hits

Er sosialdemokratiet mer moralsk enn liberalismen?

Her har jeg satt sammen de fire siste blogginnleggene jeg har skrevet til ett innlegg, siden de hadde samme overordnede tema.

Del 1: Det frie markedet gjr oss til bedre mennesker

Mange tilhengere av sosialismen og sosialdemokratiet mener nok at sin ideologi er mer moralsk enn den "kyniske" liberalismen, og at det frie markedet/kapitalismen/markedskonomien - kall det hva du vil - kanskje frer til at folk blir grdige og skeptiske til andre. Stemmer dette?

Talk about free markets and capitalism to almost any intellectual and even many businessmen, and you'll get the idea that although capitalism delivers the goods, it's short on virtue. This view, more than any other, explains why advocates of government control over people's lives so often are conceded the high moral ground. Yet the exact opposite is closer to the truth. Markets teach or encourage at least three virtues: tolerance, honesty, and compassion.

- David R. Hendersons, The Joy of Freedom, kapittel 11: Market Virtues and Community

Henderson sier alts at markedskonomien - i motsetning til hva de fleste kanskje tror - frer til at mennesker blir rligere, mer tolerante og utviser mer medflelse med andre mennesker.

rlighet og tillit
Har du noen gang tenkt over hvor fantastisk det er at vi i de fleste situasjoner kan stole p at mennesker vi aldri har mtt fr er rlige og ikke prver lure oss? Og ikke bare i landet man selv bor i, men ogs i mange fremmede land?

La oss skru tiden tilbake til steinalderen. Steinaldersamfunnene var sm, fra 30 til 300 personer. Steinaldermenneskene samarbeidet innenfor egne stammer. De delte p arbeidsoppgavene. Samarbeid og arbeidsdeling er basert p tillit mellom folk.

Utenfor egen stamme var det smtt med tillit. Fremmede ble mtt med mistillit; mange av de fremmede ble plyndret og drept. Vold var utbredt i steinalderen.

P ferie i New York i sommer: Vi gr inn p en restaurant, hilser hflig p kelneren. Hun hilser tilbake: Hva kan jeg gjre for dere i dag? Vi bestiller vr mat i full tillit til at maten er giftfri og at kokkene gjr sitt ytterste for at maten skal smake. Tilliten er gjensidig. Kelneren har tillit til at vi gjr opp for oss etter at vi har spist, og at vi betaler henne tips etter New Yorks uformelle tipsregler. Gjensidig tillit praktiseres selv om vi aldri har mttes, og trolig aldri kommer til mtes igjen.

- Sigve Tjtta (Markedet fremmer tillit)

Hvorfor kan vi i dagens samfunn ha s stor grad av tillit til fremmede? Iflge Sigve Tjtta, professor i samfunnskonomi ved Universitet i Bergen, er det sannsynlig at den kommersielle markedskonomien spiller en viktig rolle her. Forskning har, iflge Tjtta, vist at samfunn med strre grad av markedskonomi har mer tillit mellom folk. Han antyder ogs en mekanisme for hvorfor dette er tilfelle, nemlig at man i markedskonomier fr negative reaksjoner hvis man gjr noe som mange andre misliker - gjennom (profitt og) tap, naturligvis, men ogs fordi folk i samfunn med stor grad av markedskonomi er villige til straffe andres normbrudd selv om det innebrer en kostnad for en selv. 1) Ved at unsket oppfrsel straffes, fr vi incentiver til gjre "gode" ting, og hvis folk stort sett gjr gode ting, er det liten grunn til ha mistillit til andre, inkludert fremmede.

En annen mulig forklaring, som Tjtta ikke nevner i sin artikkel, til at tilliten mellom folk er s stor i markedskonomierer, er at nr man selger noe, nsker man mange kunder, slik at man kan tjene mye penger. For f mange kunder, er det for de fleste viktig ha et godt rykte, noe man kan f ved yte god service - ved tilby kundene det de vil ha. En forbruker kan dermed ha tillit til at en selger ikke prver lure han/henne. Noen ganger skjer det likevel at man blir lurt, men det er overraskende sjelden.

Svindel og tyveri straffes dessuten av rettsvesenet, noe som selvflgelig ogs er med p bidra til holde folk mer rlige ved gjre denne type oppfrsel mindre lnnsomt.

David Friedman har ogs skrevet litt om hvordan markedskonomien i strre grad enn tradisjonelle og sentralstyrte samfunn gir mennesker incentiver til vre rlige. Markedskonomier vil, iflge han, gi flere rlige mennesker og frre bller enn alternativene. Dette kan du lese om i kapittelet The Economics of Virtue and Vice i tredje utgave av boka The Machinery of Freedom, eller du kan lese et utkast til kapittelet her.

Toleranse
P hvilken mte frer s markedskonomien til at vi blir mer tolerante overfor andre mennesker? Hvorfor blir vi for eksempel mindre rasistiske i et kommersielt samfunn?

The single most important factor that has broken down racial discrimination is free markets. [W]hen people are free to trade, it is costly to discriminate on the basis of personal characteristics that [have] nothing to do with productivity or the product being exchanged. People respond by discriminating less, by paying less attention to racial characteristics that disturb them. And, as they come to see that the people against whom they had discriminated are human, then - surprise, surprise - some of them eventually don't care about differences at all.

- David Henderson

Dette er igjen et sitat fra boka The Joy of Freedom hvor forfatteren har viet et helt kapittel til temaet diskriminering (Free Markets Versus Discrimination). I tillegg til at det alts er ganske logisk at det blir mindre diskriminering i frie markeder, viser han til flere eksempler hvor statlig innblanding har forsterket rasistisk diskriminering. Eksempler er Nazi-Tyskland, Apartheid i Sr-Afrika og slaveriet i USA. Selv Ku Klux Klan, som er en privat organisasjon, fikk tidlig god hjelp av staten ved at det fra 1870-tallet ble innfrt lover som tillot hvite, men ikke svarte, eie vpen.

Medflelse/genersitet
Det er naturlig for mennesker ha medflelse med andre mennesker, srlig sine nrmeste, og nr vi donerer til en god sak, frer vissheten om at vi har vrt med p bidra til noe positivt til at mange av oss fr en god flelse i kroppen. Mange mennesker har alts en egen-interesse av gi penger til gode saker. Men nr staten gir penger til en sak, gis det mindre penger privat til samme sak. Vi er alts mer generse nr staten ikke bestemmer hvilke gode forml som skal f penger. (Det kan ogs nevnes at det blir mer konkurranse mellom veldedige organisasjoner nr hver enkelt selv kan velge hvem pengene skal g til enn nr staten bestemmer p alles vegne.)

Overraskende for mange er det kanskje at amerikanere er s generse, men iflge britiske The Economist (1997):

The average American gives a little over one weekly pay cheque a year to charity, the highest rate in the world. Moreover, half the country does volunteer work, averaging more than four hours of it a week.

David Henderson forklarer:

Why does the United States exhibit more feeling of community and more generosity than other wealthy nations do? One of the main reasons is that governments in the United States take less responsibility for people's lives than governments in most other countries. This leaves room for communities to develop and support their members. People want to feel important when they help others. When governments take over, people who would help often feel that their own help is redundant and futile.

Samtidig er det slik at jo rikere man er, jo mer gir man (i snitt) til veldedige forml. 2) Det betyr at desto rikere et samfunn er, desto mer vil det gis til gode forml, og det vil sannsynligvis vre fordelaktig ogs for de fattigste i samfunnet. Det viser seg dessuten at de frieste samfunnene er de rikeste, s antageligvis vil de fattigste i et fritt samfunn vre rikere enn de fattigste i et mindre fritt samfunn, noe som faktisk ser ut til stemme godt (i snitt). 3)


Til slutt hper jeg du har lyst til se flgende korte, tankevekkende video, hvor Walter Williams forklarer at "[T]he great virtue of the free market system is [that] the way you get more for yourself is by serving your fellow man, making your fellow man happy, and that's what the free market is about. [...] Profit motivation gets people to try to please their fellow man". Hvor utrolig fantastisk er det ikke at vi har funnet en s positiv mte gjre seg selv rikere p? Er du ikke enig?


1) Men hva grunnen er til at man i strre grad er villig til uselvisk straffe normbrudd i en markedskonomi har jeg ikke funnet ut.

2) I kroner, ikke prosent. Linken viser tall fra USA.

3) N er det ikke slik at et land plutselig blir rikt med n gang det har blitt fritt, men rikdommen og velstanden ker fortere i friere samfunn.

Del 2: Sosialdemokratiet skal hjelpe fattige nordmenn, liberalismen hjelper fattigere utlendinger

Sosialdemokratiet tar vare p de fattige i samfunnet, sies det. Dette er en viktig grunn til at nordmenn flest sttter opp om sosialdemokratiet. Dette hres jo veldig moralsk og fint ut, og liberalismen kan vel umulig mle seg med dette nr det gjelder moral? Eller kan den det?

Om staten faktisk hjelper de fattige i Norge p en god mte kan diskuteres, 1) men her og n kan vi godt anta at den gjr det.

Men den norske stat skal frst og fremst ivareta interessene til norske borgere, ikke utenlandske. Dette kan jo teoretisk sett g p bekostning av utenlandske borgere. Og min pstand er at norsk politikk, hvor ett av de uttalte mlene er hjelpe fattige nordmenn, gjr situasjonen vanskeligere for enda fattigere utlendinger, som i en mer liberalistisk verden kunne hatt et bedre liv enn de har n.

Ta skalt sosial dumping, for eksempel, som norske myndigheter nsker bekjempe. Sosial dumping er (blant annet) nr utlendinger jobber i Norge til lavere lnn enn det som er vanlig for norske arbeidstagere. Som en konsekvens kan norske arbeidere miste jobben eller f drligere lnnsbetingelser. Norske myndigheter begrunner kampen mot sosial dumping med at vi ikke kan behandle utenlandske arbeidere s drlig, men jeg mistenker at det nok er norske interesser som er mest tungtveiende. For en lav lnn etter norsk standard kan likevel vre veldig mye penger for en som kommer fra et fattig land. Er det best for vedkommende jobbe for relativt lav lnn i Norge eller for mye lavere lnn i hjemlandet? Det sprsmlet er det arbeideren selv som har best forutsetninger for svare p - ikke norske politikere.

frata utenlandske borgere muligheten til jobbe i Norge for hva vi anser vre drlig lnn, gjr alts ikke situasjonen bedre for disse menneskene - snarere tvert imot. Den norske politikken beskytter norske arbeidere, og det gr p bekostning av fattigere utlendinger nr de mister et alternativ som en del av dem anser som det mest attraktive. 2)

Det norske sosialdemokratiet hjelper norske arbeidere, liberalismen hjelper fattigere utlendinger.

Et annet eksempel er subsidiering av norsk industri, blant annet landbruk, noe som gjr det vanskeligere for bnder i fattigere land f solgt varene sine til Norge. Toll p landbruksvarer har samme effekt. 3)

Sosialdemokratiet hjelper norske bnder, liberalismen hjelper fattigere utenlandske bnder.

Hadde mennesker kunnet bevege seg fritt i hele verden - det vil si hvis alle land hadde hatt pne grenser og fri innvandring 4) - har noen konomer beregnet at verdens rlige bruttonasjonalprodukt (BNP) kunne doblet seg:

The losses boggle the imagination. According to economists' standard estimates, letting anyone take a job anywhere would roughly double global production - a bigger gain than any other economic reform known to man. This isn't trickle-down economics; it's Niagara Falls economics.

- Bryan Caplan (The Case for Open Borders)

kningen i levestandard dette tilsvarer vil i strst grad hjelpe de fattige, men "alle" vil egentlig tjene p det. n grunn til at pne grenser hjelper mennesker som n bor i fattige land er at det er lettere vre produktiv i et utviklet land enn i et land som er mindre utviklet:

If you lived in Syria or Haiti, you wouldn't be very productive either.

- Bryan Caplan

Og nr man er mer produktiv, tjener man som regel mer penger.

Hvis verdens BNP dobler seg, vil ogs mennesker i de rikeste delene av verden kunne f det bedre. Hyere BNP betyr at det har blitt gjort mer arbeid, og en viktig og positiv effekt av arbeid er tilfredsstille andre menneskers behov. Mer utfrt arbeid betyr at flere behov har blitt tilfredsstilt. Hvis innvandrere utfrer jobber som nordmenn benytter seg av, har dette tilfrt disse nordmennene positiv verdi. Det kan vre fordi prisen er lavere enn om nordmenn skulle gjort samme jobb, fordi det er en type jobb nordmenn sjelden utfrer, eller kanskje til og med fordi kvaliteten er hyere. Positivt for de som bor i rike land kan det ogs vre hvis innvandrere fra fattige land tar de minst attraktive jobbene i de rike landene, s de innfdte slipper. Fri innvandring vil dessuten fre til at de smarteste og mest ambisise menneskene som n bor i fattige land fr bedre muligheter til bidra til innovasjon og teknologisk utvikling.

Ulempen for nordmenn med pne grenser er at, selv om fri innvandring er utjevnende globalt, vil vi f mer fattigdom innenfor Norges grenser. Den fattigdommen som finnes andre steder i verden idag vil alts bli mer synlig for oss. Men, som sagt, fri innvandring vil ha en sterkt utjevnende effekt hvis man ser p hele verden samlet - og det br vi vel strengt tatt gjre?

Det norske sosialdemokratiet holder fattige utlendinger utenfor, liberalismen slipper inn de som vil komme hit og ske lykken.

Og som en konsekvens av pne grenser i hele verden ville menneskeheten blitt mye rikere!


1) Og det skal jeg gjre i neste innlegg.

2) f et bein innenfor det norske arbeidsmarkedet kan vre veldig verdifullt, med muligheter for bedre betingelser i fremtiden.

3) Det er riktignok ikke toll p landbruksvarer fra de aller fattigste landene (MUL-landene), men hvis de fr et suksessfullt eksportprodukt, har den norske regjeringen ved minst n anledning innfrt en maks-grense for hvor mye som kan selges til Norge.

4) Det er ikke snakk om at alle som kommer hit skal ha rett til f penger fra staten, men staten skal ikke hindre utlendinger i jobbe for norske arbeidsgivere.

Del 3: Sosialdemokratiet gjr det vanskelig for fattige nordmenn jobbe seg oppover



I forrige innlegg skrev jeg at staten, som skal beskytte norske interesser, dermed bidrar til gjre situasjonen vanskeligere for fattige utlendinger. I dette innlegget skal jeg gi eksempler p at staten i mange tilfeller ikke hjelper de fattige i Norge heller, men snarere gjr situasjonen vanskeligere for dem.

Staten skal vre et sikkerhetsnett for de som fr problemer. Hvis man ikke klarer tjene penger selv, skal man f hjelp av staten, for eksempel gjennom arbeidsledighetstrygd eller ufretrygd. Ikke alle som burde ftt trygd fr det, og ikke alle som fr trygd burde ftt det. Det er forsvidt forstelig, det er ikke alltid lett finne ut hvem som snakker sant og usant.

Trygdefellen

Men samtidig som staten gir trygd nr man ikke klarer tjene nok selv, gjr staten det ogs vanskeligere tjene (nok) penger selv, blant annet gjennom regulering av hva slags type arbeid som er tillatt og til hvilken pris. I tillegg er det lett havne i velferdsfellen eller trygdefellen, hvor man ved jobbe litt mer mister store deler av trygden, slik at man faktisk, ved ke antall jobbtimer, fr en lavere totalinntekt. De fattige fr dermed et sterkt incentiv til forbli fattige (og avhengige av staten).

N er det riktignok ikke helt trivielt design'e et trygdesystem hvor man alltid har incentiver til jobbe hvis man kan. For eksempel kan man tenke seg at man, istedenfor miste all trygden nr man tjener for mye til motta trygd, bare mister en andel av den, for eksempel 50%. Men det betyr, som Milton Friedman har forklart, at en som har gtt p trygd og en som ikke har det har ulik lnn selv om de har nyaktig samme jobb. Den som har gtt p trygd vil faktisk ha hyest inntekt av de to.

Milton Friedman foreslo derfor at en form for borgerlnn han kalte Negative Income Tax kunne overta for alle dagens trygdeordninger. Med Negative Income Tax behandles alle likt samtidig som mer arbeidsinntekt alltid gir hyere totalinntekt. S det er nok teoretisk sett mulig med et vesentlig bedre system enn dagens. En s stor endring er nok riktignok ikke realistisk f implementert gjennom det politiske systemet.

Det kan ogs vre problemer med en Negative Income Tax, s det finnes helt sikkert bedre lsninger enn det ogs. Kanskje vil entreprenrer i et mindre statlig styrt trygdesystem finne noen av disse lsningene?

Trygdesystemet gir uheldige incentiver til de fattige, men samtidig er det en god ting hjelpe folk som trenger hjelp. Sprsmlet er hvordan de fattige kan hjelpes mest mulig effektivt. Er det gjennom staten eller ikke? 1) Og er det best bare gi penger, eller er det bedre hjelpe de fattige til klare seg selv uavhengig av staten?

Yrkeslisens

Som nevnt kan arbeidsreguleringer gjre det vanskeligere for folk tjene penger. Riktignok virker det som norske reguleringer er mer liberale enn amerikanske, men vi har fortsatt veldig mye g p i frihetlig retning. I noen stater i USA er det blant annet ikke tillatt klippe eller flette (!) hr uten lisens, og barn har ikke lov til selge saft, boller eller lignende uten ha ftt godkjenning p forhnd.

I bde USA og Norge m man ha statens godkjenning (drosjelyve) for kunne kjre taxi lovlig. For f drosjelyve i Norge stilles det visse krav, blant annet er det et "konomikrav":

konomikravet anses ikke vre oppfyllt dersom skeren har vesentlige forfalte, men ikke betalte gebyr-, avgifts- eller skatterestanser eller er under konkursbehandling.

Her virker det som det er ekstra vanskelig for de som har drlig konomi - de fattigste - f jobb som taxisjfr. Hadde hvem som helst hatt lov til kjre noen fra ett sted til et annet mot betaling, hadde en (lovlig) jobb i taxibrasjen blitt en reell mulighet for mange med lite penger. Mange fattige i Norge har bil og smart-telefon med GPS, og utenom vre hyggelig, er det strengt tatt ikke s mye mer som skal til for kjre taxi.

P NRKs Brennpunkt nylig kunne vi se hvor uheldig kravet om statlig godkjenning av sykepleiere kan sl ut. Hvorfor skal Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) kunne nekte sykehusene ansette en sykepleier hvis sykehuset tydeligvis mener vedkommende er dyktig nok? For meg er det ganske uforstelig.

Milton Friedman var ogs skeptisk til statlige lisensordninger, ikke engang leger br ha lisens, iflge han. Grunnen er at lisensordningene hindrer konkurranse og dermed gir hyere priser 2) og kanskje ogs lavere kvalitet. Hr hans argumentasjon i denne videoen:

Andre arbeidsreguleringer

Det er ingen felles minstelnn i Norge, men i flere bransjer er det likevel en lovplagt minstelnn, gjennom allmenngjorte tariffavtaler.

Det en minstelnn sier er i praksis at du ikke har lov til jobbe hvis du er mindre verdifull for en bedrift enn hva minstelnnen tilsvarer - for det er ikke mange som vil ansette noen de taper penger p ansette. (Ville du gjort det?) En minstelnn stenger alts de minst produktive ute fra arbeidsmarkedet.

En minstelnn fjerner dermed ogs et alternativ for disse menneskene. fjerne et alternativ som noen kunne tenke seg benytte er vel strengt tatt ikke den beste mten hjelpe dem p?

En arbeidsgiver har ikke lov til si opp hvem som helst uten at det er saklig begrunnet. Jo vanskeligere det er si opp en ansatt, jo strre terskel blir det ogs for arbeidsgiveren ansette noen han/hun ikke vet helt sikkert om kommer til gjre en god jobb. Som arbeidsgiver vil man helst ikke komme i en situasjon hvor man har ansatt en person som man nsker - men ikke har lov til - si opp. Resultatet blir at de som har minst utdanning, erfaring og kompetanse fr en strre utfordring med komme seg inn p arbeidsmarkedet.

Har man frst kommet seg inn p arbeidsmarkedet, har man muligheten til jobbe seg oppover og f bedre betingelser hvis man er motivert for det og gjr en god jobb.

Det er tydelig at yrkeslisenser og andre statlige arbeidsreguleringer gjr det vanskeligere for folk f seg en jobb. Det er dermed lett foresl et tiltak som skal gi mindre arbeidsledighet - det er rett og slett bare for staten slutte blande seg inn i hvilke arbeidsavtaler det skal vre tillatt inng.

Og hva skal vi leve av etter oljen?
-Det folk velger jobbe med - enkelt og greit!

Boligpolitikk

Er det best for de fattigste i samfunnet om boligpriser og leiepriser er hye eller lave? Det er selvflgelig best om de er lave. Da vil flere ha rd til et fint sted bo. De siste par tirene har dessverre bolig- og leieprisene skutt i vret i Norge, srlig i byene. Selv om noe av priskningen nok skyldes innflytting til byene, spiller politikk en viktig rolle:

  • Det er skattemessig lnnsomt investere i bolig.
  • Lnerentene er lave.
  • Det er store begrensninger p hvor det er lov bygge nytt og hvor hyt det er lov bygge.
  • Det er strenge reguleringer p hvordan nye bygninger skal vre.
  • Det er krav om universell utforming.

De hye prisene p boliger gjr at relativt fattige nordmenn ikke har rd til kjpe bolig, noe som ikke er et problem i seg selv siden man ogs eventuelt kan leie. Problemet, sett fra de fattiges ststed, er at "sparing" i bolig har vrt s utrolig lnnsomt for de som har klart komme seg inn p boligmarkedet. Dette har dermed bidratt til ke forskjellen mellom fattige og rike - de som har hatt rd til kjpe bolig og de som ikke har det.

Disse tre punktene (trygdefellen, arbeidsreguleringer og boligpolitikk) er kanskje de mest effektive tiltakene staten bruker for gjre livet vanskeligere for de fattige i Norge (selv om de fleste i staten nok ikke ser det snn selv). Er du enig? Eller er det andre ting staten gjr som br inn p topp 3-listen? Moms? Inntektsskatt? Hye krav til starte egen virksomhet? Begrunn svaret. :)


1) Hvis det frst og fremst var private organisasjoner som hadde hjulpet de fattige, hadde disse hatt bedre incentiver til faktisk hjelpe de fattige p en god mte enn det staten har idag. (Og er incentivene bedre, s blir resultatet bedre ogs.) Staten kan velge hvor mye penger den vil ta fra innbyggerne og velge hvor mye som skal g til de fattige. Om det ikke blir frre fattige over tid, er ikke det s viktig, for hvem i staten taper egentlig p det, utenom kanskje en og annen politiker som lovte at det skulle bli frre fattige? Faktisk er det kanskje snn at staten tjener p at det er mange som fr tilskudd fra staten, for da vil mange av dem vre takknemmelige og nske bevare det eksisterende systemet. En privat organisasjon er avhengig av at folk frivillig gir penger til den, s hvis folk mener den ikke gjr en god jobb, vil den miste sttte, tjene mindre penger og kanskje g konkurs. En privat organisasjon vil dessuten prve tjene s mye penger som mulig, hvilket betyr at den har et incentiv til f folk til klare seg selv igjen s fort som mulig - s den vil antageligvis ikke bare gi penger, men ogs gjre en stor innsats for at folk kan komme tilbake i arbeid s fort som mulig. (Staten har vel ogs noen slike ordninger, men jeg vet ikke hvor effektive de er.)

2) Medisiner og medisinsk behandling har p grunn av statlige reguleringer blitt s dyrt at de frreste har rd til betale for det selv. Man har dermed blitt avhengig av statlige ordninger (ironisk nok) eller private forsikringer for kunne betale. Jeg har tidligere skrevet et innlegg om hvordan det amerikanske statlige monopolet p godkjenning av medisiner bidrar til at prisene p medisiner blir ekstremt hye.

Del 4: Politikere er ikke guder - markedssvikt i det politiske systemet

There are some government programs that give money to the poor [...]. But such programs are vastly outweighed by those having the opposite effect - programs that injure the poor for the benefit of the not-poor. Almost surely, the poor would be better off if both the benefits that they now receive and the taxes, direct and indirect, that they now pay were abolished.

-David Friedman, The Machinery of Freedom, kapittel 4: Robin Hood Sells Out

Hjelper egentlig sosialdemokratiet de fattige i Norge p en bedre mte enn hva tilfellet hadde vrt i et liberalistisk samfunn? 1) Iflge David Friedman ser svaret ut til vre nei, selv om han i sitatet over riktignok ikke refererte til Norge idag, men til USA i 1970. Men som jeg pekte p i forrige innlegg, har den norske staten laget en del lover og reguleringer som gjr ting vanskeligere for de fattige. Hvorfor klarer ikke staten sette opp et system som fungerer godt for alle? Det skal jeg prve si litt om n.

Mange argumenterer for at staten skal gripe inn i det frie markedet for omfordele penger fra rike til fattige. Det de fleste nok ikke tenker s mye p er hvor sannsynlig det er at staten kommer til gjre dette (og andre ting) p en god mte. Det virker som mange har en tanke om hvordan samfunnet optimalt sett br vre, s tenker de at det frie markedet ikke kommer til produsere nsket resultat, dermed m staten gjre det. Det er her det er viktig vite litt om hvordan staten fungerer - hvordan incentivene er for de som jobber i staten - for kunne si noe om hvorvidt det nskede resultatet er realistisk eller ikke.

Public choice theory er en retning innenfor konomifaget som analyserer incentivene i offentlig sektor, og det viser seg at de sjelden er bedre enn incentivene i det frie markedet. I video-serien under (4 videoer), som gir en god introduksjon til public choice theory, sier Mark Pennington (i siste video, 2:43) at:

When you try to perfect [the market] with imperfect politicians, that's when things really get screwed up.

Nr man stemmer, stemmer man p partier - ikke p konkrete politiske programmer. De konkrete programmene blir ikke til kun basert p hvordan folk stemmer, men ogs p bakgrunn av politikernes forhold til interesseorganisasjoner, lobbyister og hverandre. Politikerne er ikke noe mer uselviske enn deg og meg, og hvis de fr et godt tilbud fra noen som har mye tilby, kan det vre vanskelig si nei selv om det egentlig ikke er en politikk de i utgangspunktet nsker st for. I likhet med det frie markedet er alts ogs det politiske systemet en slags markedsplass, og det er ikke slik at alt man nsker automatisk kommer til skje bare fordi det skjer gjennom staten - selv ikke hvis politikerne lover at det kommer til skje.

I det politiske markedet er det, som i det frie markedet, de fattige som har minst tilby. Derfor er det ikke unaturlig hvis det er andre (rikere) grupper som fr mer enn dem.

This is not to deny that poor people get some benefit from some government programs. Everyone gets some benefit from some government programs. The political system is itself a sort of marketplace. Anyone with something to bid - votes, money, labor - get a special favor, but the favor comes at the expense of someone else. Elsewhere I argue that, on net, very nearly everyone loses. Whether that is the case for everyone or not, it surely is the case for the poor, who bring less to the bidding than anyone else.

One cannot simply say, 'Let government help the poor', 'Reform the income tax so that rich people really pay'. Things are as they are for reasons.

-David Friedman

Den siste setningen er verdt gjenta: Det er grunner til at ting er som de er. 2) Det er lett tenke at "bare staten kan justere litt p reglene sine, s blir ting skikkelig bra," men hvorfor har ikke staten fikset problemet tidligere? Jo, det er ofte fordi incentivene til de involverte parter er slik at det er lnnsomt for dem velge en lsning som ikke er optimal for folk flest (men for dem selv - selvflgelig). Dette er jo selve definisjonen p markedssvikt, 3) og markedssvikt er utbredt i det politiske systemet - det politiske systemet som ironisk nok sies skulle fikse markedssvikt i det frie markedet. For selv om markedssvikt er et argument for at staten br gripe inn, er det et enda bedre argument for at staten ikke br gripe inn, noe David Friedman sier mer om i foredraget i videoen under. Mens markedssvikt er unntaket i det frie markedet (og i mange tilfeller kan fikses av en smart entreprenr), er markedssvikt regelen i det politiske markedet.

rsaken til at markedssvikt er s utbredt i det politiske systemet er at de fleste politiske avgjrelser tas av folk som selv verken betaler kostnaden for eller fr fordelene av det som gjres.

For eksempel fr jeg som stemmeberettiget veldig lite igjen for sette meg grundig inn i politikk. Selv om jeg stemmer p riktig parti, er sjansen minimal for at min stemme vil pvirke valgresultatet. Nr man derimot "stemmer" i det frie markedet ved velge kjpe ett produkt fremfor et annet, fr man alltid det produktet man "stemmer p" (kjper).

Et annet eksempel hvor kostnader og fordeler ikke gr til den som tar avgjrelsen er nr lovgivere vedtar en ny lov eller regulering. Loven gr ofte ut over noen, mens andre kan tjene p den. Lovgiveren selv kan riktignok ha fordel av loven, men de strste kostnadene og fordelene gr til andre. Det betyr at hvis loven for det meste har negative konskvenser, er det ikke sikkert at feilen vil bli rettet opp. Hvis man derimot som enkeltperson eller firma tar en drlig eller god avgjrelse, er det mye strre sannsynlighet for at en selv merker konsekvensene av avgjrelsen, positive eller negative, avhengig av hvordan avgjrelsen blir mottatt av omverdenen. Dermed har vi i det private normalt sett incentiver til hele tiden prve ta gode avgjrelser, mens man i det politiske systemet lettere kan komme unna med mer "egoistiske" handlinger som en selv tjener p, men hvor kostnaden for samfunnet som helhet er strre enn fortjenesten.

Et eksempel p dette er at store firmaer ved hjelp av lobbyisme kan kjpe seg reguleringer som skader konkurrentene mer enn dem selv. Politikerne tjener p tjenestene de kan f av lobbyistene, firmane tjener ved at de fr en fordel i konkurransen mot andre firmaer, mens folk flest taper nr det blir mindre konkurranse i markedet, noe som normalt gir seg utslag i hyere pris og/eller drligere varer og tjenester. Siden det er store firmaer som har best rd til kjpe seg innflytelse over nye reguleringer, vil man dermed f flere store firmaer relativt til sm enn hva tilfellet ville vrt i et friere marked:

Jeg har ogs tidligere skrevet litt om uheldige incentiver i offentlig sektor:


1) USA er ikke spesielt liberalistisk.

2) Hvis man synes det er rart at ting er som de er, skyldes det at man ikke har nok kunnskap og informasjon. Hadde man visst alt, hadde det man syntes var rart vrt fullstendig logisk. S nr man synes noe er rart, er det egentlig bare et tegn p at man har mer lre.

3) Markedssvikt er nr resultatet totalt sett blir negativt nr vi som enkeltindivider handler i vr egeninteresse. (Slik vi derimot nsker at ting skal fungere er at nr hver og n av oss gjr det beste for oss selv, blir resultatet ogs det beste for samfunnet (hele jordens befolkning) totalt sett.)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar


English posts

Alle innlegg

2018 (3)

2017 (4)

2016 (5)

2015 (17)

2014 (9)

2013 (9)

2012 (4)

2011 (16)

2010 (20)

2009 (4)

Jeg har blitt intervjuet p Ole Landfalds podcast. Vi snakket om fremtidens teknologi, bekjempelse av aldring og frihet: