tanke på felles, bærekraftige mål.

Håkon Skaarud Karlsen

28.12.2015 kl.09:18

At man ikke skal ha en stat til å organisere ting, betyr ikke at ingen organisering kommer til å skje (og det skriver du forsåvidt selv også). Folk har funnet frem til velfungerende ikke-statlige løsninger som ofte involverer en form for privat eiendomsrett for å fikse tragedy of the commons-problemer.

Er du enig i at privat eiendomsrett som regel vil gi bedre utnyttelse av naturressurser når ressursen i utgangspunktet er "rival" og "nonexcludable"? (https://www.youtube.com/watch?v=bs2P0wRod8U)

For hvilke naturressurser mener du det ikke vil fungere?

Þormóðr

29.12.2015 kl.03:29

Ja, jeg må beklage på ny. Igjen tydde jeg til usaklighet, og det skjemmes jeg over. Jeg anser deg som en idealist, og synes du har flere gode poeng og kanskje løsninger. Derimot mener jeg å kunne argumentere for at perspektivet og tilnærmingen som Liberalisme representerer er grunnleggende uærlig og ulogisk. Så det er vel ut ifra en frustrasjon over å ikke klare oppnå enighet, og det at Liberalisme er en trussel mot mine verdier, som gjør at jeg blir usaklig. Å være usaklig på denne måten har en slags terapeutisk effekt i at man kvitter seg med frustrasjonen man føler. Men jeg skjønner jo at dette blir dobbelt feil; for det første er det rett og slett uhøflig, og for det andre gjør en usympatisk oppførsel at andre kommer i forsvarsposisjon, og gir ikke andre lyst eller rom til å tenke over ting den andre sier.

Jeg vil gjerne avklare noen ting, siden jeg støtt kommer hit til bloggen din og maser. Jeg er ikke ideologisk imot privatisering. Jeg er imot holdingen eller perspektivet "privatisering bra; stat dårlig", fordi jeg mener dette synet er grunnleggende irrasjonelt og kan føre til dårlige løsninger, som jeg vil komme tilbake til. Jeg er videre kynisk, og mener at målet er veien i forhold til det jeg ser som det overordentlige målet - å oppnå en mest mulig fredelig balanse i verdenssamfunnet de neste tiårene som gjør at menneskelig intelligens kan overleve vår teknologiske utvikling lenge nok til at den kan spre menneskelige intelligens til flere planeter og satelitter og videre til andre solsystem. ...Min morfar var gründer av en foredlingsbedrift i form av et aksjeselskap, og hadde et par dusin ansatte. Han var en dyktig og ressurssterk person med høy arbeidsmoral, og jeg har ikke noe imot at folk som min morfar skal bli belønnet for sin innsats. Så det er ikke det det er snakk om. Jeg er ikke nødvendigvis imot aksjeselskaper, men i flere tilfeller mener jeg det er en dårlig selskapsform, og å overlate alle aksjeselskaper helt til seg selv er i alle fall en dårlig og egentlig umulig løsning.

Þormóðr

29.12.2015 kl.03:32

Håkon: "Er du enig i at privat eiendomsrett som regel vil gi bedre utnyttelse av naturressurser når ressursen i utgangspunktet er "rival" og "nonexcludable"?"

Som tilhenger av "anarkokapitalisme" er ditt spørsmål basert på en grunnleggende feil antagelse. Det er nemlig Staten, fellesskapets enighet, som definerer og legitimerer privat eiendomsrett, inkludert aksjeselskaper. Av dette følger forståelsen av at det er Staten som har skapt det frie markedet. Tenker man enda lenger, ser man at Staten er løsningen på Tragedy of the Commons. Salgbare kvoter kan være en smart løsning, som vi har valgt som løsning for hjortebestanden. Men det er altså Staten som gir folk, og effektivt setter makt bak, all eiendomsrett i Norge.

La oss bruke den begrensede (rival) og ofte delte (nonexcludable) ressursen fisk som eksempel. Der fisken kun befinner seg i norsk farvann, er det forholdsvis lett å finne en løsning på hvordan vi vil utnytte ressursen, og Staten kan lett sette makt bak denne løsningen. Om fisken beveger seg mellom norsk og russisk farvann, blir det mer komplisert, og man må forhandle frem en løsning. Det er først når fisken beveger seg mellom norsk, russisk og internasjonalt, uregulert farvann som i "smutthullet", at Tragedy of the Commons oppstår. Det er da man får problem med overfiske og et diplomatisk problem i å forhindre det.

Tenk så for deg (den svært fiktive og umulige) idéen om et midlertidig anarki i Norge uten noen form for statlige løsninger, men med tusenvis av forskjellige organisasjoner på kryss og tvers og hundrevis av myntenheter, og ingen tvinger noen til noe på noen som helst måte. Nå, hvem har rett til fisken i det som tidligere var norsk farvann? Svaret er ingen, da det ikke finnes noen regulering. Ergo har du gjort alle fiskebestander til et smutthull, men ikke bare det, men alle tenkelige begrensede ressurser overalt er blitt offer for Tragedy of the Commons, ned til hver kvadratmeter jord og klærne du går i, fordi du ved å oppløse Staten også oppløser det å sette makt bak "eiendomsrett", som er en fiktiv idé. Så hvordan løser du dette gigantiske problemet uten tvang? Jo, du må forhandle og komme til enighet om ikke bare én begrenset ressurs, men om SAMTLIGE ressurser som eksisterer, og ikke bare det, men ALLE må bli enige om løsningen. Så, hvis vi tenker for oss en situasjon der hele 70% av alle parter klarte å bli enige om fordelingen av én ressurs, så måtte de tvinge de resterende 30% av partene til å bli enige, eller forhandlingen ville gått i vasken. Og dette problemet ville du ha for ikke bare én ressurs, men for hver tenkelige lille ressurs overalt. Den eneste løsningen blir til slutt å innse at man trenger å administrere generelle avtaler som befester løsninger som flertallet ønsker. Og voilà... Staten er født på ny.

Tilbake til virkeligheten. Norge er et relativt velfungerende, lite sosialdemokrati på størrelse med en stor kinesisk by. Vi må annerkjenne at det er Staten Norge som sørger for eksistensen av vårt helhetlige marked med fred og fordragelighet mellom tusenvis av bedrifter og organisasjoner, og vi må innse at sosialdemokratiet har gitt oss faktisk utjamning, høy levestandard og en stor middelklasse.

Amerikansk vulgærliberalisme fabler om hva det frie marked kan oppnå uten en stat, mens det i realiteten er Staten som muliggjør markedet. Liberalisme er derfor en irrasjonell ideologi.

En liten demokratisk stat er godt utgangspunkt. Det konstruktive videre er å formulere klare målsettinger, prøve bevege seg mot disse målene med en vitenskapelig tilnærming, være løsningsorientert og drive kreativ problem-løsning.

Håkon Skaarud Karlsen

29.12.2015 kl.12:51

Politisk støtter jeg friborgerskap og alle andre løsninger som gir mer frihet til folk på bekostning av staten. Jeg tror ikke anarkokapitalisme er noe man kan innføre, det må komme av seg selv ved at folk velger ikke-statlige løsninger. Det man kan innføre er mer liberalisme, selv om det heller ikke er lett. Derfor støtter jeg partiet Liberalistene, selv om de egentlig vil ha en minimal stat bestående av politi, rettsvesen og militær. Vi skal samme vei, og det er langt å gå før vi trenger å være uenige. Det at jeg er anarkokapitalist har derfor ikke mye å si for hva jeg ønsker politisk ift hvis jeg skulle vært minarkist. Jeg tror f eks de fleste minarkister også er positive til friborgerskap.

Grunnen til at jeg er anarkokapitalist er at jeg tror vi kommer til å få anarkokapitalisme en dag, og fordi jeg tror anarkokapitalisme er det eneste systemet som kan være stabilt. Staten vil alltid ønske å vokse og få mer makt. Det vil være ekstremt vanskelig å få en stabil stat (måtte isåfall vært hvis konkurransen mellom de ulike landene ble veldig stor, se nedenfor). Jeg ser på anarkokapitalisme som det mest reelle alternativet. Jeg vet det kan høres rart ut, men sånn er det. Det som gjør meg litt mer usikker på om vi vil få det eller ikke er den teknologiske singulariteten, som kan komme ganske fort. Jeg har foreløpig vanskelig for å forestille meg hva slags politisk system man eventuelt vil få etter at den inntreffer, men blir ikke overrasket hvis det ikke blir noe politisk system (altså anarkokapitalisme).

"Jeg er imot holdingen eller perspektivet "privatisering bra; stat dårlig", fordi jeg mener dette synet er grunnleggende irrasjonelt og kan føre til dårlige løsninger, som jeg vil komme tilbake til."

Dette er selvfølgelig et perspektiv jeg har kommet til ved å lese argumenter, det er ikke et perspektiv jeg alltid har hatt. Det hadde vært mer irrasjonelt av meg om jeg skulle sett bort fra argumentene og dermed fortsatt ønsket statlige løsninger.

Den viktigste grunnen til at jeg har dette synet om at privatisering er bra er at konkurranse er bra. At konkurranse er bra er selve grunnpilaren i min ideologi. Også konkurranse mellom land er bra, derfor hadde det vært bedre om det var f eks 10.000 land i verden enn at det er bare ca 200. Hvis terskelen for å flytte til et annet land var mindre og det var flere valmuligheter, vil den økte konkurransen tvinge statene til å skjerpe seg i større grad enn idag for å beholde innbyggerne sine og eventuelt tiltrekke seg nye.

Tilsvarende for firmaer. De blir også nødt til å skjerpe seg hvis de har mye konkurranse. Et privat firma er ikke bra i seg selv, men det "tvinges" til å bli bra når forbrukerne lett kan velge det bort til fordel for firmaer de mener er bedre.

Akkurat når det gjelder aksjeselskaper, mener jeg det er en del liberalister som ikke er tilhengere av hvordan de er satt opp juridisk, at det vel er aksjeselskapet som står økonomisk ansvarlig, og ikke de som har tatt avgjørelsene. Jeg har ikke satt meg nøye inn i det, men mer personlig ansvar høres bra ut i denne sammenhengen.

Hadde du visst det jeg vet, hadde du vært anarkokapitalist, og hadde jeg visst du vet, hadde jeg ikke vært det. Vi er begge ganske sikre på våre ståsteder, så det er ikke realistisk at vi skal bli enige med det første. Det beste vi kan håpe på på kort sikt er å gjøre den andre interessert i å lære mer om de tingene vi er uenige om. Videoer eller artikler som støtter ditt syn kunne vært interessant.

"oppnå en mest mulig fredelig balanse i verdenssamfunnet de neste tiårene som gjør at menneskelig intelligens kan overleve vår teknologiske utvikling lenge nok til at den kan spre menneskelige intelligens til flere planeter og satelitter og videre til andre solsystem."

Ja, det er helt klart ekstremt viktig. Mitt syn er at lover som setter restriksjoner på hva som er tillatt av fredlige handlinger bidrar til å skape mer konflikter enn nødvendig. Men det største statlige problemet i denne sammenhengen anser jeg, som nevnt tidligere, å være at de som kan velge å gå til militær intervensjon ikke selv må betale prisen for intervensjonen. Så jeg tror det vil være positivt å bevege seg i retning mer liberalisme. Det at jeg kaller meg anarkokapitalist er et håp og en spådom om hvordan vi kan/bør organisere oss i fremtiden mer enn et krav til den norske stat om å oppløse seg selv idag.

Håkon Skaarud Karlsen

29.12.2015 kl.12:52

Det virker som du er bekymret for hva som vil skje hvis vi blander sammen ulike etniske grupper, og at du derfor ikke er for at folk skal kunne flytte hvor de vil i verden. Jeg ser at det kan bli problemer hvis de som kommer til et land har krav på generøse statlige velferdsordninger, men uten disse vil nok det problemet bli mye mindre. Bryan Caplan er en ivrig forkjemper for åpne grenser, og jeg kan anbefale å lese noe av det han har skrevet, hvis du er interessert. Her er en side med linker til mye av det han har sagt og skrevet: http://openborders.info/bryan-caplan/, og her er ett spesifikt forslag: A Radical Case for Open Borders: http://files.vipulnaik.com/openborders/ARadicalCaseforOpenBorders.pdf

"Som tilhenger av "anarkokapitalisme" er ditt spørsmål basert på en grunnleggende feil antagelse. Det er nemlig Staten, fellesskapets enighet, som definerer og legitimerer privat eiendomsrett, inkludert aksjeselskaper."

Ja, staten er én løsning på den utfordringen, men slik staten fungerer idag, har den så mange negative konsekvenser at det ikke er unaturlig å se etter alternativer. David Fridman har kommet opp med ett forslag til hvordan privat eiendomsrett kan håndheves uten staten. Kanskje finnes det også andre gode alternativer.

Kanskje er det vanskeligere å finne gode ikke-statlige løsninger på internasjonalt fiske og olje-utvinning, eller kanskje vil det gå helt fint. Det at jeg som ikke har satt meg nøye inn i akkurat den problemstillingen ikke vet hvordan problemet skal bli løst, betyr ikke nødvendigvis at det ikke finnes eller kommer til å bli funnet en god løsning. Men jeg har, som du kanskje har skjønt, stor tro på at mennesker finner løsninger på problemer det er viktig å finne løsninger på.

Fisk og olje er forresten ressurser jeg vil tro kommer til å bli mindre viktige i fremtiden, særlig når vi med atomically precise manufacturing kan 3D-printe det meste av det vi trenger.

Þormóðr

29.12.2015 kl.20:55

Du skriver mye bra, men jeg har bare tid til et halvveis svar.

"Det at jeg kaller meg anarkokapitalist er et håp og en spådom om hvordan vi kan/bør organisere oss i fremtiden mer enn et krav til den norske stat om å oppløse seg selv idag."

(...)

"Det at jeg som ikke har satt meg nøye inn i akkurat den problemstillingen ikke vet hvordan problemet skal bli løst, betyr ikke nødvendigvis at det ikke finnes eller kommer til å bli funnet en god løsning."

Jeg er sympatisk til holdningen din i disse siste kommentarer, men for meg fremstår det som en logisk umulighet å administrere fordelingen av en begrenset ressurs uten noen form for tvang, og jeg forventer med 100% sikkerhet at løsningen David Friedman forspeiler også innebærer tvang, dvs. at det ikke er full enighet om fordeling og tilgang til ressurser. (Men gjerne gi meg en lenke til en video eller artikkel.) Som jeg påpeker, så er "det frie marked" basert på fellesskapets enighet (nåværende eller tidligere) om diverse avtaler for hvordan ressurser skal fordeles og transaksjoner forekomme, legitimert av statsmakt.

Jeg vet ikke om det en gang har noen hensikt å kalle verden etter singulariteten (om vi kommer så langt) for anarkokapitalisme, som vel er idéen om en frivillig fordeling og bytte av ressurser mellom mennesker i et samfunn. Etter-singulariteten er et stort spørsmålstegn, hvor vi ikke vet om det vil finnes individualisme og mennesker slik som nå. Jeg tror at å innbille seg et type Star Trek-samfunn undervurderer hvordan singulariteten vil oppløse samfunnet inn i en annen form for intelligens.

Jeg er enig i det du hinter til, at den teknologiske utvikling vil føre til at hver enkelt har stadig mer energi tilgjengelig og stadig større mulighet til å selv omforme energien til det man trenger. Siden energi er tilgjengelig overalt vil man da bevege seg mot et punkt der det ikke er snakk om andre begrensede ressurser enn land. Men du må altså sette makt bak en avtale som definerer hvilket område som er ditt. Dette minner meg forresten om Isaac Asimov's The Naked Sun, hvor (om jeg husker rett) hvert menneske har et gigantisk område til rådighet, og som oftes bare kommuniserer med hverandre virtuelt!

Håkon Skaarud Karlsen

30.12.2015 kl.12:18

"for meg fremstår det som en logisk umulighet å administrere fordelingen av en begrenset ressurs uten noen form for tvang"

Ja, det er nok riktig. Men det er én form for tvang som er legitim i anarkokapitalismen, og det er forsvar av seg selv og sin eiendom. Det kan være uenighet om hvem sin eiendom noe er, og da kan en naturlig løsning være å få en uavhengig tredje-part (domstol, f eks) til å prøve å finne ut hvem som har rett. Kanskje vil noen domstoler spesialisere seg på naturressurser.

"Men gjerne gi meg en lenke til en video eller artikkel."

Har ingen akkurat nå, men skal se om jeg kan finne noe bra.

"Dette minner meg forresten om Isaac Asimov's The Naked Sun, hvor (om jeg husker rett) hvert menneske har et gigantisk område til rådighet, og som oftes bare kommuniserer med hverandre virtuelt!"

Høres interessant ut!

Håkon Skaarud Karlsen

02.01.2016 kl.03:02

Her er en video hvor David Friedman snakker om Anarchy and efficient law:
https://www.youtube.com/watch?v=YmXDrm5Q-eQ

Jeg synes han forklarer private lover veldig godt i foredraget, men han sier ikke noe om naturressurser spesielt.

Þormóðr

03.01.2016 kl.23:27

Forutsetningen til den avskyelige jøden i videoen er at det frie markedet produserer gode og billige produkt, mens Staten produserer dårlige produkt. Altså et allerede banalt og grunnleggende feil perspektiv, siden det er Staten som står for det frie markedet, fra eierskap og produksjon, til selve handelen.

Felles lovverk innenfor definerte områder er det faktiske resultatet av anarki. Hva er nytten i å teorisere over en absurd verden der det oppstår tvister (i et ellers forbløffende ryddig samfunn) som blir avgjort av en tredjepart for penger, når dette verken er politikk eller utfallet av anarki. Men det er å ønske et barbarisk utfall, der det er makt som beskytter makt.

"Det virker som du er bekymret for hva som vil skje hvis vi blander sammen ulike etniske grupper, og at du derfor ikke er for at folk skal kunne flytte hvor de vil i verden. Jeg ser at det kan bli problemer hvis de som kommer til et land har krav på generøse statlige velferdsordninger, men uten disse vil nok det problemet bli mye mindre."

Jeg er norsk; Norge er mitt land. Sånn er det med den saken. Personlig aksepterer jeg ikke at andre enn nordmenn og inngifte befinner seg i Norge uten arbeidstillatelse eller turistvisum. Det er mange svært negative konsekvenser av innvandring; det mindre opplagte er at skadene, problemene og hatet som skyldes innvandringen tar oppmerksomhet vekk i fra (andre) problemer med globalisme.

Þormóðr

24.03.2016 kl.00:58

Tormod: det du egentlig prøver å påstå: "Et fullstendig uregulert samfunn uten felles eierskap og forvalting av noen som helst ressurser gjør oss til bedre mennesker."'

Håkon: Nei, det jeg påstår er: "Et samfunn uten sentrale, statlige reguleringer, hvor man likevel har fungerende systemer for å håndtere lov og orden, gjør oss til bedre mennesker."

Eller: "Jo større grad av frivillige relasjoner mellom mennesker, desto flere gode mennesker vil det være.

Dine "fungerende systemer for å håndtere lov og orden uten statlige reguleringer" er på et idémessig infantilt nivå, der din eneste referanse er en fjern jøde som skisserer en verden med en jungel av private rettigheter som du må betale noen for være en del av, i motsetning til dagens system i Norge der rettigheter og juridisk beskyttelse er en del av infrastrukturen. Når din modell i tillegg representerer en verden der samtlige ressurser er eid av et privat mindretall (it takes money to make money), så er det også tvil om hvem som i det hele tatt har råd til å kjøpe seg rettigheter.

Markeder fungerer bare om vi definerer dem på en god måte. Et "helt fritt" marked er ikke et egentlig marked, men et anarki der samtlige ressurser er offer for "fellesskapets tragedie", som i "smutthullet" utenfor norsk farvann.

Jeg påpeker at om vi legger ned Staten Norge, så er det fritt frem for ExxonMobil å sikre seg norsk olje og gass, og for russere til å drive rovfiske i tidligere norsk farvann. Men ditt svar til dette er bare at du ikke vet hva som er beste løsningen på dette, eller at kanskje at vi i fremtiden ikke trenger olje, gass og fisk, og så har du "løst" dette problemet og kan returnere til dine nye amerikanske vulgærliberalistiske verdier.

Det "frie markedet" du argumenterer for i ditt innlegg, det har vi allerede i Norge. Vi har ikke liberalisme eller anarko-kapitalisme å takke for tilstedeværelsen av markeder, og å sette sosialdemokratier, som det norske, som motpol til markedet, blir grovt feilaktig.

Det er den Norske Stat som har definert den norske markedsøkonomien, og som står som garantisten for denne (eierskap, transasksjoner, et cetera). Å introdusere "større grad av frivillige relasjoner" eller å privatisere over en lav sko er IKKE nødvendigvis positivt, og det er du heller ikke i nærheten av å vise i ditt innlegg, selv om selve ånden i innlegget ditt innbiller seg å være et slikt argument.

Et lett eksempel er kjøp og salg av torturerte dyr. Produsent tjener penger at dyr lever under kummerlige forhold og slaktes på en smertefull måte. KJøper kjenner ikke til/bryr seg ikke om dyrenes ve og vel, men ønsker et billig produkt. Fravær av statlig regulering i dette tilfellet, altså STØRRE GRAD AV FRIVILLIGE RELASJONER, har i din teori gjort oss til bedre mennesker. I dette tilfellet er altså din pene teori svada.

Du viser ikke at et liberalistisk system er bedre enn et sosialdemokrati, du viser ikke at det løser grunnleggende samfunnsproblem bedre, eller at det nødvendigvis gjør oss til bedre mennesker. Det er dette som blir så feil med ditt innlegg - det later til å være noe det ikke er. Ditt innlegg er i beste fall et argument for at markedsøkonomi, som vi allerede har, fungerer bedre enn en sentralstyrt planøkonomi.

Det systemiske her, som jeg gjentar igjen og igjen til liberalister, er veldig enkelt:

- drivkraften i en organisasjon som et akseselskap er profitt.

- konsumenter er ikke allvitende, og velger ikke fra øverste hylle.

Kun to sekunders ærlighet er nødvendig for å innse at et høyst uregulert samfunn (heller) ikke fungerer.

Å privatisere over en lav sko er negativt, og å bevege seg lettsindig mot liberalisme åpner for globalisme, som har store negative konsekvenser. Liberalisme er ingen helhetlig løsning, og amerikansk vulgærliberalisme hører ikke hjemme i Norge.

Skriv en ny kommentar


English posts

Alle innlegg

2017 (2)

2016 (5)

2015 (17)

2014 (9)

2013 (9)

2012 (4)

2011 (16)

2010 (20)

2009 (4)


Noen av bloggene jeg leser

Jeg har blitt intervjuet på Ole Landfalds podcast. Vi snakket om fremtidens teknologi, bekjempelse av aldring og frihet:

hits